Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

DEL 22

Apostlene forkynner fryktløst

Apostlene forkynner fryktløst

Den kristne menighet vokser raskt til tross for forfølgelse

PÅ DEN jødiske pinsedagen i år 33, ti dager etter at Jesus hadde steget opp til himmelen, var omkring 120 av hans disipler samlet i et hus i Jerusalem. Plutselig ble huset fylt av en lyd som hørtes ut som en sterk vind. Disiplene begynte mirakuløst å snakke på språk som de aldri hadde lært. Hva var forklaringen på disse merkelige hendelsene? Gud hadde gitt disiplene hellig ånd.

Utenfor var det en stor folkemengde, for det var kommet besøkende fra mange land til pinsehøytiden. De snakket mange forskjellige språk, og nå ble de forbløffet over å høre Jesu disipler snakke disse språkene flytende. Peter forklarte hva som hadde skjedd, ved å vise til profeten Joels profeti om at Gud skulle «utøse» sin ånd over mennesker, som da ville få mirakuløse evner. (Joel 2:28, 29) Dette mektige beviset for at Jesu disipler hadde fått hellig ånd, gjorde det klart at det hadde skjedd en viktig forandring: Nå var det ikke lenger Israel, men den nyopprettede kristne menighet som hadde Guds godkjennelse. De som ønsket å tjene Gud på rette måte, måtte nå bli etterfølgere av Kristus.

Etter hvert som tiden gikk, møtte disiplene større og større motstand, og fiender kastet noen av dem i fengsel. Men om natten åpnet Jehovas engel fengselsdørene og sa til disiplene at de skulle fortsette å forkynne. Så snart det grydde av dag, gjorde de akkurat det. De gikk inn i templet og begynte å lære folk om det gode budskap om Jesus. Deres religiøse motstandere ble rasende og gav dem befaling om å slutte å forkynne. Apostlene svarte modig: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» – Apostlenes gjerninger 5:28, 29.

Forfølgelsen ble hardere. Noen jøder anklaget disippelen Stefanus for gudsbespottelse og steinet ham til døde. En ung mann – Saulus fra Tarsus – var vitne til dette og samtykte i mordet. Han drog deretter til Damaskus for å arrestere alle som fulgte Kristi lære. Mens han var på vei dit, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham, og en stemme sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Saulus, som var blitt blind av lyset, spurte: «Hvem er du?» Stemmen svarte: «Jeg er Jesus.» – Apostlenes gjerninger 9:3–5.

Tre dager senere sendte Jesus en disippel som het Ananias, til Saulus for å gi ham synet tilbake. Saulus ble døpt og begynte å forkynne frimodig om Jesus. Saulus ble kjent som apostelen Paulus og ble et svært aktivt medlem av den kristne menighet.

Jesu disipler hadde hittil forkynt det gode budskap om Guds rike bare for jøder og samaritaner. Nå viste en engel seg for Kornelius, en romersk offiser som var gudfryktig, og engelen bad ham sende bud etter apostelen Peter. Peter kom, sammen med noen andre, til Kornelius og forkynte for ham og hans husstand. Mens Peter talte, fikk disse troende ikke-jødene hellig ånd, og Peter sa at de skulle bli døpt i Jesu navn. Veien til evig liv var nå åpen for mennesker fra alle nasjoner. Den kristne menighet var klar til å gjøre det gode budskap kjent vidt og bredt.

– Basert på Apostlenes gjerninger 1:1 til 11:21.