Lukas 12:1–59

12  Imens hadde det samlet seg tusenvis av mennesker – de var så mange at de tråkket på hverandre. Han begynte nå å tale og sa først til disiplene sine: «Pass dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.+  Men alt som er godt skjult, skal bli åpenbart, og alt som er hemmelig, skal bli kjent.+  Derfor skal det dere sier i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisker* bak lukkede dører, skal bli forkynt fra hustakene.  Og jeg sier dere, mine venner:+ Ikke vær redde for dem som dreper kroppen og så ikke kan gjøre noe mer.+  Men jeg skal si dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan drepe, og som så har myndighet til å kaste i Gehẹnna.+ Ja, jeg sier dere: Frykt ham.+  Selges ikke fem spurver for to småmynter? Og likevel blir ikke én av dem glemt av Gud.*+  Men selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen.+ Ikke vær redde. Dere er mer verdt enn mange spurver.+  Jeg sier dere: Den som anerkjenner meg overfor mennesker,+ vil Menneskesønnen anerkjenne overfor Guds engler.+  Men den som fornekter meg overfor mennesker, vil jeg fornekte overfor Guds engler.+ 10  Og den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt, men den som snakker blasfemisk mot den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt.+ 11  Når de fører dere fram for offentlige forsamlinger, embetsmenn og myndigheter, skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si.+ 12  For den hellige ånd skal i samme øyeblikk lære dere hva dere bør si.»+ 13  Da sa en i folkemengden til ham: «Lærer, si til broren min at han skal dele arven med meg.» 14  Han svarte: «Menneske, hvem har satt meg til å dømme eller til å fordele arven mellom dere to?» 15  Så sa han til dem: «Hold øynene åpne og vær på vakt mot all slags grådighet,+ for selv om noen har overflod, kan ikke det han eier, gi ham liv.»+ 16  Han fortalte dem så en illustrasjon: «En rik mann fikk store avlinger fra åkeren sin. 17  Han begynte da å tenke med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke noe sted å samle avlingene mine.’ 18  Så sa han: ‘Dette vil jeg gjøre:+ Jeg vil rive låvene mine og bygge noen som er større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alt jeg ellers eier. 19  Så vil jeg si til meg selv: «Du har mye godt liggende for mange år. Ta det med ro, spis, drikk og vær glad!»’ 20  Men Gud sa til ham: ‘Du ufornuftige, i natt kommer du til å dø. Hvem skal da ha alt du har samlet?’+ 21  Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.»+ 22  Så sa han til disiplene sine: «Derfor sier jeg dere: Slutt med å bekymre dere for hva dere skal spise for å opprettholde livet, eller for hva dere skal ha på dere.+ 23  For livet er mer verdt enn maten og kroppen mer enn klærne. 24  Tenk på ravnene: De verken sår eller høster, og de har verken låve eller lagerhus, men Gud gir dem mat likevel.+ Er ikke dere mye mer verdt enn fugler?+ 25  Hvem av dere kan forlenge livet sitt med en alen ved å være bekymret? 26  Hvis dere ikke engang kan gjøre noe så lite, hvorfor da være bekymret for alt det andre?+ 27  Tenk på hvordan liljene vokser: De sliter ikke og spinner ingen tråd, men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.+ 28  Når Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer vil han ikke da kle dere, dere med lite tro! 29  Slutt derfor med å være opptatt av hva dere skal spise og drikke, og slutt med å være så bekymret.+ 30  Det er slike ting folk fra verdens nasjoner ivrig jager etter, men deres Far vet at dere trenger dette.+ 31  Søk i stedet alltid hans rike, så skal dette bli gitt dere i tillegg.