Matteus 4:1–25

4  Så førte ånden Jesus opp i ødemarken, der han ble fristet+ av Djevelen.+  Etter at han hadde fastet i 40 dager og 40 netter, var han svært sulten.  Fristeren+ kom da og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så si til disse steinene at de skal bli til brød.»  Men han svarte: «Det står skrevet: ‘Mennesket skal ikke bare leve av brød, men av hvert ord som kommer fra Jehovas munn.’»+  Så tok Djevelen ham med seg inn i den hellige by,+ og han stilte ham oppå tempelmuren+  og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned herfra, for det står skrevet: ‘Han skal gi sine engler en befaling om deg’, og: ‘De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte foten mot en stein.’»+  Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: ‘Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.’»+  Djevelen tok ham også med seg til et veldig høyt fjell og viste ham alle rikene i verden og deres prakt.+  Og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller på kne og tilber meg én gang.» 10  Da sa Jesus til ham: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ‘Det er Jehova din Gud du skal tilbe,+ og det er bare ham du skal tjene.’»+ 11  Da forlot Djevelen ham,+ og engler kom og begynte å støtte og hjelpe ham.+ 12  Da Jesus hørte at Johannes var blitt arrestert,+ dro han til Galilẹa.+ 13  Senere forlot han Nạsaret og bosatte seg i Kapẹrnaum+ ved sjøen i Sẹbulons og Nạftalis områder, 14  for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: 15  «Sẹbulons land og Nạftalis land, langs veien mot havet, på den andre siden av Jordan, nasjonenes Galilẹa! 16  Det folket som satt i mørke, så et stort lys, ja, et lys+ steg opp over dem som satt i dødsskyggens land.»+ 17  Fra da av begynte Jesus å forkynne og si: «Dere må angre, for himmelens rike er kommet nær.»+ 18  Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han to brødre – Simon,+ som kalles Peter,+ og hans bror Andreas.+ De holdt på med å kaste et garn i sjøen, for de var fiskere.+ 19  Og han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 20  Straks forlot de garnene og fulgte ham.+ 21  Da han gikk videre derfra, så han to andre som var brødre – Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes.+ De satt i båten sammen med sin far Sebedẹus og reparerte garnene sine. Jesus ropte på dem,+ 22  og straks forlot de båten og faren sin og fulgte ham. 23  Så dro han rundt i hele Galilẹa+ og underviste i synagogene+ og forkynte det gode budskap om Riket. Og han helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.+ 24  Ryktet om ham spredte seg i hele Syria, og de kom til ham med alle som led av forskjellige sykdommer og plager,+ med demonbesatte+ og lamme og folk som hadde epilepsi,+ og han helbredet dem. 25  Derfor fulgte store folkemengder ham – fra Galilẹa, Dekạpolis, Jerusalem og Judẹa og fra den andre siden av Jordan.

Fotnoter

Studienoter

førte ånden: Eller: «førte den virksomme kraft». Det greske ordet pneuma sikter her til Guds ånd, som kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje. – Se Ordforklaringer: «Ånd».

Djevelen: Fra det greske ordet diạbolos, som betyr «baktaler». (Joh 6:70; 2Ti 3:3) Det beslektede verbet diabạllo betyr «å anklage» og blir gjengitt med «ble anklaget» i Lu 16:1.

Det står skrevet: Jesus bruker dette uttrykket tre ganger når han siterer fra De hebraiske skrifter som svar på Djevelens fristelser. – Mt 4:7, 10.

Jehovas: I dette sitatet fra 5Mo 8:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

den hellige by: Sikter til Jerusalem, som ofte ble kalt hellig fordi Jehovas tempel lå der. – Ne 11:1; Jes 52:1

tempelmuren: Eller: «templets murkrans; templets høyeste punkt». Bokstavelig: «templets vinge». Det greske ordet for «tempel» kan brukes både om selve tempelhelligdommen og om hele tempelkomplekset. Det kan derfor være at uttrykket sikter til det punktet på muren omkring tempelkomplekset der det var lengst ned.

Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:16 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

viste ham: Demonenes hersker sørget tydeligvis for at Jesus fikk et syn som føltes virkelig.

rikene: Eller: «kongerikene; kongedømmene». Brukes her i generell betydning om alle land og områder som mennesker styrer over.

verden: En oversettelse av det greske ordet kọsmos. Sikter her til det urettferdige menneskesamfunnet.

tilber meg én gang: Det greske verbet som kan oversettes med «å tilbe», står her i aorist, en verbform som uttrykker en enkeltstående handling, en handling som er over på et øyeblikk. Gjengivelsen «tilber meg én gang» får fram at Djevelen ikke ba Jesus om permanent eller vedvarende tilbedelse – det var bare snakk om én enkelt tilbedelseshandling.

Satan: Fra det hebraiske ordet satạn, som betyr «motstander».

Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:13 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

tjene: Eller: «utføre hellig tjeneste for». Det greske verbet latreuo har den grunnleggende betydningen «å tjene», men fordi De kristne greske skrifter bruker det om å tjene eller tilbe Gud, kan det med rette oversettes med «utføre hellig tjeneste», «tjene» eller «tilbe». (Lu 1:74; 2:37; 4:8; Apg 7:7; Ro 1:9; Flp 3:3; 2Ti 1:3; He 9:14; 12:28; Åp 7:15; 22:3) Det hebraiske ordet som er oversatt med «tjene» i 5Mo 6:13, som Jesus siterte fra, er ‛avạdh. Det betyr «å tjene», men kan også oversettes med «å tilbe». (2Mo 3:12; fotn.; 2Sa 15:8, fotn.) Jesus var fast bestemt på å vise Jehova udelt hengivenhet.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

engler kom: Eller: «se, engler kom». – Se studienote til Mt 1:20.

Da Jesus hørte: Mellom vers 11 og dette verset har det gått omtrent et år, og hendelsene i Joh 1:29 til 4:3 skjer i denne perioden. I Johannes’ beretning får vi også vite at da Jesus reiste fra Judea til Galilea, dro han via Samaria, der han møtte en samaritansk kvinne ved en brønn i nærheten av Sykar. – Joh 4:4–43; se Tillegg A7, oversikten «Jesu tjeneste begynner» og Kart 2.

Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1.

Sebulons og Naftalis områder: Sikter til områdene vest og nord for Galilea-sjøen lengst nord i Israel og omfatter nesten hele Galilea. (Jos 19:10–16, 32–39) Hele vestbredden av Galilea-sjøen var en del av Naftalis område.

for at det Jehova hadde sagt gjennom sin profet, skulle bli oppfylt: Dette og lignende uttrykk forekommer mange ganger i Matteus’ evangelium, tydeligvis for å understreke overfor de jødiske leserne Jesu rolle som den lovte Messias. – Mt 2:15, 23; 4:14; 8:17; 12:17; 13:35; 21:4; 26:56; 27:9.

for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: Se studienote til Mt 1:22.

veien mot havet: Eller: «havveien». Sikter muligens til en gammel vei som gikk langs Galilea-sjøen og førte til Middelhavet.

på den andre siden av Jordan: I denne sammenhengen siktes det tydeligvis til vestsiden av Jordan-elven.

nasjonenes Galilea: Det kan være at Jesaja brukte dette uttrykket fordi Galilea utgjorde et grenseområde mellom Israel og andre nasjoner. På grunn av Galileas beliggenhet og de veiene som gikk gjennom området, hadde folk her mer å gjøre med nabonasjonene. Området var sårbart for fiendtlige angrep og utsatt for bosetting av ikke-israelitter. I det første århundre bodde det mange ikke-jøder her, så uttrykket passet godt.

et stort lys: Som en oppfyllelse av Jesajas profeti om Messias utførte Jesus mye av sin offentlige tjeneste i Galilea, som lå i Sebulons og Naftalis områder. (Mt 4:13, 15) Jesus brakte dermed åndelig lys til dem som man mente var i åndelig mørke, og som ble behandlet med forakt selv av sine jødiske landsmenn i Judea. – Joh 7:52.

dødsskyggens: Uttrykket formidler tydeligvis tanken om at døden billedlig talt kaster skygge over folk når den nærmer seg. Men Jesus brakte lys som kunne fjerne skyggen og befri folk fra døden.

forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.

forkynne: Det vil si å kunngjøre offentlig. – Se studienote til Mt 3:1.

himmelens rike er kommet nær: Dette budskapet om en ny verdensregjering var temaet for Jesu forkynnelse. (Mt 10:7; Mr 1:15) Døperen Johannes begynte å forkynne et lignende budskap omtrent seks måneder før Jesus ble døpt. (Mt 3:1, 2) Men Jesus kunne med utvidet mening si at Riket var «kommet nær», ettersom han, som var salvet som den framtidige Kongen, nå var midt iblant dem. Det står ikke noe sted at disiplene etter Jesu død fortsatte å forkynne at Riket var «kommet nær».

