mot det som er der oppe: Paulus oppfordrer de salvede kristne i Kolossai til å fokusere på håpet sitt. I brevet til filipperne viser han også til «den seiersprisen som Gud har kalt oss til i himmelen», det vil si utsiktene til å regjere i himmelen sammen med Kristus. (Flp 3:14; Kol 1:4, 5) Den verbformen Paulus bruker i oppfordringen hold deres sinn rettet, angir vedvarende handling. Hvis de fortsatte å ha riktig fokus, ville de unngå at det som er på jorden, for eksempel verdslige filosofier og tomme tradisjoner, distraherte dem og svekket troen deres, noe som ville ha ført til at de mistet det dyrebare framtidshåpet sitt. – Kol 2:8.

blir tilkjennegitt: Eller: «viser sin makt». Se Ordforklaringer.

Drep: Paulus bruker et sterkt billedspråk for å få fram at det er nødvendig å anstrenge seg kraftig for å kvitte seg med urette fysiske lyster. – Ga 5:24; se også Mt 5:29, 30; 18:8, 9; Mr 9:43, 45, 47.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og andre seksuelle synder. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

urenhet: Eller: «smuss; moralsk forderv; uanstendighet». Brukt i overført betydning omfatter ordet for «urenhet» (gresk: akatharsịa) alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Se også 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) «Urenhet» kan altså sikte til forskjellige typer urette handlinger, og alvorlighetsgraden kan variere. Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. – Se Ordforklaringer: «Uren» og studienoter til Ga 5:19; Ef 4:19.

ukontrollert seksuell lyst: Se studienote til Ro 1:26; se også 1Mo 39:7–12; 2Sa 13:10–14.

grådighet, som er avgudsdyrkelse: Det greske ordet pleoneksịa, som her er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. (Se studienote til Ro 1:29.) Paulus forklarer at grådighet er en form for avgudsdyrkelse, for en som er grådig, gjør det han ønsker seg, til sin gud og lar det komme foran tilbedelsen av Jehova. Hans viktigste mål i livet er å få oppfylt sine grådige ønsker. – Se studienote til Ef 5:5.

legge av alt dette: Paulus bruker her et gresk verb som betyr «å kvitte seg med noe» eller «å legge noe bort», for eksempel gamle klær. Han introduserer på den måten en metafor som han kommer tilbake til i versene 9, 10, 12 og 14. Metaforen dreier seg om å ta av seg uønskede klær og ta på seg passende klær. Paulus ønsker at de kristne i Kolossai skal se på de fem tingene han deretter nevner, som om de var skitne og ekle plagg som en kristen bør være ivrig etter å kvitte seg med. (Se de neste studienotene til dette verset.) Denne passasjen (Kol 3:8–10, 12, 13) ligner på det som står i Ef 4:20–25, 31, 32. Disse likhetene støtter den oppfatningen at Paulus skrev begge brevene på omtrent samme tid. – Ef 6:21; Kol 4:7–9.

sinne, raseri: De to ordene Paulus bruker her, har svært lik betydning. Noen greskkyndige mener at det første, orgẹ, opprinnelig siktet til en indre følelse av vrede, mens det andre, thymọs, hadde mer å gjøre med den måten denne følelsen kom til uttrykk på. På Paulus’ tid kan dette skillet ha blitt mer eller mindre utvisket. Ved å bruke begge ordene advarer Paulus mot tendensen til å la sinne feste seg i hjertet og mot de raseriutbruddene som kan være en følge av dette. – Ef 4:31; se studienoter til Ef 4:26.

ondskap: Det greske ordet kakịa, som her er gjengitt med «ondskap», kan romme tanken om ondsinnethet og et ønske om å skade andre. I en lignende oppramsing i Ef 4:31 bruker Paulus det samme greske ordet i uttrykket «alt annet som er skadelig». (Se også Ro 1:29; 1Kt 14:20.) Et oppslagsverk definerer ordet «ondskap» slik det er brukt i denne sammenhengen, som «en skadelig kraft som ødelegger fellesskap».

