Efeserne 5:1–33

5  Etterlign derfor Gud,+ som hans elskede barn,  og fortsett å vandre i kjærlighet,+ slik Kristus elsket oss+ og ga seg selv for oss som en offergave og et slaktoffer,+ en velluktende duft for Gud.+  Seksuell umoral og all slags urenhet og grådighet må ikke engang nevnes blant dere,+ for det passer seg ikke for hellige.+  Unngå også skammelig oppførsel, tåpelig snakk og grove vitser+ – ting som er upassende. Takk heller Gud.+  For dere vet jo og innser selv at ingen som praktiserer seksuell umoral+ eller er uren eller er grådig,+ noe som er det samme som å være en avgudsdyrker, har noen arv i Kristi og Guds rike.+  La ingen bedra dere med tomme ord, for på grunn av disse tingene blir de ulydige rammet av Guds vrede.  Dere skal derfor ikke gjøre som dem.*  For en gang var dere i mørket, men nå er dere i lyset+ fordi dere er forent med Herren.+ Fortsett å leve som lysets barn,  for lysets frukt består av all slags godhet og rettferdighet og sannhet.+ 10  Fortsett å forsikre dere om at det dere gjør, er noe Herren kan godkjenne.+ 11  Dere må ikke ha noe å gjøre med mørkets gjerninger,+ som er verdiløse. Dere skal tvert imot avsløre dem. 12  For det som slike mennesker gjør i det skjulte, er det en skam bare å nevne. 13  Alt som kommer fram i lyset, blir avslørt,* for alt som kommer fram i lyset, er opplyst.+ 14  Derfor står det:* «Våkn opp, du som sover. Stå opp fra døden,+ og Kristus skal lyse over deg.»+ 15  Pass derfor nøye på hvordan dere lever, at det ikke er som ukloke, men som kloke, 16  og bruk tiden på beste måte,+ for dagene er onde. 17  Vær derfor ikke lenger ufornuftige, men forstå hva som er Jehovas vilje.+ 18  Og drikk dere ikke fulle på vin,+ for det fører til alvorlige utskeielser. Fortsett i stedet å bli fylt med Guds ånd. 19  Styrk hverandre* ved å synge salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger. Syng+ og spill+ av hjertet for Jehova,+ 20  og takk+ alltid vår Gud og Far* for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.+ 21  Dere skal underordne dere hverandre+ i dyp respekt for Kristus. 22  En gift kvinne skal underordne seg mannen sin+ slik som hun underordner seg Herren. 23  For en mann er sin kones hode,+ slik Kristus er hode for menigheten,+ som er hans kropp, og som han er frelser for. 24  Ja, slik som menigheten underordner seg Kristus, slik skal de gifte kvinnene underordne seg mennene sine i alt. 25  Dere menn, fortsett å elske konene deres,+ slik Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den,+ 26  for at han kunne gjøre den hellig. Han renset den ved hjelp av Guds ords vann.+ 27  Slik kunne han føre menigheten fram for seg selv i dens prakt, uten flekk eller rynke eller noe slikt,+ men hellig og uten feil og mangler.+ 28  På samme måte skal en mann elske sin kone som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. 29  Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men han gir den næring og tar vare på den, slik Kristus gjør med menigheten. 30  For vi er lemmer på hans kropp.+ 31  «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett.»*+ 32  Denne hellige hemmeligheten+ er stor. Jeg sikter nå til Kristus og menigheten.+ 33  Og når det gjelder dere: Hver mann skal elske sin kone+ som seg selv, og en gift kvinne skal ha dyp respekt for sin mann.+

Fotnoter

El.: «ikke ha noe fellesskap med dem».
El.: «irettesatt».
El. muligens: «sier han».
El. muligens: «dere selv».
Bokst.: «takk alltid Gud og Faren».
El.: «ett kjød».

Studienoter

Etterlign derfor Gud: Paulus har nettopp drøftet noen av Guds egenskaper, som godhet, medfølelse og villighet til å tilgi. (Ef 4:32) Ved å bruke ordet «derfor» antyder han at det å tenke over Guds tiltalende egenskaper kan motivere de kristne til å etterligne Ham som er det aller beste eksemplet når det gjelder å vise slike egenskaper. (Sl 103:12, 13; Jes 49:15; Ef 1:3, 7) Det at Paulus bruker det greske ordet for «etterlign» i forbindelse med Gud, betyr ikke at en kristen skal være en eksakt kopi av Gud. Paulus sier at de kristne skal etterligne Jehova «som hans elskede barn». Et barn kan ikke etterligne en voksen forelder helt perfekt. Men forelderen blir uansett glad når barnet prøver så godt det kan. – Jevnfør Sl 147:11.

