Matteus 12:1–50

12  På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene en dag det var sabbat. Disiplene hans ble sultne og begynte å plukke aks og spise.+  Da fariseerne så dette, sa de til ham: «Se, disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten.»+  Han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?+  Han gikk inn i Guds hus, og de spiste de framlagte brødene,+ som verken han eller de som var med ham, hadde lov til å spise, men bare prestene.+  Eller har dere ikke lest i Loven at prestene arbeider i templet på sabbaten uten å pådra seg skyld?+  Men jeg sier dere: Her er noe som er større enn templet.+  Hvis dere hadde forstått hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet+ og ikke slaktoffer’,+ ville dere ikke ha fordømt dem som er uten skyld.  For Menneskesønnen er Herre over sabbaten.»+  Så dro han derfra og gikk inn i synagogen deres. 10  Der var det en mann med en lam* hånd.+ Noen som var der, spurte Jesus: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» De ville nemlig finne noe å anklage ham for.+ 11  Han svarte dem: «Hvis en av dere har en sau og den faller i en dyp grop på sabbaten, vil han ikke da gripe tak i den og løfte den opp?+ 12  Hvor mye mer verdt er ikke et menneske enn en sau! Det er derfor tillatt å gjøre en god gjerning på sabbaten.» 13  Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Han rakte den ut, og den ble like frisk som den andre. 14  Men fariseerne gikk ut og la planer om å drepe Jesus. 15  Da han fikk vite dette, dro han bort derfra. Mange fulgte ham,+ og han helbredet alle. 16  Men han ga dem streng beskjed om at de ikke skulle gjøre kjent hvem han var,+ 17  for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: 18  «Se, min tjener+ som jeg har utvalgt, han som jeg elsker, og som jeg har godkjent!+ Jeg vil la min ånd komme over ham,+ og han skal vise nasjonene hva rettferdighet er. 19  Han skal ikke krangle+ med noen eller rope høyt, og ingen skal høre stemmen hans i hovedgatene. 20  Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en ulmende veke,+ og han skal innføre rettferdighet. 21  Ja, nasjonene skal sette sitt håp til hans navn.»+ 22  Da kom de til ham med en demonbesatt mann som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne både snakke og se. 23  Hele folkemengden ble overveldet og sa: «Kanskje dette kan være Davids Sønn?» 24  Da fariseerne hørte dette, sa de: «Denne mannen driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub, demonenes hersker.»+ 25  Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og en by eller en husstand som er i strid med seg selv, vil ikke bestå. 26  Hvis nå Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv. Hvordan skal hans rike da kunne bestå? 27  Og hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub, hvem er det da som gir deres egne tilhengere kraft til å drive dem ut? Deres egne skal derfor dømme dere. 28  Men hvis det er ved Guds ånd jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.*+ 29  Eller hvordan kan noen bryte seg inn i huset til en sterk mann og ta det han eier, uten at han først binder ham? Først da kan han plyndre huset hans. 30  Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+ 31  Derfor sier jeg dere: All slags synd og blasfemi skal mennesker få tilgivelse for, men blasfemi mot ånden skal ikke bli tilgitt.+ 32  Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt.+ Men den som sier noe imot den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt, verken i denne verdensordningen eller i den som skal komme.+ 33  Enten er treet deres godt og frukten god, eller så er treet deres råttent og frukten råtten. Treet kjennes på frukten.+ 34  Hoggormyngel,+ hvordan kan dere som er onde, si noe som er godt? For det hjertet er fylt av, taler munnen.+ 35  Et godt menneske snakker om gode ting fordi hjertet er fylt av det som er godt, mens et ondt menneske snakker om onde ting fordi hjertet er fylt av det som er ondt.+ 36  Jeg sier dere: Hvert unyttig* ord som menneskene sier, skal de stå til regnskap+ for på dommens dag. 37  For etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli dømt skyldig.» 38  Da sa noen av de skriftlærde og fariseerne til ham: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.»+ 39  Han svarte dem: «Denne onde og utro generasjonen fortsetter å se etter et tegn,* men det eneste tegnet den skal få, er profeten Jonas tegn.+ 40  For akkurat som Jona var i den store fiskens mage i tre dager og tre netter,+ så skal Menneskesønnen være i jordens dyp* i tre dager og tre netter.+ 41  Folk fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de angret på grunn av det Jona forkynte.+ Men her er en som er større enn Jona.+ 42  Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom.+ Men her er en som er større enn Salomo.+ 43  Når en uren ånd kommer ut av et menneske, drar den gjennom tørre områder på leting etter et hvilested, men uten å finne noe.+ 44  Så sier den: ‘Jeg vil dra tilbake til huset mitt, som jeg flyttet fra.’ Og når den kommer dit, finner den huset ubebodd, men feid rent og pyntet. 45  Så drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, som er enda ondere enn den selv. De kommer inn og slår seg ned der, og situasjonen blir nå verre for dette mennesket enn den var før.+ Slik skal det også bli for denne onde generasjonen.» 46  Mens han talte til folkemengden, hadde moren og brødrene hans+ kommet, og de sto utenfor og ville snakke med ham.+ 47  Da var det en som sa til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og vil snakke med deg.» 48  Han svarte: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» 49  Så rakte han hånden ut mot disiplene sine og sa: «Se, dette er min mor og mine brødre!+ 50  For den som gjør min himmelske Fars vilje, det er min bror og søster og mor.»+