sårende tale: Eller: «spottende tale». Paulus bruker her det greske ordet blasfemịa, som ofte er gjengitt med «blasfemi» når det sikter til tale som utgjør hån mot Gud. (Åp 13:6) Men opprinnelig ble ikke ordet bare brukt om fornærmelser rettet mot Gud. Det kan også betegne ondsinnet eller nedsettende tale rettet mot andre mennesker, og sammenhengen tyder på at Paulus bruker det i den betydningen her. (Se også Ef 4:31.) Andre oversettelser av dette verset bruker slike gjengivelser som «spott», «ærekrenkelse» og «fornærmelser». Et oppslagsverk sier om dette ordet: «Det betegner å rakke ned på en annen og prøve å gi ham et dårlig rykte.»

grovt snakk: Dette uttrykket er en oversettelse av et gresk ord som bare forekommer her i De kristne greske skrifter. Det sikter til tale som er skitten, vulgær og noen ganger sterkt hånende. Det var vanlig å høre grovt snakk i umoralske dramaer og komedier, og noen så på dette som en form for humor. Slikt snakk kunne dessuten være en del av et raseriutbrudd, noe Paulus også advarte mot. (Se studienoten til sinne, raseri i dette verset.) Paulus kom utvilsomt med denne advarselen for å hjelpe de kristne til å stå imot den dårlige påvirkningen fra dem de hadde rundt seg. (Se studienote til Ef 5:3.) I den lignende passasjen i Ef 4:29 (se studienote) sier Paulus til de kristne: «La ikke noe råttent ord komme ut av munnen.»

Kle av dere den gamle personlighet: Paulus fortsetter å bruke den illustrasjonen som handler om å ta av seg og ta på seg klær. (Se studienote til Kol 3:8.) Det ordet som her er gjengitt med «personlighet», betyr bokstavelig «menneske; person». Som et oppslagsverk sier, bruker Paulus ordet «menneske» i overført betydning: «Det ‘gamle menneske’ står her, som i Romerne 6:6 og Efeserne 4:22, for hele personligheten til et menneske som er underlagt synden.» (Se studienoter til Ro 6:6.) Det Paulus sier, viser at de kristne ved hjelp av Guds ånd kan ‘kle av seg’ til og med dypt inngrodde karaktertrekk og syndige vaner.

den nye personlighet: Paulus sikter her til den symbolske klesdrakten som skulle erstatte «den gamle personlighet». (Se studienoter til Ef 4:24; Kol 3:9.) «Den nye personlighet» består av gode egenskaper. Den gjenspeiler, eller ligner på, Jehova Guds personlighet. Det greske ordet for «gjenspeiler» som Paulus bruker her, er det samme som det Septuaginta bruker for «bilde» i 1Mo 1:26. Paulus minnet altså de kristne i Kolossai om at selv ufullkomne mennesker kan gå inn for å gjenspeile Guds opphøyde egenskaper. – Se studienote til Ef 5:1.

blir fornyet: Paulus bruker et gresk ord som ikke forekommer i gresk litteratur fra før hans tid. Verbformen her viser at det ikke er snakk om en fornyelse som skjer én gang, men om en vedvarende prosess. Hvis en kristen slutter å arbeide med sin nye personlighet, vil den gamle personlighet sannsynligvis dukke opp igjen. (1Mo 8:21; Ro 7:21–25) Paulus understreker på denne måten at de kristne må fortsette å leve etter den nøyaktige kunnskapen de får om den kristne personlighet. De må anstrenge seg kraftig for å utvikle slike egenskaper som dem han nevner i versene 12–15. – Se studienote til 2Kt 4:16.

utlending: Bokstavelig: «barbar». – Se studienote til Ro 1:14.

skyter: På Paulus’ tid overbrakte ordet «skyter» tanken om et krigersk og usivilisert folk. Skyterne var hovedsakelig et nomadefolk som oldtidens skribenter vanligvis knyttet til områdene nord og øst for Svartehavet. Det er ting som tyder på at de kan ha streifet helt til det vestlige Sibir, nær grensen til Mongolia. I den gresk-romerske verden ble ordet «skyter» synonymt med noe som var skremmende. Paulus nevner her forskjellige grupper – han nevner grekere sammen med jøder, omskårne sammen med uomskårne, utlendinger sammen med skytere og slaver sammen med frie. Ved å si at ingen av disse benevnelsene har noen betydning, legger Paulus vekt på at det ikke må være etniske, religiøse, kulturelle eller sosiale skillelinjer mellom dem som tar på den nye personlighet.

