Markus 11:1–33

11  Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge og Betạnia+ ved Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted+ 2  og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Med en gang dere kommer inn i den, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit. 3  Og hvis noen spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’, skal dere svare: ‘Herren har bruk for den og vil snart sende den tilbake igjen.’» 4  Så gikk de av sted og fant folen bundet ved en dør som vendte ut mot en sidegate, og de løste den.+ 5  Men noen av dem som sto der, sa til dem: «Hva er det dere gjør – løser dere folen?» 6  De svarte akkurat det Jesus hadde sagt, og da fikk de gå. 7  Så førte de folen+ til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg på den.+ 8  Mange bredte ut kappene sine på veien,+ og andre skar grønne grener av trærne i området.+ 9  Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Frels ham!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!+ 10  Velsignet er vår far Davids rike som kommer!+ Frels ham, du som er i det høye!»* 11  Han dro inn i Jerusalem og gikk inn i templet og så på alt som var der. Men siden det allerede var sent, gikk han ut til Betạnia sammen med de tolv.+ 12  Neste dag, da de gikk fra Betạnia, ble han sulten.+ 13  På avstand fikk han øye på et fikentre som hadde blader, og han gikk for å se om han kunne finne noe frukt på det. Men da han kom bort til treet, fant han bare blader, for det var ikke sesong for fikener. 14  Da sa han til det: «Aldri mer skal noen spise frukt fra deg.»+ Og disiplene hørte det. 15  Så kom de til Jerusalem. Han gikk inn i templet og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte der, og han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 16  Og han lot ingen få bære noen gjenstander gjennom templet. 17  Han underviste folk og sa: «Står det ikke skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle nasjonene’?+ Men dere har gjort det til en røverhule.»+ 18  Overprestene og de skriftlærde hørte om det, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få ham drept.+ De var nemlig redd ham, for undervisningen hans gjorde sterkt inntrykk på hele folkemengden.+ 19  Da det ble sent på dagen, gikk de ut av byen. 20  Tidlig neste morgen kom de forbi fikentreet og så at det allerede hadde visnet fra røttene av.+ 21  Peter, som husket det Jesus hadde sagt, sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet.»+ 22  Jesus svarte dem: «Tro på Gud. 23  Jeg sier dere i sannhet: Hvis noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet’ og ikke tviler i hjertet, men tror at det han sier, skal skje, da skal det skje.+ 24  Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, så skal dere få det.+ 25  Og når dere står og ber, så tilgi det dere har imot andre, for at deres Far, som er i himmelen, også kan tilgi dere når dere gjør noe galt.»+ 26  —— 27  De kom inn i Jerusalem igjen. Mens han gikk rundt i templet, kom overprestene og de skriftlærde og de eldste 28  og sa til ham: «Hvilken myndighet har du til å gjøre dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»+ 29  Jesus svarte: «Jeg vil også stille dere et spørsmål. Svar meg på det, så skal jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. 30  Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra+ – fra himmelen eller fra mennesker?* Svar meg.»+ 31  Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’ 32  Men tør vi å si: ‘Fra mennesker’?» De var redde for folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig hadde vært en profet.+ 33  De svarte derfor: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så vil heller ikke jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.»

Fotnoter

El.: «i de høyeste regioner».
El.: «Hadde Johannes’ dåp himmelsk eller menneskelig opprinnelse?»

Studienoter

Da: Hendelsene i Mr 11:1–11 skjer på dagtid 9. nisan. – Se Tillegg A7 og B12.

Betfage: Navnet på denne landsbyen på Oljeberget kommer fra hebraisk og betyr trolig «tidligfikenenes hus». Ifølge tradisjonen lå Betfage mellom Jerusalem og Betania på den sørøstlige skråningen av Oljeberget, nær toppen, cirka 1 km fra Jerusalem. – Mt 21:1; Lu 19:29; se Tillegg A7, Kart 6.

Betania: Se studienote til Mt 21:17.

en eselfole: Beretningene i Markus, Lukas (19:35) og Johannes (12:14, 15) nevner bare det ene dyret, det unge eselet, i forbindelse med denne hendelsen. I Matteus’ beretning (21:​2–7) får vi vite at foreldredyret også var der. – Se studienoter til Mt 21:​2, 5.

Frels: Bokstavelig: «Hosianna». Det greske ordet (Hosanna) kommer fra et hebraisk uttrykk som betyr: «Vi ber, frels (gi frelse).» Her brukes det som en bønn til Gud om frelse eller seier og kunne også vært oversatt slik: «Vær så snill å gi frelse til.» Med tiden ble uttrykket brukt i forbindelse med både bønn og lovprisning. Det hebraiske uttrykket står i Sl 118:25, som er en del av hallel-salmene, som ble sunget under påskehøytiden. Ved denne anledningen ville disse ordene derfor lett dukke opp i tankene. Én måte Gud besvarte denne bønnen om å frelse Davids Sønn på, var å gi ham en oppstandelse fra døden. I Mr 12:10, 11 siterer Jesus selv Sl 118:22, 23 og anvender det på Messias.

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:25, 26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

vår far Davids rike som kommer: De tidligste og mest pålitelige håndskriftene støtter denne gjengivelsen, men i enkelte gamle håndskrifter står det: «vår far Davids rike som kommer i Herrens navn». Slik blir uttalelsen gjengitt i noen bibeloversettelser. Flere oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7, 8, 10–12, 14, 16, 17 i Tillegg C) bruker her tetragrammet eller en forkortet form av det, slik at uttalelsen kan gjengis: «vår far Davids rike som kommer i Jehovas navn».

