Salme 137:1–9
137 Ved Babylons elver+ satt vi.
Vi gråt når vi tenkte på Sion.+
2 På poppeltrærne i Babylon*hengte vi våre harper.+
3 For de som holdt oss fanget, ba oss synge en sang,+de som hånte oss, ville underholdes:
«Syng en av Sions sanger for oss.»
4 Hvordan kan vi synge Jehovas sangpå fremmed jord?
5 Hvis jeg skulle glemme deg, Jerusalem,så la min høyre hånd glemme det den har lært.*+
6 La min tunge klistre seg til ganenhvis jeg ikke husker deg,hvis jeg ikke setter Jerusalem høyereenn alt annet som gir meg glede.+
7 Husk, Jehova,det edomittene sa den dagen Jerusalem falt:
«Riv byen ned! Riv den ned helt til grunnen!»+
8 Babylons datter, du som snart skal ødelegges,+lykkelig er den som gjengjelder degved å gi deg samme behandling som du har gitt oss.+
9 Lykkelig er den som griper dine barnog knuser dem mot klippene.+