Kapittel 10

Avsky «Satans dybder»

TYATIRA

1. Hvilken beliggenhet hadde Tyatira i forhold til andre menigheter, og hvordan var det religiøse miljøet der?

CIRKA 65 kilometer sørøst for Bergama (Pergamon) ligger den blomstrende tyrkiske byen Akhisar. Her lå Tyatira for 1900 år siden. En reisende tilsynsmann kunne lett komme til Tyatira ved å følge en innlandsvei fra Pergamon og deretter dra videre til de siste menighetene som er omtalt i Åpenbaringen, kapittel 3 — Sardes, Filadelfia og Laodikea. Det ser ikke ut til at Tyatira har vært noe viktig senter for keiserdyrkelsen, slik Pergamon var, men byen hadde helligdommer og templer viet til hedenske guder. Tyatira var et kjent handelssenter.

2, 3. a) Hva var nedskrevet tidligere om en person fra Tyatira som ble en kristen? b) Hvilken betydning har det for de kristne i Tyatira at Jesus er «Guds Sønn», og at han har «øyne som en flammende ild»?

² Da Paulus forkynte i Makedonia, traff han en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun var purpurselger. Lydia og hele hennes familie tok med glede imot det budskapet Paulus forkynte, og viste uvanlig stor gjestfrihet. (Apostlenes gjerninger 16: 14, 15) Hun ble den første fra Tyatira vi vet om som tok imot kristendommen. Med tiden ble det opprettet en menighet av kristne der i byen. Jesus stiler sitt lengste budskap til den: «Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som en flammende ild og føtter som fint kobber.» — Åpenbaringen 2: 18.

³ Dette er den eneste gangen uttrykket «Guds Sønn» forekommer i Åpenbaringen, selv om Jesus andre steder omtaler Jehova som ’sin Far’. (Åpenbaringen 2: 27; 3: 5, 21)  Det at denne tittelen blir brukt her, minner trolig de kristne i Tyatira om Jesu nære forhold til Jehova. Guds Sønn «har øyne som en flammende ild». Det utgjør en advarsel til de kristne i Tyatira om at han vil avsi en sviende dom over alt det han ser som besmitter menigheten. Dette er andre gang han omtaler sine glødende, kobberlignende føtter, og dermed understreker han hvilket strålende eksempel på trofasthet han foregikk med da han var på jorden. De kristne i Tyatira fulgte uten tvil hans veiledning, og det må vi også gjøre i dag. — 1. Peter 2: 21.

4, 5. a) Hvorfor kunne Jesus rose de kristne i Tyatira? b) På hvilken måte er menigheten i Tyatira et godt bilde på de menighetene Jehovas vitner har i dag?

⁴ Jesus har grunn til å rose de kristne i Tyatira. Han sier: «Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og tro og tjeneste og utholdenhet, og jeg vet at dine senere gjerninger er flere enn de tidligere.» (Åpenbaringen 2: 19) I motsetning til efeserne har disse kristne ikke mistet sin første kjærlighet til Jehova. De har en sterk tro. De har dessuten flere gjerninger nå enn før, og i likhet med de tre tidligere omtalte menighetene er de utholdende. Hvor typisk er ikke det også for de nesten 100 000 menighetene av Jehovas vitner på jorden i dag! Kjærligheten til Jehova og en nidkjærhetens ånd preger organisasjonen og ansporer unge og gamle i tjenesten. Stadig flere begynner som pionerer og bruker dermed den tiden som er igjen, på en forstandig måte ved å forkynne det strålende håpet om Guds kommende rike. — Matteus 24: 14; Markus 13: 10.

⁵ Mange trofaste, både av den salvede rest og den store skare, har i en rekke tiår vist en eksemplarisk utholdenhet i tjenesten for Gud, mens verden omkring dem har sunket dypere og dypere i et håpløst mørke. Men la oss være ved godt mot! Åpenbaringen bekrefter vitnesbyrdet fra Guds profeter i tidligere tider. «Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig.» — Sefanja 1: 14; Joel 2: 1; Habakkuk 2: 3; Åpenbaringen 7: 9; 22: 12, 13.

«Kvinnen Jesabel»

6. a) Hvilket problem ser Jesus i menigheten i Tyatira som må vies øyeblikkelig oppmerksomhet? b) Hvem var Jesabel, og hadde hun noen rett til å kalle seg profetinne?

