Lukas 4:1–44

4  Fylt med hellig ånd dro Jesus så bort fra Jordan. Ånden førte ham omkring i ødemarken+  i 40 dager, og der ble han fristet av Djevelen.+ Han spiste ikke noe i disse dagene, så da de var over, var han svært sulten.  Da sa Djevelen til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så si til denne steinen at den skal bli til et brød.»  Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: ‘Mennesket skal ikke bare leve av brød.’»+  Så førte Djevelen ham opp på et fjell og viste ham alle jordens riker på et øyeblikk.+  Og Djevelen sa til ham: «Jeg vil gi deg myndigheten over alt dette og la deg få disse rikenes prakt, for denne myndigheten er blitt overgitt til meg,+ og jeg gir den til hvem jeg vil.+  Derfor, hvis du tilber meg én gang, skal alt dette bli ditt.»  Jesus svarte: «Det står skrevet: ‘Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal tjene.’»*+  Djevelen førte ham så inn i Jerusalem og stilte ham oppå tempelmuren og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned herfra,+ 10  for det står skrevet: ‘Han skal gi sine engler befaling om å beskytte deg’, 11  og: ‘De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte foten mot en stein.’»+ 12  Jesus svarte: «Det er sagt: ‘Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.’»+ 13  Da Djevelen var ferdig med å friste Jesus, forlot han ham og ventet på et annet passende tidspunkt.+ 14  Jesus vendte nå tilbake til Galilẹa,+ fylt med åndens kraft.* Og det ble sagt mye godt om ham i hele området der omkring. 15  Han begynte også å undervise i synagogene deres, og alle viste ham ære. 16  Så kom han til Nạsaret,+ der han hadde vokst opp, og på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen,+ slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17  fikk han profeten Jesajas bokrull. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det sto skrevet: 18  «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forkynne at fangene skal få frihet, og at de blinde skal få synet igjen, for å befri de undertrykte+ 19  og for å forkynne om en tid da man kan bli godkjent av Jehova.»+ 20  Så rullet han bokrullen sammen, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Og alle i synagogen hadde blikket spent rettet mot ham. 21  Han begynte da med å si: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte,* oppfylt.»+ 22  Alle begynte å snakke rosende om ham og å undre seg over den tiltalende måten han uttrykte seg på,+ og de sa: «Er ikke dette en sønn av Josef?»+ 23  Da sa han til dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv’, og si: ‘Vi har hørt om det du har gjort i Kapẹrnaum. Gjør det samme her på hjemstedet ditt.’»+ 24  Så sa han: «Jeg sier dere i sannhet: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.+ 25  Tro meg, det var mange enker i Israel på Elịas tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og hele landet ble rammet av stor matmangel.+ 26  Likevel ble ikke Elịa sendt til noen av disse kvinnene, men bare til en enke i Sạrefat i Sidons land.+ 27  Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elịsjas tid, men ingen av dem ble helbredet, bare syreren Naạman.»+ 28  Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette.+ 29  De reiste seg og jaget ham ut av byen og førte ham til kanten av det fjellet* som byen deres var bygd på, for å kaste ham utfor. 30  Men han gikk rett gjennom flokken og dro videre.+ 31  Så kom han ned til Kapẹrnaum, en by i Galilẹa. Han underviste dem på sabbaten,+ 32  og de var svært forundret over den måten han underviste på,+ for han talte med myndighet. 33  I synagogen var det en mann som var besatt av en demon, en uren ånd, og han ropte høyt:+ 34  «Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nạsaret?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige.»+ 35  Men Jesus sa strengt til den: «Ti stille og far ut av ham!» Demonen kastet mannen over ende midt iblant dem, og så fór den ut av ham uten å skade ham. 36  Da ble alle forundret og sa til hverandre: «For en myndighet og makt han taler med! De urene åndene adlyder ham og farer ut!» 37  Og ryktet om ham spredte seg til hver avkrok i området omkring.+ 38  Etter at han hadde gått ut av synagogen, gikk han hjem til Simon. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.+ 39  Han bøyde seg over henne og ga feberen ordre om å forsvinne, og da gjorde den det. Straks sto hun opp og begynte å stelle i stand for dem. 40  Men da solen var i ferd med å gå ned, kom alle til ham med sine syke, som hadde forskjellige plager. Han helbredet dem ved å legge hendene på hver og en av dem.+ 41  Demoner fór også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn.»+ Men han snakket strengt til dem og tillot dem ikke å si noe,+ for de visste at han var Kristus.+ 42  Tidlig neste morgen dro han til et øde sted.+ Men folkemengden begynte å lete etter ham, og da de kom dit han var, prøvde de å hindre ham i å gå fra dem. 43  Men han sa til dem: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike i de andre byene også, for det er dette jeg er utsendt for.»+ 44  Deretter forkynte han i synagogene i Judẹa.

