Betlehem i Judea: Ettersom det fantes et annet Betlehem, et som lå i Sebulons område (Jos 19:10, 15), ble den byen som lå i Juda (Judea) ofte omtalt som «Betlehem i Juda». (Dom 17:7–9; 19:1, 2, 18) Tidligere ble byen tydeligvis kalt Efrat (eller Efrata), noe som forklarer hvorfor Mi 5:2 sier at Messias skulle komme fra «Betlehem Efrata». – 1Mo 35:19; 48:7.

Herodes: Sikter til Herodes den store. – Se Ordforklaringer.

astrologer: Det greske ordet mạgoi (flertall av mạgos) sikter mest sannsynlig til noen som var spesialister på astrologi og andre okkulte handlinger som blir fordømt i Skriften. (5Mo 18:10–12) Bibelen sier ikke hvor mange de var. Det samme greske ordet blir gjengitt med «trollmann» i Apg 13:6, 8 og blir brukt i Septuaginta som en oversettelse av de hebraiske og arameiske ordene som er gjengitt med «åndemaner» i Da 2:2, 10.

stjernen: Var sannsynligvis ikke en virkelig stjerne, heller ikke en konjunksjon (samstilling) av planeter. Det var bare astrologene som «så» stjernen.

da vi var i Østen: Det greske ordet som er gjengitt med «Østen», betyr bokstavelig «(sol)oppgang». I denne sammenhengen sikter uttrykket tydeligvis til det stedet der astrologene var da de så stjernen. Men noen har oppfattet det slik at det betyr at astrologene så stjernen på østhimmelen, eller at de så den da den steg opp, eller kom til syne.

bøye oss for ham i dyp respekt: Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men her spurte astrologene etter «han som er født til å være jødenes konge», så i denne sammenhengen siktes det tydeligvis til det å hylle eller å bøye seg i dyp respekt for en jordisk konge, ikke for en gud. Ordet blir brukt på lignende måte i Mr 15:18, 19 om de soldatene som hånlig «bøyde seg» for Jesus og kalte ham «jødenes konge». – Se studienote til Mt 18:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men i denne sammenhengen sikter det til at en slave viser respekt for en som har myndighet over ham, og underordner seg ham. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2.

overprester: Det greske ordet blir gjengitt med «øversteprest» når det står i entall og sikter til den som i første rekke representerte folket overfor Gud. Her sikter flertallsformen til de viktigste medlemmene av presteskapet, deriblant tidligere øversteprester og muligens overhodene for de 24 presteavdelingene.

skriftlærde: De skriftlærdes opprinnelige oppgave var å lage avskrifter av Skriften, men på Jesu tid ble betegnelsen brukt om dem som var kyndige i Loven og underviste i den.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias.

Betlehem: Dette hebraiske navnet betyr «brødhus». Betlehem var Davids hjemby og ble noen ganger kalt «Davids by». – Lu 2:4, 11; Joh 7:42.

slett ikke en ubetydelig by: Profetien i Mi 5:2, som er sitert her, viser at selv om Betlehem var ubetydelig med tanke på innbyggertall (omtalt som en landsby i Joh 7:42) og herskermakt, ville byen bli svært betydningsfull fordi det fra den ville komme en leder, den aller største, han som skulle være hyrde for Guds folk Israel.

bøye oss for ham i dyp respekt: Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men her spurte astrologene etter «han som er født til å være jødenes konge», så i denne sammenhengen siktes det tydeligvis til det å hylle eller å bøye seg i dyp respekt for en jordisk konge, ikke for en gud. Ordet blir brukt på lignende måte i Mr 15:18, 19 om de soldatene som hånlig «bøyde seg» for Jesus og kalte ham «jødenes konge». – Se studienote til Mt 18:26.

bøye meg for ham i dyp respekt: Eller: «vise ham ærbødighet; hylle ham». Her hevder Herodes at han ønsker å vise respekt for en jordisk konge, ikke at han ønsker å tilbe en gud. – Les om det greske ordet i studienote til Mt 2:2.

huset: Det at astrologene besøkte Jesus i et hus, viser at han på det tidspunktet ikke var et nyfødt barn i en krybbe.

barnet: Her blir ikke Jesus omtalt som «et nyfødt barn», slik som i Lu 2:12, 16.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Uttrykket sikter ofte til det å vise respekt for et menneske, for eksempel en konge, ikke til det å tilbe. – Se studienoter til Mt 2:2; 18:26.

gaver: Da Josef og Maria bar fram Jesus i templet 40 dager etter fødselen (Lu 2:22–24; 3Mo 12:6–8), var de fattige, noe som tyder på at de fikk disse gavene en gang etter det. Gavene kan ha kommet på et beleilig tidspunkt og vært til økonomisk hjelp for familien mens de var i Egypt.

røkelse: Eller: «virak». – Se Ordforklaringer.

myrra: Se Ordforklaringer.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men i denne sammenhengen sikter det til at en slave viser respekt for en som har myndighet over ham, og underordner seg ham. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2.

bøye oss for ham i dyp respekt: Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». Men her spurte astrologene etter «han som er født til å være jødenes konge», så i denne sammenhengen siktes det tydeligvis til det å hylle eller å bøye seg i dyp respekt for en jordisk konge, ikke for en gud. Ordet blir brukt på lignende måte i Mr 15:18, 19 om de soldatene som hånlig «bøyde seg» for Jesus og kalte ham «jødenes konge». – Se studienote til Mt 18:26.

viste: Eller: «se, da viste». – Se studienote til Mt 1:20.

Jehovas engel: Se studienote til Mt 1:20 og Tillegg C.

Egypt: På denne tiden var Egypt en romersk provins, og det bodde mange jøder der. Betlehem lå cirka 9 km sørsørvest for Jerusalem, så Josef og Maria kunne reise sørvestover til Egypt uten å dra gjennom Jerusalem, der Herodes ga sin morderiske befaling.

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1Mo 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Slik blir uttrykket håndtert i Sak 3:5, 6 i et Septuaginta-håndskrift som ble funnet i Nahal Hever i Israel, og som er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. (Se Tillegg C.) Flere bibeloversettelser beholder Guds navn i sin gjengivelse av «Jehovas engel» i dette verset. – Se Tillegg A5 og Tillegg C.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

dro til Egypt: Fra Betlehem til Egypt var det sannsynligvis minst 120 km.

Herodes døde: Herodes døde sannsynligvis i år 1 fvt.

Slik ble det Jehova hadde sagt gjennom sin profet, oppfylt: Se studienote til Mt 1:22.

Jehova: Sitatet som følger, er fra Ho 11:1, og sammenhengen (Ho 11:1–11) viser tydelig at det er Jehova Gud som taler. – Se Tillegg C.

for at det Jehova hadde sagt gjennom sin profet, skulle bli oppfylt: Dette og lignende uttrykk forekommer mange ganger i Matteus’ evangelium, tydeligvis for å understreke overfor de jødiske leserne Jesu rolle som den lovte Messias. – Mt 2:15, 23; 4:14; 8:17; 12:17; 13:35; 21:4; 26:56; 27:9.

drepte alle gutter: Ifølge historieskrivere begikk Herodes den store også andre, lignende voldshandlinger. Han drepte minst 45 tilhengere av en av sine rivaler. Mistenksomhet fikk ham til å ta livet av sin kone Mariamne (1.), tre sønner, sin kones bror, hennes morfar (Hyrkanus), flere av sine tidligere beste venner og mange andre. Han skal ha gitt ordre om at jødenes fremste menn skulle drepes når han selv døde, for det ville legge en demper på den gleden som folk helt sikkert ville føle på grunn av hans død.

Rama: En by i Benjamins stammes område, nord for Jerusalem. Det ser ut til at de jødene som ble tatt til fange da Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt., ble samlet i Rama før de ble ført til Babylon. Enkelte forskere mener at ordene i Jer 31:15, som er sitert her, sikter til en slik samling av jøder i Rama (der noen kanskje også ble drept).

Rakel: Nevnt som et symbol på alle mødre i Israel. I Jeremias profeti gråter Rakel, som var gravlagt i nærheten av Betlehem, billedlig talt over at sønnene hennes blir ført i eksil til fiendens land. Jeremias profeti om at Rakel gråter, inneholder også det trøstende løftet at sønnene skulle få vende tilbake fra fiendens land. (Jer 31:15, 16) Når det gjelder oppfyllelsen i det første århundre, er den måten Matteus under inspirasjon anvender profetien på, blitt forstått slik at det siktes til det å vende tilbake fra døden, menneskenes fiende, ved hjelp av en oppstandelse.

Jehovas engel: Se studienote til Mt 1:20 og Tillegg C.

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1Mo 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Slik blir uttrykket håndtert i Sak 3:5, 6 i et Septuaginta-håndskrift som ble funnet i Nahal Hever i Israel, og som er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. (Se Tillegg C.) Flere bibeloversettelser beholder Guds navn i sin gjengivelse av «Jehovas engel» i dette verset. – Se Tillegg A5 og Tillegg C.

livet: Dette er første forekomst av det greske ordet psykhẹ, som blir oversatt med «sjel» i noen bibeloversettelser. Her sikter det til en persons liv. Det uttrykket som er oversatt med ville ta livet av noen, kan bokstavelig gjengis med «søke noens sjel (liv)». – Se også 2Mo 4:19, fotn. Se Ordforklaringer: «Sjel».

Arkelaus: En grusom hersker som i likhet med sin far, Herodes den store, var upopulær blant jødene. En gang han slo ned et opprør, sørget han for at 3000 ble drept på tempelområdet. Fordi Josef fikk en advarsel fra Gud da familien skulle dra tilbake fra Egypt, bosatte de seg i Nasaret i Galilea, som lå utenfor Arkelaus’ myndighetsområde.

Nasaret: Betyr sannsynligvis «skuddbyen; spirebyen». Nasaret lå i Nedre Galilea og var den byen der Jesus bodde mesteparten av sitt liv på jorden.

sagt gjennom profetene, bli oppfylt: «Han skal bli kalt en nasareer»: Sikter tydeligvis til den boken profeten Jesaja skrev (Jes 11:1), der den lovte Messias blir omtalt som ‘et skudd [hebraisk: nẹtser] fra Isais røtter’. Ettersom Matteus sier «profetene» i flertall, kan han også ha siktet til Jeremia, som skrev om «en rettferdig spire» som skulle spire fram i Davids slektslinje (Jer 23:5; 33:15), og til Sakarja, som omtalte en konge og prest «som heter Spire». (Sak 3:8; 6:12, 13) Betegnelsen «nasareer» var et tilnavn som ble brukt om Jesus og senere om hans disipler.