Kolosserne 4:1–18

4  Dere herrer, behandle slavene deres på en rettferdig og rimelig måte, for dere vet at også dere har en Herre i himmelen.+  Fortsett å be.+ Hold dere våkne ved hjelp av bønn, og takk Gud.+  Be også for oss+ – be om at Gud må åpne en dør for budskapet så vi kan gjøre kjent den hellige hemmelighet om Kristus, den som jeg er i lenker for.+  Ja, be om at jeg må kunne forkynne om den så tydelig som jeg bør.  Fortsett å vandre i visdom blant dem som er utenfor, og bruk tiden på beste måte.+  Pass på at dere alltid snakker på en vennlig måte, og la ordene deres være krydret med salt.+ Da vil dere vite hvordan dere bør svare hver enkelt.+  Tỵkikus,+ min kjære bror og trofaste tjener og medslave i Herren, vil fortelle dere alt om hvordan det går med meg.  Jeg sender ham til dere for at dere skal få vite hvordan vi har det, og for at han skal trøste deres hjerte.  Han kommer sammen med Onẹsimus,+ min trofaste og kjære bror, som er en av deres egne. De vil fortelle dere om alt som skjer her. 10  Aristạrkus,+ min medfange, sender dere sine hilsener, og det gjør også Markus,+ Bạrnabas’ fetter+ (han som dere har fått beskjed om å ta godt imot+ hvis han kommer til dere). 11  Også Jesus som kalles Justus, sender sine hilsener. Disse er av de omskårne. Bare disse er mine medarbeidere for Guds rike, og de har gitt meg stor trøst. 12  Ẹpafras,+ en Kristi Jesu slave som er en av deres egne, sender dere sine hilsener. Han kjemper alltid for dere i bønnene sine, for at dere skal fortsette å være modne og ha en fast overbevisning om alt som har med Guds vilje å gjøre. 13  Jeg kan forsikre dere om at han gjør seg store anstrengelser både for dere og for dem i Laodikẹa og Hierạpolis. 14  Vår kjære Lukas,+ legen, sender dere sine hilsener, og det gjør også Demas.+ 15  Hils til våre brødre i Laodikẹa og til Nymfa og til menigheten som samles hjemme hos henne.+ 16  Når dette brevet er blitt lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest+ i menigheten i Laodikẹa, og at mitt brev til menigheten der også blir lest hos dere. 17  Og si til Arkịppus:+ «Konsentrer deg om det oppdraget som du har tatt imot i Herrens tjeneste, så du kan fullføre det.» 18  Denne hilsenen skriver jeg, Paulus, med min egen hånd.+ Fortsett å ha i tankene at jeg er i lenker.+ Måtte den ufortjente godhet være med dere.

Fotnoter

Studienoter

bruk tiden på beste måte: Eller: «kjøp tid». Bokstavelig: «kjøp ut den fastsatte tiden». Dette uttrykket står også i Kol 4:5. Det å følge dette rådet krever at man ofrer noe, for det innebærer å kjøpe tiden fra andre gjøremål. Man må bytte ut uviktige aktiviteter med åndelige aktiviteter. Paulus snakket ikke om tid i generell betydning, men om en avgrenset tidsperiode. Den tidsperioden de kristne i Efesos levde i, var gunstig, for de hadde en viss frihet til å utføre sin kristne tjeneste. Paulus oppfordret dem til å ikke sløse bort denne gunstige tiden, men bruke den på aller beste måte.

dem som er utenfor: Det vil si de som står utenfor det åndelige brorskapet som forener alle Kristi sanne disipler. (Mt 23:8; jevnfør 1Kt 5:12.) Paulus oppfordrer de kristne til å handle klokt fordi slike utenforstående ser på dette brorskapet med et kritisk blikk. De ser etter tegn på at de kristne ikke følger de normene som de hevder at de baserer livet sitt på.

bruk tiden på beste måte: Eller: «kjøp tid». Bokstavelig: «kjøp ut den fastsatte tiden». Paulus bruker det samme uttrykket i Ef 5:16 (se studienote). Det ser ut til at han framhever det samme poenget begge stedene, for han skrev dette brevet og brevet til efeserne omtrent samtidig. – Ef 6:21, 22; Kol 4:7–9.

salt: Et mineral som brukes til å konservere og smaksette mat. I denne sammenhengen siktet Jesus sannsynligvis til den konserverende virkningen salt har. Disiplene hans kunne hjelpe andre til å unngå åndelig og moralsk forfall.

