Matteus 21:1–46

21  Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge på Oljeberget,+ sendte Jesus to disipler av sted+  og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Med en gang dere kommer dit, vil dere finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg.  Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem med dere.»  Dette skjedde for at det som ble sagt gjennom profeten, skulle bli oppfylt:  «Si til Sions datter: ‘Se! Din konge kommer til deg,+ mild av sinn+ og ridende på et esel, ja på folen til et lastedyr.’»+  Da gikk disiplene og gjorde som Jesus hadde gitt dem beskjed om.+  De kom med eselet og folen og la kappene sine på dem, og han satte seg opp.+  De fleste i folkemengden bredte ut kappene sine på veien,+ mens andre skar grener av trærne og la dem utover veien.  Og folkemengden som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Frels Davids Sønn!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!+ Frels ham, du som er i det høye!»*+ 10  Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og folk spurte: «Hvem er dette?» 11  Folkemengden som fulgte ham, svarte gang på gang: «Dette er profeten Jesus+ fra Nạsaret i Galilẹa!» 12  Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 13  Og han sa til dem: «Det står skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus’,+ men dere gjør det til en røverhule.»+ 14  I templet kom blinde og uføre til ham, og han helbredet dem. 15  Overprestene og de skriftlærde så de miraklene han gjorde, og hørte guttene som ropte i templet: «Frels Davids Sønn!»+ Da ble de sinte+ 16  og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja. Har dere aldri lest dette: ‘Du har fått barn og småbarn til å lovprise deg med sin munn’?»+ 17  Så forlot han dem og gikk ut av byen og kom til Betạnia. Der ble han natten over.+ 18  Da han tidlig neste morgen var på vei tilbake til byen, ble han sulten.+ 19  Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant bare blader på det.+ Da sa han til det: «Du skal aldri mer gi frukt.»+ I samme øyeblikk visnet fikentreet. 20  Da disiplene så dette, ble de forundret og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så fort?»+ 21  Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det jeg gjorde med fikentreet, men dere skal også kunne si til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet’, og det skal skje.+ 22  Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere har tro.»+ 23  Da han hadde gått inn i templet og holdt på med å undervise, kom overprestene og folkets eldste bort til ham og sa: «Hvilken myndighet har du til å gjøre dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»+ 24  Jesus svarte: «Jeg vil også spørre dere om noe. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. 25  Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra – fra himmelen eller fra mennesker?»* Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si til oss: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’+ 26  Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, er vi redde for hvordan folkemengden vil reagere, for de mener alle at Johannes var en profet.»+ 27  De svarte derfor: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så vil heller ikke jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. 28  Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ 29  Sønnen svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men senere angret han og gikk likevel. 30  Så gikk mannen til den andre sønnen og sa det samme. Sønnen svarte: ‘Det skal jeg gjøre, herre.’ Men han gikk ikke. 31  Hvem av de to gjorde det faren ville?» De sa: «Den første.» Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Skatteoppkreverne og de prostituerte skal komme inn i Guds rike før dere.+ 32  For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, men dere trodde ikke på ham. Skatteoppkreverne og de prostituerte, derimot, trodde på ham,+ og selv om dere så det, fikk ikke dette dere til å angre og tro på ham. 33  Hør en annen illustrasjon: Det var en jordeier som plantet en vingård.+ Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et tårn.+ Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 34  Da det nærmet seg tiden for innhøstning, sendte han slavene sine til vindyrkerne for å hente sin del av avlingen. 35  Men vindyrkerne grep tak i slavene hans – én banket de opp, en annen drepte de, og en tredje steinet de.+ 36  Så sendte han andre slaver, flere enn de første, men vindyrkerne gjorde det samme med dem.+ 37  Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ 38  Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham og få arven hans!’ 39  Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.+ 40  Når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41  De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han utslette dem fullstendig og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.» 42  Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen.+ Den er kommet fra Jehova, og den er praktfull* i våre øyne’?+ 43  Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.* 44  Den som faller mot denne steinen, skal bli ødelagt.+ Og den som steinen faller på, skal bli knust.»+ 45  Da overprestene og fariseerne hørte illustrasjonene hans, forsto de at det var dem han snakket om.+ 46  De ville gjerne arrestere ham, men var redde for folkemengden, som så på ham som en profet.+

Fotnoter

El.: «i de høyeste regioner».
El.: «Hadde Johannes’ dåp himmelsk eller menneskelig opprinnelse?»
El.: «underfull».
El.: «som gjør Guds vilje».

