i fjellet: Tydeligvis i nærheten av Kapernaum og Galilea-sjøen. Jesus gikk sannsynligvis et lite stykke opp i fjellskråningen, der han begynte å undervise den folkemengden som var spredt utover sletten foran ham. – Lu 6:17, 20.

Han satte seg ned: Jødiske lærere pleide å sitte når de underviste, særlig når de ga formell undervisning.

disiplene hans: Første forekomst av det greske ordet mathetẹs, et substantiv som vanligvis oversettes med «disippel». Det sikter til en elev, eller en som blir undervist, og rommer også tanken om et personlig forhold til læreren, en tilknytning som former hele livet til disippelen. Det var riktignok en stor folkemengde som var samlet for å høre på Jesus, men det ser ut til at han først og fremst talte til nytte for disiplene sine, som satt nærmest ham. – Mt 7:28, 29; Lu 6:20.

Så begynte han: På gresk er det her brukt et semittisk idiom som bokstavelig betyr «han åpnet sin munn», noe som rett og slett betyr at han begynte å tale. (Job 33:2; Da 10:16) Det samme greske uttrykket er brukt i Apg 8:35 og 10:34, der det i det første tilfellet er uoversatt og i det andre er oversatt med ‘begynte å tale’.

Lykkelige: Det greske ordet makạrios som er brukt her, sikter ikke rett og slett til det å være lett til sinns og munter. Når ordet brukes om mennesker, sikter det til hvordan en person har det fordi han har Guds velsignelse og velvilje. Gud og også Jesus i hans himmelske herlighet blir omtalt som lykkelige. – 1Ti 1:11; 6:15.

de som er klar over sitt åndelige behov: Det greske ordet som blir gjengitt med «de som er klar over», bokstavelig: «de som er fattige (nødstilte; uten eksistensmidler; tiggere)», brukes i denne sammenhengen om dem som har et behov og i høy grad er klar over det. Det samme ordet brukes om «tiggeren» Lasarus i Lu 16:20, 22. Det greske uttrykket som i noen oversettelser blir gjengitt med «de som er fattige i ånden», overbringer tanken om mennesker som er smertelig klar over sin åndelige fattigdom og sitt behov for Gud. – Se studienote til Lu 6:20.

deres: Sikter til Jesu disipler, siden Jesus først og fremst talte til dem. – Mt 5:1, 2.

de som sørger: Det greske ordet som er oversatt med «sørger» (penthẹo), kan sikte til dyp sorg generelt eller til det å føle seg knust på grunn av synder. I denne sammenhengen er «de som sørger», samme slags mennesker som «de som er klar over sitt åndelige behov», nevnt i Mt 5:3. De sørger kanskje på grunn av sin åndelige fattigdom, sin syndige tilstand eller de triste følgene av at menneskene er syndere. Paulus brukte dette ordet da han kritiserte menigheten i Korint fordi den ikke følte sorg på grunn av det alvorlige tilfellet av umoral blant dem. (1Kt 5:2) I 2Kt 12:21 sier Paulus at han er bekymret for at han vil bli «nødt til å sørge over» dem i menigheten i Korint som synder og ikke angrer. Jakob sa til enkelte: «Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere ubesluttsomme. Fortvil, sørg og gråt.» (Jak 4:8–10) De som virkelig føler sorg på grunn av sin syndige tilstand, blir trøstet når de lærer at de kan få tilgitt sine synder hvis de tror på Kristi gjenløsningsoffer og viser ekte anger ved å gjøre Jehovas vilje. – Joh 3:16; 2Kt 7:9, 10.

de ydmyke: Eller: «de som har et mildt sinn». En indre egenskap hos dem som villig underordner seg Guds vilje og følger hans veiledning, og som ikke prøver å dominere andre. Den greske betegnelsen innebærer ikke tanken om feighet eller svakhet. I Septuaginta ble det greske ordet for «de som har et mildt sinn» brukt som en oversettelse av et hebraisk ord som kan gjengis med «ydmyk» eller «saktmodig». Det ble brukt om Moses (4Mo 12:3), om dem som er lærevillige (Sl 25:9), om dem som skal arve jorden (Sl 37:11), og om Messias. (Sak 9:9; Mt 21:5) Jesus omtalte seg selv som mild av sinn og ydmyk. – Mt 11:29.