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Galilea-sjøen: En ferskvannssjø i det nordlige Israel. Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11), Gennesaret-sjøen (Lu 5:1) og Tiberias-sjøen. (Joh 6:1) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred. Den største dybden er cirka 48 m. – Se Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».

Simon, som kalles Peter: Han het Simon. Peter (Pẹtros) er den norske gjengivelsen av den greske formen av det semittiske navnet Kefas (Kefạs), som Jesus ga ham. – Mr 3:16; Joh 1:42; se studienote til Mt 10:2.

kaste et garn: En dyktig fisker kunne vade eller være om bord i en liten båt og kaste et rundt garn på en slik måte at garnet landet flatt på vannets overflate. Garnet, som kunne være 6–8 m i diameter, var utstyrt med lodd rundt kanten, slik at det sank og fanget fisken.

fiskere: Å være fisker var et vanlig yrke i Galilea. Peter og broren hans, Andreas, fisket ikke alene, men drev tydeligvis fiskerivirksomhet sammen med Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus. – Mr 1:16–21; Lu 5:7, 10.

menneskefiskere: Et ordspill basert på det yrket Simon og Andreas hadde. Det antyder at de skulle «fange mennesker levende» til Riket. (Lu 5:10, fotn.) Det kan også være en antydning om at arbeidet med å gjøre disipler i likhet med å fiske ville være et hardt og anstrengende arbeid som krevde utholdenhet, men som ikke alltid ga store resultater.

straks forlot de: Det greske ordet euthẹos, som blir oversatt med «straks», står både her og i vers 20. I likhet med Peter og Andreas var Jakob og Johannes raske med å reagere positivt på Jesu oppfordring om å følge ham på heltid.

fulgte ham: Peter og Andreas hadde allerede vært disipler av Jesus i mellom seks måneder og et år. (Joh 1:35–42) Nå oppfordrer Jesus dem til å slutte som yrkesfiskere og følge ham på heltid. – Lu 5:1–11; se studienote til Mt 4:22.

Salome: Sannsynligvis fra et hebraisk ord som betyr «fred». Salome var en disippel av Jesus. Når man sammenligner Mt 27:56 med Mr 3:​17 og 15:40, ser man at Salome kan ha vært moren til apostlene Jakob og Johannes – Matteus nevner «moren til Sebedeus-sønnene», og Markus kaller henne «Salome». Når man sammenligner med Joh 19:25 også, ser man at Salome muligens var en biologisk søster til Maria, Jesu mor. Jakob og Johannes var i så fall Jesu fettere. Dessuten framgår det av Mt 27:55, 56, Mr 15:41 og Lu 8:3 at Salome var en av de kvinnene som fulgte Jesus og hjalp ham ved å bruke det de eide.

Jakob ... og hans bror Johannes: Jakob blir alltid nevnt sammen med sin bror Johannes, og i de fleste tilfellene blir han nevnt først. Dette kan tyde på at han var den eldste av de to. – Mt 4:21; 10:2; 17:1; Mr 1:29; 3:17; 5:37; 9:2; 10:35, 41; 13:3; 14:33; Lu 5:10; 6:14; 8:51; 9:28, 54; Apg 1:13.

Sebedeus: Muligens en onkel av Jesus. Etter alt å dømme var han gift med Salome, som sannsynligvis var en søster av Maria, Jesu mor. Johannes og Jakob var i så fall Jesu fettere. – Se studienote til Mr 15:40.

straks forlot de: Det greske ordet euthẹos, som blir oversatt med «straks», står både her og i vers 20. I likhet med Peter og Andreas var Jakob og Johannes raske med å reagere positivt på Jesu oppfordring om å følge ham på heltid.

forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.

