Matteus 6:1–34

6  Pass på at dere ikke gjør gode* gjerninger for øynene på folk for å bli lagt merke til av dem.+ I så fall får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.  Ikke blås i trompet når du skal gi gaver til de fattige,+ slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker.+ Jeg sier dere i sannhet: De får hele sin lønn nå.  Men når du gir gaver til de fattige, skal du ikke la din venstre hånd vite hva den høyre gjør.  Gi slike gaver i det skjulte.* Da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.+  Og når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne.+ De liker å stå og be i synagogene og på hjørnene av hovedgatene for at folk skal se dem.+ Jeg sier dere i sannhet: De får hele sin lønn nå.  Men når du ber, skal du gå inn i et rom der du kan være alene, og lukke døren. Så kan du be til din Far, som er i det skjulte.+ Da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.  Når dere ber, skal dere ikke si det samme om og om igjen, slik folk fra nasjonene gjør. De tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord.  Ikke vær som dem. Dere har jo en Far som vet hva dere trenger,+ allerede før dere ber ham om det.  Slik skal dere da be:+ ‘Vår Far i himmelen, la ditt navn+ bli helliget.+ 10  La ditt rike*+ komme. La din vilje+ skje på jorden slik som i himmelen.+ 11  Gi oss den maten vi trenger i dag.+ 12  Tilgi oss våre synder, slik vi har tilgitt dem som har syndet mot oss.+ 13  Hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser,+ og redd* oss fra den onde.’*+ 14  For hvis dere tilgir andre når de gjør noe galt, skal deres himmelske Far også tilgi dere.+ 15  Men hvis dere ikke tilgir andre, skal heller ikke deres Far tilgi dere når dere gjør noe galt.+ 16  Når dere faster,+ skal dere slutte å gå rundt med et trist ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet stygt for at folk skal se at de faster.+ Jeg sier dere i sannhet: De får hele sin lønn nå. 17  Men når du faster, skal du smøre hodet inn med olje og vaske ansiktet, 18  så ikke folk ser at du faster, men bare din Far, som er i det skjulte. Da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg. 19  Slutt med å samle dere skatter på jorden,+ der møll og rust ødelegger, og der tyver bryter seg inn og stjeler. 20  Samle dere i stedet skatter i himmelen,+ der verken møll eller rust ødelegger,+ og der tyver ikke bryter seg inn og stjeler. 21  For der din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 22  Øyet er kroppens lampe.+ Hvis derfor øyet ditt er fokusert, vil hele kroppen være fylt av lys.+ 23  Men hvis øyet ditt er misunnelig,+ vil hele kroppen være fylt av mørke. Hvis det lyset som er i deg, egentlig er mørke, da er dette mørket virkelig stort! 24  Ingen kan være slave for to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre,+ eller så vil han holde seg til den ene og se ned på den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.+ 25  Derfor sier jeg dere: Slutt med å bekymre+ dere for hva dere skal spise og drikke for å opprettholde livet, eller for hva dere skal ha på dere.+ Betyr ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?+ 26  Se oppmerksomt på himmelens fugler.+ De sår ikke og høster ikke og samler ikke i hus. Deres himmelske Far gir dem mat likevel. Er ikke dere mer verdt enn dem? 27  Hvem av dere kan forlenge livet sitt med en eneste alen ved å være bekymret?+ 28  Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til hvordan liljene på marken vokser. De sliter ikke, og de spinner ingen tråd, 29  men jeg sier dere at ikke engang Salomo+ i all sin prakt var kledd som en av dem. 30  Når Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, vil han ikke da mye mer kle dere, dere med lite tro? 31  Vær derfor aldri bekymret+ og si: ‘Hva skal vi spise?’, eller: ‘Hva skal vi drikke?’, eller: ‘Hva skal vi ha på oss?’+ 32  Det er jo alt dette folk fra nasjonene ivrig jager etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33  Sett* derfor alltid Guds rike og hans rettferdighet først i livet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.+ 34  Vær derfor aldri bekymret for morgendagen,+ for den vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sine egne problemer.