Ha salt i dere selv: Her bruker Jesus tydeligvis ordet «salt» om den egenskapen hos de kristne som får dem til å snakke og oppføre seg på en måte som er smakfull, hensynsfull og sunn, og som bidrar til å bevare andres liv. Apostelen Paulus bruker ordet «salt» på en lignende måte i Kol 4:6. Det er mulig at Jesus hadde i tankene apostlenes diskusjoner om hvem som var den største. Billedlig salt gjør det man sier, lettere for andre å godta og kan dermed bidra til å bevare fred.

på en vennlig måte: Det greske ordet khạris, som i Bibelen vanligvis brukes for å beskrive Guds ufortjente godhet, har et bredt betydningsinnhold. Her bruker Paulus det for å overbringe tanken om tale som er nyttig, vennlig, tiltalende og behagelig. (Jevnfør Ef 4:29, der khạris er gjengitt med «til nytte».) Det samme ordet er gjengitt med «tiltalende» i Lu 4:22 om den måten Jesus uttrykte seg på i sin hjemby, Nasaret. (Jevnfør Sl 45:2 [44:3, LXX], der Septuaginta bruker khạris om de gode ordene som kommer fra den messianske Kongen.) En kristen bør alltid snakke på en måte som er nyttig, vennlig, tiltalende og behagelig. Paulus viser altså at man ikke bare skal snakke på en vennlig måte til bestemte personer eller ved spesielle anledninger. En kristen skal ha for vane å snakke på en slik måte.

krydret med salt: Salt blir omtalt flere ganger i De kristne greske skrifter, i både bokstavelige og symbolske sammenhenger. Disse omtalene hjelper oss til å få et bilde av hva Paulus mener. (Se studienoter til Mt 5:13; Mr 9:50.) Det ser ut til at Paulus sikter til saltets evne til å sette smak på maten og til å konservere den. De kristne skal altså passe på at ordene deres er velsmakende når de forkynner det budskapet som kan bidra til å bevare livet til dem som hører på.

Tykikus: En kristen forkynner fra provinsen Asia som var til stor hjelp for Paulus. (Apg 20:2–4) Paulus satte stor pris på Tykikus og ga ham i oppdrag å overlevere brevene til kolosserne, til Filemon i menigheten i Kolossai og til efeserne. Tykikus var mer enn en kurer. Oppdraget hans gikk blant annet ut på å fortelle menighetene ‘alt om hvordan det gikk med’ Paulus. Det betydde sannsynligvis at han skulle fortelle dem om Paulus’ fangenskap, hvordan det sto til med ham, og hvilke behov han hadde. Paulus visste at hans «kjære bror og trofaste tjener» ville gjøre dette på en måte som ville trøste kolossernes hjerte og underbygge de viktige punktene i Paulus’ inspirerte budskap. (Kol 4:8, 9; se også Ef 6:21, 22.) Etter at Paulus ble løslatt fra fangenskapet, vurderte han å sende Tykikus til Kreta. (Tit 3:12) Og da Paulus var i fangenskap i Roma for andre gang, sendte han Tykikus til Efesos. – 2Ti 4:12.

Onesimus: Dette er den Onesimus som er hovedpersonen i Paulus’ brev til Filemon. Onesimus var en slave som hadde rømt fra Filemon, en kristen i Kolossai. Han kan ha stjålet noe fra sin herre før han rømte til Roma. (Flm 18) Mens han var i Roma, ble han en kristen, et elsket åndelig barn av Paulus. (Flm 10) Paulus oppfordret Onesimus til å dra tilbake til sin herre i Kolossai. Han reiste sammen med Tykikus, som overleverte Paulus’ brev til efeserne og kolosserne. (Ef 6:21, 22; Kol 4:7, 8) Kanskje Onesimus overleverte brevet til Filemon. Onesimus kan ha slått følge med Tykikus for å unngå å bli pågrepet under den lange reisen. De romerske myndighetene var på utkikk etter rømte slaver. Paulus ber menigheten om å ta godt imot Onesimus, som han omtaler som «min trofaste og kjære bror».