elsket oss: I enkelte håndskrifter står det «elsket dere», men den ordlyden som er brukt i hovedteksten, har solid støtte i håndskriftmaterialet.

for oss: I enkelte håndskrifter står det «for dere», men den ordlyden som er brukt i hovedteksten, har solid støtte i håndskriftmaterialet.

seksuell umoral: Bibelen bruker det greske ordet porneia som et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Guds normer. En ordbok definerer porneia som «prostitusjon, ukyskhet, utukt» og legger til at dette ordet brukes «om enhver form for ulovlig seksuell omgang». Slik ulovlig omgang omfatter ikke bare prostitusjon, utroskap og sex mellom ugifte personer, men også homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. Bibelen fordømmer alt dette. (3Mo 18:6, 22, 23; 20:15, 16; 1Kt 6:9; se Ordforklaringer.) Jesus viste hvor galt det er å begå seksuell umoral, ved å sette det i klasse med mord, tyveri og blasfemi. – Mt 15:19, 20; Mr 7:21–23.

grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».

grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».

grådighet, som er avgudsdyrkelse: Det greske ordet pleoneksịa, som her er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. (Se studienote til Ro 1:29.) Paulus forklarer at grådighet er en form for avgudsdyrkelse, for en som er grådig, gjør det han ønsker seg, til sin gud og lar det komme foran tilbedelsen av Jehova. Hans viktigste mål i livet er å få oppfylt sine grådige ønsker. – Se studienote til Ef 5:5.

Seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og andre alvorlige seksuelle synder. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

grådighet: Det greske ordet pleoneksịa betegner et umettelig begjær etter å få mer. – Se studienoter til Lu 12:15; Ro 1:29; Kol 3:5.

må ikke engang nevnes blant dere: Vulgært språk og «grove vitser» ble sett på som sosialt akseptabelt i Efesos. (Ef 5:4) Man kunne høre grovt språk i skuespill som ble framført i byens teater, og også under religiøse høytider, for eksempel Thesmoforia, en fest til ære for den greske gudinnen Demeter. Det ble sagt at grove vitser fikk gudinnen til å le. Paulus sier at de kristne ikke engang må nevne – og selvfølgelig heller ikke glede seg over – slike ting. Den greske ordlyden gir også rom for den tanken at de kristne aldri må praktisere seksuell umoral. – Ef 5:3–5.

Seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og andre alvorlige seksuelle synder. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».

som praktiserer seksuell umoral: Dette uttrykket er oversatt fra det greske substantivet pọrnos, som er beslektet med substantivet porneia (seksuell umoral). – Se Ordforklaringer: «Seksuell umoral» og studienote til Ef 5:3.

grådig, noe som er det samme som å være en avgudsdyrker: En som er grådig, gjør det han ønsker seg, til sin gud og lar det komme foran tilbedelsen av Jehova. Hans viktigste mål i livet er å få oppfylt sine grådige ønsker. (Ro 1:24, 25; Kol 3:5) Grådighet innebærer ofte en overdreven kjærlighet til penger og materielle ting, men kan også omfatte et ekstremt begjær etter mat og drikke, makt, seksuell umoral eller hva som helst annet som går ut over tilbedelsen av Jehova. – Se studienote til Ro 1:29.

Kristi og Guds rike: Paulus sier at Riket tilhører både Gud og Kristus. Jehova er universets Overherre fordi han er Gud, og fordi han er Skaperen. (Sl 103:19; Jes 33:22; Apg 4:24) Jehova er alltid Konge. (Sl 145:13) Men noen ganger velger han å delegere myndighet til andre og gi dem makt. Han har utnevnt sin Sønn, Kristus Jesus, til å utføre hans vilje ved å gi ham «herredømme og ære og et rike». (Da 7:13, 14) Den store makten Kristus utøver som Konge, kommer direkte fra Jehova Gud. (Mt 28:18) Selv om alle andre i universet er underlagt Sønnens styre, fortsetter Kristus selv å underordne seg sin Far og Gud. – 1Kt 15:27, 28; Ef 1:20–22.