⁶ Jesu flammende øyne har sett lenger. Han ser noe som straks må vies oppmerksomhet. Han sier til de kristne i Tyatira: «Men dette har jeg imot deg, at du tolererer denne kvinnen Jesabel, som kaller seg profetinne, og som lærer og villeder mine slaver til å drive utukt og til å spise slikt som er ofret til avguder.» (Åpenbaringen 2: 20) Dronning Jesabel var gift med kong Akab i Israel i det tiende århundre fvt. Hun dyrket Ba’al og var beryktet fordi hun var morderisk, utuktig og dominerende. Jehu, som tjente som Jehovas salvede, sørget for at hun ble drept. (1. Kongebok 16: 31; 18: 4; 21: 1—16; 2. Kongebok 9: 1—7, 22, 30, 33) Den avguderiske Jesabel hadde ikke noen rett til å kalle seg profetinne. Hun var ikke lik Mirjam og Debora, som tjente som trofaste profetinner i Israel. (2. Mosebok 15: 20, 21; Dommerne 4: 4; 5: 1—31) Og hun ble ikke drevet til å profetere av Jehovas ånd, slik den gamle Anna og de fire døtrene til evangelisten Filip ble. — Lukas 2: 36—38; Apostlenes gjerninger 21: 9.

7. a) Hvilken innflytelse sikter Jesus tydeligvis til når han taler om «kvinnen Jesabel»? b) Hvordan kan noen kvinner som har vært tilsluttet menigheten, ha rettferdiggjort sin egenrådige handlemåte?

 ⁷ «Kvinnen Jesabel» i Tyatira, som hevder at hun er en profetinne, er følgelig en bedrager. Hun blir ikke støttet av Guds ånd. Hvem er hun? Hun er sannsynligvis en kvinne eller en gruppe kvinner som øver en skamløs, fordervende innflytelse i menigheten. Enkelte kvinner som er tilsluttet menigheten, kan ha fått andre i menigheten med på umoral og vært frekke nok til å rettferdiggjøre sin egenrådige handlemåte ved å anvende skriftsteder galt. De har virkelig vært falske profetinner! De prøver å påvirke andre til å følge deres veier, som omfatter «utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse». (Kolosserne 3: 5) De vil at menighetens medlemmer skal følge en umoralsk, egoistisk livsstil av det slaget som de fleste av kristenhetens religionssamfunn nå aksepterer eller ser gjennom fingrene med.

8. a) Hva sier Jesus om «Jesabel» i Tyatira? b) Hvordan har urett kvinnelig innflytelse gjort seg gjeldende i nyere tid?

⁸ Jesus sier videre til de eldste i Tyatira: «Og jeg har gitt henne tid til å angre, men hun er ikke villig til å angre sin utukt. Se, nå skal jeg kaste henne på sykeseng, og dem som begår ekteskapsbrudd med henne, i stor trengsel, med mindre de angrer hva hennes gjerninger angår.» (Åpenbaringen 2: 21, 22) Akkurat som den opprinnelige Jesabel tydeligvis dominerte Akab og trosset Guds domsfullbyrder Jehu, kan denne kvinnelige innflytelsen prøve å manipulere ektemenn og eldste. Det ser ut til at de eldste i Tyatira tolererer denne usømmelige Jesabel-innflytelsen. Jesus kommer med en kraftig advarsel til dem og til hele den verdensomfattende menighet av Jehovas folk i dag. I nyere tid har enkelte slike viljesterke kvinner påvirket sine menn til frafall, og de har til og med gått til rettssaker mot Jehovas trofaste tjenere. — Jevnfør Judas 5—8.

9. a) Kaster Jesu ord om Jesabel et uheldig lys over alle kvinner i menigheten? Forklar. b) Bare når er det at en Jesabel-lignende innflytelse gjør seg gjeldende?

⁹ Dette kaster på ingen måte noe uheldig lys over trofaste kvinner i den kristne menighet. En stor del av forkynnelsesarbeidet i vår tid blir utført av trofaste søstre. De leder mange nye til menigheten ved å studere Bibelen med dem. Gud velsigner denne ordningen. Det framgår av Salme 68: 11: «Jehova selv lar ordet lyde; kvinnene som kunngjør det gode budskap, er en stor hær.» Gifte kvinner som har en mild, respektfull oppførsel, noe som er «av stor verdi i Guds øyne», kan øve en god innflytelse på sin mann. (1. Peter 3: 1—4) Kong Lemuel lovpriser  en dyktig, arbeidsom hustru. (Ordspråkene 31: 10—31) Det er bare når kvinner forlater sin plass og forfører menn eller utfordrer eller ignorerer lederskap, at en Jesabel-lignende innflytelse gjør seg gjeldende. — Efeserne 5: 22, 23; 1. Korinter 11: 3.