Fotnoter

El.: «utføre hellig tjeneste for».
El.: «i åndens kraft».
Bokst.: «dette skriftstedet i deres ører».
El.: «den høyden».

Studienoter

Ånden førte ham omkring: Det greske ordet pneuma sikter her til Guds ånd, som kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje. – Mr 1:12; se Ordforklaringer: «Ånd».

Djevelen: Fra det greske ordet diạbolos, som betyr «baktaler». (Joh 6:70; 2Ti 3:3) Det beslektede verbet diabạllo betyr «å anklage» og blir gjengitt med «ble anklaget» i Lu 16:1.

Djevelen: Se studienote til Mt 4:1.

Mennesket skal ikke bare leve av brød: Da Lukas skrev ned Jesu sitat fra De hebraiske skrifter, tok han med mindre fra 5Mo 8:3 enn Matteus gjorde. Enkelte gamle greske håndskrifter og oversettelser fullfører imidlertid sitatet ved å tilføye: «men av hvert ord fra Gud», slik at Lukas’ beretning blir mer lik parallellberetningen i Mt 4:4. Men den kortere ordlyden i Lukas’ beretning har støtte i enda eldre håndskrifter. Det er likevel verdt å merke seg at en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7, 8, 10, 14, 15, 17 i Tillegg C) som har den lange ordlyden, bruker tetragrammet. Ordlyden der kan gjengis slik: «men av alt som utgår fra Jehovas munn».

i logisk rekkefølge: Eller: «i ordnet sammenheng». Det greske ordet katheksẹs, som er oversatt med «i logisk rekkefølge», kan sikte til rekkefølge med hensyn til tid, emne eller logikk, men ikke nødvendigvis til strengt kronologisk rekkefølge. At Lukas ikke alltid skrev ned hendelsene i kronologisk rekkefølge, framgår av Lu 3:18–21. For å finne ut i hvilken rekkefølge hendelsene i Jesu liv og tjeneste fant sted, må man derfor undersøke alle de fire evangelieberetningene. Generelt sett presenterte Lukas hendelsene i kronologisk rekkefølge, men han lot tydeligvis også andre faktorer få påvirke hans systematiske framstilling av hendelser og emner.

viste ham: Demonenes hersker sørget tydeligvis for at Jesus fikk et syn som føltes virkelig.

rikene: Eller: «kongerikene; kongedømmene». Brukes her i generell betydning om alle land og områder som mennesker styrer over.

