Jesus Kristus – noen vanlige spørsmål blir besvart

«Hvem sier folkeskarene at jeg er?» – LUKAS 9:18.

JESUS stilte disiplene sine dette spørsmålet fordi han visste at folk hadde ulike meninger om ham. Men det fantes egentlig ingen grunn til forvirring. Jesus var ingen eneboer og opererte ikke i det skjulte. Nei, han blandet seg åpenlyst med folk i byene og landsbyene deres. Han forkynte og underviste offentlig fordi han ville at folk skulle få vite sannheten om ham. – Lukas 8:1.

For å finne sannheten om Jesus må vi se nærmere på det han sa og gjorde, noe det blir fortalt om i de fire evangelieberetningene, som er nedskrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det er disse beretningene, som er inspirert av Gud, vi må gå til for å få svar på våre spørsmål om Jesus. * – Johannes 17:17.

 SPØRSMÅL: Er Jesus virkelig en historisk person?

SVAR: Ja. Ikke-kristne historieskrivere som Josefus og Tacitus i det første århundre omtaler Jesus på en måte som viser at de betraktet ham som en historisk person. Enda viktigere er det at evangelieberetningene på en overbevisende måte viser at Jesus var en virkelig person, ikke en oppdiktet skikkelse. Disse beretningene er konkrete og detaljerte når det gjelder tids- og stedsangivelser. Evangelieskribenten Lukas nevner for eksempel sju myndighetspersoner – hvis navn er blitt bekreftet av sekulære historikere – for å angi det året da Jesus begynte sin tjeneste. – Lukas 3:1, 2, 23.

Vitnesbyrdene om at Jesus er en historisk person, er overbevisende. «De fleste forskere erkjenner at det i det første århundre virkelig levde en mann som var kjent som Jesus fra Nasaret», sies det i boken Evidence for the Historical Jesus.

SPØRSMÅL: Er Jesus den samme som Gud?

SVAR: Nei. Jesus betraktet seg ikke engang som Guds likemann. Tvert imot viste han gang på gang at han var underordnet Jehova. * Jesus omtalte for eksempel Jehova som «min Gud» og som «den eneste sanne Gud». (Matteus 27:46; Johannes 17:3) Bare en som har en underordnet stilling, ville uttrykke seg slik om en annen. En arbeidstaker som omtaler arbeidsgiveren som «sjefen min» eller «den som har ledelsen», viser tydelig at han selv har en underordnet stilling.

Jesus viste også at han var atskilt fra Gud. Han sa en gang til noen motstandere som drog hans ord i tvil: «I deres egen Lov står det også skrevet: ’To menneskers vitnesbyrd er sant.’ Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen, som har sendt meg, vitner om meg.» (Johannes 8:17, 18) Jesus må altså være atskilt fra Jehova. Hvordan skulle de ellers kunne bli betraktet som to vitner? *

SPØRSMÅL: Var Jesus bare et godt menneske?

SVAR: Nei. Han var mye mer enn det. Jesus var klar over at han hadde en rekke viktige roller i gjennomføringen av Guds vilje. Dette er noen av dem:

● ’Guds enbårne Sønn.’ (Johannes 3:18) Jesus visste hvor han kom fra. Hans liv begynte i virkeligheten lenge før han ble født som menneske på jorden. «Jeg er kommet ned fra himmelen», fortalte han. (Johannes 6:38) Jesus var den første Gud skapte, og han var med på å skape alt annet. Som den eneste som var blitt skapt direkte av Gud, kunne Jesus med rette omtales som ’Guds enbårne Sønn’. – Johannes 1:3, 14; Kolosserne 1:15, 16.

● «Menneskesønnen.» (Matteus 8:20) Jesus omtalte mange ganger seg selv som «Menneskesønnen». Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Uttrykket viser at han fullt ut var menneske, at han ikke var Gud i menneskeskikkelse. Hvordan gikk det til at Guds enbårne Sønn ble født som menneske? Ved hjelp av hellig ånd overførte Jehova sin Sønns liv til den jødiske jomfruen Marias  morsliv. Som følge av dette ble Jesus født syndfri og fullkommen. – Matteus 1:18; Lukas 1:35; Johannes 8:46.

● «Lærer.» (Johannes 13:13) Jesus gjorde det klart at det arbeidet Gud hadde gitt ham, bestod i ’å undervise og å forkynne det gode budskap’ om Guds rike. (Matteus 4:23; Lukas 4:43) På en bemerkelsesverdig klar og enkel måte forklarte han hva Guds rike er, og hva det skal gjøre for å gjennomføre Guds vilje. – Matteus 6:9, 10.

● «Ordet.» (Johannes 1:1) Jesus tjente som Guds Talsmann – det redskap som Jehova Gud benyttet for å overbringe opplysninger og veiledning til andre. Jehova brukte Jesus for å overbringe sitt budskap til mennesker på jorden. – Johannes 7:16, 17.

SPØRSMÅL: Var Jesus den lovte Messias?