+ 32  Ikke vær redd, du lille hjord,+ for deres Far har med glede bestemt seg for å gi dere Riket.+ 33  Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige.+ Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en utømmelig skatt i himmelen,+ der ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger. 34  For der deres skatt er, der vil også deres hjerte være. 35  Vær påkledde og klare,+ og la lampene deres brenne.+ 36  Og vær lik slaver som venter på at deres herre skal vende tilbake*+ fra bryllupsfest,+ så de straks kan lukke opp for ham når han kommer og banker på. 37  Lykkelige er de slavene som herren finner våkne når han kommer! Jeg sier dere i sannhet: Han skal selv gjøre seg klar til å utføre tjeneste, og han skal la dem ta plass ved bordet og komme bort og varte dem opp. 38  Og hvis han kommer i den andre nattevakten eller først i den tredje og ser at de er klare, da har de virkelig grunn til å være lykkelige! 39  Men dette skal dere vite: Hvis huseieren hadde visst i hvilken time tyven kom, ville han ikke latt tyven bryte seg inn i huset.+ 40  Hold dere klare, dere også, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.»+ 41  Peter spurte: «Herre, forteller du denne illustrasjonen bare til oss eller til alle?» 42  Da sa Herren: «Hvem er egentlig den trofaste og kloke forvalter, som hans herre skal sette over tjenerstaben sin for å gi dem den maten de trenger,* i rette tid?+ 43  Lykkelig er den slaven hvis hans herre ser ham gjøre dette når han kommer! 44  Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt han eier. 45  Men hvis den slaven skulle si i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme’,+ og han begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene og å spise og drikke seg full,+ 46  da skal slavens herre komme på en dag og i en time han ikke venter det, og han skal straffe ham meget strengt og sende ham ut blant de illojale. 47  Da skal den slaven som forsto sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar og ikke gjorde som han fikk beskjed om,* bli slått med mange slag.+ 48  Men den som ikke forsto, og som også gjorde noe han fortjener å bli straffet for, skal bli slått med få slag. Ja, av den som har fått mye, skal det kreves mye, og av den som har fått stort ansvar, skal det kreves mer enn vanlig.+ 49  Jeg er kommet for å tenne en ild på jorden. Den er allerede blitt tent – hva mer kan jeg ønske? 50  Men jeg har en dåp+ å bli døpt med, og jeg plages virkelig helt til den er fullført!+ 51  Tror dere at jeg er kommet for å skape fred på jorden? Nei, sier jeg dere, jeg er tvert imot kommet for å skape splittelse.+ 52  Ja, fra nå av skal fem i ett hus være splittet – tre mot to og to mot tre. 53  De skal være splittet – far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»+ 54  Så sa han til folkemengden: «Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: ‘Det blir uvær’,* og slik blir det. 55  Og når dere ser at det blåser fra sør, sier dere: ‘Det kommer en hetebølge’, og det skjer. 56  Hyklere! Dere vet hvordan dere skal vurdere jordens og himmelens utseende, men hvorfor kan dere ikke vurdere det som skjer i denne tiden?+ 57  Hvorfor bedømmer dere ikke selv hva som er rett? 58  Når du for eksempel går til en myndighetsperson sammen med din motpart i en rettssak, så gjør det du kan for å komme til enighet med ham mens du er på vei dit. Ellers kan han bringe saken inn for dommeren, og dommeren kan overgi deg til rettsbetjenten, og rettsbetjenten kan kaste deg i fengsel.+ 59  Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt gjelden til siste mynt.»

Fotnoter

Bokst.: «talte til øret».
El.: «blir ikke én av dem forsømt av Gud; har ikke én av dem unngått Guds oppmerksomhet».
El.: «bryte opp».
El.: «deres tilmålte mat».
El.: «ikke handlet i samsvar med hans vilje».
El.: «kraftig regnvær».

Studienoter

tusenvis: Bokstavelig: «myriader». Det greske ordet sikter bokstavelig til en gruppe på 10 000, en myriade, men det kan også brukes om et svært stort, ikke nærmere angitt tall.

surdeig: Eller: «gjær». Brukes ofte i Bibelen som et bilde på synd og moralsk forfall. Her sikter det til lære og innflytelse som har en skadelig virkning. – Mt 16:6, 11, 12; 1Kt 5:6–8.

forkynne fra hustakene: Et idiom som betyr «kunngjøre offentlig». I bibelsk tid hadde husene flate tak. Derfra kunne man komme med kunngjøringer, og visse handlinger som ble gjort der, kunne bli kjent vidt og bredt. – 2Sa 16:22.

i lyset: Det vil si offentlig, åpenlyst.

forkynt fra hustakene: Se studienote til Mt 10:27.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

spurver: Det greske ordet strouthịon er en diminutivform som sikter til små fugler generelt, men som særlig ble brukt om spurver, de billigste av alle fugler som ble brukt til mat.

spurver: Se studienote til Mt 10:29.

for to småmynter: Bokstavelig: «for to assarier». Tidligere, under sin tredje rundreise i Galilea, hadde Jesus sagt at to spurver kunne kjøpes for en assarion. (Mt 10:29) En assarion var det man fikk i lønn for 45 minutters arbeid. (Se Tillegg B14.) Nå, sannsynligvis et års tid senere, mens Jesus utfører tjeneste i Judea, kommer han med den uttalelsen som Lukas gjengir. Han sier at man kunne få fem spurver for to assarier. Ved å sammenligne disse beretningene ser vi at spurver var verdt så lite for kjøpmennene at man fikk den femte på kjøpet, gratis.

selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen: Det sies at vi mennesker gjennomsnittlig har over 100 000 hår på hodet. Det at Jehova kjenner hver minste detalj så godt, forteller hvor sterkt interessert han er i hver enkelt av Kristi disipler.

selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen: Se studienote til Mt 10:30.

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagogene og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 23:34; Mr 13:9; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

offentlige forsamlinger: Eller muligens: «synagoger». Det greske substantivet synagogẹ som er brukt her, betyr bokstavelig «sammenføring; forsamling». I De kristne greske skrifter sikter det i de fleste tilfeller til den bygningen eller det stedet der jødene kom sammen til skriftlesning, undervisning, forkynnelse og bønn. (Se Ordforklaringer: «Synagoge».) I sammenhengen her kunne ordet sikte til «synagoger», som lokale jødiske domstoler var knyttet til. (Se studienote til Mt 10:17.) Men det ser ut til at det her er brukt i videre betydning om en type forsamlinger som var åpne for offentligheten, både jøder og ikke-jøder. Hensikten med å sette sammen slike forsamlinger var å rettsforfølge en kristen og kanskje også avsi en form for dom mot ham på grunn av hans tro.

dele arven med meg: Moseloven var helt klar når det gjaldt hvordan en arv skulle fordeles mellom søsken. Den eldste sønnen fikk en dobbel del, for han skulle overta de forpliktelsene familieoverhodet hadde. (5Mo 21:17) Resten av arven skulle fordeles mellom de andre arvingene. Det er mulig at den mannen som er omtalt i dette verset, var grådig og ville ha mer enn det han juridisk sett hadde krav på. Dette kan forklare hvorfor han så respektløst avbrøt Jesus midt i hans åndelige drøftelse og kom med et slikt krav som dreide seg om materielle ting. Jesus lot fornuftig nok være å blande seg inn i denne konflikten, men han benyttet anledningen til å advare mot grådighet.

fordele arven: Jesus viser her at det ikke var behov for at han skulle blande seg inn i en sak som var tydelig forklart i Moseloven. Dessuten sa Loven at det var de eldste som skulle hjelpe til med å få avgjort økonomiske konflikter. Jesus var også klar over at han ikke var sendt til jorden for å engasjere seg i verdslige saker, men for å forkynne det gode budskap om Guds rike.

grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

en illustrasjon: Se studienote til Mt 13:3.

kommer du til å dø: Eller: «kreves din sjel av deg». Betydningen av det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», må som nevnt i studienote til Lu 12:19 avgjøres ut fra sammenhengen. Her sikter det til en persons liv. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

meg selv: Eller: «min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», forekommer tre ganger i versene 19 og 20. Betydningen av dette ordet må avgjøres ut fra sammenhengen. (Se Ordforklaringer: «Sjel».) Her sikter det til selve personen – den materielle, synlige personen som man kan ta og føle på – og ikke til noe usynlig og abstrakt inni menneskekroppen. Uttrykkene «min sjel» og «meg selv» betyr derfor i bunn og grunn det samme. – Se studienoten til Du har i dette verset og studienote til Lu 12:20.

Du har: Eller: «Sjel, du har». Den ufornuftige mannen snakker her til seg selv. Som det blir forklart i studienoten til meg selv i dette verset, sikter det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», her til selve personen. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

meg selv: Eller: «min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», forekommer tre ganger i versene 19 og 20. Betydningen av dette ordet må avgjøres ut fra sammenhengen. (Se Ordforklaringer: «Sjel».) Her sikter det til selve personen – den materielle, synlige personen som man kan ta og føle på – og ikke til noe usynlig og abstrakt inni menneskekroppen. Uttrykkene «min sjel» og «meg selv» betyr derfor i bunn og grunn det samme. – Se studienoten til Du har i dette verset og studienote til Lu 12:20.

Du har: Eller: «Sjel, du har». Den ufornuftige mannen snakker her til seg selv. Som det blir forklart i studienoten til meg selv i dette verset, sikter det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», her til selve personen. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

Du ufornuftige: Eller: «Du tåpelige». Ord som «ufornuftig» og «tåpelig», slik de blir brukt i Bibelen, betegner ikke en person med lav intelligens, men sikter vanligvis til en person som avviser all fornuft, og som lever på en moralsk uforstandig måte og ikke følger Guds rettferdige normer.

i natt kommer du til å dø: Eller: «i natt kreves (krever de) din sjel av deg». Selv om det greske verbet for «å kreve» i denne illustrasjonen står i tredje person flertall («de»), sikter det ikke til noen gruppe av mennesker eller engler, men viser ganske enkelt hva som skulle skje med den rike mannen. Jesus nevnte ikke konkret hvordan mannen skulle dø, eller hvem som skulle ta hans liv. Poenget var at mannen på en eller annen måte kom til å dø den natten.

kommer du til å dø: Eller: «kreves din sjel av deg». Betydningen av det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», må som nevnt i studienote til Lu 12:19 avgjøres ut fra sammenhengen. Her sikter det til en persons liv. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

rik overfor Gud: Eller: «rik i Guds øyne», det vil si rik på det som er viktig fra Guds synsvinkel.

Slutt med å bekymre dere: Bøyningsformen av det greske verbet i denne befalingen antyder at man skal slutte å gjøre noe som man allerede er i gang med. Det greske ordet for «bekymre» kan sikte til uro som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Det samme ordet er brukt i Mt 6:27, 28, 31, 34.

Slutt med å bekymre dere: Bøyningsformen av det greske verbet merimnạo i denne befalingen antyder at man skal slutte å gjøre noe som man allerede er i gang med. Det greske ordet for «bekymre» kan sikte til uro som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Lukas bruker det samme greske verbet i Lu 12:11, 25, 26, og Paulus bruker det i 1Kt 7:32–34 («er opptatt av») og Flp 4:6. – Se studienote til Mt 6:25.

livet: Eller: «sjelen». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til en persons liv. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

livet: Eller: «sjelen». Som i det forrige verset sikter det greske ordet psykhẹ her til en persons liv. I denne sammenhengen står kombinasjonen livet (sjelen) og kroppen for hele personen.

ravnene: Dette er det eneste stedet i De kristne greske skrifter denne fuglen er omtalt. Da Jesus ga lignende veiledning i Bergprekenen, nevnte han ikke noen bestemt fugl. (Mt 6:26) Lukas’ beretning handler om Jesu tjeneste i Judea, cirka 18 måneder etter at Jesus holdt Bergprekenen i Galilea. Her gir Jesus veiledningen større vekt ved å vise til ravnen, en fugl som var uren ifølge Moseloven. (3Mo 11:13, 15) Poenget er tydeligvis at når Gud sørger for urene ravner, kan vi være sikre på at han aldri vil svikte mennesker som setter sin lit til ham.

en eneste alen: Jesus bruker her et ord som sikter til et kort lengdemål (bokst.: «en underarm»), det vil si cirka 44,5 cm. – Se Ordforklaringer: «Alen» og Tillegg B14.

forlenge livet sitt: Jesus sammenligner tydeligvis livet med en reise. Poenget er at man ikke kan forlenge livet det aller minste ved å bekymre seg.

forlenge livet sitt: Se studienote til Mt 6:27.

en alen: Se studienote til Mt 6:27.

noe så lite: Eller: «noe så bitte lite». Bokstavelig: «den minste ting». Dette sikter tydeligvis til det som står i det forrige verset om å forlenge livet sitt med en alen. Når mennesker ikke kan forlenge livet sitt lite grann, ikke engang med en alen, hvorfor skulle de da være så bekymret og opptatt av å samle seg en stor mengde rikdom, mat og klær og av å ha flere hus og eiendommer?

liljene: Noen mener at det her er snakk om anemoner, men det kan være at det siktes til forskjellige liljelignende blomster, for eksempel tulipaner, hyasinter, iriser og gladioler. Andre mener at Jesus her rett og slett siktet til de mange markblomstene som vokste i området, og oversetter derfor det greske ordet med mer generelle betegnelser, for eksempel «blomstene» eller «markblomstene». Et argument for dette er at uttrykket brukes parallelt med uttrykket «plantene på marken». – Lu 12:28; Mt 6:28–30.

plantene ... ovnen: I de varme sommermånedene kan plantene i Israel visne i løpet av bare to dager. Tørre blomsterstilker og gresstrå ble samlet inn fra marken og brukt som brensel i bakerovner.

dere med lite tro: Jesus rettet disse ordene til disiplene sine og antydet dermed at deres tro og tillit ikke var sterk nok. (Mt 8:26; 14:31; 16:8; Lu 12:28) Det betyr ikke at de slett ikke hadde tro, men at det var mangler ved troen.

plantene ... ovnen: Se studienote til Mt 6:30.

dere med lite tro: Se studienote til Mt 6:30.

slutt med å være så bekymret: Det greske ordet meteorịzomai forekommer bare her i De kristne greske skrifter. I klassisk gresk hadde det betydningen «å løfte opp». Det ble også brukt i denne betydningen om skip som kastes høyt og lavt av bølgene på havet. Men i denne sammenhengen blir det brukt overført om å være bekymret eller urolig, som om man kastes hit og dit eller vakler på grunn av tvil og bekymring.

deres: Det vil si tilhørernes, disiplenes.

Søk ... alltid: På gresk står verbet her i en form som angir vedvarende handling, og det kan også oversettes med «fortsett å søke». Jesu sanne disipler vil ikke søke Riket bare en stund og så gå over til noe annet. Nei, de vil alltid la det ha førsteprioritet i livet. Jesus ga samme veiledning i Mt 6:33 i Bergprekenen, som han holdt i Galilea. Det Lukas forteller om her, fant sted omkring halvannet år senere, under den siste delen av Jesu tjeneste, sannsynligvis i Judea. Jesus syntes tydeligvis det passet å gjenta den veiledningen han hadde gitt tidligere.

gaver til de fattige: Eller: «barmhjertighetsgaver». Det greske ordet eleemosỵne, tradisjonelt gjengitt med «almisser», er beslektet med de greske ordene for «barmhjertighet» og «å vise barmhjertighet». Det sikter til penger eller mat som gis gavmildt for å gjøre situasjonen lettere for en som er fattig.

gaver til de fattige: Se studienote til Mt 6:2.

Vær påkledde og klare: Bokstavelig: «La hoftene deres være ombundet». Dette idiomet sikter til det å stikke endene av en lang kledning under beltet for å gjøre det lettere å utføre fysisk arbeid, å løpe og så videre. Det kom til å betegne det å være klar til en hvilken som helst virksomhet. Lignende uttrykk forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (For eksempel: 2Mo 12:11; 1Kg 18:46; 2Kg 3:21, fotn.; 4:29; Ord 31:17, fotn.; Jer 1:17, fotn.) I denne sammenhengen angir formen av verbet at Guds tjenere hele tiden må være klare til åndelig virksomhet. I Lu 12:37 er det samme greske verbet gjengitt med «gjøre seg klar til å utføre tjeneste». Uttrykket ‘gjør deres sinn klart til virksomhet’ i 1Pe 1:13 betyr bokstavelig «bind opp om deres sinns hofter».

Vær påkledde og klare: Bokstavelig: «La hoftene deres være ombundet». Dette idiomet sikter til det å stikke endene av en lang kledning under beltet for å gjøre det lettere å utføre fysisk arbeid, å løpe og så videre. Det kom til å betegne det å være klar til en hvilken som helst virksomhet. Lignende uttrykk forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (For eksempel: 2Mo 12:11; 1Kg 18:46; 2Kg 3:21, fotn.; 4:29; Ord 31:17, fotn.; Jer 1:17, fotn.) I denne sammenhengen angir formen av verbet at Guds tjenere hele tiden må være klare til åndelig virksomhet. I Lu 12:37 er det samme greske verbet gjengitt med «gjøre seg klar til å utføre tjeneste». Uttrykket ‘gjør deres sinn klart til virksomhet’ i 1Pe 1:13 betyr bokstavelig «bind opp om deres sinns hofter».

ta på deg et forkle: Det greske ordet perizọnnymai, som er oversatt med ‘ta på seg et forkle’, betyr bokstavelig «å binde (opp) om seg», det vil si å binde et forkle om seg eller å sørge for at klærne holder seg tett inntil kroppen, ofte ved hjelp av et belte, slik at man er klar til å arbeide. I denne sammenhengen kan det greske ordet også gjengis med «kle på deg og gjør deg klar til å tjene». Det greske ordet står i Lu 12:35, 37 og Ef 6:14. – Se studienoter til Lu 12:35, 37.

gjøre seg klar til å utføre tjeneste: Bokstavelig: «binde opp om seg». – Se studienoter til Lu 12:35; 17:8.

fjerde nattevakten: Det vil si fra cirka kl. 3 til soloppgang, cirka kl. 6, ifølge det greske og romerske systemet med fire nattevakter. Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men på dette tidspunktet hadde de tatt i bruk det romerske systemet.

midt på natten: Dette sikter til den andre nattevakten etter den greske og romerske inndelingen av natten, det vil si fra cirka kl. 21 til midnatt. – Se studienoten til sent på dagen i dette verset.

før daggry: Bokstavelig: «når hanen galer». Dette var betegnelsen på den tredje nattevakten etter den greske og romerske inndelingen. Det siktes til tiden fra midnatt til cirka kl. 3. (Se de forrige studienotene til dette verset.) Det var sannsynligvis i dette tidsrommet ‘en hane gol’. (Mr 14:72) Det er alminnelig enighet om at hanegal lenge har tjent som og fortsatt tjener som en tidsangivelse i landene øst for Middelhavet. – Se studienoter til Mt 26:34; Mr 14:30, 72.

andre nattevakten: Det vil si fra cirka kl. 21 til midnatt, ifølge det greske og romerske systemet med fire nattevakter. Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men i det første århundre evt. hadde de tatt i bruk det romerske systemet. – Se studienoter til Mt 14:25; Mr 13:35.

den tredje: Det vil si fra midnatt til cirka kl. 3. – Se studienote til Mr 13:35.

kloke: Det greske adjektivet frọnimos som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Lukas bruker en form av det samme greske ordet i Lu 16:8, der det er gjengitt med «klokere». Det samme greske ordet er brukt i Mt 7:24; 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.

forvalter: Eller: «husbestyrer; husholder». Det greske ordet oikonọmos sikter til en som er satt over en tjenerstab, men som også selv er en tjener. I gammel tid var det ofte en trofast slave som hadde denne stillingen, som innebar at han hadde ansvaret for alt det hans herre rådde over. Det var derfor en meget betrodd stilling. Den av Abrahams tjenere som «hadde ansvaret for alt [Abraham] eide», var en slik forvalter. (1Mo 24:2) Josef hadde en lignende stilling, slik det framgår av 1Mo 39:4. ‘Forvalteren’ i Jesu illustrasjon blir omtalt i entall, men det betyr ikke nødvendigvis at forvalteren sto for bare én bestemt person. Bibelen inneholder eksempler på at et substantiv i entall har kollektiv betydning, at det refererer til en gruppe. Jehova sa for eksempel til nasjonen Israel: «Dere er mine vitner [flertall], ... ja min tjener [entall], som jeg har utvalgt.» (Jes 43:10) På lignende måte siktes det til en kollektiv person, en gruppe, i denne illustrasjonen. I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45 blir denne forvalteren kalt «den trofaste og kloke slave».

tjenerstaben: I likhet med ordet «tjenestefolkene» (gresk: oiketeia), som er brukt i Mt 24:45, sikter dette ordet (gresk: therapeia) til alle som arbeider som tjenere i herrens husstand. Lukas bruker et ord som er vanlig i klassisk gresk, og som har den samme generelle betydningen som det ordet Matteus bruker. Lukas’ ordvalg gjenspeiler kanskje hans utdannelse og bakgrunn.

forvalter: Eller: «husbestyrer; husholder». Det greske ordet oikonọmos sikter til en som er satt over en tjenerstab, men som også selv er en tjener. I gammel tid var det ofte en trofast slave som hadde denne stillingen, som innebar at han hadde ansvaret for alt det hans herre rådde over. Det var derfor en meget betrodd stilling. Den av Abrahams tjenere som «hadde ansvaret for alt [Abraham] eide», var en slik forvalter. (1Mo 24:2) Josef hadde en lignende stilling, slik det framgår av 1Mo 39:4. ‘Forvalteren’ i Jesu illustrasjon blir omtalt i entall, men det betyr ikke nødvendigvis at forvalteren sto for bare én bestemt person. Bibelen inneholder eksempler på at et substantiv i entall har kollektiv betydning, at det refererer til en gruppe. Jehova sa for eksempel til nasjonen Israel: «Dere er mine vitner [flertall], ... ja min tjener [entall], som jeg har utvalgt.» (Jes 43:10) På lignende måte siktes det til en kollektiv person, en gruppe, i denne illustrasjonen. I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45 blir denne forvalteren kalt «den trofaste og kloke slave».

den slaven: Den slaven som er omtalt her, er den forvalteren som er nevnt i Lu 12:42. Hvis «den slaven» er trofast, vil han bli belønnet. (Lu 12:43, 44) Men hvis «den slaven» er illojal, vil han bli straffet «meget strengt». (Lu 12:46) Jesu ord her er i virkeligheten en advarsel rettet til den trofaste forvalteren. I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45–51 sier Jesus på lignende måte: «hvis slaven skulle være ond og si i sitt hjerte». Jesus forutsier ikke at det skulle stå fram en ‘ond slave’, og utnevner heller ikke en slik slave, men advarer den trofaste slaven om hva som ville skje hvis han utviklet karaktertrekk som kjennetegner en ond slave.

den slaven: Den forvalteren som er omtalt i vers 42, blir her kalt ‘slave’. (Se studienote til Lu 12:42.) Hvis «den slaven» er trofast, vil han bli belønnet. (Lu 12:44) I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45–47 blir denne forvalteren kalt «den trofaste og kloke slave». – Se studienote til Lu 12:45.

den slaven: Den slaven som er omtalt her, er den forvalteren som er nevnt i Lu 12:42. Hvis «den slaven» er trofast, vil han bli belønnet. (Lu 12:43, 44) Men hvis «den slaven» er illojal, vil han bli straffet «meget strengt». (Lu 12:46) Jesu ord her er i virkeligheten en advarsel rettet til den trofaste forvalteren. I den parallelle illustrasjonen i Mt 24:45–51 sier Jesus på lignende måte: «hvis slaven skulle være ond og si i sitt hjerte». Jesus forutsier ikke at det skulle stå fram en ‘ond slave’, og utnevner heller ikke en slik slave, men advarer den trofaste slaven om hva som ville skje hvis han utviklet karaktertrekk som kjennetegner en ond slave.

straffe ham meget strengt: Bokstavelig: «hogge ham i to». Dette sterke uttrykket skal tydeligvis ikke oppfattes bokstavelig, men overbringer tanken om streng straff.

straffe ham meget strengt: Se studienote til Mt 24:51.

for å tenne en ild: Det at Jesus kom, førte i symbolsk forstand til en tid med ild for jødene. Jesus tente denne ilden ved å reise spørsmål som førte til opphetede diskusjoner, og som resulterte i at falske læresetninger og tradisjoner ble lagt i aske. Dessuten frigjorde han ikke det bokstavelige Israel fra romernes styre da han var på jorden, slik de nasjonalistiske jødene forventet at Messias skulle gjøre, men han led en vanærende død. Ved sin ivrige forkynnelse gjorde Jesus Guds rike til det store stridsspørsmålet for jødene, og det førte til opphetede stridigheter i nasjonen. – 1Kt 1:23.

betalt gjelden til siste mynt: Bokstavelig: «betalt den siste lepton». Det greske ordet leptọn betyr noe lite og tynt. En lepton var en mynt som tilsvarte 1/128 av en denar, og var tydeligvis den minste kobber- eller bronsemynten som ble brukt i Israel. – Se Ordforklaringer: «Lepton» og Tillegg B14.

Multimedia

Hinnom-dalen i dag
Hinnom-dalen i dag

Hinnom-dalen (1), kalt Gehenna i De kristne greske skrifter. Tempelhøyden (2). Det jødiske tempelkomplekset i det første århundre lå her. Den bygningen som er mest dominerende på Tempelhøyden i dag, er den muslimske helligdommen som er kjent som Klippedomen. – Se kartet i Tillegg B12.

Ravn
Ravn

Ravnen er den første fuglen som er nevnt ved navn i Bibelen. (1Mo 8:7) Den er en dyktig flyger og blir regnet for å være en av de mest tilpasningsdyktige og oppfinnsomme av alle fugler. Da Jehova skulle lære Job noe om den visdommen som kommer til uttrykk i skaperverket, pekte Han på at han «sørger for mat til ravnen». (Job 38:41) Salmisten viste at Jehova kjærlig sørger for den maten som de voksne ravnene kommer med til de sultne ravnungene som skriker etter mat. (Sl 147:9) Jesus viste på lignende måte til ravnene for å forsikre disiplene om at han som sørger for disse fuglene, også vil dekke sine tjeneres behov. Ifølge Moseloven var ravnene urene og skulle ikke spises. (3Mo 11:13, 15) Siden Gud sørger for urene ravner, kan vi være sikre på at han aldri vil svikte mennesker som stoler på ham.

Liljer på marken
Liljer på marken

Jesus oppmuntret disiplene til å ‘tenke på’ og ‘legge merke til’ «hvordan liljene vokser». Det ordet på originalspråket som blir oversatt med «liljer» i mange bibeloversettelser, kan referere til en rekke forskjellige blomster, for eksempel tulipaner, anemoner, hyasinter, iriser og gladioler. Noen bibelkommentatorer mener at Jesus sannsynligvis siktet til anemoner. Men det kan være at han rett og slett snakket om liljelignende blomster generelt. Den røde anemonearten som er vist her, er kronsymre (Anemone coronaria). Disse blomstene er vanlige i Israel og kan også være blå, rosa, fiolette og hvite.