Matteus 13:1–58

13  Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. 2  Da samlet det seg så mye folk rundt ham at han gikk om bord i en båt og satte seg i den, mens hele folkemengden sto på stranden.+ 3  Og han fortalte dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner.+ Han sa: «En såmann gikk ut for å så.+ 4  Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.+ 5  Andre falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og kornet skjøt straks opp fordi jordlaget var tynt.+ 6  Men da solen sto opp, ble det svidd av heten og visnet fordi det ikke hadde rot. 7  Noen såkorn falt blant tornete planter, og de tornete plantene vokste opp og kvalte dem.+ 8  Men noen falt i god jord og begynte å bære frukt – noen ga 100 nye korn, noen 60 og noen 30.+ 9  La den som har ører, høre.»+ 10  Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor bruker du illustrasjoner når du taler til dem?»+ 11  Han svarte: «Dere har fått det privilegiet* å forstå de hellige hemmelighetene+ som gjelder himmelens rike, men det har ikke de. 12  For den som har, skal få mer, ja i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.+ 13  Det er derfor jeg bruker illustrasjoner når jeg taler til dem. For de ser uten at de virkelig ser, og de hører uten at de virkelig hører, og de får ikke tak i meningen.+ 14  Og på dem blir Jesajas profeti oppfylt: ‘Dere skal høre, men slett ikke få tak i meningen, og dere skal se, men slett ikke oppfatte.+ 15  For dette folkets hjerte er blitt uimottagelig,* og med ørene har de hørt uten å reagere,* og de har lukket øynene. Derfor kan de ikke se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.’+ 16  Men dere er lykkelige, for dere har øyne som ser, og ører som hører.+ 17  For jeg sier dere i sannhet: Mange profeter og rettferdige ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det,+ og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. 18  Hør nå hva illustrasjonen om såmannen betyr:+ 19  Når noen hører budskapet* om Riket, men ikke får tak i meningen, kommer den onde+ og river bort det som er blitt sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd langs veien.+ 20  Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører budskapet og straks tar imot det med glede.+ 21  Men budskapet slår ikke rot i ham, og han blir bare stående en kort tid. Når han møter vanskeligheter eller forfølgelse på grunn av budskapet, snubler han med en gang. 22  Det som ble sådd blant de tornete plantene, er den som hører budskapet, men rikdommens bedragerske makt* og bekymringer knyttet til denne verdensordningen+ kveler budskapet, og det* bærer ikke frukt.+ 23  Men det som ble sådd i god jord, er den som hører budskapet og får tak i meningen, og som virkelig bærer frukt. Én gir 100 nye korn, en annen 60 og en annen 30.»+ 24  Han fortalte dem så en annen illustrasjon: «Himmelens rike kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.+ 25  Mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26  Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27  Jordeierens slaver kom da og sa til ham: ‘Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28  Han sa til dem: ‘Det er en fiende som har gjort dette.’+ Slavene spurte ham: ‘Vil du at vi skal gå ut og luke det bort?’ 29  Han svarte: ‘Nei, for når dere luker bort ugresset, er det fare for at dere rykker opp hveten samtidig. 30  La begge deler vokse sammen fram til høsttiden. I høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp. Så skal dere samle hveten i låven min.’»+ 31  Han fortalte dem enda en illustrasjon: «Himmelens rike er lik et sennepsfrø som en mann sådde i åkeren sin.+ 32  Det er jo det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle andre hagevekster. Det blir til et tre, der himmelens fugler slår seg ned og finner beskyttelse blant grenene.» 33  Han fortalte dem en illustrasjon til: «Himmelens rike er lik en surdeig som en kvinne blandet med tre store mål mel, slik at hele deigen til slutt ble syret.»+ 34  Alt dette sa Jesus til folkemengden ved hjelp av illustrasjoner. Ja, når han talte til dem, brukte han alltid illustrasjoner,+ 35  så det som ble sagt gjennom profeten, kunne bli oppfylt: «Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner, og jeg vil forkynne ting som har vært skjult siden grunnleggelsen.»+ 36  Så sendte han folkemengden bort og gikk inn i huset. Da kom disiplene til ham og sa: «Forklar oss illustrasjonen om ugresset i åkeren.» 37  Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen, 38  og åkeren er verden.+ Det gode kornet er Rikets sønner, og ugresset er den ondes sønner.+ 39  Fienden som sådde det, er Djevelen. Høsttiden er avslutningen på en verdensordning, og høstfolkene er engler. 40  Og akkurat som ugresset blir sanket sammen og brent opp, slik skal det være i avslutningen på verdensordningen.+ 41  Menneskesønnen skal sende ut englene sine, og de skal sanke sammen alle som får andre til å snuble,* og alle som gjør det som er ondt, og ta dem bort fra hans rike. 42  Og de skal kaste dem i ildovnen.+ Der skal de gråte og skjære tenner. 43  Da skal de rettferdige skinne like klart som solen+ i sin Fars rike. La den som har ører, høre. 44  Himmelens rike er lik en skatt som var gjemt i en åker,* og som en mann fant og gjemte igjen. I sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte denne åkeren.+ 45  Himmelens rike er også lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. 46  Da han fant en meget verdifull perle, gikk han straks bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.+ 47  Himmelens rike er også lik en slepenot som ble satt i sjøen og samlet fisk av alle slag. 48  Da den ble full, trakk fiskerne den opp på stranden. Så satte de seg ned og samlet de gode fiskene+ i kurver,* men de ubrukelige+ kastet de bort. 49  Slik skal det være i avslutningen på verdensordningen.+ Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 50  og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 51  Fikk dere tak i meningen i alt dette?» De svarte: «Ja.» 52  Da sa han til dem: «En offentlig lærer som har fått undervisning om himmelens rike, er derfor lik en vert som bærer fram både nye og gamle ting fra skattkammeret sitt.» 53  Da Jesus var ferdig med disse illustrasjonene, dro han derfra. 54  Han kom til hjemstedet sitt,+ og der begynte han å undervise folket i synagogen deres. Da ble de svært overrasket og sa: «Hvor har han fått denne visdommen fra? Og hvordan kan han gjøre disse kraftige gjerningene?+ 55  Er ikke dette sønnen til snekkeren?+ Heter ikke moren hans Maria og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?+ 56  Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han da fått alt dette fra?»+ 57  De begynte da å ta anstøt av ham.+ Men Jesus sa til dem: «Det er bare på sitt hjemsted og i sitt eget hus en profet ikke blir vist ære.»+ 58  Og på grunn av deres mangel på tro gjorde han ikke mange kraftige gjerninger der.