Studienoter

Betfage: Navnet på denne landsbyen på Oljeberget kommer fra hebraisk og betyr trolig «tidligfikenenes hus». Ifølge tradisjonen lå den mellom Jerusalem og Betania på den sørøstlige skråningen av Oljeberget, nær toppen, cirka 1 km fra Jerusalem. – Mr 11:1; Lu 19:29; se Tillegg A7, Kart 6.

på et esel, ja på folen: Mt 21:2, 7 nevner riktignok to dyr, men ifølge profetien i Sak 9:9 rir kongen på bare ett dyr. – Se studienote til Mt 21:2.

et esel som står bundet og har en fole hos seg: Det er bare Matteus som nevner både eselet og folen. (Mr 11:2–7; Lu 19:30–35; Joh 12:14, 15) Markus, Lukas og Johannes nevner bare folen, tydeligvis fordi det bare var den Jesus red på. – Se studienote til Mt 21:5.

for at det Jehova hadde sagt gjennom sin profet, skulle bli oppfylt: Dette og lignende uttrykk forekommer mange ganger i Matteus’ evangelium, tydeligvis for å understreke overfor de jødiske leserne Jesu rolle som den lovte Messias. – Mt 2:15, 23; 4:14; 8:17; 12:17; 13:35; 21:4; 26:56; 27:9.

for at det som ble sagt gjennom profeten, skulle bli oppfylt: Den første delen av sitatet i Mt 21:5 er tydeligvis hentet fra Jes 62:11 og den andre delen fra Sak 9:9. – Se studienote til Mt 1:22.

de ydmyke: Eller: «de som har et mildt sinn». En indre egenskap hos dem som villig underordner seg Guds vilje og følger hans veiledning, og som ikke prøver å dominere andre. Den greske betegnelsen innebærer ikke tanken om feighet eller svakhet. I Septuaginta ble det greske ordet for «de som har et mildt sinn» brukt som en oversettelse av et hebraisk ord som kan gjengis med «ydmyk» eller «saktmodig». Det ble brukt om Moses (4Mo 12:3), om dem som er lærevillige (Sl 25:9), om dem som skal arve jorden (Sl 37:11), og om Messias. (Sak 9:9; Mt 21:5) Jesus omtalte seg selv som mild av sinn og ydmyk. – Mt 11:29.

et esel som står bundet og har en fole hos seg: Det er bare Matteus som nevner både eselet og folen. (Mr 11:2–7; Lu 19:30–35; Joh 12:14, 15) Markus, Lukas og Johannes nevner bare folen, tydeligvis fordi det bare var den Jesus red på. – Se studienote til Mt 21:5.

Sions datter: Eller: «Sion-datteren; datteren Sion», i tråd med det noen bibeloversettelser sier. I Bibelen blir byer ofte personifisert som kvinner eller symbolsk omtalt med ord som betegner kvinner. I dette uttrykket kan «datter» sikte til selve byen eller til innbyggerne i byen. Navnet Sion var nært forbundet med byen Jerusalem.

mild av sinn: Eller: «ydmyk». – Se studienote til Mt 5:5.

på et esel, ja på folen: Mt 21:2, 7 nevner riktignok to dyr, men ifølge profetien i Sak 9:9 rir kongen på bare ett dyr. – Se studienote til Mt 21:2.

et esel som står bundet og har en fole hos seg: Det er bare Matteus som nevner både eselet og folen. (Mr 11:2–7; Lu 19:30–35; Joh 12:14, 15) Markus, Lukas og Johannes nevner bare folen, tydeligvis fordi det bare var den Jesus red på. – Se studienote til Mt 21:5.

på et esel, ja på folen: Mt 21:2, 7 nevner riktignok to dyr, men ifølge profetien i Sak 9:9 rir kongen på bare ett dyr. – Se studienote til Mt 21:2.

eselet og folen: Se studienoter til Mt 21:2, 5.

satte seg opp: Bokstavelig: «satte seg på dem», det vil si på kappene.