10. a) Hvorfor blir Jesabel og barna hennes dømt? b) Hvilken farlig stilling befinner de som blir Jesabels barn, seg i, og hva bør de gjøre?

¹⁰ Jesus sier videre om «kvinnen Jesabel»: «Og hennes barn vil jeg drepe med en dødbringende plage, slik at alle menighetene skal vite at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi dere hver især etter deres gjerninger.» (Åpenbaringen 2: 23) Jesus har gitt Jesabel og hennes barn tid til å angre, men de holder fast ved sin umoralske handlemåte og må derfor dømmes. I dette ligger et mektig budskap til de kristne i vår tid. De som etterligner Jesabel, enten de nå er menn eller kvinner, og som blir hennes barn ved å krenke Bibelens prinsipper om lederskap og moral eller ved å være egenrådige og ignorere teokratisk orden, befinner seg åndelig sett i en farlig, syk tilstand. Det er riktignok sant at hvis en slik person kaller til seg menighetens eldste for at de skal be over ham, skal «troens bønn . . . gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp» — forutsatt at han ydmykt handler i samsvar med bønnene. Men ingen må tro at de kan føre Gud eller Kristus bak lyset ved å prøve å skjule umoralske handlinger eller gi inntrykk av at de utfører en nidkjær tjeneste. — Jakob 5: 14, 15.

11. Hvordan blir menigheter i vår tid hjulpet til å være på vakt mot urettmessig kvinnelig innflytelse?

¹¹ De fleste av Jehovas vitners menigheter i vår tid er heldigvis oppmerksom på denne faren. De eldste er våkne for tendenser i retning av uteokratiske holdninger og handlinger. De prøver å hjelpe både menn og kvinner som har slått inn på en farlig vei, så de kan bli åndelig oppbygd og brakt i den rette tilstand før det er for sent. (Galaterne 5: 16; 6: 1) På en kjærlig og bestemt måte avverger disse kristne tilsynsmennene eventuelle forsøk fra kvinners side på å danne klikker som arbeider omtrent på samme måte som kvinnenes frigjøringsbevegelse. Fra tid til annen blir det dessuten gitt aktuell veiledning i Jehovas vitners publikasjoner. *

12. På hvilken måte viser Johannes-klassen i dag samme iver som Jehu?

¹² Når noen har gjort seg skyldig i grov umoral, og særlig når noen har praktisert synd, må de imidlertid utelukkes fra menigheten, med mindre de angrer. Vi husker at Jehu viste stor iver når det gjaldt å fjerne alle spor etter Jesabels innflytelse i Israel. Johannes-klassen i vår tid inntar også en fast holdning. Den er et godt eksempel for sine medarbeidere, som Jehonadab var et bilde på, og viser derved at den skiller seg klart ut fra kristenhetens ettergivende prester. — 2. Kongebok 9: 22, 30—37; 10: 12—17.

13. Hva kommer til å skje med dem som lar seg påvirke av urettmessig kvinnelig innflytelse?

¹³ Som Jehovas Sendebud og Dommer er det riktig av Guds Sønn å identifisere vår tids Jesabel og kaste henne på sykeseng, for hennes åndelige sykdom er kronisk. (Malaki 3: 1, 5) De som har gitt etter for denne urettmessige kvinnelige innflytelsen, kommer også til å lide stor trengsel — den sorg som følger med å bli ekskludert, avskåret fra den kristne menighet, som om de var døde. Hvis de ikke angrer, vender om og blir tatt inn i menigheten igjen, kommer de også til å lide en fysisk død, som vil komme ved «en dødbringende plage» — om ikke før, så i den store trengsel. I mellomtiden er det mulig for dem å komme tilbake hvis de fullt ut angrer sine urette gjerninger. — Matteus 24: 21, 22; 2. Korinter 7: 10.

14. a) Hvordan lar Jesus de eldste ta hånd om visse problemer, for eksempel eventuell påvirkning fra Jesabel? b) Hvordan bør menigheten støtte de eldste i slike saker?

¹⁴ «Alle menighetene» vil få erfare at Jesus  gransker ’nyrene’, de dypeste følelsene, og ’hjertet’, det indre menneske med dets grunnleggende motiver. I denne forbindelse lar han betrodde stjerner, eller eldste, ta seg av visse problemer, for eksempel når en eventuell Jesabel-innflytelse gjør seg gjeldende. (Åpenbaringen 1: 20) Når disse eldste har undersøkt en sak av dette slaget grundig og har truffet sin avgjørelse, har ikke enkeltpersoner noe med å prøve å finne ut hvorfor et spesielt tiltak er blitt truffet. Alle bør ydmykt godta de eldstes behandling av saken og fortsette å støtte disse stjernene i menigheten. Lojalitet mot Jehova og hans organisasjonsmessige bestemmelser vil bli belønnet. (Salme 37: 27—29; Hebreerne 13: 7, 17) Måtte du bli velsignet når Jesus gir hver især etter deres gjerninger. — Galaterne 5: 19—24; 6: 7—9.

