Markus 13:1–37

13  Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene til ham: «Lærer, se! For noen imponerende steiner og bygninger!»+  Men Jesus sa til ham: «Ser du disse storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein – alt skal bli revet ned.»+  Da han satt på Oljeberget med utsikt til templet, var Peter, Jakob, Johannes og Andreas alene med ham, og de spurte:  «Si oss, når skal dette skje, og hva skal være tegnet på at alt dette nærmer seg slutten?»+  Da sa Jesus til dem: «Pass på at ingen villeder dere.+  Mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er meg’, og de skal villede mange.  Og når dere hører lyden av krig og meldinger om krig,* må dere ikke bli skremt. Dette må skje, men enden kommer ikke ennå.+  For nasjon skal gå til krig mot nasjon og rike mot rike.+ Det skal bli jordskjelv på det ene stedet etter det andre, og det skal bli matmangel.+ Dette er begynnelsen på en tid med store lidelser.+  Men dere må være på vakt. Folk skal overgi dere til lokale domstoler,+ og dere skal bli slått i synagoger+ og bli ført fram for stattholdere og konger for min skyld. Da skal dere vitne for dem.+ 10  Og det gode budskap må først forkynnes i alle nasjonene.+ 11  Men når de arresterer dere for å overgi dere, så ikke vær bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme øyeblikk, for det er ikke dere som taler, men den hellige ånd.+ 12  Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal bli motstandere av foreldrene sine og få dem drept.+ 13  Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn.+ Men den som holder ut+ til enden,+ skal bli frelst.+ 14  Men når dere får se den avskyeligheten som ødelegger,+ stå der den ikke burde – de som leser om dette, bør bruke innsikt – da må de som er i Judẹa, flykte til fjellene.+ 15  Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å hente noe,+ 16  og den som er ute på åkeren, må ikke gå hjem for å hente kappen sin. 17  Stakkars de kvinnene som er gravide eller som ammer når den tiden kommer!+ 18  Fortsett å be om at det ikke må skje om vinteren. 19  For da skal det bli en trengselstid+ som det ikke har vært maken til siden Gud skapte menneskene,* og som det aldri mer skal bli.+ 20  Ja, hvis ikke Jehova forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men på grunn av dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene.+ 21  Hvis noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’, eller: ‘Se, der er han’, så ikke tro det.+ 22  For falske kristuser og falske profeter skal stå fram+ og gjøre tegn og undere for å prøve å villede de utvalgte. 23  Dere må derfor være på vakt.+ Jeg har fortalt dere alt på forhånd. 24  Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke lyse mer.+ 25  Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rokket. 26  Da skal de se Menneskesønnen+ komme i skyene med stor makt og herlighet.+ 27  Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ende til himmelens ende.+ 28  Lær av denne illustrasjonen om fikentreet: Når de unge grenene blir myke og får blader, vet dere at sommeren er nær.+ 29  Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står ved døren.+ 30  Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal slett ikke forsvinne før alt dette skjer.+ 31  Himmel og jord skal forsvinne,+ men mine ord skal slett ikke forsvinne.+ 32  Ingen vet når den dagen eller timen kommer, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare min Far.*+ 33  Følg nøye med og hold dere våkne,+ for dere vet ikke når tiden* er inne.+ 34  Det er som med en mann som reiste utenlands: Han forlot huset sitt, overlot ansvaret til slavene sine,+ ga arbeidsoppgaver til hver enkelt og befalte dørvokteren å være på vakt.+ 35  Hold dere derfor våkne – for dere vet ikke når husets herre kommer,+ om det blir sent på dagen, midt på natten, før daggry eller tidlig om morgenen+ 36  så han ikke finner dere sovende når han plutselig kommer.+ 37  Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.»+

Fotnoter

El.: «hører om kriger i nærheten og kriger langt borte».
Bokst.: «fra skapningens begynnelse, den som Gud skapte, og inntil nå (inntil den nåværende tiden)».
Bokst.: «Faren».
El.: «den fastsatte tiden».