Davids sønn: Uttrykket framhever at Jesus er arvingen til den pakten om Riket som skulle oppfylles på en i Davids slektslinje.

David, kongen: Selv om flere konger er nevnt i dette slektsregistret, er det bare David som blir skilt ut med tittelen «konge». Israels kongelige dynasti ble omtalt som «Davids hus». (1Kg 12:19, 20) Ved å omtale Jesus som «Davids sønn» i vers 1 framhever Matteus temaet Riket, og han viser at Jesus er arvingen til det kongedømmet som det ble gitt løfte om i pakten med David. – 2Sa 7:11–16.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» (Mt 15:22) viser tydeligvis denne ikke-jødiske kvinnen at hun anerkjenner ham som den lovte Messias. Hun bøyer seg for ham i dyp respekt, ikke fordi hun betrakter ham som Gud eller en guddom, men fordi hun ser på ham som Guds representant. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 18:26.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids sønn» viser de to blinde mennene at de anerkjenner ham som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6; 15:25.

Frels: Bokstavelig: «Hosianna». Det greske ordet (Hosanna) kommer fra et hebraisk uttrykk som betyr: «Vi ber, frels (gi frelse).» Her brukes det som en bønn til Gud om frelse eller seier og kunne også vært oversatt slik: «Vær så snill å gi frelse til.» Med tiden ble uttrykket brukt i forbindelse med både bønn og lovprisning. Det hebraiske uttrykket står i Sl 118:25, som er en del av hallel-salmene, som ble sunget under påskehøytiden. Ved denne anledningen ville disse ordene derfor lett dukke opp i tankene. Én måte Gud besvarte denne bønnen om å frelse Davids Sønn på, var å gi ham en oppstandelse fra døden. I Mt 21:42 siterer Jesus selv Sl 118:22, 23 og anvender det på Messias.

Davids Sønn: Betegnelsen er her et uttrykk for at folkemengden anerkjenner Jesu slektslinje og Jesu rolle som den lovte Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6; 15:25; 20:30.

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:25, 26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

ble det uro i hele byen: Eller: «kom hele byen i bevegelse; begynte hele byen å skjelve». Det greske verbet som her er brukt om den uroen som innbyggerne i byen følte, brukes i bokstavelig betydning om virkningene av et jordskjelv eller en storm. (Mt 27:51; Åp 6:13) Det beslektede greske substantivet seismọs oversettes med «storm» eller «jordskjelv». – Mt 8:24; 24:7; 27:54; 28:2.

kaste ut alle selgerne: Den 10. nisan i år 33 evt. renser Jesus templet for andre gang. Denne hendelsen står det om i Matteus (21:12–17), Markus (11:15–18) og Lukas. Den første gangen han renset templet, var i forbindelse med påsken i år 30 evt., og det er beskrevet i Joh 2:13–17.

templet: Sikter sannsynligvis til den delen av tempelområdet som ble kalt hedningenes forgård. – Se Tillegg B11.

kastet ut alle dem som solgte: Se studienote til Lu 19:45.

pengevekslerne: Mange forskjellige mynter var i bruk, men det ser ut til at bare én type mynt kunne brukes til å betale den årlige tempelskatten og til å kjøpe offerdyr. Jøder som reiste til Jerusalem, måtte derfor veksle den valutaen de hadde med seg, i penger som ble godtatt ved templet. Jesus mente tydeligvis at de gebyrene pengevekslerne tok, var urimelig høye, og at de i bunn og grunn drev med pengeutpressing.

en røverhule: Eller: «et tilholdssted for tyver». Jesus hentyder her til Jer 7:11. Jesus kalte kjøpmennene og pengevekslerne ‘røvere’, sannsynligvis fordi de tok altfor mye betalt for de offerdyrene de solgte, og tok urimelig høye gebyrer for å veksle valuta. Jesus var også opprørt over at Jehovas hus, et bønnens hus, eller et sted for tilbedelse, med urette var blitt gjort om til et sted for kommersiell virksomhet.