Fotnoter

El.: «rettferdige».
El.: «uten at andre ser det».
El.: «kongerike».
El.: «befri».
El. muligens: «det onde».
Bokst.: «Søk».

Studienoter

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

blås i trompet: Dette ville tiltrekke seg oppmerksomhet. Den trompetblåsingen som er nevnt her, skal tydeligvis oppfattes billedlig, det vil si at en person ikke skal utbasunere sin egen gavmildhet.

gaver til de fattige: Eller: «barmhjertighetsgaver». Det greske ordet eleemosỵne, tradisjonelt gjengitt med «almisser», er beslektet med de greske ordene for «barmhjertighet» og «å vise barmhjertighet». Det sikter til penger eller mat som gis gavmildt for å gjøre situasjonen lettere for en som er fattig.

hyklerne: Det greske ordet hypokritẹs ble opprinnelig brukt om greske (og senere romerske) skuespillere som brukte store masker som var laget for å forsterke stemmen. Ordet ble etter hvert brukt i overført betydning om en som skjuler sine egentlige hensikter eller sin personlighet ved å gjøre seg annerledes enn det han virkelig er. De «hyklerne» Jesus omtaler her, er de jødiske religiøse lederne. – Mt 6:5, 16.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

De får hele sin lønn nå: Det greske ordet apẹkho, som betyr «å få fullt ut», ble ofte brukt på kvitteringer i forretningslivet i betydningen «hele beløpet er betalt». Hyklerne ga for å bli lagt merke til, noe de også ble. Ja, de ble sett og æret av mennesker for sine veldedige gaver. Dermed hadde de fått hele den lønnen de skulle få, og kunne ikke vente å få noe fra Gud.

ikke la din venstre hånd vite hva den høyre gjør: Denne billedlige uttrykksmåten betegner stor grad av diskresjon og hemmeligholdelse. Jesu disipler skal ikke utbasunere sine gode gjerninger, ikke engang overfor dem som står dem så nær som den venstre hånden står den høyre, det vil si ikke engang overfor nære venner.

ikke si det samme om og om igjen: Eller: «ikke ramse opp ord; ikke komme med tomme gjentagelser». Jesus advarte disiplene mot å be uten å tenke over hva de sa. Han mener ikke at det er galt å be om det samme flere ganger. (Mt 26:36–45) Men det ville være galt å etterligne den måten som folk fra nasjonene (det vil si hedninger, eller ikke-jøder) ber på når de bare gjentar utenatlærte fraser «om og om igjen» uten å tenke over hva de sier.

Dere har jo en Far: Enkelte gamle håndskrifter har gjengivelsen «Gud, deres Far», men det er bedre støtte for gjengivelsen uten «Gud» i håndskriftene.

Far: Den første av de over 160 gangene i evangeliene Jesus omtaler Jehova Gud som «Far». Det at Jesus brukte denne betegnelsen, viser at hans tilhørere var kjent med den måten å omtale Gud på, for den samme bruken av ordet «Far» forekommer i De hebraiske skrifter. (5Mo 32:6; Sl 89:26; Jes 63:16) Tidligere tjenere for Gud brukte mange opphøyde titler for å beskrive og tiltale Jehova, for eksempel «Den Allmektige», «Den Høyeste» og den «Store Skaper», men det at Jesus så ofte brukte den enkle, vanlige betegnelsen «Far», framhever det nære forholdet Gud har til dem som tilber ham. – 1Mo 28:3; 5Mo 32:8; For 12:1.

Slik: Det vil si at de skulle be på en annen måte enn dem som pleide å «si det samme om og om igjen». – Mt 6:7.

dere: Denne tiltaleformen skiller Jesu tilhørere fra de hyklerne som Jesus nevnte tidligere. – Mt 6:5.