’Hold fast ved det dere har’

15. a) Hva sa Jesus til dem som ikke var blitt fordervet av Jesabel? b) Hva er det som viser at ikke alle som i 1918 hevdet at de var kristne, var blitt fordervet av den frafalne kristenhet?

¹⁵ Jesus kommer så med noen trøstende ord: «Men jeg sier til de andre av dere som er i Tyatira, alle som ikke har denne lære, nettopp de som ikke har lært ’Satans dybder’, som de sier, å kjenne: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold likevel fast ved det dere har, inntil jeg kommer.» (Åpenbaringen 2: 24, 25) Det finnes trofaste sjeler i Tyatira som ikke har latt seg påvirke av Jesabel. Og ikke alle som har kalt seg kristne, har tolerert den umoral og det forderv som er så utbredt i kristenheten. I 1918 hadde den lille gruppen av bibelstudenter, nå kjent som Jehovas vitner, i 40 år prøvd å hjelpe kirkesamfunnenes medlemmer  til å forstå at mange av kristenhetens læresetninger har en ukristen opprinnelse, og det har de fortsatt med. De har kvittet seg med alle babylonske trosoppfatninger og skikker som de hadde mottatt gjennom den frafalne kristenhet, deriblant ’kvinnen Jesabels’ normløse lære.

16. Hva må vi ta avstand fra, selv om Jesus og det styrende råd i det første århundre ikke la noen annen byrde på oss?

¹⁶ Johannes-klassen har også oppfordret sine medarbeidere, den store skare, til å være på vakt mot umoralsk innflytelse, for eksempel fra verdens forsimplede former for underholdning. Det er ingen grunn til at man skal se på eller selv være med på noe som er moralsk fordervelig, av nysgjerrighet eller for å finne ut hva man skal ta avstand fra. Det som er forstandig, er å holde seg langt borte fra «Satans dybder». Som Jesus sier: «Jeg legger ikke noen annen byrde på dere.» Det minner oss om den avgjørelsen det kristne styrende råd i det første århundre traff: «Den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder, og fra blod og fra det som er kvalt, og fra utukt. Hvis dere omhyggelig holder dere borte fra disse ting, vil det gå dere godt.» (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) For at det skal gå oss godt åndelig sett, må vi avsky falsk religion, misbruk av blod (for eksempel blodoverføring) og umoral. Det vil sannsynligvis også være til beskyttelse for vår fysiske helse.

17. a) Hvordan har Satan fristet folk i vår tid med sine «dybder»? b) Hvilken holdning bør vi ha til ’dybdene’ i Satans moderne verden?

¹⁷ Satan har også andre «dybder» i vår tid, for eksempel innviklede spekulasjoner og filosofier som smigrer intellektet. Det kan være slike ting som et tolerant, umoralsk resonnement, spiritisme og utviklingslæren. Hvordan betrakter vår allvise Skaper disse «dybder»? Apostelen Paulus siterer denne uttalelsen som Jehova har kommet med: «Jeg vil la de vises visdom forgå.» «Guds dype ting» er på den annen side enkle og klare og gjør oss varme om hjertet. Forstandige kristne avskyr ’dybdene’ i Satans moderne verden. Husk at «verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig». — 1. Korinter 1: 19; 2: 10; 1. Johannes 2: 17.

18. Hvilke velsignelser lover Jesus salvede kristne som er trofaste helt til enden, og hvilket privilegium vil de som er blitt oppreist til himmelsk liv, få i Harmageddon?

¹⁸ Det Jesus videre sier, må ha vært til stor oppmuntring for de kristne i Tyatira. Det er også til oppmuntring for de salvede kristne i dag: «Og den som seirer og holder seg til mine  gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi myndighet over nasjonene, og han skal gjete menneskene med en jernstav, så de blir slått i stykker som leirkar, slik jeg også har fått myndighet fra min Far.» (Åpenbaringen 2: 26, 27) For et enestående privilegium! Den myndighet som de salvede seiervinnerne får i oppstandelsen, innebærer at de sammen med Jesus skal svinge ødeleggelsens «jernstav» over de opprørske nasjonene i Harmageddon. Nasjonenes kjernevåpen vil i beste fall bare frese som fuktige kinaputter når Kristus knuser sine fiender som leirkar. — Salme 2: 8, 9; Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—13, 15.

