Her skal det ikke bli stein tilbake på stein: Jesu profeti ble oppfylt på en bemerkelsesverdig måte i år 70 evt. da romerne ødela Jerusalem og templet. Det eneste som ble igjen, var noen få deler av muren, ellers ble byen fullstendig jevnet med jorden.

Her skal det ikke bli stein tilbake på stein: Se studienote til Mt 24:2.

med utsikt til templet: Eller: «rett overfor templet». Markus forklarer at man kunne se templet fra Oljeberget, en forklaring som ville ha vært unødvendig for de fleste jødiske lesere. – Se «Introduksjon til Markus».

enden: Eller: «den absolutte enden». Det greske ordet som er brukt her (tẹlos), er et annet enn det som er gjengitt med «avslutningen» (syntẹleia) i Mt 24:3, og er heller ikke det samme som det greske verbet som er oversatt med «nærmer seg slutten» (syntelẹo) i Mr 13:4. – Se studienoter til Mt 24:3; Mr 13:4 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

enden: Eller: «den absolutte enden; den definitive slutten». – Se studienote til Mr 13:7.

nærmer seg slutten: Oversatt fra det greske verbet syntelẹo, som er beslektet med det greske substantivet syntẹleia. Syntẹleia betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende» og forekommer i parallellberetningen i Mt 24:3. (Det greske ordet syntẹleia står også i Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26.) Denne «slutten» sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mr 13:7, 13, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mr 13:​7, 13 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

Det er meg: Eller: «Jeg er han», det vil si Kristus, eller Messias. – Se også parallellberetningen i Mt 24:5.

avslutningen: Oversatt fra det greske ordet syntẹleia, som betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende». (Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26) Dette sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mt 24:6, 14, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mt 24:6, 14 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

nærmer seg slutten: Oversatt fra det greske verbet syntelẹo, som er beslektet med det greske substantivet syntẹleia. Syntẹleia betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende» og forekommer i parallellberetningen i Mt 24:3. (Det greske ordet syntẹleia står også i Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26.) Denne «slutten» sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mr 13:7, 13, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mr 13:​7, 13 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

enden: Eller: «den absolutte enden». Det greske ordet som er brukt her (tẹlos), er et annet enn det som er gjengitt med «avslutningen» (syntẹleia) i Mt 24:3, og er heller ikke det samme som det greske verbet som er oversatt med «nærmer seg slutten» (syntelẹo) i Mr 13:4. – Se studienoter til Mt 24:3; Mr 13:4 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

alle nasjonene: Dette uttrykket framhever omfanget av forkynnelsesarbeidet. Disiplene får vite at arbeidet skulle omfatte mer enn å forkynne for jøder. Det greske ordet for «nasjon» (ẹthnos) sikter i generell betydning til en gruppe mennesker som er mer eller mindre biologisk beslektet, og som har et felles språk. Ofte bor en slik gruppe mennesker også i et bestemt geografisk område.

gå til krig: Eller: «reise seg; bli oppegget». Det greske ordet overbringer her tanken om «å gå mot i fiendtlighet; å gripe til våpen».

nasjon: Det greske ordet ẹthnos har vid betydning og kan sikte til en gruppe mennesker som bor innenfor visse politiske eller geografiske grenser, for eksempel et land, men det kan også sikte til en etnisk gruppe. – Se studienote til Mr 13:10.

gå til krig: Se studienote til Mt 24:7.

store lidelser: Det greske ordet betyr bokstavelig «fødselsveer» og sikter til den intense smerten som følger med det å føde barn. Her brukes ordet i generell betydning om lidelse, fortvilelse og smerte, men det antyder muligens også at de forutsagte vanskelighetene og lidelsene i likhet med fødselsveer kommer til å øke i hyppighet, intensitet og varighet i tiden før den ‘trengselstiden’ som er nevnt i Mr 13:19.

den høyeste domstolen: Hele Sanhedrinet – den domstolen i Jerusalem som besto av øverstepresten og 70 eldste og skriftlærde. Jødene så på Sanhedrinets avgjørelser som endelige. – Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet».

Sanhedrinet: Det vil si jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. Det greske ordet som blir oversatt med «sanhedrin» (synẹdrion), betyr bokstavelig «sitte sammen». Ordet var en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, men i Israel kunne det også brukes om en religiøs domstol eller rettsinstans. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer; se også Tillegg B12, som viser hvor sanhedrinsalen kan ha ligget.

