Kolosserne 3:1–25

3  Når dere nå er blitt oppreist sammen med Kristus,+ så fortsett å søke det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.+  Hold deres sinn rettet mot det som er der oppe,+ ikke mot det som er på jorden.+  For dere døde, og deres liv er blitt skjult sammen med Kristus i samsvar med Guds vilje.  Når Kristus, vårt liv,+ blir tilkjennegitt, da skal også dere bli tilkjennegitt sammen med ham i herlighet.+  Drep derfor de jordiske tilbøyelighetene i kroppen+ når det gjelder seksuell umoral, urenhet, ukontrollert seksuell lyst,+ skadelig begjær og grådighet, som er avgudsdyrkelse.  På grunn av disse tingene kommer Guds vrede.+  Slik pleide også dere å leve tidligere.*+  Men nå må dere legge av alt dette: sinne, raseri, ondskap,+ sårende tale+ og grovt snakk.+  Ikke lyv for hverandre.+ Kle av dere den gamle personlighet+ med dens gjerninger, 10  og ta på den nye personlighet,+ som gjennom* nøyaktig kunnskap blir fornyet så den gjenspeiler Ham som skapte den.+ 11  Her er det ikke spørsmål om man er greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.+ 12  Som Guds utvalgte,+ hellige og elskede skal dere derfor kle dere i inderlig medfølelse,+ godhet,* ydmykhet,+ mildhet+ og tålmodighet.+ 13  Fortsett å bære over med hverandre og å tilgi hverandre villig,+ selv om noen har en grunn til å komme med en klage mot en annen.+ Slik som Jehova villig har tilgitt dere, slik skal dere tilgi hverandre.+ 14  Men i tillegg til alt dette skal dere kle dere i kjærligheten,+ for den er et bånd som forener på en fullkommen måte.+ 15  La Kristi fred styre hjertet deres,+ for dere ble kalt til denne freden for å utgjøre én kropp. Og vis takknemlighet. 16  La Kristi ord bo fullt ut i dere og gi dere all visdom. Fortsett å undervise og oppmuntre hverandre med salmer,+ lovsanger til Gud og åndelige sanger sunget med takknemlighet.* Syng av hjertet for Jehova.+ 17  Uansett hva dere sier eller gjør, så la alt skje i Herren Jesu navn, og takk alltid Gud, vår Far,* gjennom ham.+ 18  Dere gifte kvinner, fortsett å underordne dere mennene deres,+ slik det passer seg for dem som tilhører Herren. 19  Dere menn, fortsett å elske konene deres,+ og ikke vær sinte på* dem.+ 20  Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt,+ for det er noe Herren gleder seg over. 21  Dere fedre, ikke irriter barna deres,+ for da kan de bli motløse. 22  Dere slaver, vær lydige i alt mot deres jordiske herrer,+ ikke bare når de ser dere, for å gjøre mennesker til lags, men med et oppriktig hjerte og dyp respekt for Jehova. 23  Uansett hva dere gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova+ og ikke for mennesker, 24  for dere vet at det er Jehova som skal gi dere arven som lønn.+ Tjen som slaver for Herren, Kristus. 25  Den som handler galt, skal få igjen for det gale han har gjort.+ Og det blir ikke gjort forskjell på folk.+

Fotnoter

El.: «å vandre i deres tidligere liv».
El.: «i».
El.: «vennlighet».
El.: «på en behagelig måte».
Bokst.: «Faren».
El.: «uvennlige mot; harde mot».

Studienoter

mot det som er der oppe: Paulus oppfordrer de salvede kristne i Kolossai til å fokusere på håpet sitt. I brevet til filipperne viser han også til «den seiersprisen som Gud har kalt oss til i himmelen», det vil si utsiktene til å regjere i himmelen sammen med Kristus. (Flp 3:14; Kol 1:4, 5) Den verbformen Paulus bruker i oppfordringen hold deres sinn rettet, angir vedvarende handling. Hvis de fortsatte å ha riktig fokus, ville de unngå at det som er på jorden, for eksempel verdslige filosofier og tomme tradisjoner, distraherte dem og svekket troen deres, noe som ville ha ført til at de mistet det dyrebare framtidshåpet sitt. – Kol 2:8.

blir tilkjennegitt: Eller: «viser sin makt». Se Ordforklaringer.

seksuell umoral: Bibelen bruker det greske ordet porneia som et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Guds normer. En ordbok definerer porneia som «prostitusjon, ukyskhet, utukt» og legger til at dette ordet brukes «om enhver form for ulovlig seksuell omgang». Slik ulovlig omgang omfatter ikke bare prostitusjon, utroskap og sex mellom ugifte personer, men også homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. Bibelen fordømmer alt dette. (3Mo 18:6, 22, 23; 20:15, 16; 1Kt 6:9; se Ordforklaringer.) Jesus viste hvor galt det er å begå seksuell umoral, ved å sette det i klasse med mord, tyveri og blasfemi. – Mt 15:19, 20; Mr 7:21–23.

urenhet: Eller: «smuss; moralsk forderv; uanstendighet». Av de tre første «gjerninger som kommer fra den fysiske menneskenaturen» som er nevnt i dette verset, er «urenhet» (gresk: akatharsịa) det som har det bredeste betydningsinnholdet. Dette ordet forekommer ti ganger i De kristne greske skrifter. Bokstavelig sikter det til noe som er fysisk urent, eller skittent. (Mt 23:27) Brukt i overført betydning omfatter det alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold, for eksempel det å tilbe avguder. (Ro 1:24; 6:19; 2Kt 6:17; 12:21; Ef 4:19; 5:3; Kol 3:5; 1Te 2:3; 4:7) «Urenhet» kan altså sikte til forskjellige typer urette handlinger, og alvorlighetsgraden kan variere. (Se studienote til Ef 4:19.) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. – Se Ordforklaringer: «Uren».

all slags urenhet: Begrepet «urenhet» (gresk: akatharsịa) har et bredt betydningsinnhold. Her brukes det i overført betydning og omfatter alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Jevnfør 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. (Se studienote til Ga 5:19.) De Paulus skriver om, holdt på med denne oppførselen med grådighet. Det greske ordet pleoneksịa, som er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. Ved å føye til «med grådighet» viser Paulus at alvorlighetsgraden av «urenhet» kan variere. – Se studienote til Ro 1:29.

skammelige seksuelle lyster: Det greske ordet pạthos sikter til sterkt begjær, eller ukontrollert lidenskap. Sammenhengen viser at det dreier seg om seksuelle lyster. Her blir disse lystene beskrevet som «skammelige» (gresk: atimịa, «vanære; skam»), ettersom de fører skam over, eller vanærer, en person.

grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».

grådig, noe som er det samme som å være en avgudsdyrker: En som er grådig, gjør det han ønsker seg, til sin gud og lar det komme foran tilbedelsen av Jehova. Hans viktigste mål i livet er å få oppfylt sine grådige ønsker. (Ro 1:24, 25; Kol 3:5) Grådighet innebærer ofte en overdreven kjærlighet til penger og materielle ting, men kan også omfatte et ekstremt begjær etter mat og drikke, makt, seksuell umoral eller hva som helst annet som går ut over tilbedelsen av Jehova. – Se studienote til Ro 1:29.