Markus: Det latinske, eller romerske, tilnavnet til den «Johannes» som er nevnt i Apg 12:12. Moren hans, Maria, bodde i Jerusalem og ble tidlig en disippel. Johannes Markus var «Barnabas’ fetter» (Kol 4:10) og reisefelle. Markus reiste også sammen med Paulus og andre misjonærer blant de første kristne. (Apg 12:25; 13:5, 13; 2Ti 4:11) Det står ikke i evangeliet hvem som skrev det, men skribenter fra 100- og 200-tallet evt. sier at Markus var skribenten.

Johannes, han som ble kalt Markus: En av Jesu disipler. Han var «Barnabas’ fetter» (Kol 4:10) og den som skrev Markusevangeliet. (Se studienote til Mr Tittelen.) Johannes er den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig». I Apg 13:5, 13 blir denne disippelen bare kalt Johannes. Men her og i Apg 12:25; 15:37 brukes også hans romerske tilnavn, Markus. Andre steder i De kristne greske skrifter blir han bare omtalt som Markus. – Kol 4:10; 2Ti 4:11; Flm 24; 1Pe 5:13.

har gitt meg stor trøst: Eller: «er blitt en styrkende hjelp for meg». I de forrige versene nevner Paulus flere brødre som hadde hjulpet ham under hans fangenskap i Roma. (Kol 4:7–11) Det greske ordet han bruker når han sier at ‘de har gitt ham stor trøst’, ble ofte brukt i oldtidens litteratur og innskrifter, men forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Et oppslagsverk forklarer at dette ordet og forskjellige former av det særlig ble brukt som medisinske uttrykk i betydningen å lindre symptomene på en sykdom. Oppslagsverket tilføyer: «Det er kanskje på grunn av denne bruken at ordet først og fremst overbringer tanken om trøst.» De brødrene som er nevnt tidligere, ga tydeligvis Paulus trøst og oppmuntring ved det de sa, men de hjalp ham også til å få dekket grunnleggende behov ved å gi ham praktisk hjelp. – Ord 17:17.

Markus: Også kalt Johannes i Apg 12:12, 25; 13:5, 13. (Se studienoter til Mr Tittelen; Apg 12:12.) Fordi Paulus og Barnabas var uenige om Markus skulle få være med på Paulus’ andre misjonsreise (cirka 49–52 evt.), oppsto det en «heftig diskusjon mellom dem», og de skilte så lag. (Apg 15:37–39) Men Paulus snakker positivt om Barnabas i 1Kt 9:6, noe som tyder på at de to mennene hadde lagt uenigheten bak seg på det tidspunktet da Paulus skrev til kolosserne. Det at Markus nå var sammen med Paulus under hans første fangenskap i Roma, viser at Paulus satte større pris på ham enn tidligere. Paulus sier til og med at Markus hadde ‘gitt ham stor trøst’. (Se studienote til Kol 4:11.) Det var kanskje mens Markus besøkte Paulus i Roma, at Markus skrev det evangeliet som bærer hans navn. – Se også «Introduksjon til Markus».

Barnabas’ fetter: Paulus nevner her at Markus er «Barnabas’ fetter», og dette slektskapet bidro muligens til den sterke uenigheten som er omtalt i Apg 15:37–39. (Se studienoten til Markus i dette verset.) Dette er den eneste forekomsten av ordet «fetter» (anepsiọs) i De kristne greske skrifter. Det greske ordet har hovedbetydningen «fetter», men kunne i videre forstand bli brukt om fjernere mannlige slektninger.

de omskårne: Det vil si omskårne jødekristne. De brødrene som Paulus her nevner ved navn, hadde hjulpet ham mye. (Se studienoten til har gitt meg stor trøst i dette verset.) De hadde sannsynligvis ikke noe imot å være sammen med kristne med ikke-jødisk bakgrunn, og de må ha vært glade for å kunne samarbeide med Paulus om å forkynne for ikke-jøder. – Ro 11:13; Ga 1:16; 2:11–14.