Så førte Djevelen ham opp på et fjell: Parallellberetningen i Mt 4:8 sier at Djevelen tok med seg Jesus til «et veldig høyt fjell». Lukas forteller her om fristelsene i en annen rekkefølge enn Matteus, men i dette tilfellet ser det ut til at rekkefølgen i Matteus er den riktige. (Mt 4:1–11) Det virker logisk at Satan introduserte de to første fristelsene med den utspekulerte uttalelsen «hvis du er en Guds Sønn», og at han deretter avsluttet med en direkte oppfordring til å bryte det første av De ti bud. (2Mo 20:2, 3) Det virker også sannsynlig at Jesus sa: «Gå bort, Satan!» som svar på den siste av de tre fristelsene. (Mt 4:10) Og selv om det ikke er et avgjørende bevis, har bibelkommentatorer pekt på at den andre fristelsen i Mt 4:5 blir introdusert med det greske ordet tote, som kan oversettes med «da, så, deretter». Det kan derfor være at det ordet som er brukt i Matteus’ evangelium, er litt mer presist når det gjelder rekkefølge, enn det greske ordet som er gjengitt med «så» her i Lu 4:5. Selv om Lukas skrev ned sin beretning «i logisk rekkefølge», er rekkefølgen ikke alltid strengt kronologisk. – Se studienote til Lu 1:3.

viste ham: Se studienote til Mt 4:8.

riker: Se studienote til Mt 4:8.

tilber meg én gang: Det greske verbet som kan oversettes med «å tilbe», står her i aorist, en verbform som uttrykker en enkeltstående handling, en handling som er over på et øyeblikk. Gjengivelsen «tilber meg én gang» får fram at Djevelen ikke ba Jesus om permanent eller vedvarende tilbedelse – det var bare snakk om én enkelt tilbedelseshandling.

tilber meg én gang: Se studienote til Mt 4:9.

Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:13 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

tempelmuren: Eller: «templets murkrans; templets høyeste punkt». Bokstavelig: «templets vinge». Det greske ordet for «tempel» kan brukes både om selve tempelhelligdommen og om hele tempelkomplekset. Det kan derfor være at uttrykket sikter til det punktet på muren omkring tempelkomplekset der det var lengst ned.

tempelmuren: Se studienote til Mt 4:5.

Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:16 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

synagogene: Se Ordforklaringer: «Synagoge».

opplesningen fra Loven og Profetene: I det første århundre evt. var det slik opplesning «hver sabbat». (Apg 15:21) Ett trekk ved tilbedelsen i synagogen var at man framsa Shema, som kan kalles den jødiske trosbekjennelsen. (5Mo 6:4–9; 11:13–21) Shema har fått sitt navn etter det første ordet i det første skriftstedet som ble brukt: «Hør [Sjemạʽ], Israel: Jehova vår Gud er én Jehova.» (5Mo 6:4) Den viktigste delen av gudstjenesten var opplesningen av Toraen (de fem Mosebøkene). I mange synagoger var denne opplesningen lagt opp slik at man leste igjennom hele Loven i løpet av ett år, i andre tok det tre år. Deler av Profetene ble også lest høyt og forklart. Når opplesningen var ferdig, ble det holdt et foredrag. Det var etter en slik opplesning i synagogen i Antiokia i Pisidia at Paulus ble oppfordret til å komme med noen oppmuntrende ord til dem som var til stede. – Se studienote til Lu 4:16.

på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide: Det er ikke noe som tyder på at jødene kom sammen i synagoger på sabbaten før eksilet i Babylon. Sannsynligvis begynte de å gjøre det på Esras og Nehemjas tid. Jesus pleide også passende nok å gå i synagogen, der man ble åndelig oppbygd. I hele Jesu oppvekst gikk han og familien hans regelmessig i synagogen i Nasaret. Med tiden ble mønsteret med å komme sammen for å tilbe overført til den kristne menighet.

reiste seg for å lese: Historikere har kommentert at dette er den tidligste kjente beskrivelsen av et møte i en synagoge. Ifølge jødisk tradisjon begynte gudstjenesten vanligvis med private bønner i forbindelse med at menighetsmedlemmene kom inn i bygningen, og så ble ordene i 5Mo 6:4–9 og 11:13–21 resitert. Deretter fulgte offentlige bønner, og så ble det lest høyt fra Mosebøkene etter en oppsatt plan. Ifølge Apg 15:21 var det slik opplesning «hver sabbat» i det første århundre evt. Verset her ser ut til å omtale den neste delen av programmet, som besto av opplesning fra profetene og undervisning basert på det som var blitt lest. Det var vanlig at oppleseren sto, og han kan ha hatt en viss frihet til å velge hvilken passasje fra profetene han skulle lese. – Se studienote til Apg 13:15.