Fotnoter

El.: «vissen».
El.: «er Guds rike allerede kommet til dere».
El.: «verdiløst; skadelig».
El.: «mirakuløst bevis».
Bokst.: «hjerte».

Studienoter

gjennom kornåkrene: Kanskje de gikk på stier som skilte de forskjellige jordstykkene fra hverandre.

sabbat: Se Ordforklaringer.

noe som ikke er tillatt: Jehova hadde befalt israelittene at de ikke skulle gjøre noe arbeid på sabbaten. (2Mo 20:8–10) De jødiske religiøse lederne mente at de hadde rett til å definere nøyaktig hva som utgjorde arbeid. Ifølge dem gjorde Jesu disipler seg skyldige i å høste (plukke) og treske (gni) korn. (Lu 6:1, 2) Men en slik definisjon gikk ut over det Jehova hadde befalt.

Guds hus: Sikter her til tabernaklet. Den hendelsen Jesus omtaler (1Sa 21:1–6), fant sted mens tabernaklet sto i Nob, en by som tydeligvis lå i Benjamins område, i nærheten av Jerusalem. – Se Tillegg B7 (innfelt kart).

Guds hus: Se studienote til Mr 2:26.

de framlagte brødene: Eller: «skuebrødene». Den hebraiske betegnelsen betyr bokstavelig «ansiktsbrød». Brødene lå i symbolsk forstand framfor Jehova som et konstant offer til ham. – 2Mo 25:30. Se Ordforklaringer og Tillegg B5.

at prestene arbeider i templet på sabbaten: Bokstavelig: «at prestene i templet på sabbatene vanhelliger sabbaten». Å ‘vanhellige sabbaten’ vil si å behandle sabbaten som en hvilken som helst annen dag. Også på sabbaten slaktet prestene dyr og utførte annet arbeid i forbindelse med dyreofrene. – 4Mo 28:9, 10

er et symbol på: Det greske ordet estịn (bokst.: «er») betyr her «betegner; symboliserer; står for; betyr». Denne betydningen var helt opplagt for apostlene, for Jesu fullkomne kropp var jo fysisk til stede rett foran dem, og det samme gjaldt det usyrede brødet som de skulle spise. Brødet kunne derfor ikke ha vært Jesu bokstavelige kropp. Det er verdt å merke seg at det samme greske ordet er brukt i Mt 12:7, og mange bibeloversettelser gjengir det med «betyr».