Drep: Paulus bruker et sterkt billedspråk for å få fram at det er nødvendig å anstrenge seg kraftig for å kvitte seg med urette fysiske lyster. – Ga 5:24; jevnfør Mt 5:29, 30; 18:8, 9; Mr 9:43, 45, 47.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og andre seksuelle synder. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

urenhet: Eller: «smuss; moralsk forderv; uanstendighet». Brukt i overført betydning omfatter ordet for «urenhet» (gresk: akatharsịa) alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Jevnfør 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) «Urenhet» kan altså sikte til forskjellige typer urette handlinger, og alvorlighetsgraden kan variere. Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. – Se Ordforklaringer: «Uren» og studienoter til Ga 5:19; Ef 4:19.

ukontrollert seksuell lyst: Se studienote til Ro 1:26; jevnfør 1Mo 39:7–12; 2Sa 13:10–14.

grådighet, som er avgudsdyrkelse: Det greske ordet pleoneksịa, som her er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. (Se studienote til Ro 1:29.) Paulus forklarer at grådighet er en form for avgudsdyrkelse, for en som er grådig, gjør det han ønsker seg, til sin gud og lar det komme foran tilbedelsen av Jehova. Hans viktigste mål i livet er å få oppfylt sine grådige ønsker. – Se studienote til Ef 5:5.

Hvis dere blir sinte: Paulus siterer fra Sl 4:4 og viser at det ikke er galt av de kristne å føle sinne. Både Jehova og Jesus blir sinte på grunn av ondskap og urettferdighet, men deres sinne er alltid styrt av rettferdighet og fullkommen dømmekraft. (Ese 38:18, 19; se studienote til Mr 3:5.) De kristne kan også føle rettferdig sinne, men Paulus sier at hvis det skjer, må de ikke synde. De kristne lar ikke sinne føre til ukontrollerte raseriutbrudd, sårende tale eller vold. (Ef 4:31) Sl 4:4 anbefaler Guds tjenere å snakke om det som gjør dem opprørte og sinte, med Jehova i privat bønn.

La ikke solen gå ned mens dere fortsatt er irritert: For jødene markerte solnedgang slutten på den ene dagen og begynnelsen på den neste. Paulus advarer derfor her mot å fortsette å være sint til dagen etter. Jesus hadde også advart disiplene mot å fortsette å være sint på noen. (Mt 5:22) Langvarig sinne kan føre til bitterhet og nag og til splittelse mellom enkeltpersoner og i menigheten. (3Mo 19:18; Sl 36:4; Ga 5:19–21) Paulus gir her et praktisk råd som kan hjelpe de kristne til å få problemer raskt ut av verden, helst samme dag. – Ro 12:17–21; Ef 4:2, 3.

må ikke engang nevnes blant dere: Vulgært språk og «grove vitser» ble sett på som sosialt akseptabelt i Efesos. (Ef 5:4) Man kunne høre grovt språk i skuespill som ble framført i byens teater, og også under religiøse høytider, for eksempel Thesmoforia, en fest til ære for den greske gudinnen Demeter. Det ble sagt at grove vitser fikk gudinnen til å le. Paulus sier at de kristne ikke engang må nevne – og selvfølgelig heller ikke glede seg over – slike ting. Den greske ordlyden gir også rom for den tanken at de kristne aldri må praktisere seksuell umoral. – Ef 5:3–5.

noe råttent ord: Det greske ordet for «råttent» kan brukes om bedervet frukt, fisk eller kjøtt. (Mt 7:17, 18; 12:33; Lu 6:43) Det er en treffende beskrivelse av nedbrytende, sårende eller grove ord, som de kristne vil la være å bruke. I stedet vil de bare si «det som er oppbyggende», og som «kan bli til nytte» for andre. De vil bruke ord som er «krydret med salt». – Kol 4:6 og studienote.

legge av alt dette: Paulus bruker her et gresk verb som betyr «å kvitte seg med noe» eller «å legge noe bort», for eksempel gamle klær. Han introduserer på den måten en metafor som han kommer tilbake til i versene 9, 10, 12 og 14. Metaforen dreier seg om å ta av seg uønskede klær og ta på seg passende klær. Paulus ønsker at de kristne i Kolossai skal se på de fem tingene han deretter nevner, som om de var skitne og ekle plagg som en kristen bør vær ivrig etter å kvitte seg med. (Se de neste studienotene til dette verset.) Denne passasjen (Kol 3:8–10, 12, 13) ligner på det som står i Ef 4:20–25, 31, 32. Disse likhetene støtter den oppfatningen at Paulus skrev begge brevene på omtrent samme tid. – Ef 6:21; Kol 4:7–9.

sinne, raseri: De to ordene Paulus bruker her, har svært lik betydning. Noen greskkyndige mener at det første, orgẹ, opprinnelig siktet til en indre følelse av vrede, mens det andre, thymọs, hadde mer å gjøre med den måten denne følelsen kom til uttrykk på. På Paulus’ tid kan dette skillet ha blitt mer eller mindre utvisket. Ved å bruke begge ordene advarer Paulus mot tendensen til å la sinne feste seg i hjertet og mot de raseriutbruddene som kan være en følge av dette. – Ef 4:31; se studienoter til Ef 4:26.

ondskap: Det greske ordet kakịa, som her er gjengitt med «ondskap», kan romme tanken om ondsinnethet og et ønske om å skade andre. I en lignende oppramsing i Ef 4:31 bruker Paulus det samme greske ordet i uttrykket «alt annet som er skadelig». (Se også Ro 1:29; 1Kt 14:20.) Et oppslagsverk definerer ordet «ondskap» slik det er brukt i denne sammenhengen, som «en skadelig kraft som ødelegger fellesskap».