SVAR: Ja. Bibelske profetier hadde forutsagt at Messias, eller Kristus, som betyr «den salvede», skulle komme. Den som Jehova Gud hadde lovt å sende, skulle spille en nøkkelrolle i gjennomføringen av hans hensikt. En samaritansk kvinne sa en gang til Jesus: «Jeg vet at Messias kommer, han som kalles Kristus.» Jesus sa rett ut til henne: «Jeg som taler med deg, er han.» – Johannes 4:25, 26.

Finnes det noe bevis for at Jesus virkelig var Messias? Det finnes tre bevisrekker som til sammen utgjør et overveldende vitnesbyrd om at Jesus – og bare han – var Guds Messias, akkurat som et fingeravtrykk identifiserer bare én person. Tenk over disse tre punktene:

● Hans avstamning. Det var forutsagt at Messias skulle nedstamme fra Abraham, gjennom Davids slektslinje. (1. Mosebok 22:18; Salme 132:11, 12) Jesus var en etterkommer av både Abraham og David. – Matteus 1:1–16; Lukas 3:23–38.

● Oppfylte profetier. De hebraiske skrifter inneholder flere titall profetier om Messias’ liv på jorden, deriblant detaljerte opplysninger om hans fødsel og død. Jesus oppfylte alle disse profetiene. Her er noen av dem: Han ble født i Betlehem (Mika 5:2; Lukas 2:4–11), han ble kalt fra Egypt (Hosea 11:1; Matteus 2:15), og han ble henrettet uten at et eneste av hans ben ble brutt (Salme 34:20; Johannes 19:33, 36). Det ville rett og slett ha vært umulig for Jesus å legge forholdene slik til rette at alle profetiene om Messias skulle kunne bli oppfylt på ham. *

● Guds eget vitnesbyrd. Ved Jesu fødsel sendte Jehova Gud engler som skulle fortelle noen gjetere at Messias var blitt født. (Lukas 2:10–14) I løpet av Jesu tjeneste på jorden talte Gud selv fra himmelen ved flere anledninger og gav uttrykk for at han godkjente Jesus. (Matteus 3:16, 17; 17:1–5) Gud satte Jesus i stand til å utføre store mirakler, noe som utgjorde enda et bevis for at Jesus var Messias. – Apostlenes gjerninger 10:38.

 SPØRSMÅL: Hvorfor måtte Jesus lide og dø?

SVAR: Som et syndfritt menneske fortjente ikke Jesus å dø. Han fortjente heller ikke å bli naglet til en pæl som en forbryter og å måtte lide en vanærende død. Jesus hadde imidlertid ventet at dette skulle skje, og han fant seg villig i å bli utsatt for en slik mishandling. – Matteus 20:17–19; 1. Peter 2:21–23.

I noen av profetiene om Messias var det forutsagt at han ville måtte lide og dø til soning for andres synder. (Jesaja 53:5; Daniel 9:24, 26) Jesus sa om seg selv at han var kommet for å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20:28) De som viser tro på den gjenløsende verdien av hans offerdød, har utsikt til å bli utfridd av synd og død og å få leve evig på en paradisisk jord. * – Johannes 3:16; 1. Johannes 4:9, 10.

SPØRSMÅL: Kan vi virkelig tro at Jesus ble oppreist fra de døde?

SVAR: Ja. Jesus var helt overbevist om at han ville bli oppreist fra de døde. (Matteus 16:21) Men det er viktig å merke seg at verken Jesus eller bibelskribentene noen gang hevdet at han skulle reise seg selv opp fra de døde. En slik tanke ville være fornuftstridig. Bibelen sier imidlertid: «Gud oppreiste ham ved å løse dødens veer.» (Apostlenes gjerninger 2:24) Hvis vi godtar at det finnes en Gud, og at han har skapt alt, har vi all grunn til å tro at han var i stand til å oppreise sin Sønn fra de døde. – Hebreerne 3:4.

Finnes det troverdige vitnesbyrd om at Jesus ble oppreist fra de døde? Tenk over disse punktene:

● Øyenvitneutsagn. Omkring 22 år etter Jesu død skrev apostelen Paulus at det hadde vært over 500 øyenvitner som så den oppstandne Jesus, og at de fleste av dem fortsatt var i live da han skrev dette. (1. Korinter 15:6) Ett eller to vitners utsagn kunne det kanskje være lett å trekke i tvil, men hvem kunne avvise 500 øyenvitners utsagn?

● Troverdige vitner. Jesu første disipler – som på grunn av sin spesielle stilling visste hva som virkelig hadde skjedd – kunngjorde frimodig at Jesus var blitt oppreist. (Apostlenes gjerninger 2:29–32; 3:13–15) De betraktet faktisk troen på Jesu oppstandelse som et grunnleggende trekk ved den kristne tro. (1. Korinter 15:12–19) Disse disiplene ville heller dø enn å avsverge sin tro på Jesus. (Apostlenes gjerninger 7:51–60; 12:1, 2) Vet du om noen som ville være villig til å dø for en løgn?

Vi har sett på Bibelens svar på seks viktige spørsmål om Jesus. Disse svarene viser tydelig hvem Jesus er. Men spiller svarene egentlig noen rolle? Med andre ord: Har det noen betydning hva du velger å tro når det gjelder Jesus?

[Fotnoter]