kle dere: Paulus fortsetter her å bruke den illustrasjonen som dreier seg om klesdrakt, og som han introduserte i Kol 3:8. (Se studienote.) Han drøfter nå konkrete egenskaper som hører med til «den nye personlighet», som alle Kristi disipler må ta på seg slik de tar på seg klær. (Kol 3:10) Slike egenskaper framelskes i hjertet, men de er som klær på den måten at de bør være lett synlige. Forskjellige bibelske oppslagsverk påpeker at Paulus formulerer formaningen «skal dere … kle dere» på en måte som kan overbringe tanken om at det haster å følge formaningen, og at man må fortsette å gjøre det. Paulus understreker i så fall overfor kolosserne at de må reagere raskt på veiledningen hans og sørge for at disse egenskapene blir en fast del av deres kristne personlighet.

ydmykhet: Se studienote til Apg 20:19.

Fortsett å bære over med hverandre: Paulus oppfordrer her de kristne i Kolossai til å være tålmodige og finne seg i at andre har ufullkommenheter og karaktertrekk som de synes er irriterende. I 1Kt 4:12 er det samme greske verbet gjengitt med ‘holde tålmodig ut’. Fordi alle kristne er ufullkomne og gjør feil (Jak 3:2), må man være rimelig med hensyn til hva man forventer av andre. – Flp 4:5.

selv om noen har en grunn til å komme med en klage mot en annen: Paulus erkjenner at noen av kolosserne av og til kan ha gitt trosfellene sine en gyldig «grunn til å komme med en klage». Kanskje de noen ganger mislyktes med å vise en kristen egenskap, eller kanskje de gjorde noe som såret andre. Selv i slike situasjoner prøver de kristne å etterligne Jehova og tilgi villig. – Mt 5:23, 24; 18:21–35; Ef 4:32; 1Pe 4:8.

Slik som Jehova villig har tilgitt dere: Bibelen nevner mange ganger at Jehova Gud tilgir mennesker deres synder. (4Mo 14:19, 20; 2Sa 12:13; Sl 130:4; Da 9:9) Det blir også sagt om ham at han «er klar til å tilgi» (Ne 9:17), og at han «vil tilgi rikelig [eller: «villig», fotn.]». (Jes 55:7) Det greske verbet for «villig har tilgitt» som Paulus bruker her, er ikke det ordet som «tilgi» vanligvis er oversatt fra, for eksempel i Mt 6:12, 14 og Ro 4:7 (se studienote). Det er i stedet et verb som er beslektet med det greske ordet khạris, som ofte er gjengitt med «ufortjent godhet». Når dette verbet brukes i betydningen «tilgi», overbringer det tanken om å gjøre dette villig og gavmildt, som når man gir noen en gave. Paulus bruker det samme ordet i Kol 2:13, der han sier at «Gud … tilga oss i sin godhet alle våre synder». – Ef 4:32; les om hvorfor Guds navn er brukt her, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:13.

kle dere i kjærligheten: Se studienote til Kol 3:12.

bånd som forener på en fullkommen måte: Bokstavelig: «fullkommenhetens sammenholdende bånd». I brevet til efeserne understreker Paulus hvor viktig det er å ha fred for at menigheten skal være forent. (Se studienote til Ef 4:3.) Her fokuserer Paulus på den enestående egenskapen kjærlighet og dens kraft til å skape enhet. Det fremste eksemplet på kjærlighetens kraft til å forene er det båndet som finnes mellom Jehova og hans enbårne Sønn. Det er det sterkeste båndet som kjærligheten noen gang har knyttet. (Joh 3:35) Kvelden før Jesus døde, ba han sin Far om å skape slike tette bånd mellom hans disipler. – Joh 17:11, 22; se studienote til Joh 17:23.

Kristi fred: Det vil si den freden og indre roen man oppnår når man blir en disippel av Guds Sønn. Guds tjenere føler en slik fred fordi de vet at de er elsket og godkjent av Jehova Gud og av hans Sønn. – Sl 149:4; Joh 14:27; Ro 5:3, 4.

Kristi: Enkelte gamle håndskrifter sier her «Guds». Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J^{7, 8} i Tillegg C4) bruker Guds navn her. Men det er solid støtte i håndskriftmaterialet for ordlyden «Kristi».

styre hjertet deres: Eller: «kontrollere hjertet deres». Paulus oppfordrer de kristne til å la Kristi fred få en dominerende innflytelse i hjertet deres. Det greske ordet som er gjengitt med «styre», er beslektet med et ord som ble brukt om den kampdommeren som kontrollerte aktivitetene i oldtidens idrettskonkurranser og bestemte hvem som skulle få seiersprisen. Når denne freden billedlig talt fungerer som en kampdommer, eller som et herskende prinsipp, i de kristnes hjerte, treffer de avgjørelser ved å tenke over hvordan de best kan bevare enheten og freden med andre kristne.