sårende tale: Eller: «spottende tale». Paulus bruker her det greske ordet blasfemịa, som ofte er gjengitt med «blasfemi» når det sikter til tale som utgjør hån mot Gud. (Åp 13:6) Men opprinnelig ble ikke ordet bare brukt om fornærmelser rettet mot Gud. Det kan også betegne ondsinnet eller nedsettende tale rettet mot andre mennesker, og sammenhengen tyder på at Paulus bruker det i den betydningen her. (Se også Ef 4:31.) Andre oversettelser av dette verset bruker slike gjengivelser som «spott», «ærekrenkelse» og «fornærmelser». Et oppslagsverk sier om dette ordet: «Det betegner å rakke ned på en annen og prøve å gi ham et dårlig rykte.»

grovt snakk: Dette uttrykket er en oversettelse av et gresk ord som bare forekommer her i De kristne greske skrifter. Det sikter til tale som er skitten, vulgær og noen ganger sterkt hånende. Det var vanlig å høre grovt snakk i umoralske dramaer og komedier, og noen så på dette som en form for humor. Slikt snakk kunne dessuten være en del av et raseriutbrudd, noe Paulus også advarte mot. (Se studienoten til sinne, raseri i dette verset.) Paulus kom utvilsomt med denne advarselen for å hjelpe de kristne til å stå imot den dårlige påvirkningen fra dem de hadde rundt seg. (Se studienote til Ef 5:3.) I den lignende passasjen i Ef 4:29 (se studienote) sier Paulus til de kristne: «La ikke noe råttent ord komme ut av munnen.»

legge av alt dette: Paulus bruker her et gresk verb som betyr «å kvitte seg med noe» eller «å legge noe bort», for eksempel gamle klær. Han introduserer på den måten en metafor som han kommer tilbake til i versene 9, 10, 12 og 14. Metaforen dreier seg om å ta av seg uønskede klær og ta på seg passende klær. Paulus ønsker at de kristne i Kolossai skal se på de fem tingene han deretter nevner, som om de var skitne og ekle plagg som en kristen bør vær ivrig etter å kvitte seg med. (Se de neste studienotene til dette verset.) Denne passasjen (Kol 3:8–10, 12, 13) ligner på det som står i Ef 4:20–25, 31, 32. Disse likhetene støtter den oppfatningen at Paulus skrev begge brevene på omtrent samme tid. – Ef 6:21; Kol 4:7–9.

vår gamle personlighet: Eller: «vårt gamle jeg; den personen vi var før». Bokstavelig: «vårt gamle menneske». Det greske ordet ạnthropos betyr i bunn og grunn «menneske», mann eller kvinne.

ble pælfestet sammen med ham: Evangeliene bruker det greske verbet synstaurọo om dem som i bokstavelig forstand ble henrettet ved siden av Jesus. (Mt 27:44; Mr 15:32; Joh 19:32) Paulus nevner det at Jesus ble pælfestet, flere ganger i brevene sine (1Kt 1:13, 23; 2:2; 2Kt 13:4), men her bruker han ordet i overført betydning. Han viser at de kristne har drept sin gamle personlighet ved å vise tro på den pælfestede Kristus. Paulus brukte dette ordet på en lignende måte i brevet til galaterne, der han skrev: «Jeg er pælfestet sammen med Kristus.» – Ga 2:20.

Kle av dere den gamle personlighet: Paulus fortsetter å bruke den illustrasjonen som handler om å ta av seg og ta på seg klær. (Se studienote til Kol 3:8.) Det ordet som her er gjengitt med «personlighet», betyr bokstavelig «menneske; person». Som et oppslagsverk sier, bruker Paulus ordet «menneske» i overført betydning: «Det ‘gamle menneske’ står her, som i Romerne 6:6 og Efeserne 4:22, for hele personligheten til et menneske som er underlagt synden.» (Se studienoter til Ro 6:6.) Det Paulus sier, viser at de kristne ved hjelp av Guds ånd kan ‘kle av seg’ til og med dypt inngrodde karaktertrekk og syndige vaner.

den nye personlighet: Bokstavelig: «det nye menneske». En kristen må både legge av «den gamle personlighet» (bokst.: «det gamle menneske») med dens dårlige vaner (Ef 4:22) og ta på «den nye personlighet» – det må altså en virkelig forvandling til. Denne nye personligheten, som blir «skapt i samsvar med Guds vilje», gjenspeiler Jehova Guds personlighet. (Kol 3:9, 10) Han vil at de som tilber ham, skal ligne på ham og gjenspeile hans vakre egenskaper, blant annet de egenskapene som er nevnt i Ga 5:22, 23. – Se studienoter til Ga 5:22; Ef 4:23.

Kle av dere den gamle personlighet: Paulus fortsetter å bruke den illustrasjonen som handler om å ta av seg og ta på seg klær. (Se studienote til Kol 3:8.) Det ordet som her er gjengitt med «personlighet», betyr bokstavelig «menneske; person». Som et oppslagsverk sier, bruker Paulus ordet «menneske» i overført betydning: «Det ‘gamle menneske’ står her, som i Romerne 6:6 og Efeserne 4:22, for hele personligheten til et menneske som er underlagt synden.» (Se studienoter til Ro 6:6.) Det Paulus sier, viser at de kristne ved hjelp av Guds ånd kan ‘kle av seg’ til og med dypt inngrodde karaktertrekk og syndige vaner.