sønn: På hebraisk, arameisk og gresk kan uttrykket «sønn» eller «sønner» brukes for å framheve en bestemt egenskap eller et karakteristisk trekk ved en person eller for å beskrive en gruppe personer. I 5Mo 3:18, for eksempel, blir noen «modige menn», eller sterke krigere, bokstavelig kalt «dyktighetens sønner». I Job 1:3 er det bokstavelig uttrykket «Østens sønner» oversatt med «alle som bodde i Østen». Uttrykket «dårlig menneske» i 1Sa 25:17 er en gjengivelse av det bokstavelige uttrykket «belial-sønn», det vil si «udugelighetens (verdiløshetens) sønn». I De kristne greske skrifter blir de som lever eller oppfører seg på en bestemt måte, eller som har spesielle karaktertrekk, omtalt med slike uttrykk som «den ondes sønner», «sønner av Den Høyeste» og «lysets sønner og dagens sønner». – Mt 13:38; Lu 6:35; 1Te 5:5.

de ulydige: Bokstavelig: «ulydighetens sønner». – Se studienote til Apg 4:36.

at det ikke er som ukloke, men som kloke: Paulus utdyper her hvordan «lysets barn» lever. (Ef 5:8) Fordi sannheten i Guds Ord har opplyst dem, får de en visdom som overgår intellektuelle evner eller verdslig visdom, som er ufornuftig i Guds øyne. (1Kt 1:19, 20; 3:19) Denne visdommen er basert på dyp respekt for Jehova. (Ord 9:10) Den hjelper de kristne til å «forstå hva som er Jehovas vilje». De ønsker å forsikre seg om at det de gjør, «er noe Herren kan godkjenne». De forstår hvilken alvorlig tid de lever i. Den måten de lever på, er derfor veldig annerledes enn den måten «ukloke» og «ufornuftige» lever på. – Ef 5:10, 15–17; Kol 4:5.

bruk tiden på beste måte: Eller: «kjøp tid». Bokstavelig: «kjøp ut den fastsatte tiden». Dette uttrykket står også i Kol 4:5. Det å følge dette rådet krever at man ofrer noe, for det innebærer å kjøpe tiden fra andre gjøremål. Man må bytte ut uviktige aktiviteter med åndelige aktiviteter. Paulus snakket ikke om tid i generell betydning, men om en avgrenset tidsperiode. Den tidsperioden de kristne i Efesos levde i, var gunstig, for de hadde en viss frihet til å utføre sin kristne tjeneste. Paulus oppfordret dem til å ikke sløse bort denne gunstige tiden, men bruke den på aller beste måte.

Jehovas vilje: Når det greske ordet for «vilje» (thẹlema) er brukt i De kristne greske skrifter, er det som oftest knyttet til Guds vilje. (Mt 7:21; 12:50; Mr 3:35; Ro 12:2; 1Kt 1:1; He 10:36; 1Pe 2:15; 4:2; 1Jo 2:17) I Septuaginta blir det greske ordet thẹlema ofte brukt som en oversettelse av hebraiske uttrykk som dreier seg om Guds vilje, eller om ting Gud gleder seg over, og ordet forekommer i passasjer der Guds navn står. (Sl 40:8, 9 [39:9, 10, LXX]; 103:21 [102:21, LXX]; 143:9–11 [142:9–11, LXX]; Jes 44:24, 28; Jer 9:24 [9:23, LXX]; Mal 1:10) Jesus ga uttrykk for en lignende tanke da han ifølge Mt 26:42 sa i bønn til sin Far: «La din vilje skje.» – Se Tillegg C3 innledning; Apg 21:14.

et vilt liv: Eller: «et utsvevende (lettsindig; nedbrytende) liv». Et beslektet gresk ord er brukt i lignende betydning i Ef 5:18; Tit 1:6; 1Pe 4:4. Det greske ordet kan også romme tanken om en sløsaktig livsstil.

drikk dere ikke fulle på vin: I Paulus’ advarsel knyttes det å drikke seg full til det greske ordet for «alvorlige utskeielser». Overdreven bruk av alkohol fører ofte til utsvevelser og tankeløs eller vill oppførsel. Denne veiledningen var spesielt aktuell i Efesos, der det ble holdt fester til ære for vinguden Dionysos (Bakkhos). Slike feiringer var preget av mye drikking, vill dansing og seksuell umoral.

alvorlige utskeielser: Det greske ordet, som også forekommer i Tit 1:6 og 1Pe 4:4, kan oversettes med blant annet «ustyrlig oppførsel» eller «vilt liv». Et beslektet gresk ord er brukt i lignende betydning i Lu 15:13 (se studienote) om hvordan den bortkomne sønnen oppførte seg.

