Kapittel 31

Jehovas gjerninger — store og underfulle

Tiende syn — Åpenbaringen 15: 1 til 16: 21

Emne: Jehova er i sin helligdom; de sju skålene med hans vrede blir tømt ut over jorden

Når det blir oppfylt: Fra 1919 til Harmageddon

1, 2. a) Hvilket tredje tegn forteller Johannes om? b) Hvilken rolle som englene har, har Jehovas tjenere lenge visst om?

EN KVINNE føder et guttebarn! En stor drage prøver å sluke barnet! Disse to tegnene i himmelen, som ble så levende beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 12, gjorde det klart for oss at den langvarige striden mellom Guds kvinnes Ætt og Satan og hans demoniske ætt nærmer seg sitt klimaks. I sin beskrivelse av disse symbolene sier Johannes: «Og et stort tegn ble sett i himmelen . . . Og et annet tegn ble sett.» (Åpenbaringen 12: 1, 3, 7—12) Nå forteller Johannes om et tredje tegn: «Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager. Disse er de siste, for ved hjelp av dem er Guds vrede fullbyrdet.» (Åpenbaringen 15: 1) Dette tredje tegnet har også stor betydning for Jehovas tjenere.

² Legg merke til at englene igjen har viktige roller i forbindelse med gjennomføringen av Jehovas vilje. Det er noe Jehovas tjenere har hatt kjennskap til i lang tid. Salmisten talte til slike engler under inspirasjon og rettet en inntrengende oppfordring til dem: «Velsign Jehova, dere hans engler, veldige i kraft, dere som fullbyrder hans ord, idet dere lytter til hans ords røst.» (Salme 103: 20) Her, i dette nye bildet, får engler i oppdrag å tømme ut de sju siste plager.

3. Hva er de sju plager, og hva betyr det at plagene blir tømt ut?

³ Hva er disse plagene? I likhet med de sju  trompetstøtene er de sviende domsbudskaper som viser hvordan Jehova ser på de forskjellige trekk ved denne verden, og advarer om hva som blir det endelige utfallet av hans rettslige avgjørelser. (Åpenbaringen 8: 1 til 9: 21) Det at plagene blir tømt ut, peker fram til fullbyrdelsen av disse dommene, når de som Jehovas harme er rettet mot, blir tilintetgjort på hans brennende vredes dag. (Jesaja 13: 9—13; Åpenbaringen 6: 16, 17) Ved hjelp av disse plagene blir «Guds vrede fullbyrdet». Men før Johannes beskriver uttømmingen av plagene, forteller han om noen mennesker som ikke kommer til å bli skadet av dem. Disse lojale menneskene har nektet å ta imot villdyrets merke. De synger lovsanger for Jehova mens de kunngjør hevnens dag. — Åpenbaringen 13: 15—17.

Moses’ sang og Lammets sang

4. Hva får Johannes nå se?

⁴ Johannes får nå se et bemerkelsesverdig panorama: «Og jeg så noe som syntes å være et glasshav blandet med ild, og dem som kommer seierrike fra villdyret og fra dets bilde og fra dets navns tall, stå ved glasshavet, og de hadde Guds harper.» — Åpenbaringen 15: 2.

5. Hva er ’glasshavet blandet med ild’ et bilde på?

⁵ «Glasshavet» er det samme som det Johannes så tidligere, og som stod foran Guds trone. (Åpenbaringen 4: 6) Det ligner «det støpte hav» (vannkaret) i Salomos tempel, hvor prestene hentet vann når de skulle rense seg. (1. Kongebok 7: 23) Det er derfor et fint symbol på «vannbadet», det vil si Guds Ord, som Jesus bruker for å rense den prestelige menighet av salvede kristne. (Efeserne 5: 25, 26; Hebreerne 10: 22) Dette glasshavet er «blandet med ild». Det viser at de salvede blir prøvd og lutret når de følger den høye norm som er fastsatt for dem. Det minner oss dessuten om at Guds Ord også inneholder uttalelser  som uttrykker sviende dommer over hans fiender. (5. Mosebok 9: 3; Sefanja 3: 8) Noen av disse sviende dommene kommer til uttrykk i de sju siste plagene som nå skal tømmes ut.

6. a) Hvem er det som står og synger ved det himmelske glasshavet, og hvordan vet vi det? b) På hvilken måte er de «seierrike»?