Etterlign derfor Gud: Paulus har nettopp drøftet noen av Guds egenskaper, som godhet, medfølelse og villighet til å tilgi. (Ef 4:32) Ved å bruke ordet «derfor» antyder han at det å tenke over Guds tiltalende egenskaper kan motivere de kristne til å etterligne Ham som er det aller beste eksemplet når det gjelder å vise slike egenskaper. (Sl 103:12, 13; Jes 49:15; Ef 1:3, 7) Det at Paulus bruker det greske ordet for «etterlign» i forbindelse med Gud, betyr ikke at en kristen skal være en eksakt kopi av Gud. Paulus sier at de kristne skal etterligne Jehova «som hans elskede barn». Et barn kan ikke etterligne en voksen forelder helt perfekt. Men forelderen blir uansett glad når barnet prøver så godt det kan. – Jevnfør Sl 147:11.

blir vårt indre menneske fornyet: Paulus understreker at selv om det ytre mennesket «tæres bort», fornyer Jehova sine tjenere fra dag til dag ved å gi dem ny åndelig styrke. (Sl 92:12–14) «Vårt indre menneske» sikter til vår indre åndelige karakter og styrke. Uttrykket er beslektet med «den nye personlighet», som de kristne tar på seg. (Kol 3:9, 10) Paulus oppmuntrer de kristne til å fokusere på «det vi ikke ser», Guds storslagne løfte om en framtidig belønning. – Se studienote til 2Kt 4:18.

den nye personlighet: Paulus sikter her til den symbolske klesdrakten som skulle erstatte «den gamle personlighet». (Se studienoter til Ef 4:24; Kol 3:9.) «Den nye personlighet» består av gode egenskaper. Den gjenspeiler, eller ligner på, Jehova Guds personlighet. Det greske ordet for «gjenspeiler» som Paulus bruker her, er det samme som det Septuaginta bruker for «bilde» i 1Mo 1:26. Paulus minnet altså de kristne i Kolossai om at selv ufullkomne mennesker kan gå inn for å gjenspeile Guds opphøyde egenskaper. – Se studienote til Ef 5:1.

blir fornyet: Paulus bruker et gresk ord som ikke forekommer i gresk litteratur fra før hans tid. Verbformen her viser at det ikke er snakk om en fornyelse som skjer én gang, men om en vedvarende prosess. Hvis en kristen slutter å arbeide med sin nye personlighet, vil den gamle personlighet sannsynligvis dukke opp igjen. (1Mo 8:21; Ro 7:21–25) Paulus understreker på denne måten at de kristne må fortsette å leve etter den nøyaktige kunnskapen de får om den kristne personlighet. De må anstrenge seg kraftig for å utvikle slike egenskaper som dem han nevner i versene 12–15. – Se studienote til 2Kt 4:16.

utlendinger: Eller: «ikke-grekere». I noen bibeloversettelser er det greske ordet bạrbaros som er brukt her, gjengitt med «barbarer». Gjentagelsen bar bar i det greske ordet overbrakte tanken om stamming, babling, uforståelig prat. Opprinnelig brukte grekerne derfor dette ordet om utlendinger som snakket et annet språk. På den tiden hadde ikke ordet «barbar» betydningen «uvitende eller usivilisert person» eller «vill, grusom og rå person», og det ble heller ikke brukt som uttrykk for forakt. Ordet bạrbaros betegnet rett og slett ikke-grekere til forskjell fra grekere. Noen jødiske skribenter, deriblant Josefus, regnet seg selv blant dem som begrepet omfattet. Romerne kalte seg selv barbarer til de antok den greske kulturen. Det var altså i denne nøytrale betydningen Paulus brukte det greske ordet bạrbaros i et uttrykk som omfattet alle mennesker: «både grekere og utlendinger».

utlending: Bokstavelig: «barbar». – Se studienote til Ro 1:14.

skyter: På Paulus’ tid overbrakte ordet «skyter» tanken om et krigersk og usivilisert folk. Skyterne var hovedsakelig et nomadefolk som oldtidens skribenter vanligvis knyttet til områdene nord og øst for Svartehavet. Det er ting som tyder på at de kan ha streifet helt til det vestlige Sibir, nær grensen til Mongolia. I den gresk-romerske verden ble ordet «skyter» synonymt med noe som var skremmende. Paulus nevner her forskjellige grupper – han nevner grekere sammen med jøder, omskårne sammen med uomskårne, utlendinger sammen med skytere og slaver sammen med frie. Ved å si at ingen av disse benevnelsene har noen betydning, legger Paulus vekt på at det ikke må være etniske, religiøse, kulturelle eller sosiale skillelinjer mellom dem som tar på den nye personlighet.

legge av alt dette: Paulus bruker her et gresk verb som betyr «å kvitte seg med noe» eller «å legge noe bort», for eksempel gamle klær. Han introduserer på den måten en metafor som han kommer tilbake til i versene 9, 10, 12 og 14. Metaforen dreier seg om å ta av seg uønskede klær og ta på seg passende klær. Paulus ønsker at de kristne i Kolossai skal se på de fem tingene han deretter nevner, som om de var skitne og ekle plagg som en kristen bør vær ivrig etter å kvitte seg med. (Se de neste studienotene til dette verset.) Denne passasjen (Kol 3:8–10, 12, 13) ligner på det som står i Ef 4:20–25, 31, 32. Disse likhetene støtter den oppfatningen at Paulus skrev begge brevene på omtrent samme tid. – Ef 6:21; Kol 4:7–9.

ydmykhet: Denne egenskapen innebærer å være fri for stolthet, hovmod og arroganse. Ydmykhet kommer til uttrykk i hvordan en person ser på seg selv i forhold til Gud og til andre. Ydmykhet er ingen svakhet, men en sinnstilstand som gleder Gud. Kristne som virkelig er ydmyke, kan arbeide sammen i enhet. (Ef 4:2; Flp 2:3; Kol 3:12; 1Pe 5:5) Det ordet i De kristne greske skrifter som her er oversatt med «ydmykhet», tapeinofrosỵne, kommer fra ordene tapeinọo, «å gjøre lav; å fornedre», og fren, «sinn». Det beslektede ordet tapeinọs er oversatt med «ydmyk» i Mt 11:29 og med «de ydmyke» i Jak 4:6; 1Pe 5:5. – Se studienote til Mt 11:29.

kle dere: Paulus fortsetter her å bruke den illustrasjonen som dreier seg om klesdrakt, og som han introduserte i Kol 3:8. (Se studienote.) Han drøfter nå konkrete egenskaper som hører med til «den nye personlighet», som alle Kristi disipler må ta på seg slik de tar på seg klær. (Kol 3:10) Slike egenskaper framelskes i hjertet, men de er som klær på den måten at de bør være lett synlige. Forskjellige bibelske oppslagsverk påpeker at Paulus formulerer formaningen «skal dere … kle dere» på en måte som kan overbringe tanken om at det haster å følge formaningen, og at man må fortsette å gjøre det. Paulus understreker i så fall overfor kolosserne at de må reagere raskt på veiledningen hans og sørge for at disse egenskapene blir en fast del av deres kristne personlighet.

ydmykhet: Se studienote til Apg 20:19.

har fått tilgivelse: Det greske ordet afịemi har grunnbetydningen «å la gå; å la fare» (Joh 11:44; 18:8), men det kan også bety «å ettergi en gjeld». (Mt 18:27, 32) I billedlig betydning kan det dessuten brukes om å «tilgi» synder. (Mt 6:12) (Se studienoter til Mt 6:12.) Dette ordet brukes også i Septuaginta i Sl 32:1 (31:1, LXX), som Paulus siterer her.