barmhjertighet og ikke slaktoffer: Jesus viser til disse ordene fra Ho 6:6 to ganger (her og i Mt 12:7). Matteus, en foraktet skatteoppkrever som ble en av Jesu nærmeste medarbeidere, er den eneste evangelieskribenten som tar med dette sitatet og også illustrasjonen om den ubarmhjertige slaven. (Mt 18:21–35) Hans evangelium framhever at Jesus gjentatte ganger understreket at det i tillegg til ofre er nødvendig med barmhjertighet.

hva dette betyr: Bokstavelig: «hva [dette] er». Her har det greske ordet estịn (betyr bokstavelig «er») betydningen «betegner; betyr». – Se studienote til Mt 26:26.

barmhjertighet og ikke slaktoffer: Se studienote til Mt 9:13.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

Herre over sabbaten: Jesus bruker dette uttrykket om seg selv (Mr 2:28; Lu 6:5) og gjør på den måten kjent at han hadde lov til å bruke sabbaten til å utføre det arbeidet som hans himmelske Far hadde gitt ham. (Jevnfør Joh 5:19; 10:37, 38.) Jesus utførte noen av sine største mirakler på sabbaten, deriblant å helbrede syke. (Lu 13:10–13; Joh 5:5–9; 9:1–14) Dette var tydeligvis forhåndsglimt av alt det gode han skal gjøre under Rikets styre, som vil være som en sabbatshvile. – He 10:1.

hånd: Det greske ordet som er oversatt med «hånd», har vid betydning og kan sikte til en persons arm, hånd eller fingre. – Se også Mt 12:13.

hvor mye mer: Jesus brukte ofte denne måten å resonnere på. Først trekker han fram en åpenbar kjensgjerning eller en kjent sannhet, og basert på dette trekker han en konklusjon som i enda høyere grad er uimotsigelig. Han argumenterer ut fra noe mindre for å belyse noe større. – Mt 10:25; 12:12; Lu 11:13; 12:28.

Hvor mye mer: Se studienote til Mt 7:11.

ikke skulle gjøre kjent hvem han var: De urene åndene visste at Jesus var «Guds Sønn», og de tiltalte ham som det (vers 11), men Jesus ville ikke la demonene vitne om ham. De er utstøtte, de er opprørere, de hater det som er hellig, og de er Guds fiender. (Se studienote til Mr 1:​25.) Noe lignende skjedde den gangen «en spådomsdemon» fikk en tjenestejente til å si om Paulus og Silas at de var «slaver for Den Høyeste Gud», og at de forkynte «veien til frelse». Det fikk Paulus til å drive ånden ut av henne. – Apg 16:16–18.

ikke skulle gjøre kjent hvem han var: Se studienote til Mr 3:12.

for at det Jehova hadde sagt gjennom sin profet, skulle bli oppfylt: Dette og lignende uttrykk forekommer mange ganger i Matteus’ evangelium, tydeligvis for å understreke overfor de jødiske leserne Jesu rolle som den lovte Messias. – Mt 2:15, 23; 4:14; 8:17; 12:17; 13:35; 21:4; 26:56; 27:9.

for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: Se studienote til Mt 1:22.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med; gleder meg stort over». Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienote til Mt 12:18.

Se: Se studienote til Mt 1:20.

jeg har godkjent: Eller: «min sjel har godkjent». I dette sitatet fra Jes 42:1 blir det hebraiske ordet nẹfesj oversatt med det greske ordet psykhẹ, som begge tradisjonelt blir gjengitt med «sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med». – Se studienote til Mt 3:17.

ulmende veke: De lampene man brukte i hjemmene i bibelsk tid, var små keramikkbeholdere fylt med olivenolje. En veke av lin sugde opp oljen så flammen ble holdt ved like. Det greske uttrykket som er oversatt med «ulmende veke», kan sikte til en veke som ryker fordi det fortsatt er en glo der, men flammen er i ferd med å slokne eller har allerede sloknet. Profetien i Jes 42:3 forutsa hvor medfølende Jesus ville være. Han ville aldri slokke den siste gnisten av håp hos ydmyke og undertrykte mennesker.

skal innføre rettferdighet: Eller: «skal føre rettferdigheten fram til seier». Det greske ordet nịkos blir oversatt med «seier» i 1Kt 15:55, 57.

Beelsebub: Muligens en endret form av Baal-Sebub, som betyr «fluenes eier (herre)», den Baal-guden som filisterne i Ekron tilba. (2Kg 1:3) Enkelte greske håndskrifter bruker de alternative formene Beelsebul og Beesebul, som muligens betyr «den opphøyde boligs eier (herre)». Det kan eventuelt være et ordspill med det ikke-bibelske hebraiske ordet zẹvel (møkk; gjødsel). I så fall betyr det «møkk-eier; møkk-herre». Som det framgår av Mt 12:24, er dette en betegnelse som brukes om Satan – demonenes herre, eller fyrste.

Beelsebub: En betegnelse brukt om Satan. – Se studienote til Mt 10:25.

en husstand: Bokstavelig: «et hus». Ordet for «hus» på grunnspråket kan blant annet sikte til en enkelt familie eller til en stor husholdning, for eksempel en som var knyttet til et kongelig slott. (Apg 7:10; Flp 4:22) Ordet ble brukt om regjerende fyrsteslekter, for eksempel om den herodianske fyrsteslekten og om keiserne. Disse slektene var ofte preget av indre uenighet og strid, noe som virket ødeleggende. Her i Matteus’ beretning blir ordet «husstand» brukt parallelt med by.

Satan: Fra det hebraiske ordet satạn, som betyr «motstander».

tilhengere: Bokstavelig: «sønner».

Deres egne: Det vil si deres egne tilhengere.

dømme dere: Det vil si at det fariseernes tilhengere gjorde, viste at fariseernes påstand ikke var holdbar.

Guds finger: Det vil si Guds hellige ånd, slik det framgår av Matteus’ gjengivelse av en tidligere, lignende samtale. Her i Lukas’ beretning snakker Jesus om å drive ut demoner «ved Guds finger», mens det i Matteus’ beretning sies at Jesus gjorde dette «ved Guds ånd», eller virksomme kraft. – Mt 12:28.

Guds ånd: Eller: «Guds virksomme kraft». I en senere, lignende samtale som det står om i Lu 11:20, snakker Jesus om å drive ut demoner «ved Guds finger». – Se studienote til Lu 11:20.

blasfemi: Sikter til ærekrenkende, ondskapsfull eller spottende tale mot Gud eller noe hellig. Siden den hellige ånd kommer fra Gud, er det å motarbeide ånden med vilje eller å fornekte dens virkning det samme som blasfemi mot Gud. Som det framgår av Mt 12:24, 28, kunne de jødiske religiøse lederne se at Guds ånd virket i Jesus når han utførte mirakler, og likevel sa de at det var Satan Djevelen som var kraften bak dette.

verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de forholdene eller trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Jesus sier at blasfemi mot den hellige ånd ikke vil bli tilgitt, verken i den nåværende, ugudelige verdensordningen under Satans styre (2Kt 4:4; Ef 2:2; Tit 2:12) eller i den kommende verdensordningen under Guds styre, der vi er blitt lovt «evig liv». (Lu 18:29, 30) – Se Ordforklaringer.

Slanger, hoggormyngel: Satan, «den opprinnelige slangen» (Åp 12:9), er i åndelig forstand stamfar til dem som motarbeider den sanne tilbedelse. Jesus klassifiserte derfor med rette disse religiøse lederne som «slanger, hoggormyngel». (Joh 8:44; 1Jo 3:12) De påførte dem som ble påvirket av ondskapen deres, dødbringende åndelig skade. Døperen Johannes brukte også uttrykket «hoggormyngel». – Mt 3:7.