Etter at de hadde sunget lovsanger: Eller: «Etter at de hadde sunget hymner (salmer)». Ifølge en jødisk overlevering ble de første hallel-salmene (113, 114) sunget eller resitert under påskemåltidet og de fire siste (115–118) ved slutten av måltidet. De sistnevnte inneholder noen av de profetiene som blir anvendt på Messias. Sl 118 begynner og slutter med ordene: «Takk Jehova, for han er god. Hans lojale kjærlighet varer evig.» (Sl 118:1, 29) Det kan godt hende at dette var de siste lovprisningsordene Jesus sang sammen med sine trofaste apostler kvelden før sin død.

salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger: De kristne i det første århundre fortsatte å bruke de inspirerte salmene i sin lovprisning av Jehova. Det greske ordet for «salme» (psalmọs), som også brukes i Lu 20:42; 24:44 og Apg 13:33, sikter til salmene i De hebraiske skrifter. Dessuten fantes det tydeligvis kristne sanger – «lovsanger til Gud», eller hymner, og «åndelige sanger», det vil si sanger med tekster som handlet om åndelige ting. I sitt brev til kolosserne nevner Paulus at de kristne underviser og oppmuntrer hverandre ved hjelp av «salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger». – Kol 3:16.

Syng ... for Jehova: Dette og lignende uttrykk, som forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter, dreier seg om å lovprise Jehova med sang. (2Mo 15:1; 1Kr 16:23; Sl 13:6; 96:1; 104:33; 149:1; Jer 20:13) Omkring en tiendedel av Bibelen består av sanger knyttet til tilbedelsen av Jehova. De fleste av dem står i Salmene, Høysangen og Klagesangene. Det ser ut til at Guds tjenere på Jesu tid også pleide å synge lovsanger til Gud. (Se studienote til Mt 26:30.) Det Paulus skriver i 1Kt 14:15, tyder på at sang var et fast trekk ved den kristne tilbedelse. – Apg 16:25; Kol 3:16; les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; Ef 5:19.

spill: Det greske verbet som er brukt her (psạllo), betydde opprinnelig «å spille på et strengeinstrument». Det brukes mange ganger i Septuaginta som en oversettelse av et hebraisk ord som betyr «å synge lovsanger», enten sangen blir akkompagnert av et instrument (Sl 33:2; 98:5) eller ikke. (Sl 7:17; 9:11; 108:3) I De kristne greske skrifter forekommer dette verbet også i Ro 15:9 («lovprise ... med sang»), 1Kt 14:15 («synge lovsanger») og Jak 5:13 («synge salmer»). En ordbok sier om dette ordet at det «i samsvar med bruken [i Det gamle testamente]» sikter til «å synge lovsanger, med eller uten akkompagnement av instrumenter».

av hjertet: Eller: «i hjertet». Når ordet «hjerte» brukes i symbolsk betydning i Bibelen, står det generelt sett for hele det indre menneske, med alle dets tanker, mål, egenskaper og følelser. (Jevnfør Sl 103:1, 2, 22.) Det greske uttrykket som er brukt her og i Kol 3:16, har vid betydning og kan bety at man synger inni seg, stille. Hjertet og sinnet er altså fylt med de åndelige tankene som man uttrykker i lovsanger til Gud, med de melodiene som hører til. Men det greske uttrykket kan også bety å synge på en oppriktig og hjertelig måte, med en rett hjertetilstand.

Dere skal underordne dere: Det greske uttrykket innebærer at man underordner seg frivillig, ikke at man blir tvunget til det. Paulus innleder sin drøftelse av underordning i ekteskapet (Ef 5:22–33) med å påpeke at det samme prinsippet gjelder i flere sammenhenger i den kristne menighet. (Jevnfør He 13:17; 1Pe 5:5.) Det er derfor helt naturlig at fredens Gud vil at dette prinsippet også skal følges i familien. – 1Kt 11:3; 14:33; Ef 5:22–24.

i dyp respekt for Kristus: Dette er den eneste forekomsten av dette uttrykket i Bibelen. Det ordet som er oversatt med «dyp respekt», betyr bokstavelig «frykt». Det er tydelig at det ikke sikter til en sykelig frykt for Jesus. (Jevnfør Lu 5:9, 10.) De kristne har med rette ærefrykt både for Jehova og for Jesus, som Jehova har utnevnt til himmelsk Konge og Dommer. (Åp 19:13–15) En slik dyp respekt vil motivere alle til å underordne seg.

fortsett å elske konene deres: I dette verset står det greske verbet agapạo (å elske) i presens og er derfor gjengitt med «fortsett å elske». Den samme formaningen blir gitt i Kol 3:19. En ektemann skal vise sin kone varig kjærlighet. (Ef 5:28, 33) Ved å gjøre det etterligner han Jesus, som viser den kristne menighet varig og urokkelig kjærlighet.

