Johannes 8:12–59
Fotnoter
Studienoter
verdens lys: Den metaforen Jesus bruker om seg selv, kan ha minnet tilhørerne om de fire enorme lampestakene i kvinnenes forgård som var tent under løvhyttehøytiden. (Joh 7:2; se Tillegg B11.) Lyset fra disse lampene lyste opp et stort område. Uttrykket «verdens lys» gjenspeiler dessuten passasjer fra Jesaja som forutsa at «et stort lys» skulle bli sett av «dem som bor i den dype skyggens land», og at han som ble omtalt som Jehovas «tjener», skulle være «et lys for nasjonene». (Jes 9:1, 2; 42:1, 6; 49:6) I Bergprekenen brukte Jesus den samme metaforen da han sa til sine disipler: «Dere er verdens lys.» (Mt 5:14) Uttrykket «verdens lys» (der det greske ordet kọsmos sikter til hele menneskeverdenen) passer godt med Jesajas ord om at Messias skulle være «et lys for nasjonene». Og i Apg 13:46, 47 viser Paulus og Barnabas at de profetiske ordene i Jes 49:6 utgjorde en befaling til alle Kristi disipler om å fortsette å tjene som et lys for nasjonene. Både Jesu tjeneste og hans disiplers tjeneste ville opplyse mennesker åndelig sett og frigjøre dem fra slaveriet under falsk religiøs lære.
min Far: I enkelte håndskrifter står det «han», men ordlyden i hovedteksten har solid støtte i gamle håndskrifter.
ved bidragsbøssene: Disse bidragsbøssene er også nevnt i Mr 12:41, 43 og Lu 21:1. Det siktes tydeligvis til det området ved templet som ble kalt kvinnenes forgård, der det sto 13 bidragsbøsser. (Se Tillegg B11.) Man mener at det i templet også fantes et større skattkammer, dit pengene fra bidragsbøssene ble ført. – Se studienote til Mr 12:41.
bidragsbøssene: Gamle jødiske kilder forteller at disse bidragsbøssene hadde form som trompeter, eller horn, tydeligvis med en liten åpning på toppen. Disse bidragsbøssene, som også er nevnt i Joh 8:20, og som folk la bidrag til forskjellige formål i, sto tydeligvis i det området som ble kalt kvinnenes forgård. (Se studienote til Mt 27:6 og Tillegg B11.) Ifølge rabbinske kilder sto det 13 bidragsbøsser langs muren i denne forgården. Man mener at det i templet også fantes et større skattkammer, dit pengene fra bidragsbøssene ble ført.
seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.
umoral: Eller: «seksuell umoral». Gresk: porneia. – Se studienote til Mt 5:32 og Ordforklaringer: «Seksuell umoral».
Vi er ikke født som følge av umoral: Eller: «Vi er ikke født utenfor ekteskap.» Jødene hevdet at de var ektefødte barn av Gud og av Abraham og dermed arvinger til de løftene som ble gitt til Abraham.
da han begynte: Eller: «fra begynnelsen», det vil si fra det tidspunktet da Djevelen slo inn på en kurs som gjorde ham til en morder, en løgner og en baktaler av Gud. – 1Jo 3:8, fotn.
en samaritan: Jøder generelt så ned på samaritanene og ville ikke ha noe med dem å gjøre. (Joh 4:9) Noen jøder brukte til og med ordet «samaritan» som et skjellsord. (Joh 8:48) Ifølge Misjna skal en rabbi ha sagt: «Den som spiser samaritanenes brød, er lik en som spiser svinekjøtt.» (Shebiith 8:10) Mange jøder ville ikke tro på et vitneutsagn fra en samaritan eller ta imot hjelp fra en samaritan. Jesus kjente til den nedlatende holdningen som fantes blant jøder generelt, og han fikk fram et viktig poeng i denne illustrasjonen som ofte blir omtalt som lignelsen om den barmhjertige samaritan.
en samaritan: Her brukte jødene ordet «samaritan» som et skjellsord. – Se studienote til Lu 10:33 og Ordforklaringer: «Samaritanene».
har du sett Abraham?: I enkelte håndskrifter står det: «har Abraham sett deg?», men ordlyden i hovedteksten har solid støtte i tidlige, autoritative håndskrifter.