Fortsett å bære over med hverandre: Paulus oppfordrer her de kristne i Kolossai til å være tålmodige og finne seg i at andre har ufullkommenheter og karaktertrekk som de synes er irriterende. I 1Kt 4:12 er det samme greske verbet gjengitt med ‘holde tålmodig ut’. Fordi alle kristne er ufullkomne og gjør feil (Jak 3:2), må man være rimelig med hensyn til hva man forventer av andre. – Flp 4:5.

selv om noen har en grunn til å komme med en klage mot en annen: Paulus erkjenner at noen av kolosserne av og til kan ha gitt trosfellene sine en gyldig «grunn til å komme med en klage». Kanskje de noen ganger mislyktes med å vise en kristen egenskap, eller kanskje de gjorde noe som såret andre. Selv i slike situasjoner prøver de kristne å etterligne Jehova og tilgi villig. – Mt 5:23, 24; 18:21–35; Ef 4:32; 1Pe 4:8.

Slik som Jehova villig har tilgitt dere: Bibelen nevner mange ganger at Jehova Gud tilgir mennesker deres synder. (4Mo 14:19, 20; 2Sa 12:13; Sl 130:4; Da 9:9) Det blir også sagt om ham at han «er klar til å tilgi» (Ne 9:17), og at han «vil tilgi rikelig [eller: «villig», fotn.]». (Jes 55:7) Det greske verbet for «villig har tilgitt» som Paulus bruker her, er ikke det ordet som «tilgi» vanligvis er oversatt fra, for eksempel i Mt 6:12, 14 og Ro 4:7 (se studienote). Det er i stedet et verb som er beslektet med det greske ordet khạris, som ofte er gjengitt med «ufortjent godhet». Når dette verbet brukes i betydningen «tilgi», overbringer det tanken om å gjøre dette villig og gavmildt, som når man gir noen en gave. Paulus bruker det samme ordet i Kol 2:13, der han sier at «Gud … tilga oss i sin godhet alle våre synder». – Ef 4:32; les om hvorfor Guds navn er brukt her, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:13.

kle dere: Paulus fortsetter her å bruke den illustrasjonen som dreier seg om klesdrakt, og som han introduserte i Kol 3:8. (Se studienote.) Han drøfter nå konkrete egenskaper som hører med til «den nye personlighet», som alle Kristi disipler må ta på seg slik de tar på seg klær. (Kol 3:10) Slike egenskaper framelskes i hjertet, men de er som klær på den måten at de bør være lett synlige. Forskjellige bibelske oppslagsverk påpeker at Paulus formulerer formaningen «skal dere … kle dere» på en måte som kan overbringe tanken om at det haster å følge formaningen, og at man må fortsette å gjøre det. Paulus understreker i så fall overfor kolosserne at de må reagere raskt på veiledningen hans og sørge for at disse egenskapene blir en fast del av deres kristne personlighet.

fredens bånd, som forener dere: Det greske ordet som her er oversatt med «bånd, som forener», betyr bokstavelig «det som holder noe sammen; bindemiddel». Ordet brukes i bokstavelig betydning i Kol 2:19, der det sikter til de sterke båndene av bindevev som binder knoklene til hverandre. I likhet med et leddbånd utgjør fred et slitesterkt bånd som binder medlemmene av menigheten sammen. Slik fred innebærer mer enn at det ikke er konflikt. Denne freden er basert på kjærlighet, og det krever innsats å bevare den. (Ef 4:2) Paulus bruker det samme greske ordet i Kol 3:14, der han omtaler kjærligheten som «et bånd som forener på en fullkommen måte».

være fullstendig forent: Eller: «være fullkommengjort til ett». I dette verset knytter Jesus fullstendig enhet til det å være elsket av Faren. Dette er i harmoni med Kol 3:14, som sier: «Kjærligheten ... er et bånd som forener på en fullkommen måte.» Denne fullkomne enheten er relativ, for den betyr ikke at alle individuelle forskjeller med hensyn til personlighet, evner, vaner, samvittighet og lignende blir fjernet. Men den betyr at de kristne er forent i handling, tro og lære. – Ro 15:5, 6; 1Kt 1:10; Ef 4:3; Flp 1:27.

kle dere i kjærligheten: Se studienote til Kol 3:12.

bånd som forener på en fullkommen måte: Bokstavelig: «fullkommenhetens sammenholdende bånd». I brevet til efeserne understreker Paulus hvor viktig det er å ha fred for at menigheten skal være forent. (Se studienote til Ef 4:3.) Her fokuserer Paulus på den enestående egenskapen kjærlighet og dens kraft til å skape enhet. Det fremste eksemplet på kjærlighetens kraft til å forene er det båndet som finnes mellom Jehova og hans enbårne Sønn. Det er det sterkeste båndet som kjærligheten noen gang har knyttet. (Joh 3:35) Kvelden før Jesus døde, ba han sin Far om å skape slike tette bånd mellom hans disipler. – Joh 17:11, 22; se studienote til Joh 17:23.

Kristi fred: Det vil si den freden og indre roen man oppnår når man blir en disippel av Guds Sønn. Guds tjenere føler en slik fred fordi de vet at de er elsket og godkjent av Jehova Gud og av hans Sønn. – Sl 149:4; Joh 14:27; Ro 5:3, 4.

Kristi: Enkelte gamle håndskrifter sier her «Guds». Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7, 8 i Tillegg C4) bruker Guds navn her. Men det er solid støtte i håndskriftmaterialet for ordlyden «Kristi».

styre hjertet deres: Eller: «kontrollere hjertet deres». Paulus oppfordrer de kristne til å la Kristi fred få en dominerende innflytelse i hjertet deres. Det greske ordet som er gjengitt med «styre», er beslektet med et ord som ble brukt om den kampdommeren som kontrollerte aktivitetene i oldtidens idrettskonkurranser og bestemte hvem som skulle få seiersprisen. Når denne freden billedlig talt fungerer som en kampdommer, eller som et herskende prinsipp, i de kristnes hjerte, treffer de avgjørelser ved å tenke over hvordan de best kan bevare enheten og freden med andre kristne.