arve jorden: Jesus henviser sannsynligvis til Sl 37:11, der det står at «de ydmyke skal arve jorden». Både det hebraiske ordet (’ẹrets) og det greske ordet (ge) for «jorden» kan sikte til hele jordkloden eller til et bestemt landområde, for eksempel det lovte land. Bibelen viser at Jesus er det største eksemplet når det gjelder å være mild av sinn og ydmyk. (Mt 11:29) Flere vers i Bibelen viser at han som Konge skulle arve myndighet over hele jorden, ikke bare en del av den (Sl 2:8; Åp 11:15), og at hans salvede disipler skulle få del i hans arv. (Åp 5:10) De av hans ydmyke disipler som blir hans jordiske undersåtter, skal «arve» jorden i en annen forstand. De blir ikke eiere av jorden, men får det privilegiet å leve i paradiset, Rikets jordiske område. – Se studienote til Mt 25:34.

de som hungrer og tørster etter rettferdighet: Det vil si de som lengter etter å oppleve at urettferdighet og moralsk forderv blir erstattet av Guds normer for rett og galt, og som går inn for å leve etter disse normene.

barmhjertige: Eller: «omtenksomme; medfølende». I Bibelen blir ordene «barmhjertighet» og «barmhjertig» ikke bare brukt om tilgivelse eller det å mildne en dom. Som oftest brukes det om den medfølelsen og omtanken som får en person til å gjøre noe for å hjelpe dem som trenger det.

rent hjerte: Sikter til indre renhet, det å være moralsk og åndelig ren, og er knyttet til en persons følelser, ønsker og motiver.

se Gud: Betyr ikke nødvendigvis å se Gud bokstavelig, for «ikke noe menneske kan se [Gud] og leve». (2Mo 33:20) Det greske ordet som er brukt her for «se», kan også bety «se med forstanden, oppfatte, kjenne». Jehovas tilbedere på jorden kan derfor «se Gud» ved at de får innsikt i hans personlighet gjennom trosstyrkende studium av hans Ord, og ved at de legger merke til hvordan han handler til beste for dem. (Ef 1:18; He 11:27) Salvede kristne skal faktisk få se Jehova «slik som han er», når de blir oppreist til liv som åndeskapninger. – 1Jo 3:2.

de som skaper fred: Eller: «de fredelige». Det greske ordet eirenopoiọs, som kommer fra et verb som betyr «å skape fred», sikter til dem som ikke bare bevarer freden, men som også skaper fred der den mangler.

salt: Et mineral som brukes til å konservere og smaksette mat. I denne sammenhengen siktet Jesus sannsynligvis til den konserverende virkningen salt har. Disiplene hans kunne hjelpe andre til å unngå åndelig og moralsk forfall.

mister sin kraft: Mye av saltet på Jesu tid kom fra dødehavsområdet og var forurenset med andre mineraler. Hvis selve saltet gikk i oppløsning, var det som ble igjen, bare en smakløs og ubrukelig blanding.

En by som ligger på et fjell: Jesus nevnte ikke en konkret by. På hans tid var mange byer anlagt på fjell, ofte for at de skulle være mindre sårbare for angrep. Slike byer var omgitt av høye murer og var derfor synlige på lang avstand og umulige å skjule. Det samme ville være tilfellet med små landsbyer med sine karakteristiske hvitkalkede hus.

en oljelampe: De lampene man brukte i hjemmene i bibelsk tid, var små keramikkbeholdere fylt med olivenolje.

en kurv: Brukt til å måle tørre varer, for eksempel korn. Den typen «kurv» (gresk: mọdios) som er nevnt her, rommet cirka 9 liter.

Far: Den første av de over 160 gangene i evangeliene Jesus omtaler Jehova Gud som «Far». Det at Jesus brukte denne betegnelsen, viser at hans tilhørere var kjent med den måten å omtale Gud på, for den samme bruken av ordet «Far» forekommer i De hebraiske skrifter. (5Mo 32:6; Sl 89:26; Jes 63:16) Tidligere tjenere for Gud brukte mange opphøyde titler for å beskrive og tiltale Jehova, for eksempel «Den Allmektige», «Den Høyeste» og den «Store Skaper», men det at Jesus så ofte brukte den enkle, vanlige betegnelsen «Far», framhever det nære forholdet Gud har til dem som tilber ham. – 1Mo 28:3; 5Mo 32:8; For 12:1.

