Viktige punkter fra brevene til Titus, Filemon og hebreerne
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra brevene til Titus, Filemon og hebreerne
EN TID etter at apostelen Paulus er blitt løslatt fra sitt første fangenskap i Roma, i år 61 evt., besøker han Kreta. På grunn av den åndelige tilstanden i menighetene ber han Titus bli igjen der for å styrke dem. Senere skriver Paulus et brev til Titus, sannsynligvis fra Makedonia, for å gi ham veiledning i forbindelse med hans oppgaver og forsikre ham om at han har apostelens støtte i sitt arbeid.
Tidligere, rett før Paulus ble løslatt fra fangenskapet, i år 61, skrev han et brev til Filemon, en kristen bror som bodde i Kolossai. Det er en inntrengende anmodning til en venn.
Omkring år 61 skrev Paulus også et brev til de troende hebreerne i Judea og viste at kristendommen var den jødiske ordning overlegen. Alle disse tre brevene inneholder verdifull veiledning for oss. — Hebr. 4: 12.
Å BEVARE DEN ÅNDELIGE SUNNHET
Etter å ha gitt veiledning i forbindelse med det å «utnevne eldste i by etter by» råder Paulus Titus til å «[fortsette] . . . å irettesette [de uregjerlige] med strenghet, for at de kan være sunne i troen». Alle i menighetene på Kreta blir formant til «å avvise ugudelighet . . . og å leve i samsvar med et sunt sinn». — Tit. 1: 5, 10—13; 2: 12.
Paulus kommer så med flere råd for å hjelpe brødrene på Kreta til å holde seg åndelig sunne. Og han oppfordrer Titus til å «sky tåpelige stridsspørsmål . . . og stridigheter om Loven». — Tit. 3: 9.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 15 — Hvordan kan «alt» være «rent for de rene», men urent «for de besmittede og vantro»? For å forstå det må vi vite hva Paulus mente med «alt». Han snakket ikke om ting som blir direkte fordømt i Guds skrevne Ord, men om ting som de troende kan ha forskjellige meninger om siden Bibelen gir rom for det. En person som har en tankegang som er i harmoni med Guds normer, ser på slike ting som rene. Men det gjelder ikke dem som har en fordreid tankegang og en ’besmittet samvittighet’. *
3: 5 — Hvordan blir salvede kristne frelst ’ved et bad’ og ’fornyet ved hellig ånd’? De blir frelst ’ved et bad’ ved at Gud ’bader’, eller renser, dem i Jesu blod, på grunnlag av verdien av gjenløsningsofferet. De blir ’fornyet ved hellig ånd’ fordi de er blitt «en ny skapning» som Guds åndsavlede sønner. — 2. Kor. 5: 17.
Hva vi kan lære:
1: 10—13; 2: 15. Kristne tilsynsmenn må være modige når de retter på noe som ikke er som det skal være i menigheten.
2: 3—5. Som i det første århundre må modne kristne søstre i dag «være ærbødige i sin oppførsel, ikke baktalende, heller ikke slaver av mye vin, lærere i det som er godt». Da kan de på en god måte veilede «de unge kvinnene» i menigheten.
3: 8, 14. Det å ha ’sinnet rettet mot det å fortsette å gjøre gode gjerninger’ er ’godt og gagnlig’ fordi det hjelper oss til å bære frukt i tjenesten for Gud og holder oss atskilt fra denne onde verden.
Å FORMANE «PÅ GRUNNLAG AV KJÆRLIGHET»
Filemon blir rost for sitt gode eksempel når det gjelder å vise «kjærlighet og tro». Det at Filemon stadig gir sine medkristne ny styrke, har gitt Paulus «stor glede og trøst». — Filem. 4, 5, 7.