Kristi ord: Dette uttrykket, som ikke forekommer noe annet sted i De kristne greske skrifter, sikter til det budskapet som skriver seg fra Jesus Kristus og dreier seg om ham. Dette ‘ordet’ innbefatter det eksemplet Jesus var i sitt liv og sin tjeneste. Paulus sa til de kristne at de skulle la alt det Kristus lærte, bo i dem, det vil si bli en del av dem. Det kunne de gjøre ved å tenke grundig over det kristne sannhetsbudskap og være fullstendig oppslukt av det. Et oppslagsverk sier om Paulus’ uttalelse: «Det kristne budskap må være en viktig og varig kraft i livet deres, ikke noe de bare følger for syns skyld eller av ren rutine.»

Fortsett å undervise og oppmuntre hverandre: Her oppfordrer Paulus de kristne til å undervise, oppmuntre og formane hverandre ved å synge sanger med tekster som var basert på de inspirerte skrifter. Noen av de sangene som de kristne i det første århundre brukte i tilbedelsen, var salmer i De hebraiske skrifter. Mange av salmene inneholdt oppfordringer til å lovprise Gud, takke ham og glede seg på grunn av ham. – Sl 32:11; 106:1; 107:1; se studienote til Mt 26:30.

oppmuntre: Eller:«formane». Det greske ordet (nouthetẹo) som er brukt her, er et sammensatt ord som består av ordet for «sinn» (nous) og ordet for «å legge» (tịthemi). Det kan bokstavelig gjengis med «å legge sinn i». I denne sammenhengen kan oppmuntringen blant annet bestå i at man minner hverandre om trøstende tanker og råd fra Skriftene. Det beslektede substantivet er brukt i Ef 6:4 (se studienote) og er oversatt med «rettlede».

salmer, lovsanger til Gud og åndelige sanger: Se studienote til Ef 5:19.

Syng … for Jehova: Se studienote til Ef 5:19; se også Tillegg C3 innledning; Kol 3:16.

av hjertet: Eller: «i hjertet». Se studienote til Ef 5:19.

i Herren Jesu navn: I Bibelen står ordet «navn» av og til for den personen som bærer navnet, for hans rykte og for alt det han står for. «Herren Jesu navn» er knyttet til den myndigheten Jesus har som den som ga sitt liv som en løsepenge for å befri menneskene fra synden, og til den stillingen han har som Konge i Guds rike. (Mt 28:18; Apg 4:12; 1Kt 7:22, 23; He 1:3, 4; se studienote til Flp 2:9.) På alle livets områder bør de kristne tale og handle «i Herren Jesu navn», det vil si som representanter for ham.

fortsett å underordne dere: Paulus snakker her om det at en kristen kone frivillig underordner seg den myndigheten hennes mann har fått fra Gud. En kristen ektemann må på sin side følge Kristi eksempel når det gjelder den måten han utøver sitt lederskap på, og han underordner seg villig Kristi myndighet. – 1Kt 11:3; Ef 5:22, 23; se studienote til Ef 5:21.

slik det passer seg for dem som tilhører Herren: Paulus minner her kristne koner om at når de fyller sin bibelske rolle, gleder de sin Herre, Jesus Kristus, som var et fullkomment eksempel ved ydmykt å underordne seg sin Far. – Ef 5:22; se studienote til Flp 2:6.

vær lydige: Det greske ordet har den grunnleggende betydningen «høre». Her blir det brukt i betydningen å høre på foreldrenes veiledning og følge den i alt. «I alt» må naturlig nok sikte til alt som er i harmoni med Guds vilje. Paulus mente ikke at det skulle omfatte ting som innebærer å være ulydig mot Gud. De som Paulus skrev til, forsto at slik misforstått lydighet ikke var «noe Herren gleder seg over». – Se også Lu 2:51 og studienote; Apg 5:28, 29; Ef 6:1, 2.