19. a) Hvem er «morgenstjernen», og hvordan vil han bli gitt til dem som seirer? b) Hvilken oppmuntring får den store skare?

¹⁹ Jesus tilføyer: «Og jeg vil gi ham morgenstjernen.» (Åpenbaringen 2: 28) Senere forklarer Jesus selv hva denne ’stjernen’ er. Han sier: «Jeg er Davids rot og avkom og den klare morgenstjerne.» (Åpenbaringen 22: 16) Ja, det er Jesus som oppfyller den profetien som Jehova tvang den uvillige Bileam til å komme med: «En stjerne skal i sannhet tre fram fra Jakob, og et septer skal visselig reise seg fra Israel.» (4. Mosebok 24: 17) På hvilken måte vil Jesus gi «morgenstjernen» til dem som seirer? Han vil tydeligvis gjøre det ved å gi dem seg selv, ved å ta dem inn i det næreste, mest fortrolige forhold til seg selv. (Johannes 14: 2, 3) For en kraftig spore til utholdenhet dette er! Det er også ansporende for den store skare å vite at «den klare morgenstjerne» om kort tid skal utøve sin myndighet som Konge i Guds rike og gjenopprette paradiset her på jorden.

Bevar ulasteligheten

20. Hvilken utvikling innen kristenheten minner oss om noen av svakhetene i menigheten i Tyatira?

²⁰ Dette budskapet må ha vært til stor oppmuntring for de kristne i Tyatira. Tenk på det — den herliggjorte Guds Sønn i himmelen hadde talt til dem personlig om noen av deres problemer! Det var uten tvil i hvert fall noen i menigheten som reagerte positivt på det. Dette budskapet, som er det lengste av de sju budskapene, hjelper oss også til å identifisere den sanne kristne menighet i dag. I 1918, da Jesus kom til Jehovas tempel for å holde dom, var flertallet av de organisasjonene som hevdet at de var kristne, tilsmusset av avgudsdyrkelse og åndelig umoral. (Jakob 4: 4) Noen baserte sin lære på det som ble framholdt av viljesterke kvinner på 1800-tallet, for eksempel Ellen White (en av lederne for syvendedags adventistene) og Mary Baker Eddy (som grunnla Christian Science). I den senere tid har mange kvinner forkynt fra prekestolen. (Jevnfør 1. Timoteus 2: 11, 12.) Forskjellige retninger innen katolisismen ærer ofte Maria mer enn Gud og Kristus. Jesus viste ikke Maria en  slik ære. (Johannes 2: 4; 19: 26) Kan organisasjoner som tillater kvinner å øve en slik urett innflytelse, bli godkjent som kristne?

21. Hva kan enkeltpersoner lære av Jesu budskap til Tyatira?

²¹ De enkelte kristne gjør vel i å tenke over dette budskapet, enten de tilhører Johannes-klassen eller de andre sauer. (Johannes 10: 16) Noen synes kanskje det er fristende å gjøre det som faller dem lettest, slik disiplene til Jesabel i Tyatira gjorde. Man kan også bli fristet til å inngå kompromiss. Det er visse ting vi må ta stilling til, for eksempel hvorvidt vi skal spise blodprodukter eller ta imot en blodoverføring. Noen mener kanskje at det at de er ivrige i felttjenesten eller holder foredrag, gir dem rett til å være mindre strenge på andre områder, og at de kan tillate seg å se på voldsfilmer og umoralske filmer eller å drikke for mye. Jesu ord til de kristne i Tyatira sier oss at vi ikke må ta oss slike friheter. Jehova vil at vi skal være rene og helhjertet og ikke være delt, slik mange av de kristne i Tyatira var.

22. Hvordan understreker Jesus betydningen av å ha et hørende øre?

²² Til slutt sier Jesus: «La den som har øre, høre hva ånden sier til menighetene.» (Åpenbaringen 2: 29) Det er fjerde gang Jesus sier dette, og disse ansporende ordene blir gjentatt i avslutningen til alle de tre budskapene som ennå gjenstår. Har du et hørende øre? Fortsett da å lytte oppmerksomt når Gud ved sin ånd gir oss veiledning gjennom sin kanal.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 51]

En stor del av forkynnelsesarbeidet i vår tid blir utført av trofaste søstre, som ydmykt anerkjenner teokratisk myndighet