Johannes 8:12–59

8  12  Jesus talte igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys.+ Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket, men skal eie livets lys.»+ 13  Fariseerne sa til ham: «Du vitner om deg selv. Ditt vitneutsagn er ikke gyldig.»* 14  Jesus svarte dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn gyldig,* for jeg vet hvor jeg har kommet fra, og hvor jeg går.+ Men dere vet ikke hvor jeg har kommet fra, og hvor jeg går. 15  Dere dømmer etter menneskelige normer,*+ men jeg dømmer ingen. 16  Og hvis jeg likevel dømmer, er min dom i samsvar med sannheten, for jeg er ikke alene, men min Far,* som har sendt meg, er med meg.+ 17  Det står dessuten skrevet i deres egen lov: ‘Et vitneutsagn fra to personer er gyldig.’*+ 18  Jeg vitner om meg selv, og min Far, som har sendt meg, vitner også om meg.»+ 19  Da sa de til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far.+ Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.»+ 20  Han sa dette ved bidragsbøssene+ da han underviste i templet. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.+ 21  Så sa han igjen til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og likevel skal dere dø i deres synd.+ Dit hvor jeg går, kan ikke dere komme.»+ 22  Jødene sa da: «Han har vel ikke tenkt å ta sitt eget liv? Han sier jo: ‘Dit hvor jeg går, kan ikke dere komme.’» 23  Han sa videre til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra.+ Dere er fra denne verden, jeg er ikke fra denne verden. 24  Det var derfor jeg sa til dere: Dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er,* skal dere dø i deres synder.» 25  Da spurte de ham: «Hvem er du?» Jesus svarte: «Hvorfor snakker jeg med dere i det hele tatt? 26  Jeg har mye å si om dere, og det er mye jeg skal felle dom over. Men han som har sendt meg, taler sant, og nettopp det jeg har hørt av ham, sier jeg i verden.»+ 27  De forsto ikke at han snakket til dem om sin Far. 28  Da sa Jesus: «Etter at dere har løftet opp Menneskesønnen,+ da skal dere forstå at jeg er den jeg er,+ og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ.+ Men det jeg sier, er akkurat det min Far har lært meg. 29  Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv, for jeg gjør alltid det som gleder ham.»+ 30  Da han sa disse tingene, begynte mange å tro på ham. 31  Så sa Jesus til de jødene som hadde begynt å tro på ham: «Hvis dere holder dere til mitt ord, er dere virkelig mine disipler, 32  og dere skal kjenne sannheten,+ og sannheten skal frigjøre dere.»+ 33  De svarte ham: «Vi er Abrahams etterkommere* og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si: ‘Dere skal bli frie’?» 34  Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Den som synder, er en slave av synden.+ 35  Og en slave blir ikke i husstanden for evig, men en sønn blir der for evig. 36  Hvis da Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig frie. 37  Jeg vet at dere er Abrahams etterkommere. Men dere vil drepe meg, fordi dere ikke lar mitt ord virke på dere. 38  Jeg snakker om det jeg har sett hos min Far,+ men dere gjør det dere har hørt av deres far.» 39  De svarte: «Vår far er Abraham.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn,+ ville dere ha gjort som Abraham. 40  Men nå vil dere drepe meg, et menneske som har fortalt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud.+ Noe slikt gjorde ikke Abraham. 41  Dere gjør som deres far.» De sa til ham: «Vi er ikke født som følge av umoral. Vi har én Far, Gud.» 42  Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, ville dere ha elsket meg,+ for jeg har kommet fra Gud, og nå er jeg her. Jeg har ikke kommet på eget initiativ, men Han har sendt meg.+ 43  Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke kan ta imot* mitt ord. 44  Deres far er Djevelen, og dere vil gjøre det deres far ønsker.+ Han var en morder da han begynte,+ og han sto ikke fast i sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, er det i samsvar med hans egen personlighet, for han er en løgner og løgnens far.+ 45  Men jeg forteller dere sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 46  Hvem av dere kan bevise at jeg har syndet?+ Hvis jeg sier det som er sant, hvorfor tror dere meg ikke da? 47  Den som er fra Gud,* hører på Guds uttalelser.+ Grunnen til at dere ikke hører, er at dere ikke er fra Gud.»+ 48  Jødene svarte ham: «Har vi ikke rett når vi sier: ‘Du er en samaritan+ og har en demon i deg?’»+ 49  Jesus svarte: «Jeg har ikke en demon i meg. Jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50  Men jeg søker ikke ære for meg selv.+ Det er Én som vil gi meg ære, og som dømmer. 51  Jeg sier dere i sannhet: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri se døden.»+ 52  Jødene sa til ham: «Nå vet vi at du har en demon i deg. Abraham døde, og profetene også, men du sier: ‘Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden.’ 53  Du er vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? Også profetene døde. Hvem påstår du at du er?» 54  Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Det er min Far som ærer meg,+ han som dere sier er deres Gud. 55  Likevel har dere ikke kjent ham, men jeg kjenner ham.+ Og hvis jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være som dere – en løgner. Men jeg kjenner ham og holder hans ord. 56  Abraham, deres far, frydet seg over at han skulle se min dag, og han så den og gledet seg.»+ 57  Jødene sa da til ham: «Du er ikke engang 50 år, og likevel har du sett Abraham?» 58  Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Fra før Abraham ble til, har jeg vært til.»+ 59  Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.