Fotnoter

^ El.: «fått lov til».
^ Bokst.: «er blitt gjort tykt (fett)».
^ El.: «hørt motvillig».
^ Bokst.: «ordet».
^ El.: «men det fristende (bedragerske behaget) ved å være rik».
^ El. muligens: «han», dvs. «den som hører budskapet».
^ El.: «alt som fører til fall».
^ El.: «mark».
^ El.: «kar».

Studienoter

satte seg: Jødiske lærere pleide å sitte når de underviste. – Mt 5:1, 2.

på stranden: Langs bredden av Galilea-sjøen i nærheten av Kapernaum ligger det et sted som er formet som et naturlig amfiteater. Akustikken her er så god at en stor folkemengde ville kunne høre Jesus tale til dem fra en båt.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

En såmann: Eller: «Se, en såmann». – Se studienote til Mt 1:20.

steingrunn: Sikter ikke til steder på markene der det var steinete jord, men til fjellgrunn, der jordlaget er tynt. Parallellberetningen i Lu 8:6 sier at noe av såkornet falt «på fjellgrunn». Her ville ikke røttene kunne trenge dypt nok ned til å få nok fuktighet.

blant tornete planter: Jesus sikter tydeligvis ikke til store tornebusker, men til ugress som ikke var blitt fjernet fra den pløyde jorden. Dette ville vokse opp og kvele det nysådde såkornet.

