Dommerne 19:1–30
19 På den tiden, da det ikke var noen konge i Israel,+ var det en levitt som bodde i en avsidesliggende del av Ẹfraims fjellområde.+ Han tok en kvinne fra Betlehem+ i Juda til medhustru.
2 Men medhustruen var utro mot ham, og hun reiste fra ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Hun ble der i fire måneder.
3 Så dro mannen hennes etter henne for å overtale henne til å komme tilbake. Han hadde med seg tjeneren sin og et par esler. Hun tok ham så med inn i sin fars hus, og faren ble glad for å se ham.
4 Svigerfaren hans, faren til den unge kvinnen, overtalte ham til å bli hos ham i tre dager. De spiste og drakk, og han overnattet der.
5 Den fjerde dagen, da de sto tidlig opp om morgenen for å dra av gårde, sa den unge kvinnens far til svigersønnen: «Spis litt først, så du får krefter* til reisen, og etterpå kan dere dra.»
6 Så satte de seg, og de to spiste og drakk sammen. Deretter sa den unge kvinnens far: «Vær så snill å bli natten over og hygg deg.»*
7 Mannen reiste seg for å dra, men da svigerfaren insisterte, ble han der en natt til.
8 Da han sto tidlig opp om morgenen den femte dagen for å dra av gårde, sa den unge kvinnens far: «Spis litt først, så du får krefter* til reisen.» Og de ble sittende til det var sent på dagen, og begge fortsatte å spise.
9 Da mannen reiste seg for å dra av gårde sammen med medhustruen og tjeneren, sa svigerfaren, den unge kvinnens far: «Det er snart kveld. Vær så snill å bli natten over. Dagen går mot slutten. Bli her natten over og hygg deg. I morgen kan dere stå tidlig opp og legge ut på reisen hjem.»*
10 Men mannen ville ikke bli en natt til, så han brøt opp og reiste så langt som til Jebus, det vil si Jerusalem.+ Han hadde med seg de to oppsalte eslene, medhustruen sin og tjeneren sin.
11 Da de var i nærheten av Jebus, var det langt på dag. Tjeneren sa til sin herre: «Skal vi gjøre et opphold i denne jebusittbyen og overnatte der?»
12 Men hans herre sa til ham: «Vi bør ikke ta inn i en by som tilhører fremmede som ikke er israelitter. Vi drar videre til Gịbea.»+
13 Så sa han til tjeneren: «Kom, la oss prøve å rekke fram til Gịbea eller Rama+ og overnatte på et av de stedene.»
14 De dro videre, og solen var i ferd med å gå ned da de var i nærheten av Gịbea, som tilhører Benjamin.
15 De gjorde et opphold i Gịbea for å overnatte der. Da de hadde kommet inn i byen, satte de seg på torget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for å la dem overnatte.+
16 Utpå kvelden kom det til slutt en gammel mann inn fra arbeidet sitt på marken. Han var fra Ẹfraims fjellområde+ og bodde midlertidig i Gịbea, men innbyggerne i byen var benjaminitter.+
17 Da den gamle mannen så opp og fikk øye på den reisende som satt på torget i byen, sa han: «Hvor skal du, og hvor kommer du fra?»
18 Han svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda til en avsidesliggende del av Ẹfraims fjellområde, der jeg er fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda,+ og jeg er på vei til Jehovas hus,* men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.
19 Vi har nok halm og fôr til eslene våre+ og brød+ og vin til meg, kvinnen og tjeneren vår. Vi mangler ingenting.»
20 Men den gamle mannen sa: «Måtte du ha fred! La meg sørge for alt det du trenger. Du må for all del ikke overnatte på torget.»
21 Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr.* De vasket føttene og spiste og drakk.
22 Mens de satt og hygget seg, kom det noen onde menn fra byen og omringet huset. De hamret løs på døren og sa om og om igjen til den gamle mannen som eide huset: «Send ut den mannen som du har tatt med deg hjem, så vi kan ha sex med ham.»+
23 Da gikk husets eier ut og sa til dem: «Nei, mine brødre, ikke gjør noe ondt. Denne mannen er jo gjest i mitt hus. Ikke gjør noe så skammelig.
24 Her er datteren min, som er jomfru, og mannens medhustru. La meg sende dem ut, så kan dere ydmyke dem hvis dere absolutt må.*+ Men dere må ikke gjøre noe så skammelig mot denne mannen.»
25 Men mennene nektet å høre på ham, så levitten grep medhustruen sin+ og førte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten, til det ble morgen. Da det begynte å lysne, sendte de henne bort.
26 Tidlig om morgenen kom kvinnen til den gamle mannens hus, der hennes herre var. Hun falt om ved inngangen og ble liggende der til det ble lyst.
27 Da hennes herre sto opp om morgenen og åpnet dørene til huset for å gå ut og dra videre, så han at kvinnen, medhustruen hans, lå ved inngangen til huset med hendene på dørstokken.
28 Han sa til henne: «Reis deg, la oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Mannen løftet henne da opp på eselet og dro hjemover.
29 Da han kom hjem, hentet han en slaktekniv og tok medhustruen og delte henne opp i tolv stykker, kroppsdel for kroppsdel, og sendte ett stykke til hvert område i Israel.
30 Alle som så det, sa: «Noe slikt har aldri skjedd eller vært sett fra den dagen israelittene dro ut av Egypt, og til i dag. Tenk over det,* hold rådslagning,+ og fortell oss hva vi skal gjøre.»
Fotnoter
^ El.: «styrker ditt hjerte».
^ El.: «la ditt hjerte være vel til mote».
^ El.: «styrker ditt hjerte».
^ Bokst.: «til ditt telt».
^ El. muligens: «og jeg tjener ved Jehovas hus».
^ El.: «blandingsfôr».
^ El.: «misbruke dem og gjøre det som er godt i deres øyne».
^ El.: «Fest deres hjerte ved det».