templet: Sikter sannsynligvis til den delen av tempelområdet som ble kalt hedningenes forgård. – Se Tillegg B11.

templet: Sikter sannsynligvis til hedningenes forgård. (Jevnfør studienote til Mt 21:12.) Det er bare Matteus’ beretning som nevner at blinde og uføre kom til ham i templet, og at han helbredet dem, slik han hadde gjort en gang tidligere. (Mt 15:30) Noen mener at blinde og uføre ifølge jødisk tradisjon var nektet adgang til visse deler av tempelkomplekset, men De hebraiske skrifter inneholder ikke noe konkret forbud om det. Uansett kan det Matteus forteller, tyde på at Jesu brennende iver i disse siste dagene av hans jordiske tjeneste ikke bare kom til uttrykk ved at han renset templet, men også ved at han helbredet de blinde og de uføre som kom til ham der. – Se Tillegg A7.

Frels: Bokstavelig: «Hosianna». Det greske ordet (Hosanna) kommer fra et hebraisk uttrykk som betyr: «Vi ber, frels (gi frelse).» Her brukes det som en bønn til Gud om frelse eller seier og kunne også vært oversatt slik: «Vær så snill å gi frelse til.» Med tiden ble uttrykket brukt i forbindelse med både bønn og lovprisning. Det hebraiske uttrykket står i Sl 118:25, som er en del av hallel-salmene, som ble sunget under påskehøytiden. Ved denne anledningen ville disse ordene derfor lett dukke opp i tankene. Én måte Gud besvarte denne bønnen om å frelse Davids Sønn på, var å gi ham en oppstandelse fra døden. I Mt 21:42 siterer Jesus selv Sl 118:22, 23 og anvender det på Messias.

Davids Sønn: Betegnelsen er her et uttrykk for at folkemengden anerkjenner Jesu slektslinje og Jesu rolle som den lovte Messias. – Se studienoter til Mt 1:1, 6; 15:25; 20:30.

Frels Davids Sønn: Se studienote til Mt 21:9.

Betania: En landsby på den østsørøstlige skråningen av Oljeberget, cirka 3 km fra Jerusalem. (Joh 11:18) Det var her Marta, Maria og Lasarus bodde, og hjemmet deres ser ut til å ha vært Jesu base i Judea. (Joh 11:1) I dag ligger det en by her med et arabisk navn som betyr «Lasarus’ sted».

fant bare blader på det: Det var uvanlig at et fikentre bar frukt på denne tiden av året, men dette treet hadde fått blader – normalt sett et tegn på at det hadde fått tidlige fikener. Siden treet ikke hadde fått noe annet enn blader, visste Jesus at det ikke kom til å bære frukt. Treet hadde altså et bedragersk utseende. Jesus uttalte derfor en forbannelse over det og fikk det til å visne.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

overprester: Det greske ordet blir gjengitt med «øversteprest» når det står i entall og sikter til den som i første rekke representerte folket overfor Gud. Her sikter flertallsformen til de viktigste medlemmene av presteskapet, deriblant tidligere øversteprester og muligens overhodene for de 24 presteavdelingene.

eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mt 21:23; 26:3, 47, 57; 27:1, 41; 28:12; se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».

overprestene: Se studienote til Mt 2:4.

eldste: Se studienote til Mt 16:21.

Sønnen svarte: ‘Jeg vil ikke’: Enkelte greske håndskrifter presenterer de to sønnene i denne lignelsen (Mt 21:28–31) og svarene og handlingene deres i en annen rekkefølge. (Se gjengivelsen i tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen.) Hovedtanken er den samme, men den nåværende gjengivelsen har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

Skatteoppkreverne: Se studienote til Mt 5:46.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

illustrasjon: Eller: «lignelse». – Se studienote til Mt 13:3.

tårn: Man brukte tårn for å holde oppsyn med vingårder og passe på at de fikk være i fred for tyver og dyr. – Jes 5:2.

leide han den ut: Dette var vanlig praksis i Israel i det første århundre. I dette tilfellet gjorde eieren mye forberedende arbeid, så han hadde all grunn til å forvente å få sin del av avkastningen.

utslette dem fullstendig: Eller: «føre en ond tilintetgjørelse over dem». I den greske teksten brukes det et ordspill ved at forskjellige former av det samme rotordet blir brukt for å forsterke domsbudskapet: «Fordi de er onde, skal han føre en ond tilintetgjørelse over dem.»

i Skriftene: Sikter ofte til de inspirerte hebraiske skrifter som et hele.

hovedhjørnesteinen: Eller: «den viktigste steinen». Det hebraiske uttrykket i Sl 118:22 og det greske uttrykket som er brukt her, betyr bokstavelig «hjørnets hode». Det er riktignok forskjellige oppfatninger om hvordan dette skal forstås, men det ser ut til å sikte til den steinen som ble plassert øverst i hjørnet av to sammenstøtende murer, slik at de ble solid festet til hverandre. Jesus siterte denne profetien og anvendte den på seg selv som «hovedhjørnesteinen». Akkurat som den øverste steinen i en bygning har en fremtredende plass, er Jesus Kristus den betydningsfulle toppsteinen, eller sluttsteinen, i det åndelige tempel, det vil si den salvede kristne menighet.

Jehova: I dette sitatet fra Sl 118:22, 23 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

Multimedia

Betfage, Oljeberget og Jerusalem
Betfage, Oljeberget og Jerusalem

Denne korte videoen følger en atkomstvei til Jerusalem fra øst, fra det tettstedet som i dag heter al-Tur – som man mener tilsvarer Betfage i Bibelen – til et av de høyere punktene på Oljeberget. Betania ligger øst for Betfage på østskråningen av Oljeberget. Når Jesus og disiplene hans var i Jerusalem, pleide de å overnatte i Betania. I dag ligger det en by her som heter al-Azariyeh (El Eizariya), et arabisk navn som betyr «Lasarus’ sted». Jesus bodde utvilsomt hjemme hos Marta, Maria og Lasarus. (Mt 21:17; Mr 11:11; Lu 21:37; Joh 11:1) Når Jesus skulle fra hjemmet deres til Jerusalem, kan han ha fulgt en slik rute som videoen viser. Da Jesus den 9. nisan i år 33 red på en eselfole over Oljeberget og inn i Jerusalem, kan det godt tenkes at han dro fra Betfage og fulgte veien til Jerusalem.

1. Vei fra Betania til Betfage

2. Betfage

3. Oljeberget

4. Kedron-dalen

5. Tempelhøyden

Fole, eller ungt esel
Fole, eller ungt esel

Eselet er et hovdyr i hestefamilien som er mindre enn hesten, har kortere man, lengre ører og en hale som bare har en dusk med lange hår i spissen. Selv om eselet har ord på seg for å være dumt og sta, blir dyret faktisk regnet for å være mer intelligent enn hesten, og det er vanligvis en tålmodig skapning. Både menn og kvinner, selv fremtredende israelitter, red på esler. (Jos 15:18; Dom 5:10; 10:3, 4; 12:14; 1Sa 25:42) Davids sønn Salomo red ut til det stedet der han skulle salves, på sin fars muldyrhoppe, en krysning mellom en eselhingst og en hestehoppe. (1Kg 1:33–40) Det var derfor veldig passende at Jesus, den større Salomo, oppfylte profetien i Sak 9:9 ved å ri på et ungt esel, ikke på en hest.

Vinpresse
Vinpresse

I Israel ble druene høstet i august eller september, avhengig av druesorten og klimaet i området. De ble som regel lagt i karlignende fordypninger som var hogd ut i kalksteinsgrunn. Druene ble så knust, vanligvis ved at noen menn tråkket på dem med bare føtter, og det var vanlig å synge mens man tråkket vinpressen. – Jes 16:10; Jer 25:30; 48:33.

1. Nyplukkede druer

2. Vinpresse

3. Avløpsrenne

4. Nedre oppsamlingskum

5. Vinkrukker