Vår Far: Ved å bruke flertallspronomenet «vår» erkjenner den som ber, at andre også har et nært forhold til Gud og er en del av Hans familie av tilbedere. – Se studienote til Mt 5:16.

navn: Guds egennavn, representert ved de fire hebraiske bokstavene יהוה (JHWH), som vanligvis blir gjengitt med «Jehova». I Ny verden-oversettelsen forekommer navnet 6979 ganger i De hebraiske skrifter og 237 ganger i De kristne greske skrifter. (Les mer om bruken av Guds navn i De kristne greske skrifter i Tillegg A5 og Tillegg C.) I Bibelen står ordet «navn» av og til også for personen selv, hans rykte og alt han åpenbarer om seg selv. – Jevnfør 2Mo 34:5, 6; Åp 3:4, fotn.

bli helliget: Eller: «bli behandlet som hellig; bli opphøyd». Dette er en anmodning om at alle skapninger, både mennesker og engler, må holde Guds navn hellig. Anmodningen rommer også tanken om at Gud må gå til handling for å hellige seg selv ved å rense sitt navn for den vanære som er blitt ført over det helt siden de to første menneskene gjorde opprør mot ham i Edens hage.

La ditt rike komme: Gjennom Guds rike utøver Jehova sitt overherredømme over jorden. Dette er en anmodning om at Gud må gå til handling ved å sørge for at hans rike, med den messianske Konge og hans medregenter, blir den eneste regjeringen over jorden. Jesu illustrasjon i Lu 19:11–27 bekrefter at Guds rike skal «komme» i den forstand at det skal fullbyrde dom, tilintetgjøre alle motstandere og belønne dem som har satt sitt håp til Riket. (Se Mt 24:42, 44.) Det skal fjerne den nåværende onde verdensordningen, deriblant alle menneskelige regjeringer, og innføre en ny og rettferdig verden. – Da 2:44; 2Pe 3:13; Åp 16:14–16; 19:11–21.

La din vilje skje: Denne anmodningen sikter ikke først og fremst til at mennesker skal gjøre Guds vilje. Den sikter i stedet til at Gud skal gripe inn for å gjennomføre det som er hans vilje med jorden og dem som bor på den. Det er en bønn om at Gud må bruke sin makt til å gjennomføre sin erklærte hensikt. Ved å be om dette gir man dessuten uttrykk for at man selv setter Guds vilje høyest og ønsker å underordne seg den. (Jevnfør Mt 26:39.) I denne sammenhengen kan uttrykket på jorden slik som i himmelen forstås på to måter. Det kan være en bønn om at Guds vilje må skje på jorden slik den allerede skjer i himmelen. Eller det kan være en bønn om at Guds vilje må skje fullt ut både i himmelen og på jorden.

den maten vi trenger i dag: Bokstavelig: «vårt brød for denne dagen». Det hebraiske og det greske ordet for «brød» betyr i mange sammenhenger «mat». (1Mo 3:19, fotn.) Jesus viser at de som tjener Gud, tillitsfullt kan be ham om å gi dem nok mat for dagen, ikke en overflod av mat. Denne anmodningen er en påminnelse om at Gud befalte israelittene å samle mannaen, som de fikk på mirakuløs måte, etter hva de trengte «dag for dag». – 2Mo 16:4.

Tilgi: Det greske ordet betyr bokstavelig «å la gå; å la fare», men kan også bety «å ettergi en gjeld», som i Mt 18:27, 32.

synder: Bokstavelig: «vår skyld (gjeld)». Når man synder mot noen, pådrar man seg en gjeld hos den personen, man skylder ham noe, og derfor må man be om hans tilgivelse. For at vi skal få Guds tilgivelse, må vi selv ha tilgitt våre egne skyldnere, altså dem som har syndet mot oss. – Mt 6:14, 15; 18:35; Lu 11:4.

Hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser: Bokstavelig: «Led oss ikke inn i fristelse». Bibelen sier noen ganger om Gud at han forårsaker noe, mens han egentlig bare tillater at det skjer. (Rut 1:20, 21) Det Jesus sier her, betyr derfor ikke at Gud frister noen til å synde. (Jak 1:13) Han oppmuntrer i stedet sine disipler til å be Gud om hjelp til å unngå fristelser eller til å ikke gi etter for dem. – 1Kt 10:13.

gjør noe galt: Det greske ordet kan også oversettes med «en overtredelse», «et feiltrinn» (Ga 6:1, fotn.) eller «en bommert» og beskriver en kontrast til det å vandre i samsvar med Guds rettferdige krav.

faster: Å faste vil si å avholde seg fra mat i en viss periode. (Se Ordforklaringer.) Jesus ga aldri disiplene befaling om å faste, men han sa heller ikke at de skulle unngå all faste. Under Moseloven kunne jøder gi uttrykk for anger over synder ved å faste med rett motiv og ydmyke seg framfor Jehova. – 1Sa 7:6; 2Kr 20:3.

gjør ansiktet stygt: Eller: «lar være å stelle seg». Folk gjorde kanskje dette ved å la være å vaske seg og ved å strø aske over hodet eller gni hodet inn med aske.

smøre hodet inn med olje og vaske ansiktet: Det var vanlig at man ikke stelte seg mens man fastet. Jesus sier derfor til disiplene at de ikke skulle gjøre et stort nummer av at de viste selvfornektelse.

Øyet er kroppens lampe: Et bokstavelig øye som fungerer normalt, er for kroppen som en tent lampe på et mørkt sted. Det fyller hele personen med lys. Her brukes «øyet» i billedlig betydning. – Ef 1:18.

fokusert: Eller: «klart; friskt». Den grunnleggende betydningen av det greske ordet haplous er «simpel; enkel». Det kan overbringe tanken om å være målbevisst eller konsentrere seg om ett mål. Et bokstavelig øye som fungerer riktig, klarer å fokusere på én ting. En som holder sitt billedlige øye «fokusert» på det eneste rette (Mt 6:33), vil erfare at det har god virkning på hele hans personlighet.

fokusert: Eller: «klart; friskt». Den grunnleggende betydningen av det greske ordet haplous er «simpel; enkel». Det kan overbringe tanken om å være målbevisst eller konsentrere seg om ett mål. Et bokstavelig øye som fungerer riktig, klarer å fokusere på én ting. En som holder sitt billedlige øye «fokusert» på det eneste rette (Mt 6:33), vil erfare at det har god virkning på hele hans personlighet.

misunnelig: Bokstavelig: «ondt; dårlig». Et bokstavelig øye som er dårlig eller sykt, ser ikke klart. På lignende måte klarer ikke et misunnelig øye å fokusere på det som virkelig er viktig. (Mt 6:33) Et slikt øye er misfornøyd og grådig, distrahert og flakkende. Det får eieren til å feilvurdere ting og til å følge en egoistisk kurs i livet. – Se studienote til Mt 6:22.

være slave: Det greske verbet sikter til det å arbeide som slave, det vil si en som er eid av én herre. Jesus sa her at det ikke er mulig for en kristen å gi Gud den udelte hengivenheten Han har krav på, og samtidig gå helt opp i å samle seg materielle eiendeler.

Rikdom: Det greske ordet mamonạs (som har semittisk opprinnelse), tradisjonelt gjengitt med «Mammon», kan også oversettes med «Penger». «Rikdom» blir her personifisert som en herre, eller en slags avgud, men det finnes ikke beviser for at ordet har vært brukt som navnet på en bestemt guddom.

Slutt med å bekymre dere: Bøyningsformen av det greske verbet i denne befalingen antyder at man skal slutte å gjøre noe som man allerede er i gang med. Det greske ordet for «bekymre» kan sikte til uro som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Det samme ordet er brukt i Mt 6:27, 28, 31, 34.

livet: Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til livet. Kombinasjonen livet (sjelen) og kroppen står for hele personen.