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:​22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagoger og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 10:17; 23:34; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

det gode budskap: Det greske ordet euaggẹlion kommer fra ordene eu, som betyr «godt; bra», og ạggelos, «en som overbringer nyheter; en som forkynner (kunngjør)». (Se Ordforklaringer.) Det blir oversatt med «evangeliet» i flere norske bibler. Det beslektede greske uttrykket som kan oversettes med «evangelist» (euaggelistẹs), betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.

det gode budskap: Se studienote til Mt 24:14.

alle nasjonene: Dette uttrykket framhever omfanget av forkynnelsesarbeidet. Disiplene får vite at arbeidet skulle omfatte mer enn å forkynne for jøder. Det greske ordet for «nasjon» (ẹthnos) sikter i generell betydning til en gruppe mennesker som er mer eller mindre biologisk beslektet, og som har et felles språk. Ofte bor en slik gruppe mennesker også i et bestemt geografisk område.

arresterer dere: Her brukes det greske verbet ạgo (betyr bokstavelig «fører») som et juridisk uttrykk i betydningen «å arrestere; å sette i varetekt». Ordet kan antyde bruk av vold.

enden: Eller: «den absolutte enden». Det greske ordet som er brukt her (tẹlos), er et annet enn det som er gjengitt med «avslutningen» (syntẹleia) i Mt 24:3, og er heller ikke det samme som det greske verbet som er oversatt med «nærmer seg slutten» (syntelẹo) i Mr 13:4. – Se studienoter til Mt 24:3; Mr 13:4 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

holder ut: Eller: «har holdt ut». Det greske verbet som er oversatt med «å holde ut» (hypomẹno), betyr bokstavelig «å forbli under». Det blir ofte brukt i betydningen «å bli værende i stedet for å flykte; å holde stillingen; å holde stand; å forbli urokkelig». (Mt 10:22; Ro 12:12; He 10:32; Jak 5:11) I denne sammenhengen sikter det til det å fortsette å leve som disipler av Kristus til tross for motstand og prøvelser. – Mr 13:11–13.

enden: Eller: «den absolutte enden; den definitive slutten». – Se studienote til Mr 13:7.

Judea: Det vil si den romerske provinsen Judea.

til fjellene: Ifølge historieskriveren Evsebios, som levde på 300-tallet, flyktet de kristne i Judea og Jerusalem over elven Jordan til Pella, en by i et fjellområde i Dekapolis.

Judea: Se studienote til Mt 24:16.

til fjellene: Se studienote til Mt 24:16.

på taket: Hustakene var flate og ble brukt til mye forskjellig, for eksempel til oppbevaring (Jos 2:6), til avslapning (2Sa 11:2), som soveplass (1Sa 9:26) og som oppholdssted under religiøse høytider. (Ne 8:16–18) Det var derfor det var nødvendig med et rekkverk. (5Mo 22:8) Som regel fantes det en utendørs trapp eller stige som gjorde at man kunne forlate taket uten å gå inn i selve huset. Dette understreker at Jesus mente at det virkelig hastet å flykte.

på taket: Se studienote til Mt 24:17.

om vinteren: På grunn av kraftig regn, oversvømmelser og kulde ville det være vanskelig å reise og å finne mat og husly i denne årstiden. – Esr 10:9, 13.

om vinteren: Se studienote til Mt 24:20.

hvis ikke Jehova forkortet de dagene: Jesus forklarer for disiplene hva hans Far skal gjøre under den store trengsel. Ordlyden i Jesu profeti her minner om ordlyden i profetiske uttalelser i De hebraiske skrifter der Guds navn er brukt. (Jes 1:9; 65:8; Jer 46:28 [26:28, Septuaginta]; Am 9:8) Selv om det i de fleste greske håndskrifter står «Herre» (gresk: Kỵrios) her, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C1 og C3 innledning; Mr 13:20.

Kristus: Gresk: ho Khristọs (egentlig: «Kristusen»). Tittelen «Kristus» svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet masjịach), som begge betyr «den salvede». Av den jødiske historieskriveren Josefus’ skrifter framgår det at det i det første århundre sto fram enkelte påståtte profeter eller befriere som kom med løfter om frigjøring fra romernes undertrykkelse. Tilhengerne deres betraktet dem kanskje som politiske messiaser.

Det er meg: Eller: «Jeg er han», det vil si Kristus, eller Messias. – Se også parallellberetningen i Mt 24:5.

falske kristuser: Eller: «falske messiaser». Det greske ordet pseudọkhristos står bare her og i parallellberetningen i Mt 24:24. Det sikter til personer som med urette tiltar seg rollen som Kristus, eller Messias (bokst.: «den salvede»). – Se studienoter til Mt 24:5; Mr 13:6.

se: Det greske verbet som er oversatt med «se», kan også brukes billedlig, i betydningen «oppfatte; forstå», ikke bare i den bokstavelige betydningen. – Ef 1:18.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

se: Se studienote til Mt 24:30.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

skyene: Skyer gjør det ofte vanskeligere, ikke lettere, å se noe klart, men det er mulig å «se» med forstandens øyne. – Apg 1:9.

de fire vinder: Et idiom som sikter til de fire himmelretningene – øst, vest, nord og sør – og som derfor står for «alle retninger; overalt». – Jer 49:36; Ese 37:9; Da 8:8.

de fire vinder: Se studienote til Mt 24:31.

illustrasjonen: Eller: «lignelsen». – Se studienote til Mt 13:3.

illustrasjonen: Se studienote til Mt 24:32.