profeten Jesajas bokrull: Dødehavsrullen med Jesajas bok består av 17 pergamentstykker som er satt sammen. Rullen har en samlet lengde på 7,3 m og inneholder 54 spalter. Det er mulig at den bokrullen som ble brukt i synagogen i Nasaret, var omtrent like lang. Uten hjelp av kapittel- og versnumre, som ikke fantes i det første århundre, måtte Jesus finne fram til den passasjen han ville lese opp. Det at han fant det stedet der de profetiske ordene sto skrevet, viser at han var godt kjent i Guds Ord.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 61:1 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

han har salvet: Lukas siterer her ordene i Jesajas profeti fra Septuaginta, der det står: «han har salvet». Men Jesus må ha lest opp fra den hebraiske teksten til Jesajas profeti (61:1, 2), der verbet for «salvet» er brukt sammen med Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH). En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7, 8, 10, 14, 15 i Tillegg C) bruker Guds navn her og har ordlyden: «Jehova har salvet».

for å forkynne at fangene skal få frihet: Jesus siterer her Jesajas profeti, som noen jøder kan ha oppfattet bokstavelig. (Jes 61:1) Men Jesu tjeneste gikk ut på å utfri mennesker av åndelig slaveri. Den friheten Jesus forkynte, var derfor åndelig. Denne profetien og Jesu anvendelse av den på sin tjeneste hentyder tydeligvis til jubelåret, som skulle feires hvert 50. år. Under jubelåret skulle det utropes frihet i hele landet. – 3Mo 25:8–12.

en tid da man kan bli godkjent av Jehova: Eller: «Jehovas tid [bokst.: «år»] for velvilje (godkjennelse)». Jesus siterer her fra Jes 61:1, 2. Lukas’ greske tekst sier her «år for godkjennelse», som er i tråd med Septuagintas gjengivelse av det hebraiske uttrykket «et år med velvilje fra». Jesus anvendte dette verset på seg selv og viste dermed at hans tjeneste markerte begynnelsen på denne ‘tiden’ (eller: dette ‘året’) da Jehova ønsket å vise velvilje mot mennesker og godkjenne dem. Jesus stoppet opplesningen før han kom til de neste ordene i Jesaja om Guds forholdsvis korte «dag med hevn», tydeligvis for å fokusere på den lengre ‘tiden da man kan bli godkjent’ av Gud hvis man vender seg til ham for å bli frelst. – Lu 19:9, 10; Joh 12:47.

Jehova: I dette sitatet fra Jes 61:2 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

Han satte seg ned: Jødiske lærere pleide å sitte når de underviste, særlig når de ga formell undervisning.

og satte seg: Jesus signaliserte på denne måten at han skulle begynne å tale. I synagogen var det vanlig at den som leste høyt for menigheten, ikke gikk tilbake til plassen der han hadde sittet, men satte seg ned for å undervise et sted der «alle i synagogen» kunne se ham. – Jevnfør studienote til Mt 5:1.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

dette ordtaket: Eller: «denne lignelsen; denne illustrasjonen». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. – Se studienote til Mt 13:3.

hjemstedet ditt: Bokstavelig: «din fars sted». Det vil si Nasaret, Jesu hjemby. I denne sammenhengen sikter det greske ordet som er oversatt med «hjemstedet» (patrịs), tydeligvis til et forholdsvis begrenset område – hjembyen til Jesus og hans nærmeste familie. Men ordet kan også brukes om et større geografisk område, for eksempel om noens hjemland. Sammenhengen viser at det samme greske ordet i Joh 4:43, 44 må sikte til hele Galilea, og der er det gjengitt med «det området han kommer fra».