⁶ Det faktum at det støpte hav i Salomos tempel skulle brukes av prestene, viser at de sangerne som står ved det himmelske glasshavet, er en presteklasse. De har «Guds harper», og vi setter dem derfor i forbindelse med de 24 eldste og de 144 000, ettersom disse gruppene også synger til harpeakkompagnement. (Åpenbaringen 5: 8; 14: 2) De sangerne Johannes ser, «kommer seierrike fra villdyret og fra dets bilde og fra dets navns tall». De må derfor være de av de 144 000 som lever på jorden i de siste dager. Som gruppe betraktet seirer de virkelig. I nesten 90 år siden 1919 har de nektet å ta imot villdyrets merke og å se hen til dets bilde som menneskenes eneste håp om fred. Mange av dem har allerede vært trofaste inntil døden, og de befinner seg nå i himmelen, hvor de uten tvil fryder seg over den sangen som deres brødre på jorden synger. — Åpenbaringen 14: 11—13.

7. Hvordan ble harpen brukt i det gamle Israel, og hvordan bør Guds harper i Johannes’ syn berøre oss?

⁷ Disse lojale seiervinnerne har som nevnt Guds harper. Det har de til felles med de levittene som gjorde tjeneste i templet i gammel tid. De tilbad Jehova med sang til harpeakkompagnement. Noen profeterte også til harpeakkompagnement. (1. Krønikebok 15: 16; 25: 1—3) De vakre tonene fra harpen forskjønnet Israels gledessanger og de bønnene de bad for å lovprise og takke Jehova. (1. Krønikebok 13: 8; Salme 33: 2; 43: 4; 57: 7, 8) Når Israel sørget eller var i fangenskap, ble ikke harpen brukt. (Salme 137: 2) Det at Guds harper er med i dette synet, bør skape forventning om at det vil bli sunget en jublende seierssang med pris og takk til vår Gud. *

8. Hvilken sang blir sunget, og hvordan lyder den?

⁸ Det er det Johannes forteller om: «Og de synger Moses’, Guds slaves, sang og Lammets sang og sier: ’Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal? For alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg, fordi dine rettferdige forordninger er blitt gjort kjent.’» — Åpenbaringen 15: 3, 4.

9. Hvorfor blir sangen kalt ’Moses’ sang’?

⁹ Disse seiervinnerne synger ’Moses’ sang’, det vil si, en sang som har mye til felles med den Moses sang under lignende omstendigheter. Etter at israelittene hadde vært vitne til de ti plagene i Egypt og hadde sett hvordan de egyptiske hærstyrkene ble tilintetgjort i Rødehavet, ledet Moses folket i en lovsang og seierssang for Jehova hvor det ble kunngjort: «Jehova skal herske som konge til uavgrenset tid, ja for evig.» (2. Mosebok 15: 1—19) Det passer derfor godt at sangerne i Johannes’ syn, som seirer over villdyret og er med på å kunngjøre de sju siste plager, også synger til pris for «evighetens Konge». — 1. Timoteus 1: 17.

10. Hvilken annen sang komponerte Moses, og hvordan kan det siste verset i den anvendes på den store skare i dag?

¹⁰ I en annen sang, som ble komponert da Israel gjorde seg klar til å erobre Kanaan, sa den tilårskomne profeten Moses til folket under inspirasjon: «Jeg skal kunngjøre Jehovas navn. Tilskriv vår Gud storhet!» Det siste verset i denne sangen inneholdt også en oppfordring til ikke-israelitter, og disse ordene gjelder derfor den store skare i vår tid: «Vær glade, dere nasjoner, med hans folk.» Og hvorfor skulle de være glade? Fordi Jehova «skal hevne sine tjeneres blod, og han skal betale tilbake med hevn over sine motstandere».  Denne fullbyrdelsen av Jehovas rettferdige dom vil skape stor glede blant alle som setter sitt håp til ham. — 5. Mosebok 32: 3, 43; Romerne 15: 10—13; Åpenbaringen 7: 9.

11. Hvordan fortsetter den profetiske sangen som Johannes hørte, å bli oppfylt?

¹¹ Moses ville virkelig ha gledet seg hvis han hadde levd nå på Herrens dag og hadde kunnet synge sammen med det himmelske koret: «Alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg.» Denne profetiske sangen får en strålende oppfyllelse i dag, når vi ikke bare i et syn, men i virkeligheten ser millioner fra «nasjonene» som fylt av glede strømmer til Jehovas jordiske organisasjon.

12. Hvorfor blir seiervinnernes sang også kalt «Lammets sang»?

¹² Dette er ikke bare Moses’ sang, men også «Lammets sang». Hvordan det? Moses var Jehovas profet i Israel, men Moses selv profeterte at Jehova skulle oppreise en profet lik ham. Denne profeten viste seg å være Lammet, Jesus Kristus. Moses var Guds tjener, men Jesus var Guds Sønn. Han var i virkeligheten den større Moses. (5. Mosebok 18: 15—19; Apostlenes gjerninger 3: 22, 23; Hebreerne 3: 5, 6) Sangerne synger derfor også «Lammets sang».