Studienoter

Her skal det ikke bli stein tilbake på stein: Jesu profeti ble oppfylt på en bemerkelsesverdig måte i år 70 evt. da romerne ødela Jerusalem og templet. Det eneste som ble igjen, var noen få deler av muren, ellers ble byen fullstendig jevnet med jorden.

Her skal det ikke bli stein tilbake på stein: Se studienote til Mt 24:2.

med utsikt til templet: Eller: «rett overfor templet». Markus forklarer at man kunne se templet fra Oljeberget, en forklaring som ville ha vært unødvendig for de fleste jødiske lesere. – Se «Introduksjon til Markus».

enden: Eller: «den absolutte enden». Det greske ordet som er brukt her (tẹlos), er et annet enn det som er gjengitt med «avslutningen» (syntẹleia) i Mt 24:3, og er heller ikke det samme som det greske verbet som er oversatt med «nærmer seg slutten» (syntelẹo) i Mr 13:4. – Se studienoter til Mt 24:3; Mr 13:4 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

enden: Eller: «den absolutte enden; den definitive slutten». – Se studienote til Mr 13:7.

nærmer seg slutten: Oversatt fra det greske verbet syntelẹo, som er beslektet med det greske substantivet syntẹleia. Syntẹleia betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende» og forekommer i parallellberetningen i Mt 24:3. (Det greske ordet syntẹleia står også i Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26.) Denne «slutten» sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mr 13:7, 13, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mr 13:​7, 13 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

Det er meg: Eller: «Jeg er han», det vil si Kristus, eller Messias. – Jevnfør parallellberetningen i Mt 24:5.

avslutningen: Oversatt fra det greske ordet syntẹleia, som betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende». (Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26) Dette sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mt 24:6, 14, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mt 24:6, 14 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

nærmer seg slutten: Oversatt fra det greske verbet syntelẹo, som er beslektet med det greske substantivet syntẹleia. Syntẹleia betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende» og forekommer i parallellberetningen i Mt 24:3. (Det greske ordet syntẹleia står også i Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26.) Denne «slutten» sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mr 13:7, 13, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mr 13:​7, 13 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

enden: Eller: «den absolutte enden». Det greske ordet som er brukt her (tẹlos), er et annet enn det som er gjengitt med «avslutningen» (syntẹleia) i Mt 24:3, og er heller ikke det samme som det greske verbet som er oversatt med «nærmer seg slutten» (syntelẹo) i Mr 13:4. – Se studienoter til Mt 24:3; Mr 13:4 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

alle nasjonene: Dette uttrykket framhever omfanget av forkynnelsesarbeidet. Disiplene får vite at arbeidet skulle omfatte mer enn å forkynne for jøder. Det greske ordet for «nasjon» (ẹthnos) sikter i generell betydning til en gruppe mennesker som er mer eller mindre biologisk beslektet, og som har et felles språk. Ofte bor en slik gruppe mennesker også i et bestemt geografisk område.

gå til krig: Eller: «reise seg; bli oppegget». Det greske ordet overbringer her tanken om «å gå mot i fiendtlighet; å gripe til våpen».

nasjon: Det greske ordet ẹthnos har vid betydning og kan sikte til en gruppe mennesker som bor innenfor visse politiske eller geografiske grenser, for eksempel et land, men det kan også sikte til en etnisk gruppe. – Se studienote til Mr 13:10.

gå til krig: Se studienote til Mt 24:7.

store lidelser: Det greske ordet betyr bokstavelig «fødselsveer» og sikter til den intense smerten som følger med det å føde barn. Her brukes ordet i generell betydning om lidelse, fortvilelse og smerte, men det antyder muligens også at de forutsagte vanskelighetene og lidelsene i likhet med fødselsveer kommer til å øke i hyppighet, intensitet og varighet i tiden før den ‘trengselstiden’ som er nevnt i Mr 13:19.

den høyeste domstolen: Hele Sanhedrinet – den domstolen i Jerusalem som besto av øverstepresten og 70 eldste og skriftlærde. Jødene så på Sanhedrinets avgjørelser som endelige. – Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet».