Guds ords vann: Paulus sammenligner Guds sannhetsord med rensende vann. På samme måte som en brud i Israel vasket og pyntet seg, må Kristi brud, den kristne menighet, bli vasket ren. Jesus Kristus sørger for at menigheten før bryllupet er moralsk og åndelig ren, uten flekker og mangler. (Joh 15:3; Ef 5:22, 23, 27; 2Pe 3:11, 14) Kristi disipler kan oppdage «flekker» på sin oppførsel og tenkemåte fordi de har nøyaktig kunnskap fra Guds Ord. Når de følger Bibelens prinsipper i livet sitt, vil Guds Ord, i likhet med vann, hjelpe dem til å bli «vasket rene» også for alvorlige synder. – 1Kt 6:9–11; He 10:21, 22.

fortsett å elske konene deres: I dette verset står det greske verbet agapạo (å elske) i presens og er derfor gjengitt med «fortsett å elske». Den samme formaningen blir gitt i Kol 3:19. En ektemann skal vise sin kone varig kjærlighet. (Ef 5:28, 33) Ved å gjøre det etterligner han Jesus, som viser den kristne menighet varig og urokkelig kjærlighet.

Kjærligheten: I denne kjente beskrivelsen av kjærligheten bruker Paulus det samme greske ordet (agạpe) som forekommer i 1Jo 4:8–10, der Johannes beskriver «Guds kjærlighet». Vers 8 sier til og med at «Gud er kjærlighet», noe som betyr at Jehova er selve den personifiserte kjærlighet. (Se studienote til Joh 3:16.) Kristen kjærlighet blir best definert gjennom en beskrivelse av hvordan den virker. Kristen kjærlighet er synonymt med uselviskhet og ledes av prinsipper. Kjærlighet som ledes av prinsipper, innebærer ikke alltid varm hengivenhet; den som viser slik kjærlighet, gjør det fordi det er det rette å gjøre. En person kan for eksempel føle seg dypt såret. Men han viser kristen kjærlighet ved at han lar være å holde «regnskap med krenkelser». (1Kt 13:5) Den guddommelige kjærligheten Paulus beskriver, omfatter både hengivne følelser og en besluttsomhet om å leve etter de rettferdige normene Gud har fastsatt. – Se studienoter til Mt 5:44; 22:37.

elske: Paulus bruker det greske verbet agapạo (å elske) flere ganger i denne sammenhengen for å beskrive den kjærligheten en ektemann må vise sin kone. (Ef 5:25, 33) Paulus sammenligner denne kjærligheten med den kjærligheten Kristus viser menigheten. (Se studienote til Ef 5:25.) Det tilsvarende substantivet agạpe (kjærlighet) blir beskrevet i detalj i 1Kt 13:4–8. Den kjærligheten som de kristne viser hverandre i familien, omfatter både varme følelser og et bevisst valg om å leve etter Jehovas rettferdige normer. – Se studienote til 1Kt 13:4.

ingen: Eller: «ikke noe kjød». Det greske ordet for «kjød; kjøtt» (sarks) brukes her i betydningen menneske, et vesen av kjøtt og blod. – Se studienoter til Joh 3:6; 17:2.

kropp: Det greske ordet for «kjød; kjøtt» (sarks) brukes her i betydningen en fysisk kropp. – Jevnfør studienote til Ro 3:20.

holde seg til: Det greske verbet som er brukt her, betyr bokstavelig «å lime; å føye (binde) tett sammen; å feste». Her blir det brukt billedlig om det båndet som knytter en mann og en kone sammen – det skal være som om de er limt til hverandre.

holde seg til: Eller: «bli værende hos». – Se studienote til Mt 19:5, der det brukes et beslektet gresk verb.

skal ha dyp respekt: Det greske verbet har vid betydning, og mange bibeloversettelser gjengir det med «ha respekt» eller «ha ærefrykt». I andre sammenhenger betyr det ofte «å ha frykt for» eller «å være redd for». Fordi en ektemann elsker sin kone som seg selv, vil han ikke vekke frykt eller redsel hos henne. Sammenhengen viser at en kjærlig kristen ektemann ikke krever at hans kone skal ha respekt for ham. Men han vinner hennes dype respekt fordi han behandler henne slik Kristus behandler menigheten. (Ef 5:25) Dessuten har noen bibelkommentatorer bemerket at Paulus’ ord til konene ikke står som en befaling (imperativ) på gresk, men har en forsiktigere og mildere form enn befalingen til ektemenn.

Multimedia