de hellige hemmelighetene: Det greske ordet mystẹrion, som her står i flertall, er oversatt med «hellig hemmelighet» 25 ganger i Ny verden-oversettelsen. Uttrykket sikter til trekk ved Guds hensikt som forblir en hemmelighet til Gud velger å åpenbare dem. De blir da fullt ut gjort kjent, men bare for dem han velger å gi forståelse. (Kol 1:25, 26) Når Guds hellige hemmeligheter først er blitt åpenbart, skal de gjøres kjent i så stor utstrekning som mulig. Det framgår av at Bibelen bruker slike ord som «forkynne», «gjøre kjent» og «åpenbaring» i forbindelse med uttrykket «den hellige hemmelighet». (1Kt 2:1; Ef 1:9; 3:3; Kol 1:25, 26; 4:3) Helt sentralt i «Guds hellige hemmelighet» er identifiseringen av Jesus Kristus som det lovte ‘avkommet’, eller Messias. (Kol 2:2; 1Mo 3:15) Men det er mange trekk ved denne hellige hemmeligheten. Den dreier seg blant annet om den rollen Jesus spiller i gjennomføringen av Guds hensikt. (Kol 4:3) Som Jesus viste her, er «de hellige hemmelighetene» knyttet til himmelens rike, eller «Guds rike», den himmelske regjeringen som har Jesus som Konge. (Mr 4:11; Lu 8:10; se studienote til Mt 3:2.) De kristne greske skrifter bruker ordet mystẹrion på en annen måte enn de gamle mysteriereligionene gjorde. Disse religionene, som ofte var basert på fruktbarhetskulter som var utbredt i det første århundre evt., lovte sine tilhengere udødelighet, direkte åpenbaring og adgang til gudene gjennom mystiske riter. Det sier seg selv at innholdet i disse hemmelighetene ikke var basert på sannhet. De som fikk være med i disse mysteriereligionene, lovte å holde hemmelighetene for seg selv og dermed la dem være innhyllet i mystikk. Dette var helt annerledes enn kristendommens hellige hemmeligheter, som åpent skulle forkynnes for andre. Når Bibelen bruker dette ordet i forbindelse med falsk gudsdyrkelse, blir det oversatt med bare «hemmelighet» i Ny verden-oversettelsen. – De tre gangene mystẹrion er oversatt med «hemmelighet», er kommentert i studienoter til 2Te 2:7; Åp 17:5, 7.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Her blir ordet satt i forbindelse med de bekymringene og problemene som kjennetegner livet i den nåværende verdensordningen. – Se Ordforklaringer.

sådde ugress: Denne formen for hærverk var ikke et ukjent fenomen i Midtøsten i gammel tid.

ugress: Det er en vanlig oppfatning at dette ugresset var svimling (Lolium temulentum), en giftig planteart i gressfamilien. Tidlig i veksten, før hveten blir moden, ligner svimling på hvete.

Slavene: I enkelte håndskrifter står det «de», men den nåværende ordlyden har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

rykker opp hveten samtidig: Røttene på ugresset og på hveten ville ha viklet seg inn i hverandre. Så selv om man hadde klart å se forskjell på ugresset og hveten, ville mye hvete ha gått til spille hvis man rykket opp ugresset.

Sank først ugresset sammen: Når svimlingen (se studienote til Mt 13:25) er moden, er det lett å se forskjell på den og hveten.

sennepsfrø: Det finnes flere viltvoksende sennepsarter i Israel. Den arten som vanligvis blir dyrket, er svartsennep (Brassica nigra). Det relativt lille frøet, som er 1–1,6 mm i diameter og veier 1 mg, blir til en trelignende plante. Noen sennepsplanter blir opptil 4,5 m høye.

det minste av alle frø: I gamle jødiske skrifter ble sennepsfrøet brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg. Selv om man i dag kjenner til frø som er enda mindre, var dette tydeligvis det minste av de frøene som jordbrukerne i Galilea på Jesu tid samlet inn og sådde.

surdeig: Det vil si en liten porsjon syret, eller gjæret, deig som ble lagt til side for å bli brukt som hevemiddel neste gang man skulle bake. Jesus sikter her til helt vanlig brødbaking. I Bibelen blir surdeig riktignok ofte brukt som symbol på synd og moralsk forfall (se studienote til Mt 16:6), men det er ikke alltid forbundet med noe negativt. (3Mo 7:11–15) Her er gjæringsprosessen tydeligvis et bilde på at noe godt sprer seg.

store mål: Det greske ordet som er brukt her, sạton, svarer til det hebraiske ordet for «sea». En sea tilsvarte 7,33 liter. – Se 1Mo 18:6, fotn., Ordforklaringer: «Sea» og Tillegg B14.