Sanhedrinet: Det vil si jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. Det greske ordet som blir oversatt med «sanhedrin» (synẹdrion), betyr bokstavelig «sitte sammen». Ordet var en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, men i Israel kunne det også brukes om en religiøs domstol eller rettsinstans. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer; se også Tillegg B12, som viser hvor sanhedrinsalen kan ha ligget.

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:​22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagoger og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 10:17; 23:34; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

det gode budskap: Det greske ordet euaggẹlion kommer fra ordene eu, som betyr «godt; bra», og ạggelos, «en som overbringer nyheter; en som forkynner (kunngjør)». (Se Ordforklaringer.) Det blir oversatt med «evangeliet» i flere norske bibler. Det beslektede greske uttrykket som kan oversettes med «evangelist» (euaggelistẹs), betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5, fotn.

det gode budskap: Se studienote til Mt 24:14.

alle nasjonene: Dette uttrykket framhever omfanget av forkynnelsesarbeidet. Disiplene får vite at arbeidet skulle omfatte mer enn å forkynne for jøder. Det greske ordet for «nasjon» (ẹthnos) sikter i generell betydning til en gruppe mennesker som er mer eller mindre biologisk beslektet, og som har et felles språk. Ofte bor en slik gruppe mennesker også i et bestemt geografisk område.

arresterer dere: Her brukes det greske verbet ạgo (betyr bokstavelig «fører») som et juridisk uttrykk i betydningen «å arrestere; å sette i varetekt». Ordet kan antyde bruk av vold.

enden: Eller: «den absolutte enden». Det greske ordet som er brukt her (tẹlos), er et annet enn det som er gjengitt med «avslutningen» (syntẹleia) i Mt 24:3, og er heller ikke det samme som det greske verbet som er oversatt med «nærmer seg slutten» (syntelẹo) i Mr 13:4. – Se studienoter til Mt 24:3; Mr 13:4 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

holder ut: Eller: «har holdt ut». Det greske verbet som er oversatt med «å holde ut» (hypomẹno), betyr bokstavelig «å forbli under». Det blir ofte brukt i betydningen «å bli værende i stedet for å flykte; å holde stillingen; å holde stand; å forbli urokkelig». (Mt 10:22; Ro 12:12; He 10:32; Jak 5:11) I denne sammenhengen sikter det til det å fortsette å leve som disipler av Kristus til tross for motstand og prøvelser. – Mr 13:11–13.

enden: Eller: «den absolutte enden; den definitive slutten». – Se studienote til Mr 13:7.

Judea: Det vil si den romerske provinsen Judea.

til fjellene: Ifølge historieskriveren Evsebios, som levde på 300-tallet, flyktet de kristne i Judea og Jerusalem over elven Jordan til Pella, en by i et fjellområde i Dekapolis.

Judea: Se studienote til Mt 24:16.

til fjellene: Se studienote til Mt 24:16.

på taket: Hustakene var flate og ble brukt til mye forskjellig, for eksempel til oppbevaring (Jos 2:6), til avslapning (2Sa 11:2), som soveplass (1Sa 9:26) og som oppholdssted under religiøse høytider. (Ne 8:16–18) Det var derfor det var nødvendig med et rekkverk. (5Mo 22:8) Som regel fantes det en utendørs trapp eller stige som gjorde at man kunne forlate taket uten å gå inn i selve huset. Dette understreker at Jesus mente at det virkelig hastet å flykte.

på taket: Se studienote til Mt 24:17.

om vinteren: På grunn av kraftig regn, oversvømmelser og kulde ville det være vanskelig å reise og å finne mat og husly i denne årstiden. – Esr 10:9, 13.