har gitt meg stor trøst: Eller: «er blitt en styrkende hjelp for meg». I de forrige versene nevner Paulus flere brødre som hadde hjulpet ham under hans fangenskap i Roma. (Kol 4:7–11) Det greske ordet han bruker når han sier at ‘de har gitt ham stor trøst’, ble ofte brukt i oldtidens litteratur og innskrifter, men forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Et oppslagsverk forklarer at dette ordet og forskjellige former av det særlig ble brukt som medisinske uttrykk i betydningen å lindre symptomene på en sykdom. Oppslagsverket tilføyer: «Det er kanskje på grunn av denne bruken at ordet først og fremst overbringer tanken om trøst.» De brødrene som er nevnt tidligere, ga tydeligvis Paulus trøst og oppmuntring ved det de sa, men de hjalp ham også til å få dekket grunnleggende behov ved å gi ham praktisk hjelp. – Ord 17:17.

Anstreng dere kraftig: Eller: «Fortsett å kjempe». Jesu formaning understreker at det er nødvendig å gjøre seg helhjertede anstrengelser for å komme inn gjennom den trange dør. I sammenhengen her har forskjellige referanseverk lansert slike gjengivelser som: «Gjør deres ytterste; Gjør alt dere kan». Det greske verbet agonịzomai er beslektet med det greske substantivet agọn, som ofte ble brukt om idrettskonkurranser. I He 12:1 blir dette substantivet brukt billedlig om det kristne «løpet» for livet. Det brukes også i mer generell forstand om en «kamp». (Flp 1:30; Kol 2:1; 1Ti 6:12; 2Ti 4:7) Former av det greske verbet som er brukt i Lu 13:24, er gjengitt med «deltar i en idrettskonkurranse» (1Kt 9:25), «anstrenger [seg]» (Kol 1:29; 1Ti 4:10) og «kjemper». (Kol 4:12; 1Ti 6:12) Siden bakgrunnen for dette uttrykket er knyttet til idrettskonkurranser, mener noen at de anstrengelsene Jesus oppfordret til, kan sammenlignes med de anstrengelsene en idrettsutøver gjør seg. Han presser seg til det ytterste og bruker alt han har av krefter, for å vinne prisen.

Alle som deltar i en idrettskonkurranse: Det greske verbet som forekommer her, er beslektet med et substantiv som ofte ble brukt om idrettskonkurranser. I He 12:1 blir dette substantivet brukt billedlig om det kristne «løpet» for livet. Det samme substantivet brukes i mer generell forstand om en «kamp». (Flp 1:30; Kol 2:1; 1Ti 6:12; 2Ti 4:7) Former av det greske verbet som er brukt her i 1Kt 9:25, er gjengitt med «anstreng dere kraftig» (Lu 13:24), «anstrenger [seg]» (Kol 1:29; 1Ti 4:10) og «kjemper». (Kol 4:12; 1Ti 6:12) – Se studienote til Lu 13:24.

Han kjemper alltid for dere: Det greske verbet agonịzomai, som her er gjengitt med «kjemper», er beslektet med det greske substantivet agọn, som ofte ble brukt om idrettskonkurranser. (Se studienoter til Lu 13:24; 1Kt 9:25.) Akkurat som en idrettsutøver i oldtidens idrettskonkurranser kjempet for å nå et mål eller en målstrek, kjempet Epafras for sine brødre og søstre i Kolossai ved å be oppriktig og inderlig for dem. Epafras hadde tydeligvis vært med på å opprette menigheten der og kjente derfor til de konkrete behovene til sine trosfeller i dette området. (Kol 1:7; 4:13) Både han og Paulus ønsker at de skal fortsette å være modne (eller: «til slutt skal stå fullstendige») og bevare et sterkt håp. – Kol 1:5; 2:6–10.

Lukas: Den greske formen av dette latinske navnet er Loukạs. Lukas, skribenten av dette evangeliet og av Apostlenes gjerninger, var lege og en av apostelen Paulus’ trofaste medarbeidere. (Kol 4:14; se også «Introduksjon til Lukas».) På grunn av hans greske navn og skrivestilen hans er det noen som mener at Lukas ikke var jøde. Og i Kol 4:10–14 nevner Paulus først «de omskårne» og deretter Lukas. Men den oppfatningen stemmer ikke med Ro 3:1, 2, der det står at det var jødene som «ble betrodd Guds hellige uttalelser». Det kan derfor være at Lukas var en gresktalende jøde som hadde et gresk navn.