13. a) På hvilke måter er Jesus lik Moses, selv om han er større enn ham? b) Hvordan kan vi slutte oss til sangerne?

¹³ I likhet med Moses sang Jesus offentlig lovsanger til Guds pris og profeterte om Guds seier over alle fiender. (Matteus 24: 21, 22; 26: 30; Lukas 19: 41—44) Jesus så også fram til den tid da nasjonene skulle komme og prise Jehova, og som det selvoppofrende «Guds Lam» gav han sitt menneskeliv for at det skulle bli mulig. (Johannes 1: 29; Åpenbaringen 7: 9; jevnfør Jesaja 2: 2—4; Sakarja 8: 23.) Og akkurat som Moses verdsatte Guds navn, Jehova, høyt og opphøyde det, gjorde Jesus Guds navn kjent. (2. Mosebok 6: 2, 3; Salme 90: 1, 17; Johannes 17: 6) Ettersom Jehova er lojal, er det helt sikkert at hans strålende løfter vil bli oppfylt. Vi er derfor enige med disse lojale sangerne, med Lammet og med Moses og gir ordene i sangen vår fulle tilslutning: «Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn?»

Englene med skålene

14. Hvem ser Johannes komme ut fra helligdommen, og hva blir gitt dem?

¹⁴ Det passer godt at vi hører den sangen disse salvede seiervinnerne synger. Hvorfor det? Fordi de har gjort kjent her på jorden de dommene som skålene fylt av Guds vrede inneholder. Men det er ikke bare mennesker som er inne i bildet når skålene blir tømt. Johannes sier: «Og etter dette så jeg, og vitnesbyrdets telts helligdom ble åpnet i himmelen, og de sju engler med de sju plager kom ut fra helligdommen, kledd i rent, skinnende lin og med gullbelter spent om brystet. Og en av de fire levende skapninger gav de sju engler sju gullskåler som var fulle av Guds vrede, han som lever for evig og alltid.» — Åpenbaringen 15: 5—7.

15. Hvorfor er det ikke overraskende at de sju englene kommer ut fra helligdommen?

¹⁵ Når det gjaldt det israelittiske tempel, som inneholdt symboler på himmelske ting, var det bare øverstepresten som kunne gå inn i Det aller helligste, som her blir kalt «helligdommen». (Hebreerne 9: 3, 7) Den representerer det sted i himmelen hvor Jehova er. Det er imidlertid ikke bare Øverstepresten, Jesus Kristus, som har det privilegium å tre fram for Jehova i himmelen. Englene har også det privilegiet. (Matteus 18: 10; Hebreerne 9: 24—26) Det er derfor ikke overraskende at Johannes så de sju englene komme ut fra helligdommen i himmelen. De har fått et oppdrag av Jehova Gud selv: å tømme de skålene som er fulle av Guds vrede. — Åpenbaringen 16: 1.

16. a) Hva er det som viser at de sju englene er godt kvalifisert for sin oppgave? b) Hva er det som viser at også andre er engasjert i den store oppgave som består i å tømme de symbolske skålene?

¹⁶ Disse englene er godt kvalifisert for oppgaven. De er kledd i rent og skinnende lin, noe som viser at de er rene åndelig sett og hellige og rettferdige i Jehovas øyne. De har  også gullbelter. Det var vanlig å binde om seg et belte når man skulle gå i gang med en arbeidsoppgave. (3. Mosebok 8: 7, 13; 1. Samuelsbok 2: 18; Lukas 12: 37; Johannes 13: 4, 5) Englene har følgelig spent et belte om seg for å utføre et oppdrag. Beltene deres er dessuten av gull. I det gamle tabernaklet ble gull brukt for å symbolisere guddommelige, himmelske ting. (Hebreerne 9: 4, 11, 12) Det betyr at disse englene har et dyrebart, guddommelig tjenesteoppdrag. Andre er også engasjert i denne store oppgaven, for det er en av de fire levende skapninger som gir dem skålene. Dette var uten tvil den første levende skapning, den som lignet en løve, et symbol på det ukuelige mot som skal til for å kunngjøre Jehovas dommer. — Åpenbaringen 4: 7.