så det som ble sagt gjennom profeten, kunne bli oppfylt: Det siteres her fra Sl 78:2. I denne salmen brukte salmisten (her omtalt som «profeten») billedspråk i sin beretning om hvordan Gud hadde handlet med nasjonen Israel. Ved hjelp av de mange illustrasjonene Jesus brukte når han underviste disiplene og folkemengden som fulgte ham, brukte han på lignende måte billedspråk. – Se studienote til Mt 1:22.

siden grunnleggelsen: Eller muligens: «siden verden ble grunnlagt». Den lengre ordlyden med ordet «verden» forekommer i enkelte gamle håndskrifter. (Se også studienote til Mt 25:34.) Andre gamle håndskrifter inneholder den kortere ordlyden som her er brukt i hovedteksten.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

verden: Sikter til menneskeverdenen.

avslutningen: Det greske ordet syntẹleia, som er oversatt med «avslutningen», forekommer også i Mt 13:40, 49; 24:3; 28:20; He 9:26. – Se studienote til Mt 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

en verdensordning: Eller: «en tidsalder». – Se studienoter til Mt 13:22; 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen»; «Verdensordning; ordning».

som gjør det som er ondt: Bokstavelig: «som praktiserer lovløshet». – Se studienote til Mt 24:12.

skjære tenner: Se studienote til Mt 8:12.

alt: Selv om det greske ordet pạnta (alt; alle ting) mangler i ett tidlig håndskrift, har den nåværende gjengivelsen bedre støtte både i tidlige og i senere håndskrifter.

perle: I bibelsk tid ble det hentet fine perler fra Rødehavet, Persiabukta og Indiahavet. Dette var sikkert bakgrunnen for Jesu illustrasjon om kjøpmannen som reiste og gjorde seg store anstrengelser for å finne en slik perle.

ubrukelige: Kan sikte til fisker uten finner og skjell, som ifølge Moseloven var urene og ikke kunne spises, eller til hvilke som helst andre uspiselige fisker som ble fanget. – 3Mo 11:9–12; 5Mo 14:9, 10.

avslutningen på verdensordningen: Se studienoter til Mt 13:39; 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen»; «Verdensordning; ordning».

offentlig lærer: Eller: «lærd person». Det greske ordet grammateus blir gjengitt med «skriftlærd» når det siktes til den gruppen av jødiske lærere som var kyndige i Loven, men her brukes det om Jesu disipler, som hadde fått opplæring med tanke på å undervise andre.

hjemstedet sitt: Bokstavelig: «sin fars sted». Det vil si hjembyen hans, Nasaret, området der hans nærmeste familie kom fra.

sønnen til snekkeren: Det greske ordet tẹkton, som blir oversatt med «snekker», er en generell betegnelse på en hvilken som helst type håndverker eller kunsthåndverker. Når det sikter til en som arbeider i tre, kan det bety en som er i byggfaget, en som lager møbler, eller en som lager andre gjenstander i tre. Justinus martyr, som levde på 100-tallet evt., skrev om Jesus: «Da han var blant menneskene, arbeidet han som snekker, som en som laget ploger og åk.» Tidlige bibeloversettelser på gamle språk støtter også tanken om at det dreier seg om en som arbeidet i tre. Jesus var kjent både som «sønnen til snekkeren» og som «snekkeren». (Mr 6:3) Jesus lærte tydeligvis snekkerfaget av sin adoptivfar, Josef. Gutter begynte vanligvis som håndverkslærlinger når de var mellom 12 og 15 år, og læretiden varte i flere år.

brødrene: I Bibelen kan det greske ordet adelfọs brukes om åndelig slektskap, men her sikter det til Jesu halvbrødre, de yngre sønnene til Josef og Maria. Noen som mener at Maria fortsatte å være jomfru etter at Jesus var født, hevder at adelfọs her sikter til fettere. Men De kristne greske skrifter bruker et annet ord for «fetter» (gresk: anepsiọs i Kol 4:10). Og når «nevøen [bokst.: «søstersønnen»] til Paulus» blir omtalt, er det et annet uttrykk som blir brukt. (Apg 23:16) I Lu 21:16 forekommer dessuten flertallsformen av de greske ordene adelfọs og syggenẹs sammen (oversatt med «brødre» og «slektninger»). Disse eksemplene viser at ord som betegner slektskap, ikke blir brukt ukritisk eller tilfeldig i De kristne greske skrifter.