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

i tre år og seks måneder: Ifølge 1Kg 18:1 var det «i det tredje året» Elia opplyste at tørken skulle ta slutt. Noen har derfor påstått at det Jesus sier, ikke stemmer med beretningen i 1. Kongebok. Men beretningen i De hebraiske skrifter sier ikke at tørken varte i mindre enn tre år. Uttrykket «i det tredje året» gjelder tydeligvis den perioden som begynte da Elia første gang fortalte Akab om tørken. (1Kg 17:1) Elia opplyste sannsynligvis om tørken da man allerede befant seg i den tørre årstiden – som vanligvis varte i opptil seks måneder, men som denne gangen kan ha vart lenger enn normalt. Dessuten tok ikke tørken slutt med det samme Elia igjen trådte fram for Akab «i det tredje året», men først etter ildprøven på Karmel-fjellet. (1Kg 18:18–45) Jesu uttalelse her og også den lignende uttalelsen hans halvbror kommer med i Jak 5:17, stemmer derfor godt med den kronologien som antydes i 1Kg 18:1.

Sarefat: Denne fønikiske byen lå ved middelhavskysten mellom byene Sidon og Tyrus, det vil si i ikke-israelittisk område. Det greske navnet på byen var Sarepta. Det hebraiske navnet er nevnt i 1Kg 17:9, 10 og Ob 20. Navnet er bevart i stedsnavnet Sarafand i vår tids Libanon. Sarafand ligger 13 km sørsørvest for Sidon, men oldtidsbyen lå muligens et lite stykke unna, ved selve middelhavskysten. – Se Tillegg B10.

helbredet: Bokstavelig: «renset», sikter her til at Naaman ble frisk fra spedalskhet. (2Kg 5:3–10, 14) Denne sykdommen gjorde en person seremonielt uren ifølge Moseloven. (3Mo 13:1–59) Det greske ordet blir derfor ofte brukt i forbindelse med at spedalske blir gjort friske. – Mt 8:3; 10:8; Mr 1:40, 41.

for å kaste ham utfor: Ifølge en jødisk tradisjon som senere ble nedskrevet i Talmud, ble en dødsdømt mann noen ganger kastet utfor et stup, og etterpå steinet man ham for å være sikker på at han døde. Enten det var en slik plan denne flokken her i Nasaret hadde i tankene eller ikke, hadde de til hensikt å drepe Jesus.

Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1. Siden Kapernaum lå mer enn 200 m under havet og Nasaret lå cirka 360 m over havet, er beretningen nøyaktig når den sier at Jesus kom ned til Kapernaum.

en demon, en uren ånd: Eller: «en uren demonånd». – Se Ordforklaringer: «Ånd».

Hva har vi med deg å gjøre ...?: Eller: «Hva har vi til felles med deg?» Bokstavelig gjengitt lyder dette retoriske spørsmålet: «Hva for oss og for deg?» Dette semittiske idiomet forekommer i De hebraiske skrifter (Jos 22:24; Dom 11:12; 2Sa 16:10; 19:22; 1Kg 17:18; 2Kg 3:13; 2Kr 35:21; Ho 14:8), og et tilsvarende gresk uttrykk er brukt i De kristne greske skrifter. (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28; Joh 2:4) Nøyaktig hva det betyr, kan variere, avhengig av sammenhengen. I dette verset uttrykker det fiendtlighet og avvisning, og noen mener at det kan oversettes med: «Ikke plag oss!», eller: «La oss være i fred!» I andre sammenhenger er det ikke knyttet forakt, arroganse eller fiendtlighet til uttrykket, men det er brukt som uttrykk for at man ikke er enig i et synspunkt, eller at man ikke vil involvere seg i en foreslått handling. – Se studienote til Joh 2:4.

Hva har vi med deg å gjøre ...?: Se studienote til Mt 8:29.

