1. Johannes 2:1–29

2  Mine barn, jeg skriver dette til dere for at dere ikke skal begå en synd. Hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper* hos vår Far,* nemlig Jesus Kristus,+ en som er rettferdig.+  Han er et sonoffer*+ for våre synder,+ og ikke bare for våre, men også for hele verdens.+  Hvis vi fortsetter å holde hans bud, vet vi at vi kjenner ham.  Den som sier: «Jeg kjenner ham» og likevel ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.  Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud virkelig blitt gjort fullkommen.+ Av dette vet vi at vi er forent med ham.+  Den som sier at han er forent med ham, må fortsette å leve slik som Jesus levde.*+  Mine kjære, det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen.+ Dette gamle budet er det ordet som dere har hørt.  På den annen side er det et nytt bud jeg skriver til dere, et som både han og dere har fulgt. For mørket forsvinner, og det sanne lys skinner allerede.+  Den som sier at han er i lyset, og likevel hater+ sin bror, er fortsatt i mørket.+ 10  Den som elsker sin bror, blir i lyset,+ og ingenting får ham til å snuble.* 11  Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket,+ og han vet ikke hvor han går,+ for mørket har blindet øynene hans. 12  Jeg skriver til dere, mine barn, fordi dere har fått syndene deres tilgitt for hans navns skyld.+ 13  Jeg skriver til dere fedre fordi dere har lært å kjenne ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge menn fordi dere har seiret over den onde.+ Jeg skriver til dere, mine barn, fordi dere har lært vår Far å kjenne.+ 14  Jeg skriver til dere fedre fordi dere har lært å kjenne ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge menn fordi dere er sterke+ og Guds ord blir i dere+ og dere har seiret over den onde.+ 15  Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden.+ Hvis noen elsker verden, har han ikke kjærlighet til vår Far.+ 16  For alt som er i verden – kroppens begjær,+ øynenes begjær+ og det at man stolt viser fram det man eier* – kommer ikke fra vår Far, men fra verden. 17  Og verden og dens begjær+ vil forsvinne, men den som gjør Guds vilje, vil få leve evig.+ 18  Mine barn, det er den siste time. Dere har hørt at antikrist skal komme,+ og mange antikrister har allerede stått fram.+ Derfor vet vi at det er den siste time. 19  De gikk ut fra oss, men de var ikke av vårt slag.*+ Hvis de hadde vært av vårt slag, ville de ha blitt hos oss. Men de gikk ut fra oss for at det skulle bli tydelig at ikke alle er av vårt slag.+ 20  Dere er blitt salvet av den hellige,+ og dere har alle kunnskap. 21  Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten,+ men fordi dere kjenner den, og fordi ingen løgn kommer fra sannheten.+ 22  Hvem er det som lyver? Er det ikke den som nekter for at Jesus er Kristus?+ Dette er antikristen,+ den som fornekter Faren og Sønnen. 23  Den som fornekter Sønnen, er ikke forent med Faren.+ Men den som anerkjenner Sønnen,+ er også forent med Faren.+ 24  Dere må la det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere.+ Hvis det som dere har hørt fra begynnelsen, fortsetter å være i dere, vil dere også fortsette å være forent med Sønnen og med Faren. 25  Og dette er det som han har lovt oss: det evige liv.+ 26  Dette har jeg skrevet til dere om dem som prøver å villede dere. 27  Dere er blitt salvet av ham+ og fortsetter å være salvet, og dere trenger ikke at noen underviser dere. Men salvingen fra ham lærer dere om alt,+ og den er sann og er ikke løgn. Fortsett å være forent med ham,+ slik den har lært dere. 28  Ja, mine barn, vær forent med ham. Da kan vi være frimodige+ når han blir tilkjennegitt,* og ikke trekke oss tilbake i skam under hans nærvær. 29  Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere også at alle som gjør det som er rett, er født av ham.+

Fotnoter

El.: «en som taler vår sak».
Bokst.: «Faren», her og i v. 13, 15, 16.
El.: «sørger for forsoning».
Bokst.: «vandre slik som han vandret».
El. muligens: «og han får ikke andre til å snuble».
El.: «at man skryter av sine materielle ting».
El.: «de hørte ikke til blant oss».

Studienoter

Multimedia