Fotnoter

Bokst.: «sant».
Bokst.: «sant».
El.: «etter kjødet; etter det ytre».
Bokst.: «Faren», her og i v. 18, 27, 28.
Bokst.: «sant».
El.: «at jeg er den som skulle komme».
El.: «avkom; ætt».
Bokst.: «høre».
El.: «har Gud som far».

Studienoter

verdens lys: Den metaforen Jesus bruker om seg selv, kan ha minnet tilhørerne om de fire enorme lampestakene i kvinnenes forgård som var tent under løvhyttehøytiden. (Joh 7:2; se Tillegg B11.) Lyset fra disse lampene lyste opp et stort område. Uttrykket «verdens lys» gjenspeiler dessuten passasjer fra Jesaja som forutsa at «et stort lys» skulle bli sett av «dem som bor i den dype skyggens land», og at han som ble omtalt som Jehovas «tjener», skulle være «et lys for nasjonene». (Jes 9:1, 2; 42:1, 6; 49:6) I Bergprekenen brukte Jesus den samme metaforen da han sa til sine disipler: «Dere er verdens lys.» (Mt 5:14) Uttrykket «verdens lys» (der det greske ordet kọsmos sikter til hele menneskeverdenen) passer godt med Jesajas ord om at Messias skulle være «et lys for nasjonene». Og i Apg 13:46, 47 viser Paulus og Barnabas at de profetiske ordene i Jes 49:6 utgjorde en befaling til alle Kristi disipler om å fortsette å tjene som et lys for nasjonene. Både Jesu tjeneste og hans disiplers tjeneste ville opplyse mennesker åndelig sett og frigjøre dem fra slaveriet under falsk religiøs lære.

min Far: I enkelte håndskrifter står det «han», men ordlyden i hovedteksten har solid støtte i gamle håndskrifter.

bidragsbøssene: Gamle jødiske kilder forteller at disse bidragsbøssene hadde form som trompeter, eller horn, tydeligvis med en liten åpning på toppen. Disse bidragsbøssene, som også er nevnt i Joh 8:20, og som folk la bidrag til forskjellige formål i, sto tydeligvis i det området som ble kalt kvinnenes forgård. (Se studienote til Mt 27:6 og Tillegg B11.) Ifølge rabbinske kilder sto det 13 bidragsbøsser langs muren i denne forgården. Man mener at det i templet også fantes et større skattkammer, dit pengene fra bidragsbøssene ble ført.

ved bidragsbøssene: Disse bidragsbøssene er også nevnt i Mr 12:41, 43 og Lu 21:1. Det siktes tydeligvis til det området ved templet som ble kalt kvinnenes forgård, der det sto 13 bidragsbøsser. (Se Tillegg B11.) Man mener at det i templet også fantes et større skattkammer, dit pengene fra bidragsbøssene ble ført. – Se studienote til Mr 12:41.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

umoral: Eller: «seksuell umoral». Gresk: porneia. – Se studienote til Mt 5:32 og Ordforklaringer: «Seksuell umoral».

