5. Mosebok 9:1–29

9  Hør, Israel, i dag går du over Jordan+ for å innta et land med nasjoner som er større og mektigere enn deg,+ med byer som er store og har himmelhøye murer,+  med et stort og høyvokst folk, anakittene.+ Du vet og har hørt hva som sies om dem: ‘Hvem kan beseire Anaks sønner?’  Du skal derfor vite i dag at Jehova din Gud skal gå over foran deg.+ Han er en fortærende ild,+ og han kommer til å utslette dem. Han skal beseire dem for øynene på deg, så du raskt kan drive dem ut og utrydde dem, slik Jehova har lovt deg.+  Når Jehova din Gud driver dem bort foran deg, må du ikke si i ditt hjerte: ‘Det er på grunn av min egen rettferdighet Jehova har ført meg inn for å ta dette landet i eie.’+ Nei, Jehova driver disse nasjonene+ bort foran deg fordi de er onde.  Det er ikke fordi du er rettferdig eller har et rettskaffent hjerte, at du drar inn for å ta landet deres i eie. Når Jehova din Gud driver disse nasjonene bort foran deg,+ er det fordi de er onde, og fordi Jehova vil holde det løftet som han sverget på overfor dine forfedre, Abraham,+ Isak+ og Jakob.+  Du skal altså vite at det ikke er på grunn av din rettferdighet Jehova din Gud gir deg dette gode landet som du skal ta i eie, for du er et trassig* folk.+  Husk, glem aldri, hvordan du gjorde Jehova din Gud harm i ødemarken.+ Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Jehova.+  Også ved Horeb gjorde dere Jehova harm, og Jehova ble så vred på dere at han skulle til å utslette dere.+  Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene,+ tavlene med den pakten som Jehova hadde inngått med dere,+ ble jeg på fjellet i 40 dager og 40 netter,+ uten å spise mat og uten å drikke vann. 10  Jehova ga meg så de to steintavlene, som det var skrevet på med Guds finger. På dem sto alle de ordene som Jehova hadde talt til dere på fjellet ut av ilden den dagen dere var samlet.+ 11  Etter de 40 dagene og de 40 nettene ga Jehova meg de to steintavlene, paktens tavler. 12  Og Jehova sa til meg: ‘Skynd deg ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har handlet ondt.+ De har vært raske til å vike av fra den veien som jeg befalte dem å følge. De har laget seg en metallstatue.’*+ 13  Jehova sa så til meg: ‘Jeg har sett dette folket, og det er et trassig* folk.+ 14  La meg være. Jeg vil tilintetgjøre dem og utslette navnet deres under himmelen og gjøre deg til en nasjon som er mektigere og større enn dem.’+ 15  Deretter snudde jeg og gikk ned fra fjellet mens fjellet sto i flammer,+ og jeg hadde paktens to tavler i hendene.+ 16  Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Jehova deres Gud! Dere hadde laget dere en kalv av metall.* Dere hadde vært raske til å vike av fra den veien som Jehova hadde befalt dere å følge.+ 17  Jeg tok de to tavlene og kastet dem fra meg med begge hender og knuste dem for øynene på dere.+ 18  Så kastet jeg meg ned framfor Jehova i 40 dager og 40 netter, som den første gangen. Jeg spiste ikke mat og drakk ikke vann,+ på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved at dere gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og krenket ham. 19  Jeg var nemlig redd fordi Jehova var så vred på dere+ at han skulle til å utslette dere. Men Jehova lyttet til meg også denne gangen.+ 20  Jehova var så vred på Aron at han skulle til å utslette ham,+ men jeg ba også for Aron den gangen. 21  Så tok jeg kalven, som dere hadde laget i deres synd,+ og kastet den på ilden. Jeg knuste den og malte den grundig til fint støv og kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.+ 22  Også i Tabẹra,+ Massah+ og Kibrot-Hattaạva+ gjorde dere Jehova harm. 23  Da Jehova sendte dere ut fra Kadesj-Barnẹa+ og sa: ‘Dra opp og innta det landet som jeg skal gi dere!’, trosset dere igjen Jehova deres Guds befaling,+ og dere viste ikke tro+ på ham og var ikke lydige mot ham. 24  Dere har vært opprørske mot Jehova hele den tiden jeg har kjent dere. 25  Jeg kastet meg altså ned framfor Jehova i 40 dager og 40 netter.+ Jeg kastet meg ned på den måten fordi Jehova sa at han ville utslette dere. 26  Jeg ba til Jehova: ‘Suverene Herre Jehova, ikke ødelegg ditt folk. De er din personlige eiendom,*+ som du i din storhet løskjøpte og førte ut av Egypt med sterk hånd.+ 27  Husk dine tjenere Abraham, Isak og Jakob.+ Ikke fest deg ved hvor trassig, ondt og syndig dette folket er.+ 28  Ellers kan det være at folket i det landet som du førte oss ut av, sier: «Jehova klarte ikke å føre dem inn i det landet som han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å la dem dø i ødemarken.»+ 29  De er jo ditt folk og din personlige eiendom,*+ som du førte ut med din store makt og din utstrakte arm.’+

Fotnoter

Bokst.: «stivnakket».
El.: «støpt avgud».
Bokst.: «stivnakket».
El.: «en støpt kalv».
El.: «din arv».
El.: «din arv».

Studienoter

Multimedia