om vinteren: Se studienote til Mt 24:20.

hvis ikke Jehova forkortet de dagene: Jesus forklarer for disiplene hva hans Far skal gjøre under den store trengsel. Ordlyden i Jesu profeti her minner om ordlyden i profetiske uttalelser i De hebraiske skrifter der Guds navn er brukt. (Jes 1:9; 65:8; Jer 46:28 [26:28, Septuaginta]; Am 9:8) Selv om det i de fleste greske håndskrifter står «Herre» (gresk: Kỵrios) her, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C1 og C3 innledning; Mr 13:20.

Kristus: Gresk: ho Khristọs (egentlig: «Kristusen»). Tittelen «Kristus» svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet masjịach), som begge betyr «den salvede». Av den jødiske historieskriveren Josefus’ skrifter framgår det at det i det første århundre sto fram enkelte påståtte profeter eller befriere som kom med løfter om frigjøring fra romernes undertrykkelse. Tilhengerne deres betraktet dem kanskje som politiske messiaser.

Det er meg: Eller: «Jeg er han», det vil si Kristus, eller Messias. – Jevnfør parallellberetningen i Mt 24:5.

falske kristuser: Eller: «falske messiaser». Det greske ordet pseudọkhristos står bare her og i parallellberetningen i Mt 24:24. Det sikter til personer som med urette tiltar seg rollen som Kristus, eller Messias (bokst.: «den salvede»). – Se studienoter til Mt 24:5; Mr 13:6.

se: Det greske verbet som er oversatt med «se», kan også brukes billedlig, i betydningen «oppfatte; forstå», ikke bare i den bokstavelige betydningen. – Ef 1:18.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

se: Se studienote til Mt 24:30.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

skyene: Skyer gjør det ofte vanskeligere, ikke lettere, å se noe klart, men det er mulig å «se» med forstandens øyne. – Apg 1:9.

de fire vinder: Et idiom som sikter til de fire himmelretningene – øst, vest, nord og sør – og som derfor står for «alle retninger; overalt». – Jer 49:36; Ese 37:9; Da 8:8.

de fire vinder: Se studienote til Mt 24:31.

illustrasjonen: Eller: «lignelsen». – Se studienote til Mt 13:3.

illustrasjonen: Se studienote til Mt 24:32.

Himmel og jord skal forsvinne: Andre skriftsteder viser at himmelen og jorden skal bestå for evig. (1Mo 9:16; Sl 104:5; For 1:4) Det kan derfor være at Jesu uttalelse skal oppfattes som en hyperbol i betydningen: Selv om det umulige skulle skje og himmelen og jorden faktisk forsvant, ville Jesu ord likevel bli oppfylt. (Jevnfør Mt 5:18.) Men det kan godt være at himmelen og jorden her sikter til den symbolske himmelen og den symbolske jorden som blir kalt «den tidligere himmel og den tidligere jord» i Åp 21:1.

mine ord skal slett ikke forsvinne: Det brukes her to greske nektelser sammen med verbet, noe som med ettertrykk understreker at en tanke forkastes. Det framheves på en levende måte hvor varige Jesu ord er. Enkelte greske håndskrifter bruker riktignok bare én av de to nektelsene, men den forsterkede formuleringen har solid støtte i håndskriftmaterialet.

dørvokteren: I gammel tid fantes det dørvoktere, eller portvakter, som tjenestegjorde ved inngangen til byer, til templer og noen ganger til private hjem. De skulle ikke bare sørge for at porter og dører var stengt om natten, men skulle også holde vakt. (2Sa 18:24, 26; 2Kg 7:10, 11; Est 2:21–23; 6:2; Joh 18:16, 17) Ved å sammenligne en kristen med dørvokteren til et hus understreket Jesus hvor viktig det er at de kristne holder seg våkne og er på vakt i forbindelse med at han i framtiden skal komme for å fullbyrde dom. – Mr 13:26.