lære dem: Det greske ordet som er gjengitt med «lære», innbefatter tanken om å veilede, forklare, argumentere og legge fram beviser. (Se studienoter til Mt 3:1; 4:23.) Å lære dem å holde alt det Jesus hadde befalt, ville være en vedvarende prosess. Det ville innbefatte å lære andre det Jesus hadde lært disiplene, og å lære dem å anvende det og å følge hans eksempel . – Joh 13:17; Ef 4:21; 1Pe 2:21.

dro han rundt i hele Galilea: Dette markerer begynnelsen på Jesu første forkynnelsesreise i Galilea. Han legger ut på den sammen med de fire disiplene han nylig har valgt ut – Peter, Andreas, Jakob og Johannes. – Mt 4:18–22; se Tillegg A7.

underviste ... forkynte: Det er forskjell på å undervise og å forkynne. En som underviser, gjør mer enn å kunngjøre et budskap. Han veileder, forklarer, bruker overbevisende argumenter og legger fram beviser. – Se studienoter til Mt 3:1; 28:20.

synagogene: Se Ordforklaringer: «Synagoge».

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5, fotn.

Syria: Det vil si den romerske provinsen Syria, et ikke-jødisk område nord for Galilea, mellom Damaskus og Middelhavet.

folk som hadde epilepsi: Det greske ordet betyr bokstavelig «være månesyk». (Flere norske oversettelser gjengir det slik.) Men Matteus bruker ordet i medisinsk betydning og hadde ingen overtroisk oppfatning om at sykdommen hadde sammenheng med månefasene. De symptomene som Matteus, Markus og Lukas beskriver, er typiske for epilepsi.

Dekapolis: Se Ordforklaringer og Tillegg B10.

den andre siden av Jordan: I denne sammenhengen siktes det tydeligvis til det området øst for Jordan-elven som også kalles Perea (fra det greske ordet pẹran, som betyr «den andre siden; bortenfor»).

Multimedia

Judea-ødemarken, vest for Jordan
Judea-ødemarken, vest for Jordan

Det var i dette ufruktbare området døperen Johannes begynte sin tjeneste, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen.

Ødemarken
Ødemarken

De ordene på Bibelens grunnspråk som blir oversatt med «ødemark» (hebraisk: midhbạr, gresk: ẹremos), betegner vanligvis et tynt befolket, uoppdyrket område. Ofte betegner «ødemark» et steppeland med busker og gress og til og med beitemarker. Disse ordene kan dessuten brukes om vannløse områder som i egentlig forstand kan kalles ørkener. Når det i evangeliene står om ødemarken, siktes det som oftest til Judea-ødemarken. Det var i denne ødemarken Johannes holdt til og forkynte, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen. – Mr 1:12.

Tempelmuren
Tempelmuren

Satan kan rent bokstavelig ha stilt Jesus «oppå tempelmuren [eller: «templets murkrans; templets høyeste punkt»]» og bedt ham om å kaste seg ned derfra, men man vet ikke nøyaktig hvor Jesus kan ha stått. Siden ordet for «tempel» i denne sammenhengen kan sikte til hele tempelkomplekset, kan Jesus ha stått på det sørøstlige hjørnet (1) av tempelområdet. Men det kan også være at han sto på et annet hjørne av tempelkomplekset. Uansett ville et fall fra et av disse stedene ha betydd den sikre død hvis ikke Jehova hadde grepet inn.

Den nordlige bredden av Galilea-sjøen, mot nordvest
Den nordlige bredden av Galilea-sjøen, mot nordvest

1. Gennesaret-sletten. Dette var en fruktbar, trekantet slette som var cirka 5 km lang og 2,5 km bred. Det var langs bredden i dette området Jesus oppfordret fiskerne Peter, Andreas, Jakob og Johannes til å følge ham i tjenesten. – Mt 4:18–22.

2. Ifølge tradisjonen var det her Jesus holdt Bergprekenen. – Mt 5:1; Lu 6:17, 20.

3. Kapernaum. Jesus bosatte seg i denne byen, og det var i eller i nærheten av Kapernaum han møtte Matteus. – Mt 4:13; 9:1, 9.