Himmel og jord skal forsvinne: Andre skriftsteder viser at himmelen og jorden skal bestå for evig. (1Mo 9:16; Sl 104:5; For 1:4) Det kan derfor være at Jesu uttalelse skal oppfattes som en hyperbol i betydningen: Selv om det umulige skulle skje og himmelen og jorden faktisk forsvant, ville Jesu ord likevel bli oppfylt. (Se også Mt 5:18.) Men det kan godt være at himmelen og jorden her sikter til den symbolske himmelen og den symbolske jorden som blir kalt «den tidligere himmel og den tidligere jord» i Åp 21:1.

mine ord skal slett ikke forsvinne: Det brukes her to greske nektelser sammen med verbet, noe som med ettertrykk understreker at en tanke forkastes. Det framheves på en levende måte hvor varige Jesu ord er. Enkelte greske håndskrifter bruker riktignok bare én av de to nektelsene, men den forsterkede formuleringen har solid støtte i håndskriftmaterialet.

dørvokteren: I gammel tid fantes det dørvoktere, eller portvakter, som tjenestegjorde ved inngangen til byer, til templer og noen ganger til private hjem. De skulle ikke bare sørge for at porter og dører var stengt om natten, men skulle også holde vakt. (2Sa 18:24, 26; 2Kg 7:10, 11; Est 2:21–23; 6:2; Joh 18:16, 17) Ved å sammenligne en kristen med dørvokteren til et hus understreket Jesus hvor viktig det er at de kristne holder seg våkne og er på vakt i forbindelse med at han i framtiden skal komme for å fullbyrde dom. – Mr 13:26.

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Matteus bruker dette uttrykket i Mt 24:43; 25:13; 26:38, 40, 41. I Mt 24:44 knytter han det til det å ‘være klar’. – Se studienote til Mt 26:38.

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13.) Han gjentar formaningen her og i Mt 26:41, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13; Mr 13:35.) Han gjentar formaningen her og i Mr 14:38, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

fjerde nattevakten: Det vil si fra cirka kl. 3 til soloppgang, cirka kl. 6, ifølge det greske og romerske systemet med fire nattevakter. Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men på dette tidspunktet hadde de tatt i bruk det romerske systemet.

før en hane galer: Alle de fire evangeliene gjengir denne uttalelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen ville gale to ganger. (Mt 26:74, 75; Mr 14:30, 72; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis veldig tidlig om morgenen.

før en hane galer: Alle de fire evangeliene gjengir denne uttalelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen ville gale to ganger. (Mt 26:34, 74, 75; Mr 14:72; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis veldig tidlig om morgenen. – Se studienote til Mr 13:35.

gol en hane: Alle de fire evangeliene nevner denne hendelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen gol for andre gang. (Mt 26:34, 74, 75; Mr 14:30; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis en gang før daggry. – Se studienote til Mr 13:35.

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Markus bruker uttrykket i dette verset og i Mr 13:34, 37; 14:34, 37, 38. – Se studienoter til Mt 24:42; 26:38; Mr 14:34.

sent på dagen: I dette verset nevnes de fire nattevaktene på omkring tre timer hver, fra kl. 18 til kl. 6, ifølge den greske og romerske måten å dele inn natten på. (Se også de neste studienotene til dette verset.) Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men på Jesu tid hadde de tatt i bruk det romerske systemet. Uttrykket «sent på dagen» i dette verset sikter til den første nattevakten, det vil si fra solnedgang til cirka kl. 21. – Se studienote til Mt 14:25.

midt på natten: Dette sikter til den andre nattevakten etter den greske og romerske inndelingen av natten, det vil si fra cirka kl. 21 til midnatt. – Se studienoten til sent på dagen i dette verset.

før daggry: Bokstavelig: «når hanen galer». Dette var betegnelsen på den tredje nattevakten etter den greske og romerske inndelingen. Det siktes til tiden fra midnatt til cirka kl. 3. (Se de forrige studienotene til dette verset.) Det var sannsynligvis i dette tidsrommet ‘en hane gol’. (Mr 14:72) Det er alminnelig enighet om at hanegal lenge har tjent som og fortsatt tjener som en tidsangivelse i landene øst for Middelhavet. – Se studienoter til Mt 26:34; Mr 14:30, 72.

tidlig om morgenen: Dette sikter til den fjerde nattevakten etter den greske og romerske inndelingen av natten, det vil si fra cirka kl. 3 til soloppgang. – Se de forrige studienotene til dette verset.