DET hadde gått omkring 350 år etter vannflommen på Noahs tid. Patriarken Abraham bodde i den blomstrende byen Ur, som lå i det som i dag er Irak. Han hadde en spesielt sterk tro. Men nå ble hans tro satt på prøve.

Jehova sa til Abraham at han skulle forlate sitt hjemland og flytte til et fremmed land, som viste seg å være Kanaan. Abraham adlød uten å nøle. Han tok med seg sin kone, Sara, sin nevø Lot og resten av sin husstand, og etter en lang reise kom de fram til Kanaan. Der bodde de i telt. Jehova inngikk en pakt med Abraham og lovte at Han skulle gjøre ham til en stor nasjon, at alle jordens slekter skulle bli velsignet ved hjelp av ham, og at hans etterkommere skulle ta Kanaan i eie.

Abraham og Lot fikk større og større flokker av sauer og kveg, slik at de måtte skille lag. Abraham lot uselvisk Lot få velge hvilket landområde han ville ha. Lot valgte det fruktbare distriktet ved elven Jordan og slo seg ned i nærheten av byen Sodoma. Mennene i Sodoma var imidlertid umoralske og syndet grovt mot Jehova.

Senere forsikret Jehova Gud igjen Abraham om at han skulle få mange etterkommere – så tallrike som stjernene på himmelen. Abraham trodde på dette løftet. Hans kjære kone, Sara, fortsatte imidlertid å være barnløs. Men så, da Abraham var 99 år og Sara nærmet seg 90, sa Gud til Abraham at han og Sara skulle få en sønn. Det gikk slik Gud hadde sagt – Sara fødte Isak. Abraham fikk også andre barn, men det var gjennom Isak at den Befrieren som Gud hadde gitt løfte om i Edens hage, skulle komme.

I mellomtiden hadde Lot og familien hans flyttet inn i Sodoma. Men den rettskafne Lot ble ikke som byens umoralske innbyggere. Da Jehova bestemte seg for å dømme Sodoma, sendte han noen engler som skulle advare Lot om den nær forestående ødeleggelsen. Englene oppfordret innstendig Lot og familien hans til å flykte fra Sodoma og til ikke å se seg tilbake. Så lot Gud det regne ild og svovel over Sodoma og nabobyen Gomorra, som også var ond, og dermed døde alle innbyggerne i disse byene. Lot og hans to døtre slapp unna. Men Lots kone så seg tilbake, kanskje fordi hun lengtet etter de tingene hun hadde forlatt. Det at hun var ulydig, kostet henne livet.

– Basert på 1. Mosebok 11:10 til 19:38.