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Simons svigermor: Det vil si svigermoren til Peter, også kalt Kefas. (Joh 1:42) Denne bemerkningen stemmer med Paulus’ ord i 1Kt 9:5, som viser at Kefas var gift. Svigermoren til Peter bodde tydeligvis i Peters hjem, et hjem som han delte med sin bror Andreas. – Mr 1:29–31; se studienote til Mt 10:2, som forklarer de forskjellige måtene denne apostelen blir nevnt ved navn på.

lå syk med høy feber: Matteus og Markus skriver om Peters svigermor at hun «lå til sengs og hadde feber». (Mt 8:14; Mr 1:30) Det er bare Lukas – tydeligvis fordi han var lege – som forteller noe om hvor syk hun var, ved å si at hun hadde «høy feber». – Se «Introduksjon til Lukas».

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11, fotn.; 2Ti 4:5, fotn.

det gode budskap: Det greske ordet euaggẹlion kommer fra ordene eu, som betyr «godt; bra», og aggẹllos, «en som overbringer nyheter; en som forkynner (kunngjør)». (Se Ordforklaringer.) Det blir oversatt med «evangeliet» i flere norske bibler. Det beslektede greske uttrykket som kan oversettes med «evangelist» (euaggelistẹs), betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11, fotn.; 2Ti 4:5, fotn.

rike: Eller: «kongerike; kongedømme». Dette er den første forekomsten av det greske ordet basileia, som sikter til et styre utøvd av en konge og til det området og den befolkningen som en konge hersker over. Av de 162 gangene dette greske ordet står i De kristne greske skrifter, finner man 55 i Matteus’ beretning, og det sikter som oftest til Guds himmelske styre. Matteus bruker dette ordet så ofte at hans evangelium er blitt kalt evangeliet om Riket. – Se Ordforklaringer: «Guds rike».

himmelens rike: Dette uttrykket forekommer rundt 30 ganger og bare i Matteus’ evangelium. Markus og Lukas bruker det parallelle uttrykket «Guds rike» i sine evangelier. Bruken av de parallelle uttrykkene viser at «Guds rike» har sitt regjeringssete i den åndelige himmelen, og at det hersker derfra. – Mt 21:43; Mr 1:15; Lu 4:43; Da 2:44; 2Ti 4:18.

Riket: Det vil si Guds rike. Gjennom hele De kristne greske skrifter er «det gode budskap» (se studienoten til det gode budskap i dette verset) nøye knyttet til Guds rike, som var temaet for Jesu forkynnelses- og undervisningsarbeid. – Se studienoter til Mt 3:2; 4:​23; Lu 4:43.

Guds rike: Dette uttrykket forekommer 14 ganger i Markus’ evangelium. Matteus bruker uttrykket bare fire ganger ifølge den opprinnelige teksten (Mt 12:28; 19:24; 21:31; 21:43), men han bruker det parallelle uttrykket «himmelens rike» rundt 30 ganger. (Sammenlign Mr 10:23 med Mt 19:23, 24.) Budskapet om Riket var temaet for Jesu forkynnelse. (Lu 4:43) Riket blir nevnt over 100 ganger i de fire evangeliene, og i de fleste av disse tilfellene er det i uttalelser som Jesus kom med. – Se studienoter til Mt 3:2; 4:​17; 25:34.

forkynne det gode budskap: Det greske verbet som er brukt her, euaggelịzomai («å forkynne et godt budskap»), står 54 ganger i De kristne greske skrifter. Det forekommer ofte i Lukas’ skrifter. (Lu 1:19; 2:10; 3:18; 4:18; 8:1; 9:6; 20:1; Apg 5:42; 8:4; 10:36; 11:20; 13:32; 14:15, 21; 15:35; 16:10; 17:18) Det er forskjell på ordet kerỵsso, «å forkynne; å kunngjøre» (Mt 3:1; 4:17; 24:14; Lu 4:18, 19; 8:1, 39; 9:2; 24:47; Apg 8:5; 28:31; Åp 5:2), og euaggelịzomai, «å forkynne et godt budskap». Ordet kerỵsso framhever måten noe blir gjort kjent på – det dreier seg om en offentlig og autorisert uttalelse. Euaggelịzomai framhever innholdet – det at man forkynner, eller formidler, «det gode budskap». Det beslektede substantivet euaggẹlion («godt budskap») forekommer 76 ganger i De kristne greske skrifter. – Se studienoter til Mt 4:23; 24:14 og Ordforklaringer: «gode budskap, Det».