Neste dag: Det vil si 10. nisan. – Se Tillegg A7 og B12.

fant han bare blader: Det var uvanlig at et fikentre bar frukt på denne tiden av året, men dette treet hadde fått blader – normalt sett et tegn på at det hadde fått tidlige fikener. Siden treet ikke hadde fått noe annet enn blader, visste Jesus at det ikke kom til å bære frukt. Treet hadde altså et bedragersk utseende. Jesus uttalte derfor en forbannelse over det og fikk det til å visne. – Mr 11:19–21.

templet: Se studienote til Mt 21:12.

kaste ut dem som solgte og kjøpte: Se studienote til Lu 19:45.

pengevekslerne: Se studienote til Mt 21:12.

bære noen gjenstander gjennom templet: Noen brukte tydeligvis forgården til templet som en snarvei når de bar med seg personlige ting eller handelsvarer. Jesus tillot ikke dette, siden det vanhelliget Guds hus. Det er bare Markus som har med denne kommentaren om Jesus.

et bønnens hus for alle nasjonene: Av de tre evangelieskribentene som siterer Jes 56:7, er det bare Markus som har med ordene «for alle nasjonene [folkene]». (Mt 21:13; Lu 19:46) Templet i Jerusalem skulle være et sted der både israelitter og gudfryktige utlendinger kunne tilbe Jehova og be til ham. (1Kg 8:41–43) Jesus fordømte med rette de jødene som gjorde templet til en røverhule ved at de brukte det til kommersiell virksomhet. Det de gjorde, skremte folk fra nasjonene fra å vende seg til Jehova i hans bønnens hus og fratok dem dermed muligheten til å lære ham å kjenne.

en røverhule: Se studienote til Mt 21:13.

sent på dagen: Det vil si på slutten av 10. nisan. Jesus og disiplene hans gikk ... ut av Jerusalem og tilbake til Betania, som lå i østskråningen av Oljeberget. Jesus overnattet sannsynligvis hjemme hos sine venner Lasarus, Maria og Marta. – Se Tillegg A7 og B12.

Tidlig neste morgen: Det vil si 11. nisan. Jesus og disiplene er på vei tilbake til Jerusalem. Dette er den siste dagen i Jesu offentlige tjeneste før han feirer påsken, innstifter høytiden til minne om sin død og så blir stilt for retten og henrettet. – Se Tillegg A7 og B12.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

står og ber: Blant hebreerne og mange av de andre folkeslagene som er nevnt i Bibelen, inntok man ikke bare én bestemt stilling når man ba. Alle de stillingene man inntok, var svært respektfulle. Det var vanlig å stå mens man ba.

I enkelte gamle håndskrifter står det her: «Men hvis dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far, som er i himmelen, tilgi dere når dere gjør noe galt.» Disse ordene forekommer ikke i de tidligste og mest pålitelige håndskriftene og hører tydeligvis ikke med til Markus’ opprinnelige tekst. Men man finner en lignende uttalelse i Mt 6:​15 som en del av de inspirerte skrifter. – Se Tillegg A3.

overprestene: Se studienote til Mt 2:4.

skriftlærde: Se studienote til Mt 2:4.

eldste: Se studienote til Mr 8:​31.

Multimedia

Betfage, Oljeberget og Jerusalem
Betfage, Oljeberget og Jerusalem

Denne korte videoen følger en atkomstvei til Jerusalem fra øst, fra det tettstedet som i dag heter al-Tur – som man mener tilsvarer Betfage i Bibelen – til et av de høyere punktene på Oljeberget. Betania ligger øst for Betfage på østskråningen av Oljeberget. Når Jesus og disiplene hans var i Jerusalem, pleide de å overnatte i Betania. I dag ligger det en by her som heter al-Azariyeh (El Eizariya), et arabisk navn som betyr «Lasarus’ sted». Jesus bodde utvilsomt hjemme hos Marta, Maria og Lasarus. (Mt 21:17; Mr 11:11; Lu 21:37; Joh 11:1) Når Jesus skulle fra hjemmet deres til Jerusalem, kan han ha fulgt en slik rute som videoen viser. Da Jesus den 9. nisan i år 33 red på en eselfole over Oljeberget og inn i Jerusalem, kan det godt tenkes at han dro fra Betfage og fulgte veien til Jerusalem.

1. Vei fra Betania til Betfage

2. Betfage

3. Oljeberget

4. Kedron-dalen

5. Tempelhøyden

Fole, eller ungt esel
Fole, eller ungt esel

Eselet er et hovdyr i hestefamilien som er mindre enn hesten, har kortere man, lengre ører og en hale som bare har en dusk med lange hår i spissen. Selv om eselet har ord på seg for å være dumt og sta, blir dyret faktisk regnet for å være mer intelligent enn hesten, og det er vanligvis en tålmodig skapning. Både menn og kvinner, selv fremtredende israelitter, red på esler. (Jos 15:18; Dom 5:10; 10:3, 4; 12:14; 1Sa 25:42) Davids sønn Salomo red ut til det stedet der han skulle salves, på sin fars muldyrhoppe, en krysning mellom en eselhingst og en hestehoppe. (1Kg 1:33–40) Det var derfor veldig passende at Jesus, den større Salomo, oppfylte profetien i Sak 9:9 ved å ri på et ungt esel, ikke på en hest.