Filemon 1:1–25

1  Fra Paulus, som er fange+ for Kristi Jesu skyld, og vår bror Timọteus+ til vår kjære medarbeider Filẹmon 2  og til vår søster Ạppia og til vår medsoldat Arkịppus+ og til menigheten som samles i ditt hus:+ 3  Måtte Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred. 4  Jeg takker alltid min Gud når jeg nevner deg i bønnene mine.+ 5  For jeg hører stadig om din tro og om den kjærligheten du har til Herren Jesus og til alle de hellige. 6  Jeg ber om at den troen du har felles med andre, må hjelpe deg til å være oppmerksom på alt det gode vi har på grunn av Kristus. 7  Det var til stor glede og trøst for meg å høre om din kjærlighet. For på grunn av deg, bror, er de helliges hjerter* blitt styrket. 8  Derfor, selv om jeg kan snakke med stor frimodighet som en apostel for Kristus og kan pålegge deg å gjøre det som er rett, 9  vil jeg heller appellere til deg på grunnlag av kjærlighet. For jeg, Paulus, er en eldre mann, ja nå også en fange for Kristi Jesu skyld. 10  Jeg appellerer til deg angående mitt barn Onẹsimus,+ som jeg er blitt far til+ mens jeg har vært i fangenskap.* 11  Tidligere var han unyttig for deg, men nå er han nyttig for både deg og meg. 12  Jeg sender ham nå tilbake til deg – det er som å sende mitt eget hjerte.* 13  Jeg ville gjerne ha beholdt ham her hos meg, så han kunne ta din plass når det gjelder å hjelpe meg mens jeg er i fangenskap for det gode budskaps skyld.+ 14  Men jeg vil ikke gjøre noe uten at du sier deg enig, slik at din gode gjerning ikke skal være av tvang, men av din egen frie vilje.+ 15  Kanskje grunnen til at han rømte og ble borte en stund,* var at du skulle kunne få ham tilbake for evig, 16  ikke lenger som en slave,+ men som mer enn en slave – som en kjær bror.+ Det er han i høy grad for meg, men enda mer for deg, både som menneske og som en bror i Herrens tjeneste.* 17  Hvis du ser på meg som en venn,* så ta vennlig imot ham slik du ville tatt imot meg. 18  Og hvis han har gjort noe galt mot deg eller skylder deg noe, så sett det på min regning. 19  Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg vil betale det tilbake. Og jeg trenger vel ikke å nevne at du skylder meg til og med deg selv. 20  Ja, bror, måtte jeg som en Herrens tjener få hjelp fra deg på denne måten. Styrk mitt hjerte* i forbindelse med Kristus. 21  Jeg er sikker på at du vil gjøre det jeg har bedt deg om, og derfor skriver jeg til deg. Ja, jeg vet at du til og med vil gjøre mer enn det jeg sier. 22  Og én ting til: Gjør klart et rom til meg, for jeg håper at jeg ved hjelp av deres bønner skal bli gitt tilbake til dere.*+ 23  Ẹpafras,+ min medfange for Kristi Jesu skyld, sender deg hilsener. 24  Det gjør også Markus, Aristạrkus,+ Demas+ og Lukas,+ mine medarbeidere. 25  Måtte Herren Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen.

Fotnoter

^ El.: «inderlige hengivenhet».
^ Bokst.: «i lenkene».
^ El.: «jeg sender min inderlige hengivenhet».
^ Bokst.: «en time».
^ Bokst.: «både i kjødet og i Herren».
^ El.: «en som har fellesskap med deg».
^ El.: «min inderlige hengivenhet».
^ El.: «bli satt fri for dere».

Studienoter

Multimedia

Vanlige oppgaver for en slave
Vanlige oppgaver for en slave

Slaveri var en del av hverdagslivet i Romerriket. Romersk lov regulerte noe av det som gjaldt forholdet mellom slaver og herrene deres. Slavene gjorde mye av arbeidet i hjemmene til velstående familier som bodde rundt omkring i Romerriket. De laget mat, gjorde rent og tok seg av barna. Andre slaver arbeidet med håndverksproduksjon, i gruver eller på gårder. De som hadde høyere utdannelse, arbeidet som leger, lærere eller sekretærer. Slaver kunne ha et hvilket som helst yrke, bortsett fra å tjene i militæret. I noen tilfeller kunne slaver settes fri. (Se Ordforklaringer: «Frigitt; fri».) De kristne i det første århundre satte seg ikke opp mot myndighetene når det gjaldt denne ordningen, og de mente ikke at slavene burde gjøre opprør. (1Kt 7:21) De respekterte at andre, også trosfellene deres, hadde en juridisk rett til å eie slaver. Det var derfor apostelen Paulus sendte slaven Onesimus tilbake til hans herre, Filemon. Fordi Onesimus var blitt en kristen, var han villig til å dra tilbake til sin herre og underordne seg som slave under sin kristne bror. (Flm 10–17) Paulus oppfordret slaver til å være ærlige og samvittighetsfulle. – Tit 2:9, 10.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Filemon 1
Norsk
Les Bibelen her
https://assetsnffrgf-a.akamaihd.net/assets/m/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty