1. Samuelsbok 2:1–36

2  Så ba Hanna og sa: «Mitt hjerte jubler på grunn av Jehova.+ Jehova har gitt meg stor kraft.* Min munn er åpnet for å svare mine fiender,for jeg gleder meg over den frelsen du gir.   Ingen er hellig som Jehova,ingen annen er som deg,+og det er ingen klippe som vår Gud.+   Slutt å snakke så hovmodig. Ikke la arrogante ord komme ut av munnen,for Jehova er en Gud som vet alt,+og han bedømmer gjerninger riktig.   Buene til sterke krigere blir knust,men de som snubler, får kraft.+   De mette må leie seg ut for å få brød,men de sultne slipper å sulte mer.+ Den barnløse har født sju sønner,+men hun som hadde mange sønner, er blitt alene.*   Jehova tar liv, og han gir* liv. Han fører ned i graven,* og han fører opp.+   Jehova gjør fattig, og han gjør rik.+ Han ydmyker, og han opphøyer.+   Han reiser den ubetydelige opp fra støvetog løfter den fattige opp fra askehaugen*+for å la dem sitte sammen med fyrster,for å gi dem en ærefull plass. Jordens søyler tilhører Jehova,+og han plasserer det fruktbare land på dem.   Han vokter de lojales skritt,+men de onde skal bringes til taushet i mørket,+for ingen seirer ved egen kraft.+ 10  Jehova skal knuse dem som kjemper mot ham.*+ Han skal tordne mot dem fra himmelen.+ Jehova skal dømme helt til jordens ender.+ Han skal gi sin konge makt+og gi sin salvede stor kraft.»*+ 11  Deretter dro Elkạna hjem til Rama, men gutten ble en tjener for* Jehova+ hos presten Eli. 12  Elis sønner var onde menn.+ De hadde ingen respekt for Jehova. 13  Dette pleide de å gjøre med det som prestene hadde rett til å få av folket:+ Når noen bar fram et offer, kom en av prestens tjenere med en stor gaffel i hånden mens kjøttet kokte. 14  Han stakk den ned i karet, gryten, kjelen eller pannen, og alt det som kom opp med gaffelen, tok presten til seg selv. Slik pleide de å gjøre mot alle israelittene som kom til Sjilo. 15  Ja, allerede før fettet ble brent,+ kom en av prestens tjenere og sa til ham som ofret: «Gi presten kjøtt han kan steke. Han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, bare rått kjøtt.» 16  Om mannen da svarte: «Først må de sørge for å brenne fettet,+ så kan du ta det du vil ha», sa han: «Nei, gi meg det med en gang! Hvis ikke tar jeg det med makt!» 17  Slik ble tjenernes synd svært stor framfor Jehova,+ for mennene behandlet offergavene til Jehova respektløst. 18  Men Samuel gjorde tjeneste framfor Jehova,+ og han hadde på seg* en efod av lin,+ selv om han bare var en gutt. 19  Hvert år laget moren hans en liten ermeløs overkledning til ham. Den tok hun med til ham når hun dro opp sammen med mannen sin for å ofre det årlige slaktofferet.+ 20  Og Eli velsignet Elkạna og hans kone og sa: «Måtte Jehova gi deg et barn med denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble gitt til Jehova.»+ Så dro de hjem igjen. 21  Jehova vendte sin oppmerksomhet mot Hanna, slik at hun ble gravid,+ og hun fikk tre sønner til og to døtre. Men gutten Samuel vokste opp hos Jehova.+ 22  Eli var nå veldig gammel, og han hadde hørt om alt det sønnene hans gjorde+ mot hele Israel, og om at de lå med de kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet.+ 23  Han sa til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? Det jeg hører om dere fra hele folket, er ikke bra. 24  Nei, mine sønner, det er ikke noe godt rykte jeg hører om dere blant Jehovas folk. 25  Hvis en mann synder mot en annen mann, kan jo noen be til Jehova for ham.* Men hvis en mann synder mot Jehova,+ hvem kan da be for ham?» Men de ville ikke høre på faren sin, for Jehova hadde bestemt at de skulle dø.+ 26  Imens ble gutten Samuel større, og han ble bedre og bedre likt av både Jehova og mennesker.+ 27  En mann som var sendt av Gud, kom til Eli og sa til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Åpenbarte jeg meg ikke for din fars slekt mens de var i Egypt som slaver for faraos hus?+ 28  Og din forfader ble valgt ut av alle Israels stammer+ til å tjene som prest for meg og til å gå opp til alteret+ for å ofre slaktofre, til å ofre røkelse* og til å bære efod framfor meg. Og jeg ga din forfaders slekt alle ildofrene fra israelittene.*+ 29  Hvorfor viser dere forakt for* mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har gitt befaling om i min bolig?+ Hvorfor ærer du sønnene dine mer enn meg ved at dere feter dere med de beste delene av alle offergavene fra mitt folk Israel?+ 30  Derfor lyder ordet fra Jehova, Israels Gud: «Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus alltid skal gjøre tjeneste for meg.»+ Men nå sier Jehova: «Det er utenkelig at det skal skje. For dem som ærer meg, skal jeg ære,+ men de som forakter meg, skal behandles med forakt.» 31  Se, det kommer dager da jeg skal ta fra deg din styrke* og styrken til din fars slekt, slik at ingen i ditt hus kommer til å leve til han blir gammel.+ 32  Til tross for alt det gode som gjøres mot Israel, skal du se en rival i min bolig,+ og aldri mer skal noen bli gammel i ditt hus. 33  Den av dine menn som jeg ikke fjerner fra tjenesten ved mitt alter, skal få øynene dine til å svikte og gi deg sorg.* Men de fleste i ditt hus kommer til å dø ved menneskers sverd.+ 34  Og det som skjer med de to sønnene dine, Hofni og Pịnehas, skal være et tegn for deg: De kommer begge til å dø på samme dag.+ 35  Deretter skal jeg innsette en trofast prest.+ Han kommer til å handle i samsvar med det mitt hjerte ønsker.* Og jeg skal bygge et varig hus for ham, og han skal tjene som prest for min salvede for alltid. 36  De som er igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for å få utbetalt penger og for å få brød. De kommer til å si: «Vær så snill å gi meg en stilling som prest, så jeg kan få spise et stykke brød.»’»+

Fotnoter

Bokst.: «Mitt horn er løftet av Jehova.»
Bokst.: «har visnet».
El.: «bevarer».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El. muligens: «søppelplassen».
El. muligens: «De som kjemper mot Jehova, skal bli skrekkslagne.»
Bokst.: «løfte sin salvedes horn».
El.: «tjente».
Bokst.: «var ombundet med».
El. muligens: «skal Gud være dommer for ham».
Bokst.: «Israels sønner».
El. muligens: «la offerrøyk stige opp».
Bokst.: «sparker dere til».
Bokst.: «hogge av din arm».
El.: «og få din sjel til å tæres bort».
El.: «det som er i mitt hjerte og i min sjel».

Studienoter

Multimedia