Deres: Det vil si tilhørernes, disiplenes.

forlenge livet sitt: Jesus sammenligner tydeligvis livet med en reise. Poenget er at man ikke kan forlenge livet det aller minste ved å bekymre seg.

en eneste alen: Jesus bruker her et ord som sikter til et kort lengdemål (bokst.: «en underarm»), det vil si cirka 44,5 cm. – Se Ordforklaringer: «Alen» og Tillegg B14.

Legg merke til: Den greske verbformen kan også gjengis med: «Legg nøye merke til.»

liljene på marken: Noen mener at det her er snakk om anemoner, men det kan være at det siktes til forskjellige liljelignende blomster, for eksempel tulipaner, hyasinter, iriser og gladioler. Andre mener at Jesus her rett og slett siktet til de mange markblomstene som vokste i området, og oversetter det derfor med «blomstene på marken». Et argument for dette er at uttrykket brukes parallelt med uttrykket «plantene på marken». – Mt 6:30; Lu 12:27, 28.

plantene ... ovnen: I de varme sommermånedene kan plantene i Israel visne i løpet av bare to dager. Tørre blomsterstilker og gresstrå ble samlet inn fra marken og brukt som brensel i bakerovner.

dere med lite tro: Jesus rettet disse ordene til disiplene sine og antydet dermed at deres tro og tillit ikke var sterk nok. (Mt 8:26; 14:31; 16:8; Lu 12:28) Det betyr ikke at de slett ikke hadde tro, men at det var mangler ved troen.

deres: Det vil si tilhørernes, disiplenes.

Sett ... alltid: På gresk står verbet her i en form som angir vedvarende handling, og det kan også oversettes med «fortsett å sette». Jesu sanne disipler vil ikke sette Riket først i livet bare en stund og så gå over til noe annet. Nei, de må alltid la det ha førsteprioritet i livet.

Guds rike: Eller: «Riket». Enkelte gamle greske håndskrifter sier «Guds rike», andre bare «Riket».

hans: Sikter til Gud, disiplenes «himmelske Far», som er nevnt i Mt 6:32.

rettferdighet: Eller: «rettferdige normer». De som setter Guds rettferdighet først i livet, gjør hans vilje med glede og retter seg etter hans normer for rett og galt. Dette står i skarp kontrast til det fariseerne lærte, for de prøvde å opprette sine egne normer for rettferdighet. – Mt 5:20.

Vær derfor aldri bekymret for morgendagen: Bibelen oppmuntrer til god planlegging. (Ord 21:5) Men hvis man er altfor bekymret for hva som kan skje i framtiden, kan man komme til å stole på sin egen visdom i stedet for på Guds, og det kan skade forholdet til Gud. – Ord 3:5, 6.

Multimedia

Synagoge i det første århundre
Synagoge i det første århundre

Denne illustrasjonen, som er basert på noen av trekkene ved en synagoge fra det første århundre som er funnet i Gamala, omkring 10 km nordøst for Galilea-sjøen, viser hvordan en synagoge i oldtiden kan ha sett ut.

Liljer på marken
Liljer på marken

Jesus oppmuntret disiplene til å ‘tenke på’ og ‘legge merke til’ «hvordan liljene vokser». Det ordet på originalspråket som blir oversatt med «liljer» i mange bibeloversettelser, kan referere til en rekke forskjellige blomster, for eksempel tulipaner, anemoner, hyasinter, iriser og gladioler. Noen bibelkommentatorer mener at Jesus sannsynligvis siktet til anemoner. Men det kan være at han rett og slett snakket om liljelignende blomster generelt. Den røde anemonearten som er vist her, er kronsymre (Anemone coronaria). Disse blomstene er vanlige i Israel og kan også være blå, rosa, fiolette og hvite.