Sakarja 8:1–23

8  Hærstyrkenes Jehovas ord kom enda en gang: 2  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Med brennende iver skal jeg beskytte Sion,+ med stor vrede brenner jeg for byen.’» 3  «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg skal vende tilbake til Sion+ og bo i Jerusalem.+ Og Jerusalem skal kalles sannhetens* by,+ og hærstyrkenes Jehovas fjell skal kalles det hellige fjell.’»+ 4  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Det skal igjen sitte gamle menn og kvinner på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden på grunn av sin høye alder.*+ 5  Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter som leker.’»+ 6  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Selv om det skulle se umulig ut for dem som er igjen av dette folket på den tiden, skulle det da se umulig ut for meg også?’ sier hærstyrkenes Jehova.» 7  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Jeg redder mitt folk fra landene i øst og i vest.*+ 8  Jeg skal hente dem, og de skal bo i Jerusalem.+ De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud+ i sannhet* og i rettferdighet.’» 9  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Gjør hendene sterke,*+ dere som nå hører disse ordene fra profetenes munn,+ de samme ordene som ble talt den dagen grunnvollen til hærstyrkenes Jehovas hus ble lagt så templet kunne bygges. 10  For før den tiden fikk verken mennesker eller dyr noen lønn.+ Og på grunn av fienden var det ikke trygt for noen å komme og gå, for jeg vendte alle mennesker mot hverandre.’ 11  ‘Men nå skal jeg ikke være som i tidligere tider mot dem som er igjen av dette folket’,+ sier hærstyrkenes Jehova. 12  ‘For fredens såkorn skal bli sådd. Vinranken skal bære frukt og jorden gi avkastning,+ og himmelen skal gi dugg. Jeg skal la dem som er igjen av dette folket, få alt dette som en arv.+ 13  Og slik dere, Judas hus og Israels hus, ble nevnt i forbannelser blant nasjonene,+ skal dere bli en velsignelse,+ for jeg skal redde dere. Vær ikke redde!+ Gjør hendene sterke!’*+ 14  For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘«Slik jeg hadde bestemt meg for å føre ulykke over dere fordi forfedrene deres gjorde meg harm», sier hærstyrkenes Jehova, «og jeg ikke forandret mening,*+ 15  slik har jeg nå bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus.+ Vær ikke redde!»’+ 16  ‘Dette er det dere skal gjøre: Snakk sant med hverandre,+ og la dommene i byporten fremme sannhet og fred.+ 17  Legg ikke onde planer mot hverandre i hjertet,+ og elsk ikke å sverge falskt.+ For alt dette er noe jeg hater’,+ sier Jehova.» 18  Hærstyrkenes Jehovas ord kom til meg igjen: 19  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Fasten i den fjerde måneden,+ fasten i den femte måneden,+ fasten i den sjuende måneden+ og fasten i den tiende måneden+ kommer til å bli anledninger da Judas hus vil juble og fryde seg – glederike høytider.+ Så elsk sannhet og fred.’ 20  Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Igjen skal det skje at folk og innbyggere fra mange byer skal komme. 21  De som bor i den ene byen, skal gå til dem i den andre og si: «Kom! La oss gå for å bønnfalle om Jehovas velvilje* og for å søke hærstyrkenes Jehova. Jeg skal også gå.»+ 22  Og mange folk og mektige nasjoner skal komme til Jerusalem for å søke hærstyrkenes Jehova+ og for å bønnfalle om Jehovas velvilje.’* 23  Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘På den tiden skal ti menn av alle språk blant nasjonene+ gripe tak, ja, de skal ta godt tak i kappen* til en jøde* og si: «Vi vil gå med dere,+ for vi har hørt at Gud er med dere.»’»+

Fotnoter

El.: «trofasthetens».
Bokst.: «de mange dagene».
El.: «fra soloppgangens land og solnedgangens land».
El.: «trofasthet».
El.: «Vær modige».
El.: «Vær modige».
El.: «følte beklagelse».
El.: «gjøre Jehovas ansikt mildere stemt».
El.: «gjøre Jehovas ansikt mildere stemt».
El.: «kappefliken».
Bokst.: «en jødisk mann».

Studienoter

Multimedia