Det er meg: Bokstavelig: «Jeg er». Gresk: egọ eimi. Noen mener at dette uttrykket er en hentydning til ordlyden i 2Mo 3:14 i Septuaginta, og bruker det som argument for at Jesus er identisk med Gud. Men ordlyden i 2Mo 3:14 (egọ eimi ho on, «Jeg er Den værende; Jeg er Den eksisterende») er annerledes enn ordlyden i Joh 4:26. Dessuten bruker Septuaginta uttrykket egọ eimi for å gjengi ord som ble uttalt av Abraham, Elieser, Jakob, David og andre. (1Mo 23:4; 24:34; 30:2; 1Kr 21:17) I De kristne greske skrifter brukes uttrykket egọ eimi ikke bare i forbindelse med ord som ble uttalt av Jesus. De samme greske ordene er brukt i Joh 9:9 i et svar fra en mann Jesus hadde helbredet. De betyr rett og slett: «Det er meg.» Også engelen Gabriel og Peter, Paulus og andre brukte disse ordene. (Lu 1:19; Apg 10:21; 22:3) Det sier seg selv at disse uttalelsene ikke er en hentydning til 2Mo 3:14. En sammenligning av parallellberetningene i de synoptiske evangeliene viser at uttrykket egọ eimi i Mr 13:6 og Lu 21:8 («Det er meg») er en kortere måte å uttrykke den mer fullstendige uttalelsen i Mt 24:5 på, nemlig: «Jeg er Kristus.»
har jeg vært til: De fiendtligsinnede jødene ville steine Jesus fordi han hevdet at han hadde «sett Abraham», enda han ‘ikke var 50 år engang’, som de sa. (Joh 8:57) Jesus svarte dem ved å fortelle om sin tilværelse som mektig åndeskapning i himmelen før Abraham ble født. Noen hevder at dette verset viser at Jesus er identisk med Gud. De mener nemlig at det greske uttrykket som er brukt her, egọ eimị (som blir gjengitt med «er jeg» i noen bibeloversettelser), er en hentydning til ordlyden i Septuaginta i 2Mo 3:14, og at uttrykket bør gjengis på samme måte begge stedene. (Se studienote til Joh 4:26.) Men i denne sammenhengen begynte den handlingen som er uttrykt ved det greske verbet eimị, «før Abraham ble til» og var ennå ikke avsluttet. Det er derfor riktig å oversette det med «har jeg vært til» i stedet for med «er jeg», og en rekke gamle og nyere oversettelser bruker en ordlyd som ligner på «har jeg vært til». Det er verdt å legge merke til at den samme formen av det greske verbet eimị er brukt i Joh 14:9 for å gjengi Jesu ord: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?» De fleste bibeloversettelser har en lignende ordlyd, noe som viser at det grammatikalsk sett ikke er noe i veien for å gjengi eimị med «har vært», avhengig av sammenhengen. (Andre eksempler på at et verb som står i presens på gresk, blir gjengitt med et verb som uttrykker fortid, finnes i Lu 2:48; 13:7; 15:29; Joh 15:27; Apg 15:21; 2Kt 12:19; 1Jo 3:8.) Jesu resonnement i Joh 8:54, 55 viser dessuten at han ikke prøvde å framstille seg selv som samme person som sin Far.
tok de opp steiner for å kaste på ham: Omkring to måneder senere prøvde jødene igjen å drepe Jesus i templet. (Joh 10:31) Ettersom arbeidet med å renovere templet fortsatt pågikk, er det noen som mener at de steinene jødene brukte, var fra en byggeplass.