Etter at de hadde sunget lovsanger: Eller: «Etter at de hadde sunget hymner (salmer)». Ifølge en jødisk overlevering ble de første hallel-salmene (113, 114) sunget eller resitert under påskemåltidet og de fire siste (115–118) ved slutten av måltidet. De sistnevnte inneholder noen av de profetiene som blir anvendt på Messias. Sl 118 begynner og slutter med ordene: «Takk Jehova, for han er god. Hans lojale kjærlighet varer evig.» (Sl 118:1, 29) Det kan godt hende at dette var de siste lovprisningsordene Jesus sang sammen med sine trofaste apostler kvelden før sin død.

rettlede dem: Eller: «veilede dem; forme deres sinn». Det greske ordet som er brukt her (nouthesịa), er et sammensatt ord som består av ordet for «sinn» (nous) og ordet for «å legge» (tịthemi). I denne sammenhengen viser ordet at kristne fedre må hjelpe barna sine til å forstå Guds syn på tingene. De skal på en måte legge Jehova Guds sinn i barna sine.

salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger: De kristne i det første århundre fortsatte å bruke de inspirerte salmene i sin lovprisning av Jehova. Det greske ordet for «salme» (psalmọs), som også brukes i Lu 20:42; 24:44 og Apg 13:33, sikter til salmene i De hebraiske skrifter. Dessuten fantes det tydeligvis kristne sanger – «lovsanger til Gud», eller hymner, og «åndelige sanger», det vil si sanger med tekster som handlet om åndelige ting. I sitt brev til kolosserne nevner Paulus at de kristne underviser og oppmuntrer hverandre ved hjelp av «salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger». – Kol 3:16.

Syng ... for Jehova: Dette og lignende uttrykk, som forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter, dreier seg om å lovprise Jehova med sang. (2Mo 15:1; 1Kr 16:23; Sl 13:6; 96:1; 104:33; 149:1; Jer 20:13) Omkring en tiendedel av Bibelen består av sanger knyttet til tilbedelsen av Jehova. De fleste av dem står i Salmene, Høysangen og Klagesangene. Det ser ut til at Guds tjenere på Jesu tid også pleide å synge lovsanger til Gud. (Se studienote til Mt 26:30.) Det Paulus skriver i 1Kt 14:15, tyder på at sang var et fast trekk ved den kristne tilbedelse. – Apg 16:25; Kol 3:16; les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; Ef 5:19.

av hjertet: Eller: «i hjertet». Når ordet «hjerte» brukes i symbolsk betydning i Bibelen, står det generelt sett for hele det indre menneske, med alle dets tanker, mål, egenskaper og følelser. (Jevnfør Sl 103:1, 2, 22.) Det greske uttrykket som er brukt her og i Kol 3:16, har vid betydning og kan bety at man synger inni seg, stille. Hjertet og sinnet er altså fylt med de åndelige tankene som man uttrykker i lovsanger til Gud, med de melodiene som hører til. Men det greske uttrykket kan også bety å synge på en oppriktig og hjertelig måte, med en rett hjertetilstand.

Kristi ord: Dette uttrykket, som ikke forekommer noe annet sted i De kristne greske skrifter, sikter til det budskapet som skriver seg fra Jesus Kristus og dreier seg om ham. Dette ‘ordet’ innbefatter det eksemplet Jesus var i sitt liv og sin tjeneste. Paulus sa til de kristne at de skulle la alt det Kristus lærte, bo i dem, det vil si bli en del av dem. Det kunne de gjøre ved å tenke grundig over det kristne sannhetsbudskap og være fullstendig oppslukt av det. Et oppslagsverk sier om Paulus’ uttalelse: «Det kristne budskap må være en viktig og varig kraft i livet deres, ikke noe de bare følger for syns skyld eller av ren rutine.»

Fortsett å undervise og oppmuntre hverandre: Her oppfordrer Paulus de kristne til å undervise, oppmuntre og formane hverandre ved å synge sanger med tekster som var basert på de inspirerte skrifter. Noen av de sangene som de kristne i det første århundre brukte i tilbedelsen, var salmer i De hebraiske skrifter. Mange av salmene inneholdt oppfordringer til å lovprise Gud, takke ham og glede seg på grunn av ham. – Sl 32:11; 106:1; 107:1; se studienote til Mt 26:30.

oppmuntre: Eller:«formane». Det greske ordet (nouthetẹo) som er brukt her, er et sammensatt ord som består av ordet for «sinn» (nous) og ordet for «å legge» (tịthemi). Det kan bokstavelig gjengis med «å legge sinn i». I denne sammenhengen kan oppmuntringen blant annet bestå i at man minner hverandre om trøstende tanker og råd fra Skriftene. Det beslektede substantivet er brukt i Ef 6:4 (se studienote) og er oversatt med «rettlede».

salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger: Se studienote til Ef 5:19.

Syng … for Jehova: Se studienote til Ef 5:19; se også Tillegg C3 innledning; Kol 3:16.

av hjertet: Eller: «i hjertet». Se studienote til Ef 5:19.

navnet: I Bibelen står ordet «navn» noen ganger for mer enn bare en merkelapp. (Se studienote til Mt 24:9.) Her står «det navnet» Gud ga Jesus, for den myndigheten og stillingen som Jesus får av sin Far. Sammenhengen i Filipperne, kapittel 2, viser at Jesus fikk dette opphøyde navnet etter sin oppstandelse. – Mt 28:18; Flp 2:8, 10, 11; He 1:3, 4.

i Herren Jesu navn: I Bibelen står ordet «navn» av og til for den personen som bærer navnet, for hans rykte og for alt det han står for. «Herren Jesu navn» er knyttet til den myndigheten Jesus har som den som ga sitt liv som en løsepenge for å befri menneskene fra synden, og til den stillingen han har som Konge i Guds rike. (Mt 28:18; Apg 4:12; 1Kt 7:22, 23; He 1:3, 4; se studienote til Flp 2:9.) På alle livets områder bør de kristne tale og handle «i Herren Jesu navn», det vil si som representanter for ham.