Paulus er et eksempel for tilsynsmenn ved at han i den vanskelige saken i forbindelse med Onesimus ikke gir en befaling, men formaner «på grunnlag av kjærlighet». Han sier til Filemon: «I tillit til din føyelighet skriver jeg til deg, idet jeg vet at du til og med vil gjøre mer enn de ting jeg sier.» — Filem. 8, 9, 21.
Svar på bibelske spørsmål:
10, 11, 18 — Hvordan ble Onesimus, som tidligere hadde vært «unyttig», nå «nyttig»? Onesimus var en slave som hadde rømt fra Filemon i Kolossai og flyktet til Roma. Sannsynligvis hadde Onesimus også stjålet fra sin herre for å få råd til den 1400 kilometer lange reisen. Han var virkelig unyttig for Filemon. Men da Onesimus var i Roma, fikk han hjelp av Paulus og ble en kristen. Nå som denne tidligere ’unyttige’ slaven var blitt en åndelig bror, ble han «nyttig».
15, 16 — Hvorfor bad ikke Paulus Filemon om å gi Onesimus friheten tilbake? Paulus ønsket å holde seg strengt til sitt oppdrag, som gikk ut på å ’forkynne Guds rike for dem og undervise om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus’. Derfor engasjerte han seg ikke i samfunnsspørsmål, for eksempel ordningen med slaver. — Apg. 28: 31.
Hva vi kan lære:
2. Filemon stilte hjemmet sitt til disposisjon for kristne møter. Det er et privilegium å kunne ha frammøter i hjemmet vårt. — Rom. 16: 5; Kol. 4: 15.
4—7. Vi bør ta initiativet til å rose medtroende som er et eksempel i tro og kjærlighet.
15, 16. Vi bør ikke la vanskelige situasjoner i livet gjøre oss unødig bekymret. Det som til slutt skjer, kan vise seg å være til gagn for oss, akkurat som i tilfellet med Onesimus.
21. Paulus forventet at Filemon skulle tilgi Onesimus. Det forventes på lignende måte at vi tilgir vår bror, som kanskje har fornærmet oss. — Matt. 6: 14.
Å «TRENGE FRAM TIL MODENHET»
For å vise at det å tro på Jesu offer har langt større verdi enn lovgjerninger, framhever Paulus hvor opphøyd kristendommens grunnlegger, hans presteskap, hans offer og den nye pakt er. (Hebr. 3: 1—3; 7: 1—3, 22; 8: 6; 9: 11—14, 25, 26) Denne kunnskapen må uten tvil ha hjulpet de kristne hebreerne til å takle forfølgelsen fra jødenes side. Paulus oppfordrer sine hebraiske medtroende til å «trenge fram til modenhet». — Hebr. 6: 1.
Paulus understreker betydningen av tro under den kristne ordning når han skriver: «Uten tro er det umulig å behage [Gud].» Han oppmuntret hebreerne til ’med utholdenhet å løpe det løp som var lagt foran dem’, og gjøre det i tro. — Hebr. 11: 6; 12: 1.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 14, 15 — Betyr det at Satan «har midlene til å volde død», at han kan forårsake at hvem som helst dør en for tidlig død? Nei, det gjør det ikke. Helt siden Satan slo inn på sin onde kurs i Eden, har hans løgner ført til at menneskene har arvet synd og død i og med at Adam syndet. (Rom. 5: 12) Dessuten har Satans jordiske representanter forfulgt Guds tjenere like til døden, slik de også gjorde med Jesus. Men det betyr ikke at Satan har ubegrenset makt til å drepe hvem han vil. Hvis det var tilfellet, ville han uten tvil ha utslettet Jehovas tilbedere for lenge siden. Jehova beskytter sitt folk som gruppe betraktet, og han lar ikke Satan tilintetgjøre dem. Selv om Gud tillater at noen av oss dør som følge av Satans angrep, kan vi være overbevist om at Gud kan rette opp igjen enhver skade som vi blir påført.
4: 9—11 — Hvordan kan vi ’komme inn til Guds hvile’? Etter at de seks skapelsesdagene var endt, hvilte Gud fra sine skapergjerninger, i full tillit til at hans hensikt med jorden og menneskene ville bli gjennomført. (1. Mos. 1: 28; 2: 2, 3) Vi kan «komme inn til denne hvilen» ved å holde opp med å rettferdiggjøre oss selv ved våre gjerninger og ved å dra nytte av Guds foranstaltning for frelse. Når vi viser tro på Jehova og lydig følger hans Sønn istedenfor å søke selviske interesser, kan vi hver dag glede oss over velsignelser som gir oss styrke og fred og ro i sinnet. — Matt. 11: 28—30.
9: 16 — Hvem er den nye pakts ’menneskelige paktslutter’? Jehova er den som har opprettet den nye pakt, mens Jesus er ’den menneskelige paktslutter’. Jesus er mellommann for denne pakten, og ved at han døde, tilveiebrakte han det offer som var nødvendig for å gjøre pakten gyldig. — Luk. 22: 20; Hebr. 9: 15.
11: 10, 13—16 — Hvilken ’by’ ventet Abraham på? Det var ikke en bokstavelig by, men en symbolsk by. Abraham ventet på «det himmelske Jerusalem», som består av Kristus Jesus og hans 144 000 medregenter. Disse medregentene blir i sin himmelske herlighet også omtalt som «den hellige by, Det nye Jerusalem». (Hebr. 12: 22; Åp. 14: 1; 21: 2) Abraham så fram til å leve under Guds rikes styre.
12: 2 — Hva var «den glede som var holdt fram for [Jesus]», og som fikk ham til å ’utholde en torturpæl’? Det var gleden over å vite hva hans tjeneste ville føre til — at Jehovas navn ville bli helliggjort, at Jehovas overherredømme ville bli hevdet og rettferdiggjort, og at menneskeslekten ville bli løskjøpt fra døden. Jesus så også fram til den belønning å få herske som Konge og tjene som Øversteprest til gagn for menneskene.
13: 20 — Hvorfor blir den nye pakt omtalt som «evig»? Det er tre grunner til det: (1) Den vil aldri bli erstattet, (2) det den utretter, er varig, og (3) de «andre sauer» kommer til å fortsette å ha gagn av ordningen med den nye pakt også etter Harmageddon. — Joh. 10: 16.
Hva vi kan lære:
5: 14. Vi bør flittig studere Guds Ord, Bibelen, og anvende det vi lærer. Det er bare på den måten vi kan få våre «oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». — 1. Kor. 2: 10.
6: 17—19. Det at vårt håp er solid grunnfestet på Guds løfter og hans ed, vil hjelpe oss til ikke å vike av fra sannhetens vei.
12: 3, 4. Istedenfor å ’bli trette og gi opp i våre sjeler’ på grunn av mindre prøvelser bør vi gå framover mot modenhet og bestrebe oss på å takle de prøvelser vi møter, på en bedre måte. Vi bør være fast bestemt på å stå imot «så langt som til blodet», det vil si inntil døden. — Hebr. 10: 36—39.
12: 13—15. Vi må ikke la en «giftig rot», det vil si noen i menigheten som finner feil ved den måten ting blir gjort på, hindre oss i å ’gjøre rette stier for våre føtter’.
12: 26—28. De «ting som er blitt dannet» av andre enn Gud — hele den nåværende verdensordning, den onde «himmelen» innbefattet — kommer til å bli rystet ved at de blir tilintetgjort. Når det skjer, er det bare Riket og de som støtter det, «de ting som ikke blir rystet», som blir igjen. Hvor viktig er det ikke da at vi nidkjært forkynner om Riket og lever etter dets prinsipper!
13: 7, 17. Det at vi husker denne formaningen om å være lydige og føyelige overfor menighetens tilsynsmenn, vil hjelpe oss til å framelske en samarbeidsvillig ånd.
[Fotnote]