Lukas: Lukas er nevnt ved navn tre ganger i De kristne greske skrifter, hver gang av Paulus. (2Ti 4:11; Flm 24) Lukas var sannsynligvis en gresktalende jøde som ble kristen en tid etter pinsedagen i år 33. Han skrev det evangeliet som bærer hans navn, og deretter Apostlenes gjerninger. (Se studienote til Lu Tittelen.) Han reiste sammen med Paulus på Paulus’ andre og tredje misjonsreise. Og han var sammen med ham da Paulus satt fengslet i Cæsarea i to år. Han ble med Paulus til Roma da Paulus var på vei til sitt første fangenskap der. Det var på den tiden Paulus skrev brevet til kolosserne. Lukas var igjen sammen med Paulus under Paulus’ siste fangenskap, som tydeligvis endte med at Paulus led martyrdøden. – 2Ti 4:11.

legen: Dette er det eneste verset som direkte nevner Lukas’ yrke. Paulus var en dynamisk person, men han var ikke immun mot fysisk sykdom. (Ga 4:13) Det kan derfor ha vært en ekstra støtte for ham å ha Lukas som sin medarbeider. De kristne i Kolossai var sannsynligvis godt kjent med legeyrket, siden det var flere legeskoler i området.

Demas: Paulus nevner denne medarbeideren også i brevet til Filemon. (Flm 24) Men bare noen få år senere, mens Paulus satt i fangenskap i Roma for andre gang, skrev han: «Demas har forlatt meg fordi han elsket den nåværende verdensordningen.» Demas hadde reist tilbake til Tessalonika, som kanskje var hjembyen hans. – 2Ti 4:10.

menigheten som samles hjemme hos dem: De troende i det første århundre kom ofte sammen i private hjem. (Ro 16:3, 5; Kol 4:15; Flm 2) Det greske ordet for «menighet» (ekklesịa) sikter til en gruppe mennesker som er samlet i en bestemt hensikt. (1Kt 12:28; 2Kt 1:1) Noen bibeloversettelser bruker «kirke» som gjengivelse av det greske ordet ekklesịa i dette og andre vers. Men ettersom mange forbinder en kirke med en bygning som brukes til gudstjenester, og ikke med en gruppe mennesker som tilber Gud sammen, er «menighet» en mer nøyaktig gjengivelse.

til menigheten som samles hjemme hos henne: Se studienote til 1Kt 16:19.

I brevet mitt skrev jeg: Paulus henviser tydeligvis til et tidligere brev han skrev til korinterne, et brev vi ikke har i dag. Gud valgte åpenbart å ikke bevare det tidligere brevet, muligens fordi innholdet bare var aktuelt for dem brevet var skrevet til. – Se studienote til 1Kt 1:2.

at mitt brev til menigheten der også blir lest hos dere: Paulus sikter her til et brev som han skrev til menigheten i Laodikea, et brev vi ikke har i dag. (Jevnfør studienote til 1Kt 5:9.) Omtalen av dette brevet viser at Paulus også skrev andre brev enn dem som ble en del av den inspirerte bibelteksten. Det brevet som er nevnt her, kan ha gjentatt punkter som er godt nok dekket i kanoniske brev. Det Paulus sier her, viser uansett at viktige brev, som dem Paulus skrev, sirkulerte blant menighetene i det første århundre for at de skulle bli lest høyt. (1Te 5:27) Det finnes et apokryfisk brev som påstås å være skrevet av Paulus til laodikeerne. Men det ble sannsynligvis skrevet på 300-tallet og ble aldri anerkjent som kanonisk av menighetene i oldtiden. – Se Ordforklaringer: «Kanon (Bibelens kanon)».