Å kaste garn
Å kaste garn

Fiskere på Galilea-sjøen brukte to typer kastegarn. Det ene garnet var finmasket og ble brukt til å fange små fisker, og det andre var grovmasket og ble brukt til å fange større fisker. Slepenoten var annerledes. For å bruke en slepenot måtte man ha minst én båt og være et team, mens én person alene kunne bruke et kastegarn, enten fra en båt eller ved å stå på land eller i nærheten av land. Et kastegarn kunne være 6 m eller mer i diameter og var utstyrt med steiner eller blylodd rundt kanten. Hvis garnet ble kastet riktig, landet det på vannet som en flat skive. Den tunge kanten sank først, og fisken ble fanget etter hvert som garnet nærmet seg sjøbunnen. En fisker kunne dykke ned og hente fisken fra garnet under vann, eller han kunne dra garnet forsiktig opp på land. Det krevde stor dyktighet og hardt arbeid å bruke garnet på en effektiv måte.

Fiskearter i Galilea-sjøen
Fiskearter i Galilea-sjøen

Bibelen nevner fisk, fisking og fiskere en rekke ganger i forbindelse med Galilea-sjøen. Det finnes rundt 18 fiskearter i denne sjøen. Av disse er det bare rundt ti som fiskere er interessert i. Disse kan deles inn i tre kommersielt viktige grupper. Den ene gruppen omfatter tre barbe-arter (bildet viser Barbus longiceps) (1). De har fått det semittiske navnet biny, som betyr «hår», fordi de har skjeggtråder rundt munnen. De lever av snegler og andre bløtdyr og av småfisk. En av disse fiskene, en langhodet barbe-art, kan bli 75 cm lang og veie over 7 kg. Den andre gruppen kalles musht (bildet viser Tilapia galilea) (2), som på arabisk betyr «kam». Dette navnet kommer av at de fem artene i denne gruppen har en kamlignende ryggfinne. Én type musht kan bli omkring 45 cm lang og veie rundt 2 kg. Den tredje gruppen er sardinen Acanthobrama terrae sanctae (3), som minner om en liten sild. Helt fra gammel tid har man konservert denne sardinen ved å legge den i saltlake.

Reparering av fiskegarn
Reparering av fiskegarn

Fiskegarn var dyre, og det var hardt arbeid å vedlikeholde dem. Fiskerne brukte mye tid på å reparere, skylle og tørke garnene, noe de måtte gjøre hver gang garnene hadde vært i bruk. (Lu 5:2) Matteus brukte tre forskjellige greske ord om fiskegarn. Det generelle ordet, dịktyon, kan tydeligvis brukes om forskjellige typer garn. (Mt 4:21) Ordet sagẹne sikter til en stor slepenot som ble satt i sjøen fra en båt. (Mt 13:47, 48) Et mindre garn, amfịblestron, som betyr «noe som kastes omkring», ble tydeligvis kastet ut på grunt vann av fiskere som var på eller i nærheten av land. – Mt 4:18.

Fiskebåt i det første århundre
Fiskebåt i det første århundre

Denne tegningen er basert på restene av en fiskebåt fra det første århundre som er funnet i mudderet ved bredden av Galilea-sjøen, og også på en mosaikk som er funnet i et hus fra det første århundre i byen Migdal ved Galilea-sjøen. Denne typen båt kan ha vært utstyrt med mast og seil og hatt et mannskap på fem – fire roere og en rormann som sto på et lite akterdekk. Båten var cirka 8 m lang, og på midten var den omtrent 2,5 m bred og 1,25 m dyp. Det ser ut til at det kunne være 13 eller flere om bord.

Restene av en galileisk fiskebåt
Restene av en galileisk fiskebåt

Tørke i 1985/1986 fikk vannstanden i Galilea-sjøen til å synke, noe som førte til at deler av skroget til en gammel båt kom til syne i mudderet der. Restene viser at båten var 8,2 m lang og 2,3 m bred og på det høyeste 1,3 m. Arkeologer sier at den ble bygd en gang mellom det første århundre fvt. og det første århundre evt. Denne animasjonen rekonstruerer båten og viser hvordan den kan ha sett ut da den seilte på sjøen for cirka 2000 år siden. I dag er båten utstilt på et museum i Israel.

Synagoge i det første århundre
Synagoge i det første århundre

Denne illustrasjonen, som er basert på noen av trekkene ved en synagoge fra det første århundre som er funnet i Gamala, omkring 10 km nordøst for Galilea-sjøen, viser hvordan en synagoge i oldtiden kan ha sett ut.