Dere skal underordne dere: Det greske uttrykket innebærer at man underordner seg frivillig, ikke at man blir tvunget til det. Paulus innleder sin drøftelse av underordning i ekteskapet (Ef 5:22–33) med å påpeke at det samme prinsippet gjelder i flere sammenhenger i den kristne menighet. (Jevnfør He 13:17; 1Pe 5:5.) Det er derfor helt naturlig at fredens Gud vil at dette prinsippet også skal følges i familien. – 1Kt 11:3; 14:33; Ef 5:22–24.

tenkte ikke på å rane til seg en stilling som Guds like: Paulus oppfordrer her filipperne til å etterligne den enestående innstillingen Jesus hadde. I Flp 2:3 sier han til dem: «Vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.» I vers 5 sier han videre: «Fortsett å ha den samme innstillingen som Kristus Jesus hadde.» Jesus, som satte Gud høyere enn seg selv, hadde aldri noe ønske om å «rane til seg en stilling som Guds like». I stedet «ydmyket han seg og var lydig helt til døden». (Flp 2:8; Joh 5:30; 14:28; 1Kt 15:24–28) Jesus hadde altså en helt annen innstilling enn Djevelen, som oppfordret Eva til å prøve å bli som Gud, å bli hans like. (1Mo 3:5) Jesus var et perfekt eksempel på en som levde i samsvar med det Paulus framhever her, nemlig at det er viktig å være ydmyk og være lydig mot Skaperen, Jehova Gud. – Se studienoten til å rane til seg i dette verset.

fortsett å underordne dere: Paulus snakker her om det at en kristen kone frivillig underordner seg den myndigheten hennes mann har fått fra Gud. En kristen ektemann må på sin side følge Kristi eksempel når det gjelder den måten han utøver sitt lederskap på, og han underordner seg villig Kristi myndighet. – 1Kt 11:3; Ef 5:22, 23; se studienote til Ef 5:21.

slik det passer seg for dem som tilhører Herren: Paulus minner her kristne koner om at når de fyller sin bibelske rolle, gleder de sin Herre, Jesus Kristus, som var et fullkomment eksempel ved ydmykt å underordne seg sin Far. – Ef 5:22; se studienote til Flp 2:6.

fortsatte å være lydig mot dem: Eller: «fortsatte å underordne seg dem». På gresk står verbet her i en form som angir vedvarende handling, noe som viser at Jesus – etter at han hadde gjort inntrykk på lærerne ved templet med sin kjennskap til Guds Ord – dro hjem og ydmykt underordnet seg foreldrene sine. Jesu lydighet var mer betydningsfull enn lydigheten til noe annet barn, for den hørte med til det at han oppfylte Moseloven til minste detalj. – 2Mo 20:12; Ga 4:4.

vær lydige: Det greske ordet har den grunnleggende betydningen «høre». Her blir det brukt i betydningen å høre på foreldrenes veiledning og følge den i alt. «I alt» må naturlig nok sikte til alt som er i harmoni med Guds vilje. Paulus mente ikke at det skulle omfatte ting som innebærer å være ulydig mot Gud. De som Paulus skrev til, forsto at slik misforstått lydighet ikke var «noe Herren gleder seg over». – Jevnfør Lu 2:51 og studienote; Apg 5:28, 29; Ef 6:1, 2.

ikke irriter: Det greske ordet for «irriter» kan også gjengis med «provoser». Paulus sikter ikke til virkningene av den irettesettelsen en kjærlig forelder gir. (Jevnfør Ord 13:24.) Han tenker i stedet på den skaden foreldre påfører barna sine hvis de behandler dem på en urimelig eller streng måte. Hvis foreldre behandler barna sine på en slik dårlig måte, etterligner de ikke Jehova. Bibelen viser at Jehova behandler sine tjenere på en likevektig måte (Sl 103:13; Jak 5:11), og at han ga sin Sønn oppmuntring. – Mt 3:17; 17:5.

motløse: Paulus bruker et ord som bare forekommer her i De kristne greske skrifter. Det overbringer tanken om å miste motet, å få en negativ følelse som kan bli dypt rotfestet og være farlig for et barn. Som sammenhengen viser, kan slik motløshet være en følge av at foreldrene behandler barnet dårlig. Når det gjelder bruken av dette ordet her, sier oppslagsverk at den ‘irriterende’ behandlingen Paulus nevner, kan få et barn til å tro at det er umulig å gjøre foreldrene fornøyd. Dette kan gjøre barnet motløst og fortvilet. – Se studienoten til ikke irriter i dette verset.

deres jordiske herrer: Paulus oppfordrer her kristne slaver til å være lydige mot sine «jordiske [bokst.: «kjødelige»] herrer». Både kristne slaver og deres jordiske herrer måtte huske på at de hadde en høyere Herre over seg i himmelen. – Ef 6:9.

Ikke vær lydige bare når andre ser dere: Bokstavelig: «Ikke med øyentjeneste». En slave som også var en kristen, skulle ikke late som om han var lydig eller som om han arbeidet hardt bare når hans herre var til stede. I stedet for å være opptatt av å gjøre mennesker til lags skulle han tjene ‘av hele sin sjel’ og med dyp respekt for Jehova. – Ef 6:5–8; Kol 3:22–25.

dyp respekt for Jehova: Eller: «frykt for Jehova». I De hebraiske skrifter forekommer det bokstavelige uttrykket «frykt for Jehova» (noen ganger gjengitt med «dyp respekt for Jehova») mange ganger som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «frykt» og tetragrammet. (Noen eksempler: 2Kr 19:7, 9; Sl 19:9; 111:10, fotn.; Ord 2:5; 8:13, fotn.; 9:10, fotn.; 10:27; 19:23, fotn.; Jes 11:2, 3; se Ordforklaringer: «Frykt».) Uttrykket «frykt for Herren», derimot, forekommer aldri i teksten i De hebraiske skrifter. I Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 9:31 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker navnet Jehova i dette uttrykket i hovedteksten selv om de fleste greske håndskrifter til Apg 9:31 sier «Herren».

jordiske: Bokstavelig: «kjødelige». – Se studienote til Ef 6:5.

herrer: Det greske ordet kỵrios (herre) sikter her til mennesker som har myndighet over andre.

ikke bare når de ser dere: Bokstavelig: «ikke med øyentjeneste». – Se studienote til Ef 6:6.