Jehova i sin helligdom

17. Hva forteller Johannes om helligdommen, og hvordan minner dette oss om helligdommen i det gamle Israel?

¹⁷ Johannes avslutter så sin beskrivelse av denne delen av synet: «Og helligdommen ble fylt med røyk på grunn av Guds herlighet og på grunn av hans makt, og ingen kunne gå inn i helligdommen før de sju englers sju plager var fullført.» (Åpenbaringen 15: 8) Det hendte at en sky fylte den bokstavelige helligdommen i Israel, og denne  tilkjennegivelsen av Jehovas herlighet gjorde at prestene ikke kunne gå inn dit. (1. Kongebok 8: 10, 11; 2. Krønikebok 5: 13, 14; jevnfør Jesaja 6: 4, 5.) Dette skjedde til tider da Jehova var aktivt med i det som fant sted på jorden.

18. Når vil de sju englene vende tilbake for å avlegge rapport for Jehova?

¹⁸ Jehova er også sterkt interessert i det som skjer på jorden nå. Han vil at de sju englene skal fullføre sitt oppdrag. Det er en dommens tid, en tid da begivenhetene når sitt klimaks. Den blir beskrevet i Salme 11: 4—6: «Jehova er i sitt hellige tempel. Jehova — i himlene er hans trone. Hans øyne ser, hans strålende øyne gransker menneskesønnene. Jehova selv gransker den rettferdige så vel som den onde, og den som elsker vold, ham hater Hans sjel. Han skal la feller, ild og svovel regne ned over de onde, og en glohet vind, som deres begers del.» De sju englene kommer ikke til å vende tilbake til det opphøyde sted hvor Jehova er, før disse sju plagene er blitt utøst over de onde.

19. a) Hvilken befaling blir gitt, og hvem kommer med den? b) Når må tømmingen av de symbolske skålene ha begynt?

¹⁹ Det er en ærefryktinngytende befaling som blir gitt: «Og jeg hørte en høy røst fra helligdommen si til de sju engler: ’Gå og tøm Guds vredes sju skåler ut på jorden.’» (Åpenbaringen 16: 1) Hvem er det som kommer med denne befalingen? Det må være Jehova, for røyken som skrev seg fra hans herlighet og makt, gjorde at ingen andre kunne gå inn i helligdommen. Jehova kom til sitt åndelige tempel for å holde dom i 1918. (Malaki 3: 1—5) Det må ha vært kort tid etter det at han kom med befalingen om å tømme skålene med Guds vrede. Ja, de dommene som de symbolske skålene inneholder, begynte å bli kunngjort med stor intensitet i 1922. Og kunngjøringen har pågått med stigende styrke fram til i dag.

Skålene og trompetstøtene

20. Hva åpenbarer skålene med Jehovas vrede, hva advarer de om, og hvordan blir de tømt?

²⁰ Skålene med Jehovas vrede åpenbarer trekk ved denne verden, slik Jehova ser dem, og advarer om de dommene Jehova skal fullbyrde. Englene tømmer skålene gjennom menigheten av salvede kristne på jorden, de som synger Moses’ sang og Lammets sang. Selv om Johannes-klassen har forkynt Guds rike som et godt budskap, har den også modig åpenbart hva disse skålene med Guds vrede inneholder. (Matteus 24: 14; Åpenbaringen 14: 6, 7) Deres tosidige budskap har således vært fredelig på den måten at de har forkynt frihet for menneskeheten, men krigersk på den måten at de har advart om «hevnens dag fra vår Gud». — Jesaja 61: 1, 2.

21. Hvilken parallell er det mellom de fire første skålene med Guds vrede og de fire første trompetstøtene, og hvordan er de forskjellige?

²¹ De fire første skålene med Guds vrede rammer det samme som de fire første trompetstøtene, nemlig jorden, havet, elvene og vannkildene og de himmelske lyskildene. (Åpenbaringen 8: 1—12) Men trompetstøtene kunngjorde plager som rammet «en tredjedel», mens det hele, alt sammen, blir berørt når skålene med Guds vrede blir tømt. Så selv om kristenheten som «en tredjedel» er den del som først er blitt viet oppmerksomhet på Herrens dag, er ingen del av Satans ordning blitt unntatt fra å bli plaget av Jehovas ubehagelige domsbudskaper og de sorger de fører med seg.

22. Hvordan var de tre siste trompetstøtene annerledes, og hvilken forbindelse er det mellom dem og de tre siste skålene med Jehovas vrede?

²² De tre siste trompetstøtene var annerledes, for de ble kalt veer. (Åpenbaringen 8: 13; 9: 12) De to første bestod av gresshopper og en hær av ryttere, mens det tredje introduserte Jehovas rikes fødsel. (Åpenbaringen 9: 1—21; 11: 15—19) Som vi skal se, omfatter de tre siste skålene med Guds vrede også noen av disse trekkene, men de er noe annerledes enn de tre veene. La oss nå følge nøye med for å se hva som skjer når skålene med Jehovas vrede blir tømt.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]