Vi er ikke født som følge av umoral: Eller: «Vi er ikke født utenfor ekteskap.» Jødene hevdet at de var ektefødte barn av Gud og av Abraham og dermed arvinger til de løftene som ble gitt til Abraham.

da han begynte: Eller: «fra begynnelsen», det vil si fra det tidspunktet da Djevelen slo inn på en kurs som gjorde ham til en morder, en løgner og en baktaler av Gud. – 1Jo 3:8, fotn.

en samaritan: Jøder generelt så ned på samaritanene og ville ikke ha noe med dem å gjøre. (Joh 4:9) Noen jøder brukte til og med ordet «samaritan» som et skjellsord. (Joh 8:48) Ifølge Misjna skal en rabbi ha sagt: «Den som spiser samaritanenes brød, er lik en som spiser svinekjøtt.» (Shebiith 8:10) Mange jøder ville ikke tro på et vitneutsagn fra en samaritan eller ta imot hjelp fra en samaritan. Jesus kjente til den nedlatende holdningen som fantes blant jøder generelt, og han fikk fram et viktig poeng i denne illustrasjonen som ofte blir omtalt som lignelsen om den barmhjertige samaritan.

en samaritan: Her brukte jødene ordet «samaritan» som et skjellsord. – Se studienote til Lu 10:33 og Ordforklaringer: «Samaritanene».

han så den: Det vil si med troens øyne. – He 11:13; 1Pe 1:11.

har du sett Abraham?: I enkelte håndskrifter står det: «har Abraham sett deg?», men ordlyden i hovedteksten har solid støtte i tidlige, autoritative håndskrifter.

Det er meg: Bokstavelig: «Jeg er». Gresk: egọ eimi. Noen mener at dette uttrykket er en hentydning til ordlyden i 2Mo 3:14 i Septuaginta, og bruker det som argument for at Jesus er identisk med Gud. Men ordlyden i 2Mo 3:14 (egọ eimi ho on, «Jeg er Den værende; Jeg er Den eksisterende») er annerledes enn ordlyden i Joh 4:26. Dessuten bruker Septuaginta uttrykket egọ eimi for å gjengi ord som ble uttalt av Abraham, Elieser, Jakob, David og andre. (1Mo 23:4; 24:34; 30:2; 1Kr 21:17) I De kristne greske skrifter brukes uttrykket egọ eimi ikke bare i forbindelse med ord som ble uttalt av Jesus. De samme greske ordene er brukt i Joh 9:9 i et svar fra en mann Jesus hadde helbredet. De betyr rett og slett: «Det er meg.» Også engelen Gabriel og Peter, Paulus og andre brukte disse ordene. (Lu 1:19; Apg 10:21; 22:3) Det sier seg selv at disse uttalelsene ikke er en hentydning til 2Mo 3:14. En sammenligning av parallellberetningene i de synoptiske evangeliene viser at uttrykket egọ eimi i Mr 13:6 og Lu 21:8 («Det er meg») er en kortere måte å uttrykke den mer fullstendige uttalelsen i Mt 24:5 på, nemlig: «Jeg er Kristus.»

har jeg vært til: De fiendtligsinnede jødene ville steine Jesus fordi han hevdet at han hadde «sett Abraham», enda han ‘ikke var 50 år engang’, som de sa. (Joh 8:57) Jesus svarte dem ved å fortelle om sin tilværelse som mektig åndeskapning i himmelen før Abraham ble født. Noen hevder at dette verset viser at Jesus er identisk med Gud. De mener nemlig at det greske uttrykket som er brukt her, egọ eimị (som blir gjengitt med «er jeg» i noen bibeloversettelser), er en hentydning til ordlyden i Septuaginta i 2Mo 3:14, og at uttrykket bør gjengis på samme måte begge stedene. (Se studienote til Joh 4:26.) Men i denne sammenhengen begynte den handlingen som er uttrykt ved det greske verbet eimị, «før Abraham ble til» og var ennå ikke avsluttet. Det er derfor riktig å oversette det med «har jeg vært til» i stedet for med «er jeg», og en rekke gamle og nyere oversettelser bruker en ordlyd som ligner på «har jeg vært til». Det er verdt å legge merke til at den samme formen av det greske verbet eimị er brukt i Joh 14:9 for å gjengi Jesu ord: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?» De fleste bibeloversettelser har en lignende ordlyd, noe som viser at det grammatikalsk sett ikke er noe i veien for å gjengi eimị med «har vært», avhengig av sammenhengen. (Andre eksempler på at et verb som står i presens på gresk, blir gjengitt med et verb som uttrykker fortid, finnes i Lu 2:48; 13:7; 15:29; Joh 15:27; Apg 15:21; 2Kt 12:19; 1Jo 3:8.) Jesu resonnement i Joh 8:54, 55 viser dessuten at han ikke prøvde å framstille seg selv som samme person som sin Far.

tok de opp steiner for å kaste på ham: Omkring to måneder senere prøvde jødene igjen å drepe Jesus i templet. (Joh 10:31) Ettersom arbeidet med å renovere templet fortsatt pågikk, er det noen som mener at de steinene jødene brukte, var fra en byggeplass.

Multimedia