Guds rike: Gjennom hele De kristne greske skrifter er det gode budskap nøye knyttet til Guds rike, som var temaet for Jesu forkynnelses- og undervisningsarbeid. På gresk forekommer uttrykket «Guds rike» 32 ganger i Lukas’ evangelium, 14 ganger i Markus’ evangelium og 4 ganger i Matteus’ evangelium. Men Matteus brukte det synonyme uttrykket «himmelens rike» rundt 30 ganger. – Se studienoter til Mt 3:2; 24:14; Mr 1:15.

Multimedia

Judea-ødemarken, vest for Jordan
Judea-ødemarken, vest for Jordan

Det var i dette ufruktbare området døperen Johannes begynte sin tjeneste, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen.

Ødemarken
Ødemarken

De ordene på Bibelens grunnspråk som blir oversatt med «ødemark» (hebraisk: midhbạr, gresk: ẹremos), betegner vanligvis et tynt befolket, uoppdyrket område. Ofte betegner «ødemark» et steppeland med busker og gress og til og med beitemarker. Disse ordene kan dessuten brukes om vannløse områder som i egentlig forstand kan kalles ørkener. Når det i evangeliene står om ødemarken, siktes det som oftest til Judea-ødemarken. Det var i denne ødemarken Johannes holdt til og forkynte, og det var her Jesus ble fristet av Djevelen. – Mr 1:12.

Tempelmuren
Tempelmuren

Satan kan rent bokstavelig ha stilt Jesus «oppå tempelmuren [eller: «templets murkrans; templets høyeste punkt»]» og bedt ham om å kaste seg ned derfra, men man vet ikke nøyaktig hvor Jesus kan ha stått. Siden ordet for «tempel» i denne sammenhengen kan sikte til hele tempelkomplekset, kan Jesus ha stått på det sørøstlige hjørnet (1) av tempelområdet. Men det kan også være at han sto på et annet hjørne av tempelkomplekset. Uansett ville et fall fra et av disse stedene ha betydd den sikre død hvis ikke Jehova hadde grepet inn.

Den store Jesaja-rullen
Den store Jesaja-rullen

Det som er vist her, er en del av dødehavsrullen med Jesajas bok (1QIsa) som antas å være fra 125–100 fvt. Den ble funnet i 1947 i en hule i Qumran i nærheten av Dødehavet. Den uthevede delen viser Jesaja 61:1, 2, den passasjen som Jesus leste da han var i synagogen i Nasaret. De enkelte arkene som bokrullen består av, er sydd sammen med lintråd. Rullen består av 17 pergamentstykker som er gjennomsnittlig 26,4 cm høye og fra 25,2 cm til 62,8 cm brede. I sin nåværende tilstand er rullen totalt 7,3 m lang. Det var sannsynligvis en slik bokrull Jesus åpnet da han «fant det stedet» der de profetiske ordene om Messias sto skrevet. (Lu 4:17) De tre forekomstene av tetragrammet i denne passasjen er også uthevet.

Synagoge i Kapernaum
Synagoge i Kapernaum

De hvite kalksteinsveggene på dette bildet hører til en synagoge som ble bygd en gang mellom slutten av 100-tallet og begynnelsen av 400-tallet evt. Under kalksteinen ser man noe som er bygd av svart basalt, og noen mener at dette er restene av en synagoge fra det første århundre. Hvis det stemmer, er dette muligens et av de stedene der Jesus underviste, og der han helbredet den demonbesatte mannen som det står om i Mr 1:23–27 og Lu 4:33–36.