ikke irriter: Det greske ordet for «irriter» kan også gjengis med «provoser». Paulus sikter ikke til virkningene av den irettesettelsen en kjærlig forelder gir. (Se også Ord 13:24.) Han tenker i stedet på den skaden foreldre påfører barna sine hvis de behandler dem på en urimelig eller streng måte. Hvis foreldre behandler barna sine på en slik dårlig måte, etterligner de ikke Jehova. Bibelen viser at Jehova behandler sine tjenere på en likevektig måte (Sl 103:13; Jak 5:11), og at han ga sin Sønn oppmuntring. – Mt 3:17; 17:5.

motløse: Paulus bruker et ord som bare forekommer her i De kristne greske skrifter. Det overbringer tanken om å miste motet, å få en negativ følelse som kan bli dypt rotfestet og være farlig for et barn. Som sammenhengen viser, kan slik motløshet være en følge av at foreldrene behandler barnet dårlig. Når det gjelder bruken av dette ordet her, sier oppslagsverk at den ‘irriterende’ behandlingen Paulus nevner, kan få et barn til å tro at det er umulig å gjøre foreldrene fornøyd. Dette kan gjøre barnet motløst og fortvilet. – Se studienoten til ikke irriter i dette verset.

jordiske: Bokstavelig: «kjødelige». – Se studienote til Ef 6:5.

herrer: Det greske ordet kỵrios (herre) sikter her til mennesker som har myndighet over andre.

ikke bare når de ser dere: Bokstavelig: «ikke med øyentjeneste». – Se studienote til Ef 6:6.

dyp respekt for Jehova: Eller: «frykt for Jehova». Dette uttrykket sikter til dyp respekt og ærbødighet for Gud og en sunn frykt for å såre ham. En slik ærefrykt er motivert av tro på Gud og kjærlighet til ham og fører til et ønske om å tilbe ham og være lydig mot ham. Det å ha dyp respekt for Gud, eller frykte Gud, er omtalt mange ganger i De hebraiske skrifter. Noen eksempler er 5Mo 6:13; 10:12, 20; 13:4; Sl 19:9; Ord 1:7; 8:13; 22:4. I De kristne greske skrifter er det greske ordet for «å ha dyp respekt; å frykte» ofte brukt i betydningen ærefrykt for Gud. – Lu 1:50; Apg 10:2, 35; Åp 14:7; se studienote til Apg 9:31; les om hvorfor Guds navn er brukt her i Kol 3:22, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:22.

av hele deres sjel: Se studienote til Ef 6:6.

som for Jehova og ikke for mennesker: Paulus understreker her at bokstavelige slaver måtte huske på sitt forhold til Jehova Gud uansett hvilket arbeid de utførte. Det betydde at de skulle være lydige mot sine «jordiske herrer» og tjene dem «med et oppriktig hjerte», slik at de ikke førte skam over «Guds navn». (Kol 3:22; 1Ti 6:1) Paulus ga slaver lignende veiledning i brevet til efeserne, som ble skrevet omtrent samtidig som brevet til kolosserne. – Ef 6:6, 7; se «Introduksjon til Kolosserne»; les om hvorfor Guds navn er brukt her, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:23.

det er Jehova som skal gi dere arven som lønn: Gjennom hele Bibelen blir Jehova Gud beskrevet som en som lønner dem som tjener ham trofast, for det gode de gjør. Man finner eksempler på det i Ru 2:12; Sl 24:1–5; Jer 31:16. Jesus beskriver sin Far på den samme måten. – Mt 6:4; Lu 6:35; les om hvorfor Guds navn er brukt her, i Tillegg C3 innledning; Kol 3:24.

Tjen som slaver for Herren, Kristus: Paulus minner her kristne som var bokstavelige slaver, om at det var Kristus som var deres virkelige Herre. I den lignende veiledningen i Ef 6:5, 6 ga Paulus slavene denne påminnelsen: «Vær lydige mot deres jordiske herrer … som Kristi slaver, så dere gjør Guds vilje av hele deres sjel.» De som velger å bli slaver av Kristus, får en lettere byrde å bære enn de hadde før. – Mt 11:28–30; se også studienote til Ro 1:1.

det blir ikke gjort forskjell på folk: Dette verset viser at de som handler galt – for eksempel herrer som behandler slavene sine dårlig – ikke vil slippe straff. Lignende uttalelser i Ro 2:11 og Ef 6:9 viser at det er Gud som dømmer slike personer uten å gjøre forskjell på dem og uten å favorisere noen. – Les om det greske ordet for «gjøre forskjell på» i studienote til Ro 2:11.