dyp respekt for Jehova: Eller: «frykt for Jehova». Dette uttrykket sikter til dyp respekt og ærbødighet for Gud og en sunn frykt for å såre ham. En slik ærefrykt er motivert av tro på Gud og kjærlighet til ham og fører til et ønske om å tilbe ham og være lydig mot ham. Det å ha dyp respekt for Gud, eller frykte Gud, er omtalt mange ganger i De hebraiske skrifter. Noen eksempler er 5Mo 6:13; 10:12, 20; 13:4; Sl 19:9; Ord 1:7; 8:13; 22:4. I De kristne greske skrifter er det greske ordet for «å ha dyp respekt; å frykte» ofte brukt i betydningen ærefrykt for Gud. – Lu 1:50; Apg 10:2, 35; Åp 14:7; se studienote til Apg 9:31; les om hvorfor Guds navn er brukt her i Kol 3:22, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:22.

av hele deres sjel: Det greske uttrykket som er oversatt med «av hele deres sjel», forekommer to ganger i De kristne greske skrifter, her og i Kol 3:23. I dette uttrykket sikter «sjel» til hele personen, med alle de fysiske og mentale evnene personen har. Noen bibeloversettelser gjengir det med «helhjertet». Å tjene av hele sin sjel innebærer derfor å tjene med hele seg eller hele sitt liv, å bruke alle sine evner og all sin styrke. – 5Mo 6:5; Mt 22:37; Mr 12:29, 30; se Ordforklaringer: «Sjel».

av hele deres sjel: Se studienote til Ef 6:6.

som for Jehova og ikke for mennesker: Paulus understreker her at bokstavelige slaver måtte huske på sitt forhold til Jehova Gud uansett hvilket arbeid de utførte. Det betydde at de skulle være lydige mot sine «jordiske herrer» og tjene dem «med et oppriktig hjerte», slik at de ikke førte skam over «Guds navn». (Kol 3:22; 1Ti 6:1) Paulus ga slaver lignende veiledning i brevet til efeserne, som ble skrevet omtrent samtidig som brevet til kolosserne. – Ef 6:6, 7; se «Introduksjon til Kolosserne»; les om hvorfor Guds navn er brukt her, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:23.

en slave for Kristus Jesus: Det greske ordet doulos, gjengitt med «en slave», sikter til en person som er eid av en annen, ofte en kjøpt slave. (Mt 8:9; 10:24, 25; 13:27) Dette ordet brukes også i billedlig betydning om trofaste tjenere for Gud og for Jesus Kristus. (Apg 2:18; 4:29; Ga 1:10; Åp 19:10) Jesus kjøpte livet til alle kristne da han ga sitt liv som et gjenløsningsoffer. De kristne tilhører derfor ikke seg selv, men betrakter seg som «Kristi slaver». (Ef 6:6; 1Kt 6:19, 20; 7:23; Ga 3:13) De som skrev de inspirerte brevene i De kristne greske skrifter og ga veiledning til menighetene, omtalte seg alle sammen som ‘slaver for Kristus’ minst én gang i sine skrifter for å vise at de underordnet seg Kristus, sin Herre. – Ro 1:1; Ga 1:10; Jak 1:1; 2Pe 1:1; Jud 1; Åp 1:1.

det er Jehova som skal gi dere arven som lønn: Gjennom hele Bibelen blir Jehova Gud beskrevet som en som lønner dem som tjener ham trofast, for det gode de gjør. Man finner eksempler på det i Ru 2:12; Sl 24:1–5; Jer 31:16. Jesus beskriver sin Far på den samme måten. – Mt 6:4; Lu 6:35; les om hvorfor Guds navn er brukt her, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:24.

Tjen som slaver for Herren, Kristus: Paulus minner her kristne som var bokstavelige slaver, om at det var Kristus som var deres virkelige Herre. I den lignende veiledningen i Ef 6:5, 6 ga Paulus slavene denne påminnelsen: «Vær lydige mot deres jordiske herrer … som Kristi slaver, så dere gjør Guds vilje av hele deres sjel.» De som velger å bli slaver av Kristus, får en lettere byrde å bære enn de hadde før. – Mt 11:28–30; jevnfør studienote til Ro 1:1.

Gud gjør ikke forskjell på folk: Eller: «det er ingen partiskhet hos Gud». Det greske ordet for «partiskhet» (prosopolempsịa) kan bokstavelig oversettes med «det å ta imot (godta) ansikter». (Et beslektet ord drøftes i studienoten til Apg 10:34.) Det er dannet etter mønster av det hebraiske uttrykket nasạʼ panịm, som bokstavelig betyr «løfte opp ansiktet», og som er oversatt med «ta parti» i 3Mo 19:15. En orientalsk måte å hilse på var å bøye seg ydmykt ned med ansiktet mot jorden når man møtte en person av høyere rang enn en selv. Den andre kunne da vise at han anerkjente og tok imot ham som bøyde seg ned, ved å løfte opp ansiktet hans. Uttrykket kom etter hvert til å bli brukt i nedsettende betydning om partiskhet – det at korrupte personer misbrukte denne skikken som en måte å forskjellsbehandle folk på. Paulus’ poeng er at Gud ikke favoriserer noen, at han ikke løfter opp ansikter på noen, men ikke på andre. Han godtar både jøder og grekere. Dette er et tema som går igjen i Paulus’ brev. – Ef 6:9.

det blir ikke gjort forskjell på folk: Dette verset viser at de som handler galt – for eksempel herrer som behandler slavene sine dårlig – ikke vil slippe straff. Lignende uttalelser i Ro 2:11 og Ef 6:9 viser at det er Gud som dømmer slike personer uten å gjøre forskjell på dem og uten å favorisere noen. – Les mer om det greske ordet for «gjøre forskjell på» i studienote til Ro 2:11.

Multimedia

De kristne i Kolossai synger lovsanger til Jehova
De kristne i Kolossai synger lovsanger til Jehova

Unge og gamle i menigheten i Kolossai synger lovsanger sammen. Når disse kristne kommer sammen for å tilbe, gjør de det sannsynligvis i et beskjedent privat hjem, ikke i en imponerende og utsmykket bygning. I brevet til kolosserne oppmuntret Paulus dem til å fortsette «å undervise og oppmuntre hverandre med salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger». (Kol 3:16) I tillegg til å synge de inspirerte salmene fra De hebraiske skrifter kan de ha sunget nye sanger med kristne tekster. (Mr 14:26) Paulus visste av egen erfaring at det å ‘lovprise Gud med sang’ gir trøst og oppmuntring. – Apg 16:25.