skatten i leirkar: Bibelen sammenligner mange ganger mennesker med krukker eller kar av leire. (Job 10:9; Sl 31:12) På Paulus’ tid fantes det hauger med knuste leirkar i nærheten av gamle havner og torg. Disse beholderne var blitt brukt til å transportere mat eller flytende varer – vin, korn, olje – og også sølv- og gullmynter. Ofte gikk beholderne i stykker eller ble kastet etter at det verdifulle innholdet var blitt levert. Leirkar var billige, men nyttige til å frakte verdifulle varer til bestemmelsesstedet. Slike leirkrukker ble også brukt til å oppbevare viktige gjenstander. (Jer 32:13–15) Et eksempel er Dødehavsrullene, som ble oppbevart i leirkrukker i Qumran-området. «Skatten» i Paulus’ illustrasjon er det oppdraget, eller den tjenesten, som Gud har gitt, og som går ut på at det livreddende budskapet om Guds rike skal forkynnes. (Mt 13:44; 2Kt 4:1, 2, 5) Leirkarene er de skrøpelige menneskene som Jehova har betrodd denne skatten. Selv om de er vanlige mennesker med ufullkomne kropper som har begrensninger, bruker Gud dem til å få «skatten» fram til bestemmelsesstedet.

Arkippus: Dette ser ut til å være den samme Arkippus som ham Paulus kaller «vår medsoldat» i brevet til Filemon. Paulus skrev dette korte brevet ‘til Filemon og til vår søster Appia og til Arkippus’ og også til menigheten i Filemons hus. (Flm 1, 2) Mange bibelkommentatorer mener at disse tre kristne kan ha tilhørt den samme familien. Dette virker sannsynlig, men det er umulig å vite noe sikkert om det. Bortsett fra opplysningen om at Arkippus hadde fått et tjenesteoppdrag, forteller Bibelen lite om ham. Det at Paulus sa: «Konsentrer deg om det oppdraget som du har tatt imot», betyr ikke nødvendigvis at han korrigerte ham. Paulus ville at alle kristne skulle sette pris på sin tjeneste og utføre den på en god måte. – Jevnfør studienote til 2Kt 4:7.

Denne hilsenen skriver jeg … med min egen hånd: Paulus skriver den avsluttende hilsenen med sin egen hånd, tydeligvis for å bekrefte at brevet er ekte. Han tok med lignende hilsener i slutten av noen av de andre brevene sine, noe som sannsynligvis betyr at han ofte brukte en sekretær til å skrive ned brevene. – 1Kt 16:21; 2Te 3:17.

Multimedia

En lege og noe av utstyret hans
En lege og noe av utstyret hans

Gjenstandene på bildet (til venstre) er bare noe av det utstyret leger i romertiden brukte. Noen leger arbeidet med slike gode redskaper som skalpeller, sakser, pinsetter og tenger. De brukte også plantebaserte legemidler, for eksempel slike antiseptiske midler som vin og eddik. (Jevnfør Lu 10:34.) Medisinsk behandling ble ikke regulert av staten. Noen leger var fagutdannet og hadde lært å behandle sykdommer og utføre operasjoner, men det fantes også svindlere som bare ga seg ut for å være leger. Legens inntekt og sosiale status kan ha vært avhengig av hvilke pasienter han hadde. Noen leger arbeidet bare for én velstående person eller familie. Andre var leger for en landsby, en by eller et militærsykehus. Noen leger tok imot pasienter hjemme, mens andre dro på hjemmebesøk til pasientene. «Vår kjære Lukas, legen,» reiste sammen med Paulus på noen av misjonsreisene hans. – Kol 4:14.

Paulus’ lenker da han var i husarrest
Paulus’ lenker da han var i husarrest

Under sitt første fangenskap i Roma fikk Paulus lov til å bo i et leid hus med en vakt. (Apg 28:16, 30) Romerske fangevoktere brukte ofte lenker for å ha en fange under kontroll. Fangens høyre håndledd var vanligvis lenket til fangevokterens venstre håndledd. Da hadde fangevokteren høyrehånden ledig. Paulus omtalte sine lenker og sitt fangenskap i de fleste av de inspirerte brevene han skrev mens han var i husarrest i Roma. – Ef 3:1; 4:1; 6:20; Flp 1:7, 13, 14, 17; Kol 4:3, 18; Flm 1, 9, 10, 13.