Loven ... Profetene: «Loven» sikter til de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. «Profetene» sikter til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Men når disse ordene er nevnt sammen, kan uttrykket betegne De hebraiske skrifter i sin helhet. – Mt 7:12; 22:40; Lu 16:16.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

Det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner: Hyperbol som betyr «aldri». Bibelen viser at den bokstavelige himmelen og jorden skal bestå for evig. – Sl 78:69; 119:90.

den minste bokstav: Den minste bokstaven i det hebraiske alfabetet på den tiden var jod (י).

en liten del av en bokstav: Enkelte hebraiske bokstaver hadde en liten strek som skilte én bokstav fra en annen. Jesu hyperbol understreket derfor at Guds Ord ville bli oppfylt til minste detalj.

Dere har hørt at det ble sagt: Dette uttrykket kan sikte både til uttalelser i de inspirerte hebraiske skrifter og til læresetninger i den jødiske tradisjon. – Mt 5:27, 33, 38, 43.

stå til regnskap overfor domstolen: Det vil si overfor en av de lokale domstolene rundt om i Israel. (Mt 10:17; Mr 13:9) Disse lokale domstolene hadde myndighet til å avsi dom i drapssaker. – 5Mo 16:18; 19:12; 21:1, 2.

fortsetter å være sint: Jesus knytter en slik gal innstilling til den slags hat som kan føre til mord. (1Jo 3:15) I siste instans kan det være at Gud regner personen som skyldig i mord.

en grov fornærmelse: En oversettelse av det greske ordet rhakạ (kommer muligens fra hebraisk eller arameisk), som betyr «tom» eller «tomhjernet». En som tiltalte en trosfelle på en slik nedsettende og foraktelig måte, ga ikke bare næring til hat i sitt hjerte, men lot hatet få fritt løp ved det han sa.

den høyeste domstolen: Hele Sanhedrinet – den domstolen i Jerusalem som besto av øverstepresten og 70 eldste og skriftlærde. Jødene så på Sanhedrinets avgjørelser som endelige. – Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet».

Din udugelige tosk: Det greske ordet som er brukt her, lød likt et hebraisk ord som betyr «opprørsk» eller «oppsetsig». Det betegner en som er moralsk verdiløs, og som er en frafallen. Å si noe slikt til et medmenneske var som å si at han burde bli straffet på samme måte som en som gjorde opprør mot Gud, det vil si med evig tilintetgjørelse.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

en offergave til alteret: Jesus begrenset ikke det han her sa, til å gjelde bestemte offergaver og spesielle urette handlinger. Det kunne være en hvilken som helst offergave som ble båret fram i Jehovas tempel i samsvar med Moseloven. «Alteret» sikter til brennofferalteret i prestenes forgård i templet. Siden vanlige israelitter ikke hadde lov til å gå inn i denne forgården, overlot de gaven til presten ved forgårdens inngang.

din bror: I noen sammenhenger brukes det greske ordet adelfọs (bror) om bokstavelige familieforhold. Men her brukes det om åndelig slektskap og sikter til en trosfelle, for beretningen handler om tilbedelse ved Jehovas tempel på Jesu tid. I andre sammenhenger kan ordet brukes mer generelt om et medmenneske.

la offergaven ligge ... Gå først bort: I den situasjonen Jesus beskriver, er det like før en person skal overlate sin offergave til presten. Men først er han nødt til å løse konflikten med sin bror. Før han kan bære fram sitt offer på en måte som Gud godkjenner, må han gå bort og finne sin fornærmede bror, som sannsynligvis er en av de mange tusen pilegrimene som kommer til Jerusalem i forbindelse med høytidene, da det var vanlig å komme med slike offergaver til templet. – 5Mo 16:16.

slutt fred: Det greske uttrykket er blitt forklart slik: «å forandre fiendskap til vennskap; å bli forsonet; å gjenopprette et normalt og harmonisk forhold». Målet er altså å få i stand en forandring ved å fjerne motvilje fra motpartens hjerte, hvis det er mulig. (Ro 12:18) Jesu poeng er at man er nødt til å bevare et godt forhold til andre for å kunne stå i et godt forhold til Gud.

til siste mynt: Bokstavelig: «den siste kvadrans», 1/64 av en denar. En denar var en dagslønn. – Se Tillegg B14.

Dere har hørt at det er blitt sagt: Se studienote til Mt 5:21.

være utro mot ektefellen din: Eller: «begå ekteskapsbrudd». Det greske verbet moikheuo er brukt i dette sitatet fra 2Mo 20:14 og 5Mo 5:18, der det tilsvarende hebraiske verbet er naʼạf. I Bibelen sikter dette uttrykket til det at en gift mann eller kvinne frivillig har seksuell omgang med en annen enn ektefellen. (Se også studienote til Mt 5:​32, som drøfter uttrykket «seksuell umoral», en gjengivelse av det greske ordet porneia.) Under Moseloven ble det å ha frivillig seksuell omgang med en annen manns kone eller forlovede regnet som utroskap.

får deg til å snuble: I De kristne greske skrifter sikter det greske ordet skandalịzo til det å snuble i overført betydning, noe som kan innbefatte å begå en synd eller få noen til å begå en synd. I denne sammenhengen kan ordet også gjengis med «får deg til å synde; blir en felle for deg». Slik ordet er brukt i Bibelen, kan synden dreie seg om at man bryter en av Guds morallover, mister troen eller godtar falsk lære. Det greske ordet kan også brukes i betydningen «å ta anstøt». – Se studienoter til Mt 13:57; 18:7.

Gehenna: Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.

skilsmisseattest: Moseloven oppmuntret ikke til skilsmisse. Det at det måtte skrives en skilsmisseattest, virket avskrekkende. Det kunne forhindre en forhastet oppløsning av et ekteskap og var til beskyttelse for kvinner. (5Mo 24:1) En mann som ville skrive en skilsmisseattest, måtte sannsynligvis først rådføre seg med menn som hadde spesiell bemyndigelse, og som kanskje ville oppmuntre ektefellene til å bli forsonet.

den som skiller seg fra sin kone: Se studienote til Mr 10:12.

seksuell umoral: Slik det greske ordet porneia er brukt i Bibelen, er det et generelt begrep for visse seksuelle handlinger som Gud ikke godkjenner. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

utsetter henne for å begå utroskap: Eller: «utsetter henne for å begå ekteskapsbrudd». En kone er ikke en utro kvinne bare fordi hun er skilt, men hun utsettes for å begå utroskap. Hvis en ektemann skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn seksuell umoral (gresk: porneia), er det fare for at hun kommer til å begå utroskap ved å ha seksuell omgang med en annen mann. Ifølge Bibelens normer er hun ikke fri til å gifte seg med mindre omstendighetene til den mannen som skilte seg fra henne, forandrer seg, for eksempel ved at han dør eller er seksuelt utro mot henne. For de kristne gjelder de samme normene for en mann hvis hans kone skiller seg fra ham av noen annen grunn enn seksuell umoral.

en skilt kvinne: Det vil si en kvinne som er skilt av en annen grunn enn «seksuell umoral». (Gresk: porneia; se studienoten til seksuell umoral i dette verset.) Som det framgår av Jesu ord i Mr 10:12 (se studienote), gjelder denne normen enten det er en ektemann eller en kone som søker skilsmisse. Jesus viser tydelig at hvis grunnen til skilsmissen er noe annet enn seksuell umoral, vil det være utroskap hvis en av partene gifter seg igjen. En ugift mann eller kvinne som gifter seg med en slik fraskilt person, er også skyldig i utroskap. – Mt 19:9; Lu 16:18; Ro 7:2, 3.

Dere har også hørt at det ble sagt: Se studienote til Mt 5:21.

Jehova: Dette er riktignok ikke et direkte sitat fra én bestemt passasje i De hebraiske skrifter, men de to budene som Jesus omtaler, hentyder til slike skriftsteder som 3Mo 19:12, 4Mo 30:2 og 5Mo 23:21, som inneholder Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.

Dere skal ikke sverge i det hele tatt: Jesus kom ikke her med et generelt forbud mot å avlegge ed. Guds lov, som tillot at man avla eder eller løfter under visse høytidelige omstendigheter, var fremdeles gyldig. (4Mo 30:2; Ga 4:4) Det Jesus fordømte, var en ansvarsløs og ukritisk holdning til det å sverge, noe som forvrengte hensikten med å avlegge ed.

verken ved himmelen: For å gi sitt ord større tyngde sverget folk «ved himmelen», «ved jorden», «ved Jerusalem» og til og med «ved hodet [sitt]», eller livet sitt. (Mt 5:35, 36) Men det var uenighet blant jødene om gyldigheten av en ed som var sverget ved skapte ting i stedet for ved Guds navn, og noen mente tydeligvis at de ustraffet kunne trekke en slik ed tilbake.

den store Konges: Sikter til Jehova Gud. – Mal 1:14.

det som er ut over dette, er fra den onde: De som føler seg nødt til å gå ut over et enkelt «ja» eller «nei» ved stadig å sverge på det de sier, avslører i virkeligheten at de er upålitelige. De viser at de har samme holdning som Satan, «løgnens far». – Joh 8:44.

Dere har hørt at det er blitt sagt: Se studienote til Mt 5:21.

Øye for øye og tann for tann: På Jesu tid ble disse ordene fra Loven (2Mo 21:24; 3Mo 24:20) feilaktig brukt for å hevde at den enkelte hadde rett til å ta hevn. Men denne loven kunne bare anvendes etter at en sak var blitt ført for retten og de utnevnte dommerne hadde avgjort hvilken straff som var den riktige. – 5Mo 19:15–21.

slår deg med åpen hånd på høyre kinn: Her brukes det greske verbet rhapịzo, som betyr «å klaske; slå med håndflaten». Hensikten med å gjøre dette var sannsynligvis å provosere eller fornærme, ikke å skade. Jesus viste altså at hans disipler må være villige til å tåle personlige fornærmelser uten å gi igjen med samme mynt.

la ham få kappen din også: Jødiske menn gikk gjerne med to klesplagg. Innerst hadde de kjortelen (gresk: khitọn, en skjortelignende tunika med lange eller korte ermer som nådde til knærne eller til anklene). Utenpå hadde de kappen (gresk: himạtion, et løstsittende ytterplagg eller rett og slett et enkelt, rektangulært stykke stoff). Klær kunne gis i pant som garanti for at man ville betale en gjeld. (Job 22:6) Jesus sier at hans disipler bør være villige til å gi fra seg ikke bare kjortelen, men også den mer verdifulle kappen for å bevare freden.

tvinger deg til å gjøre tjeneste: Sikter til pliktarbeid som de romerske myndighetene kunne pålegge en borger. De kunne for eksempel tvinge mennesker eller dyr til å arbeide for dem eller forlange hva som helst som de mente var nødvendig for å få utført statlige oppdrag raskt. Det var dette som skjedde med Simon fra Kyrene. Romerske soldater «tvang ham til å gjøre tjeneste» og fikk ham til å bære Jesu torturpæl. – Mt 27:32.

mil: Sannsynligvis en romersk mil, som tilsvarte 1479,5 m. – Se Ordforklaringer og Tillegg B14.

låne: Det vil si låne rentefritt. Loven forbød israelittene å kreve rente av lån til nødstilte jødiske landsmenn (2Mo 22:25), og den oppmuntret dem til å låne ut gavmildt til de fattige. – 5Mo 15:7, 8.

Dere har hørt at det er blitt sagt: Se studienote til Mt 5:21.

Du skal elske din neste: Moseloven påla israelittene å elske sin neste. (3Mo 19:18) Betegnelsen «neste» betydde rett og slett et medmenneske, men noen jøder mente at betegnelsen bare omfattet andre jøder, særlig dem som overholdt de muntlige tradisjonene. Alle andre skulle betraktes som fiender.

hate din fiende: Moseloven inneholdt ikke noe slikt bud. Noen jødiske rabbinere mente at det i budet om å elske sin neste var underforstått at man skulle hate sin fiende.

Elsk deres fiender: Jesu ord er i harmoni med ånden i De hebraiske skrifter. – 2Mo 23:4, 5; Job 31:29; Ord 24:17, 18; 25:21.

Elsk ... be: På gresk står verbene i en form som angir vedvarende handling.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

hilser: Å hilse på andre innebar at man uttrykte ønsker om god helse og framgang for dem.

brødre: Sikter til hele nasjonen Israel. De var brødre, etterkommere av én felles far, Jakob, og de var forent i tilbedelsen av en og samme Gud, Jehova. – 2Mo 2:11; Sl 133:1.

folk fra nasjonene: Sikter til ikke-jøder som ikke hadde noe forhold til Gud. Jødene så på dem som gudløse og urene og som noen man skulle unngå.

fullkomne: Det greske ordet som er brukt her, kan bety «fullstendig» eller «moden», eller det kan bety «feilfri» ifølge normer som er fastsatt av en autoritet. Det er bare Jehova som er fullkommen i absolutt forstand, så når ordet brukes om mennesker, er det snakk om fullkommenhet i relativ forstand. I denne sammenhengen skal de kristne være «fullkomne» i den forstand at deres kjærlighet til Jehova Gud og andre mennesker skal være fullstendig, noe som er mulig også for syndige mennesker.