Jesaja 62:1–12
62 For Sions skyld skal jeg ikke tie,+for Jerusalems skyld skal jeg ikke holde meg i ro,før hennes rettferdighet skinner som et klart lys+og hennes frelse brenner som en fakkel.+
2 «Nasjonene skal se din rettferdighet, du kvinne,+og alle konger din herlighet.+
Og du skal få et nytt navn,+et som Jehova selv velger.
3 Du skal bli en vakker krone i Jehovas hånd,en kongelig turban i din Guds hånd.
4 Du skal ikke lenger kalles en forlatt kvinne,+og ditt land skal ikke lenger kalles øde.+
Nei, du skal kalles Min elskede,+og ditt land skal kalles Den gifte kvinnen.
For Jehova elsker deg,og ditt land skal være som en gift kvinne.
5 For slik en ung mann gifter seg med en jomfru,skal dine innbyggere* gifte seg med deg.
Slik en brudgom gleder seg over sin brud,skal din Gud glede seg over deg.+
6 På dine murer har jeg satt ut vaktmenn, Jerusalem.
De skal aldri tie, verken dag eller natt.
Dere som taler om Jehova,unn dere ingen ro,
7 og la heller ikke ham få ro før han grunnfester Jerusalem,før han får hele jorden til å lovprise henne.»+
8 Jehova har sverget med sin høyre hånd, med sin sterke arm:
«Jeg skal ikke lenger gi kornet ditt som mat til fiendene dine,og utlendinger skal ikke drikke din nye vin, som du har slitt for.+
9 Nei, de som høster kornet, skal spise det og lovprise Jehova,og de som plukker druene, skal drikke vinen i mine hellige forgårder.»+
10 Dra ut, dra ut gjennom portene.
Rydd vei for folket.+
Bygg, ja, bygg en landevei.
Rens den for stein.+
Reis en signalstang* for folkene.+
11 Til jordens ytterste ender har Jehova kunngjort:
«Si til Sions datter:
‘Se! Din frelse kommer.+
Se! Han har belønningen med seg,og den lønnen han skal betale, er foran ham.’»+
12 De skal kalles det hellige folket, de som Jehova har kjøpt tilbake,+og du skal kalles Den ettertraktede, Byen som ikke er forlatt.+