Jakob: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Jakob som er nevnt i Apg 12:17 (se studienote) og i Ga 1:19, og som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jak 1:1.

Judas: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Judas som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jud 1.

De begynte da å ta anstøt av ham: Eller: «De begynte da å snuble på grunn av ham.» Det greske ordet som her er oversatt med «å ta anstøt», skandalịzo, sikter i denne sammenhengen til det å snuble i overført betydning. Det kunne også vært oversatt med: «Da tok de avstand fra ham», eller: «Da nektet de å tro på ham.» I andre sammenhenger overbringer det greske ordet tanken om å begå en synd eller få noen til å begå en synd. – Se studienote til Mt 5:29.

gjorde han ikke mange kraftige gjerninger der: Grunnen til at Jesus ikke gjorde mange mirakler i Nasaret, var ikke mangel på kraft, men at omstendighetene ikke tillot det. Innbyggerne i Nasaret manglet tro. (Se studienote til Mr 6:5.) Guds kraft skulle ikke sløses bort på uimottagelige skeptikere. – Se også Mt 10:14; Lu 16:29–31.

Multimedia

Galilea-sjøen nær Kapernaum
Galilea-sjøen nær Kapernaum

Galilea-sjøens vannivå og topografi har forandret seg opp gjennom århundrene siden Jesu tid. Men det kan ha vært i dette området Jesus talte til en folkemengde fra en båt. Jesu stemme ville ha blitt forsterket ved at den ble reflektert fra vannoverflaten.

Såing
Såing

I bibelsk tid sådde man på flere forskjellige måter. Noen såmenn bar såkornet i en sekk som var festet over skulderen og rundt livet. Andre brukte en del av kappen til å forme en slags pose for såkornet. Kornet ble så spredt for hånd med lange, feiende bevegelser. Fordi det gikk hardtrampede stier gjennom åkrene, måtte såmennene passe på at såkornet falt i god jord. Deretter måtte kornet dekkes til så snart som mulig, så ikke fuglene skulle spise det.

Ruiner av gamle lagerhus på Masada
Ruiner av gamle lagerhus på Masada

Over hele Israel fantes det lagerhus og låver der man oppbevarte tresket korn. Noen slike bygninger ble også brukt til å oppbevare olje og vin og kostbare steiner og metaller.

Høstfolk
Høstfolk

I bibelsk tid høstet man noen ganger inn korn ved ganske enkelt å røske kornstråene opp med rot. Men ofte skar man av stråene med sigd. (5Mo 16:9; Mr 4:29) Innhøstningen ble vanligvis utført ved felles innsats – grupper av høstfolk samlet modent korn på en åker. (Rut 2:3; 2Kg 4:18) Flere bibelskribenter, for eksempel kong Salomo, profeten Hosea og apostelen Paulus, brukte innhøstningsarbeid for å illustrere viktige sannheter. (Ord 22:8; Ho 8:7; Ga 6:7–9) Jesus viste også til denne kjente aktiviteten for å illustrere den rollen englene og hans disipler skulle ha i arbeidet med å gjøre disipler. – Mt 13:24–30, 39; Joh 4:35–38.

Sennepsfrø
Sennepsfrø

Sennepsfrøet var tydeligvis det minste av de frøene som jordbrukerne i Galilea samlet inn og sådde. I gamle jødiske skrifter ble dette frøet brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg.

Fiskere trekker opp en slepenot
Fiskere trekker opp en slepenot

På Jesu tid ble denne typen fiskegarn sannsynligvis laget av fibre fra linplanten. Ifølge enkelte kilder kan en slepenot ha vært opptil 300 m lang og ha hatt lodd nederst og flottører øverst. Fiskerne brukte båt når de satte slepenoten i sjøen. De førte noen ganger de lange tauene som var festet til endene av noten, inn til stranden, der flere menn sto ved hvert tau og litt etter litt trakk noten opp på land. Noten samlet opp alt som kom i dens vei.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Matteus 13
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty