Daniel 9:1–27

9  I det første regjeringsåret til Dareios,+ Ahasvẹrus’ sønn – han var en etterkommer av mederne og var blitt gjort til konge over kaldeernes rike+ –  ja i hans første regjeringsår, la jeg, Daniel, i bøkene* merke til hvor mange år Jerusalem skulle ligge øde ifølge Jehovas ord til profeten Jeremia,+ nemlig 70 år.+  Jeg vendte derfor ansiktet mot Jehova, den sanne Gud, for å be inderlig til ham. Jeg fastet,+ kledde meg i sekkelerret og strødde aske over meg.  Jeg ba til Jehova min Gud og avla bekjennelse og sa: «Å, Jehova, du er den sanne Gud, den store og ærefryktinngytende, som holder din pakt og viser lojal kjærlighet+ mot dem som elsker deg og holder dine bud.+  Vi har syndet og gjort det som er galt, vi har handlet ondt og gjort opprør,+ og vi har veket av fra dine bud og dine dommer.  Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene,+ som talte i ditt navn til våre konger og fyrster, våre forfedre og alt folket i landet.  Jehova, rettferdigheten tilhører deg, men skammen* hviler over oss, slik tilfellet er i dag. Skammen hviler over Judas menn, Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er i nærheten, og de som er langt borte, i alle de landene du drev dem bort til fordi de handlet illojalt mot deg.+  Jehova, skammen hviler over oss – våre konger, fyrster og forfedre – for vi har syndet mot deg.  Jehova vår Gud, du er barmhjertig og tilgivende,+ enda vi har gjort opprør mot deg.+ 10  Vi har ikke adlydt deg, Jehova vår Gud, og har ikke fulgt de lovene du ga oss gjennom dine tjenere profetene.+ 11  Hele Israel har brutt din lov og vendt seg bort ved å ikke adlyde deg. Derfor har du øst ut over oss den forbannelsen og den eden som det står om i loven til den sanne Guds tjener Moses.+ For vi har syndet mot deg. 12  Du har oppfylt de ordene du talte mot oss+ og mot de herskerne som hersket over oss,* ved å føre stor ulykke over oss. Aldri før er det blitt gjort noe slikt under hele himmelen som det som ble gjort med Jerusalem.+ 13  Akkurat som det står skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss,+ men likevel har vi ikke bønnfalt deg, Jehova vår Gud, om velvilje.* Vi har ikke vendt oss bort fra våre synder+ og ikke vist innsikt i din sannhet.* 14  Jehova, du fulgte med og førte ulykke over oss, for du, Jehova vår Gud, er rettferdig i alt du gjør, men likevel har vi ikke vært lydige mot deg.+ 15  Og nå, Jehova vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd+ og skapte deg et navn som du har den dag i dag,+ vi har syndet og handlet ondt. 16  Jehova, du som alltid har handlet rettferdig,+ måtte din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og det gale våre forfedre har gjort, blir Jerusalem og ditt folk hånt av alle omkring oss.+ 17  Lytt, vår Gud, til det din tjener ber og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over din helligdom+ som ligger øde,+ Jehova, for din egen skyld. 18  Min Gud, vend øret til og hør! Lukk opp øynene og se vår øde tilstand og den byen som har båret ditt navn. For det er ikke på grunnlag av våre egne rettferdige gjerninger vi ber inderlig til deg, men på grunnlag av din store barmhjertighet.+ 19  Jehova, hør! Jehova, tilgi!+ Jehova, lytt og grip inn! For din egen skyld, min Gud, må du ikke utsette det, for ditt eget navn er nevnt over din by og over ditt folk.»+ 20  Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen synd og mitt folk Israels synd og bønnfalt Jehova min Gud om velvilje for min Guds hellige fjell,+ 21  ja, mens jeg fortsatt ba, kom mannen Gabriel+ til meg, han som jeg tidligere hadde sett i et syn.+ Det var ved tiden for kveldsofferet, og jeg var helt utmattet. 22  For å hjelpe meg til å forstå sa han: «Daniel, jeg har nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse. 23  Så snart du begynte å be, gikk det ut et budskap, og jeg har kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket.*+ Merk deg det jeg skal fortelle deg, og få tak i hva synet betyr. 24  Det er fastsatt 70 uker* for ditt folk og din hellige by+ til å gjøre slutt på overtredelsen, til å gjøre ende på synd,+ til å gjøre soning for skyld,+ til å innføre evig rettferdighet,+ til å besegle synet og profetien*+ og til å salve Det aller helligste.* 25  Du skal vite og forstå at fra ordet går ut om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem,+ og til Messias,*+ Lederen,+ kommer, skal det gå 7 uker og 62 uker.+ Jerusalem skal bli gjenreist og gjenoppbygd, med torg og vollgrav, men det vil skje i vanskelige tider. 26  Etter de 62 ukene skal Messias bli drept,*+ uten å ha noe.+ Og en leder skal komme med sin hær, som skal ødelegge byen og det hellige sted.+ Enden skal komme som en flodbølge. Og helt til enden skal det være krig. Det som er bestemt, er ødeleggelse.+ 27  Og han skal la pakten stå ved lag for de mange i én uke, og halvveis i uken skal han få slaktoffer og offergave til å opphøre.+ På avskyelighetenes vinge kommer den som ødelegger,+ og helt til en utryddelse finner sted, skal det som er bestemt, bli øst ut over den som ligger øde.»

Fotnoter

Dvs. de hellige skriftene.
Bokst.: «ansiktets skam».
Bokst.: «de dommerne som dømte oss».
El.: «ikke gjort Jehova vår Guds ansikt mildere stemt».
El.: «trofasthet».
El.: «verdsatt; aktet».
Dvs. årsuker.
Bokst.: «Det helliges hellige».
Bokst.: «profeten».
El.: «Den Salvede».
Bokst.: «avskåret».

Studienoter

Multimedia