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Matteus bruker dette uttrykket i Mt 24:43; 25:13; 26:38, 40, 41. I Mt 24:44 knytter han det til det å ‘være klar’. – Se studienote til Mt 26:38.

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13.) Han gjentar formaningen her og i Mt 26:41, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13; Mr 13:35.) Han gjentar formaningen her og i Mr 14:38, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

fjerde nattevakten: Det vil si fra cirka kl. 3 til soloppgang, cirka kl. 6, ifølge det greske og romerske systemet med fire nattevakter. Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men på dette tidspunktet hadde de tatt i bruk det romerske systemet.

før en hane galer: Alle de fire evangeliene gjengir denne uttalelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen ville gale to ganger. (Mt 26:74, 75; Mr 14:30, 72; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis veldig tidlig om morgenen.

før en hane galer: Alle de fire evangeliene gjengir denne uttalelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen ville gale to ganger. (Mt 26:34, 74, 75; Mr 14:72; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis veldig tidlig om morgenen. – Se studienote til Mr 13:35.

gol en hane: Alle de fire evangeliene nevner denne hendelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen gol for andre gang. (Mt 26:34, 74, 75; Mr 14:30; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis en gang før daggry. – Se studienote til Mr 13:35.

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Markus bruker uttrykket i dette verset og i Mr 13:34, 37; 14:34, 37, 38. – Se studienoter til Mt 24:42; 26:38; Mr 14:34.

sent på dagen: I dette verset nevnes de fire nattevaktene på omkring tre timer hver, fra kl. 18 til kl. 6, ifølge den greske og romerske måten å dele inn natten på. (Se også de neste studienotene til dette verset.) Tidligere delte hebreerne natten inn i tre vakter på omkring fire timer hver (2Mo 14:24; Dom 7:19), men på Jesu tid hadde de tatt i bruk det romerske systemet. Uttrykket «sent på dagen» i dette verset sikter til den første nattevakten, det vil si fra solnedgang til cirka kl. 21. – Se studienote til Mt 14:25.

midt på natten: Dette sikter til den andre nattevakten etter den greske og romerske inndelingen av natten, det vil si fra cirka kl. 21 til midnatt. – Se studienoten til sent på dagen i dette verset.

før daggry: Bokstavelig: «når hanen galer». Dette var betegnelsen på den tredje nattevakten etter den greske og romerske inndelingen. Det siktes til tiden fra midnatt til cirka kl. 3. (Se de forrige studienotene til dette verset.) Det var sannsynligvis i dette tidsrommet ‘en hane gol’. (Mr 14:72) Det er alminnelig enighet om at hanegal lenge har tjent som og fortsatt tjener som en tidsangivelse i landene øst for Middelhavet. – Se studienoter til Mt 26:34; Mr 14:30, 72.

tidlig om morgenen: Dette sikter til den fjerde nattevakten etter den greske og romerske inndelingen av natten, det vil si fra cirka kl. 3 til soloppgang. – Se de forrige studienotene til dette verset.

Multimedia

Steiner fra tempelfjellet
Steiner fra tempelfjellet

Disse steinene, som ligger ved den sørlige delen av Vestmuren, antas å ha vært en del av byggverkene på tempelfjellet i det første århundre. De har fått ligge her som en dyster påminnelse om romernes ødeleggelse av Jerusalem og byens tempel.

Oljeberget
Oljeberget

Oljeberget (1) er en fjellrygg med avrundede kalksteinshøyder. Det ligger øst for Jerusalem med Kedron-dalen mellom det og byen. Den toppen som ligger rett overfor tempelfjellet (2), er 812 m på det høyeste og er den som i Bibelen vanligvis blir kalt Oljeberget. Det var på et sted på Oljeberget Jesus fortalte disiplene sine om hva som skulle være tegnet på hans nærvær.