Hoggormyngel: Se studienote til Mt 23:33.

utro: Eller: «ekteskapsbryterske; illojale». Når noen som står i et paktsforhold til Gud, er illojale mot ham, regnes det for åndelig utroskap. Israelittene gjorde seg skyldige i åndelig utroskap når de deltok i skikker som hadde med falsk religion å gjøre, for det var et brudd på lovpakten. (Jer 3:8, 9; 5:7, 8; 9:2; 13:27; 23:10; Ho 7:4) Av lignende grunner omtalte Jesus den generasjonen av jøder som levde på hans tid, som utro, og han fordømte den. (Mt 12:39; 16:4) Hvis kristne som er med i den nye pakt, gjør seg urene med den nåværende verdensordningen, begår de åndelig utroskap. I prinsippet gjelder dette alle som er innviet til Jehova. – Jak 4:4.

utro: Sikter til åndelig utroskap, det å være utro mot Gud. – Se studienote til Mr 8:38.

Jonas tegn: Jona sammenlignet det at han etter rundt tre dager ble utfridd av fiskens mage, med det å bli oppreist fra graven. (Jon 1:17 til 2:2) Det at Jesus skulle bli oppreist fra den bokstavelige graven, var like virkelig som det at Jona ble utfridd av fiskens mage. Men ikke engang det at Jesus fikk en oppstandelse etter å ha vært død i deler av tre dager, fikk hans hardhjertede kritikere til å tro på ham.

tre dager og tre netter: Andre beretninger i Bibelen viser at dette uttrykket kan bety deler av tre dager, og at en del av en dag kan regnes som en hel dag. – 1Mo 42:17, 18; 1Kg 12:5, 12; Mt 27:62–66; 28:1–6.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

her er: Eller: «se, her er». – Se studienote til Mt 1:20.

Sydens dronning: Det vil si dronningen av Saba. Man mener at hennes rike lå i den sørvestlige delen av Arabia. – 1Kg 10:1.

brødrene: I Bibelen kan det greske ordet adelfọs brukes om åndelig slektskap, men her sikter det til Jesu halvbrødre, de yngre sønnene til Josef og Maria. Noen som mener at Maria fortsatte å være jomfru etter at Jesus var født, hevder at adelfọs her sikter til fettere. Men De kristne greske skrifter bruker et annet ord for «fetter» (gresk: anepsiọs i Kol 4:10). Og når «nevøen [bokst.: «søstersønnen»] til Paulus» blir omtalt, er det et annet uttrykk som blir brukt. (Apg 23:16) I Lu 21:16 forekommer dessuten flertallsformen av de greske ordene adelfọs og syggenẹs sammen (oversatt med «brødre» og «slektninger»). Disse eksemplene viser at ord som betegner slektskap, ikke blir brukt ukritisk eller tilfeldig i De kristne greske skrifter.

brødrene hans: Det vil si Jesu halvbrødre. Navnene deres er nevnt i Mt 13:55 og Mr 6:3. – Se studienote til Mt 13:55 om betydningen av ordet «bror».

Da var ... med deg: Dette verset mangler i enkelte gamle håndskrifter.

Se, dette er min mor og mine brødre!: Jesus skiller her mellom sine biologiske brødre – noen av dem trodde tydeligvis ikke på ham (Joh 7:5) – og sine åndelige brødre, disiplene. Han viser at uansett hvor mye familien betyr for ham, betyr forholdet til dem «som gjør [hans] himmelske Fars vilje», enda mer. – Mt 12:50.

Multimedia

Korn
Korn

Jesu disipler kan ha plukket og spist slike hvetekorn som det er bilde av her.

Synagoge i det første århundre
Synagoge i det første århundre

Denne illustrasjonen, som er basert på noen av trekkene ved en synagoge fra det første århundre som er funnet i Gamala, omkring 10 km nordøst for Galilea-sjøen, viser hvordan en synagoge i oldtiden kan ha sett ut.

Hornslange
Hornslange

Både døperen Johannes og Jesus kalte de skriftlærde og fariseerne «hoggormyngel» fordi de påførte godtroende mennesker åndelig skade som var lik dødelig gift. (Mt 3:7; 12:34) Bildet viser en hornslange, som kjennes på en liten hornlignende pigg over hvert øye. Andre farlige hoggormer i Israel er sandviperen (Vipera ammodytes), som finnes i Jordandalen, og palestinaviperen (Vipera palaestina).