Matteus 11:1–30

11  Da Jesus var ferdig med å gi instrukser til de tolv disiplene sine, dro han derfra for å undervise og forkynne i byene som lå omkring.+  Mens Johannes satt i fengsel,+ fikk han høre om alt det Kristus gjorde. Da sendte han disiplene sine+  for å spørre ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»+  Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:+  Blinde kan se,+ lamme* går omkring, spedalske+ blir renset,* døve hører, døde blir oppreist, og fattige får høre det gode budskap.+  Lykkelig er den som ikke tviler* når det gjelder meg.»+  Da disse gikk, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se?+ Et siv som svaier i vinden?+  Hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine* klær? De som går i fine klær, er jo i kongers hus.  Så hvorfor dro dere egentlig ut? For å se en profet? Ja, og jeg sier dere: Han er langt mer enn en profet.+ 10  Det er om ham det står skrevet: ‘Jeg sender mitt sendebud* foran deg,* han som skal bane vei for deg!’+ 11  Jeg sier dere i sannhet: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelens rike er større enn ham.+ 12  Fra døperen Johannes’ dager fram til nå er himmelens rike det mål som menneskene kjemper for å nå fram til, og de som kjemper, griper det.+ 13  For både Profetene og Loven profeterte fram til Johannes+ kom. 14  Og enten dere godtar det eller ikke: Han er ‘den Elịa som skulle komme’.+ 15  La den som har ører, høre.+ 16  Hva skal jeg sammenligne denne generasjonen med?+ Den er som små barn som sitter på torgene og roper til lekekameratene sine: 17  ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger, men dere slo ikke dere selv av sorg.’ 18  Johannes kom, og han verken spiste eller drakk,+ men folk sier: ‘Han har en demon i seg.’ 19  Så kom Menneskesønnen, og han både spiser og drikker,+ men folk sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker,* venn med skatteoppkrevere og syndere.’+ Men visdommen ses tydelig på gjerningene.»+ 20  Så begynte han å kritisere de byene der han hadde gjort de fleste av sine kraftige gjerninger, fordi de som bodde der, ikke angret:+ 21  «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha angret i sekkelerret og aske.+ 22  Men jeg sier dere: Tyrus og Sidon+ skal slippe lettere på dommens dag enn dere.+ 23  Og du, Kapẹrnaum,+ skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven skal du komme.+ For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodọma, ville byen ha bestått den dag i dag. 24  Men jeg sier dere: Sodọmas land skal slippe lettere på dommens dag enn deg.»+ 25  På den tiden sa Jesus: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult alt dette for de kloke og intellektuelle og åpenbart det for små barn.+ 26  Ja, Far, for dette var din vilje. 27  Alt har min Far overgitt til meg.+ Ingen kjenner Sønnen fullt ut, bortsett fra Faren.+ Og ingen kjenner Faren fullt ut, bortsett fra Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for.+ 28  Kom til meg, alle dere som sliter* og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. 29  Ta mitt åk på dere og lær av meg,* for jeg er mild av sinn+ og ydmyk av hjerte,+ og dere skal få ny styrke. 30  For mitt åk er skånsomt,* og min byrde er lett.»

Fotnoter

El.: «bevegelseshemmede; halte».
El.: «friske».
Bokst.: «snubler».
Bokst.: «myke». El.: «luksuriøse».
El.: «min engel».
Bokst.: «ditt ansikt».
El.: «en som er henfallen til vindrikking».
El.: «kjemper hardt». El. muligens: «er slitne (trette)».
El.: «bli mine disipler (lærlinger; elever)».
El.: «godt å bære; behagelig».

Studienoter

underviste ... forkynte: Det er forskjell på å undervise og å forkynne. En som underviser, gjør mer enn å kunngjøre et budskap. Han veileder, forklarer, bruker overbevisende argumenter og legger fram beviser. – Se studienoter til Mt 3:1; 28:20.

undervise og forkynne: Se studienote til Mt 4:23.

byene som lå omkring: Sikter tydeligvis til de jødiske byene i dette området (Galilea).

Kristus: Denne tittelen kommer fra det greske ordet Khristọs og svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». I bibelsk tid ble herskere seremonielt salvet med olje.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), som betyr «den salvede». Dette framhever at Jesus var den lovte Messias, den som var blitt salvet i en helt spesiell forstand. – Se studienoter til Mt 1:1; 2:4.

den som skal komme: Det vil si Messias. – Sl 118:26; Mt 3:11; 21:9; 23:39.

spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».

spedalske: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». – Se studienote til Mt 1:20.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

døperen: Eller: «neddukkeren». – Se studienote til Mt 3:1.

det mål som menneskene kjemper for å nå fram til, ... de som kjemper: Her er det brukt to beslektede greske ord som overbringer tanken om å gjøre seg kraftige anstrengelser eller å bruke makt. Noen bibeloversettere mener at ordene skal oppfattes negativt (å bruke vold eller å bli utsatt for vold). Men sammenhengen og den eneste andre forekomsten i Bibelen av dette greske verbet, i Lu 16:16, gjør det rimelig å trekke den slutning at ordene skal forstås positivt, i betydningen «entusiastisk prøve å oppnå; energisk interessere seg for». Ordene beskriver tydeligvis hvordan de som reagerte positivt på døperen Johannes’ forkynnelse, ivrig gjorde seg kraftige anstrengelser, noe som ga dem muligheten til å bli framtidige medlemmer av Riket.

Loven ... Profetene: «Loven» sikter til de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. «Profetene» sikter til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Men når disse ordene er nevnt sammen, kan uttrykket betegne De hebraiske skrifter i sin helhet. – Mt 7:12; 22:40; Lu 16:16.

Profetene og Loven: Dette er det eneste stedet der ordene i uttrykket «Loven og Profetene» (Mt 5:17; 7:12; 22:40; Lu 16:16) står i omvendt rekkefølge. Selv om den generelle betydningen tydeligvis er den samme (se studienote til Mt 5:17), ser det ut til at det profetiske aspektet ved Skriftene blir lagt større vekt på her. Det sies at også Loven profeterte, noe som understreker dens profetiske karakter.

Elia: Dette hebraiske navnet betyr «min Gud er Jehova».

dere slo ikke dere selv av sorg: Man slo hendene mot brystet gjentatte ganger som et uttrykk for stor sorg eller for anger eller dårlig samvittighet. – Jes 32:12; Na 2:7; Lu 23:48.

verken spiste eller drakk: Dette sikter tydeligvis til den selvfornektende måten Johannes levde på, som innbefattet at han fastet og overholdt kravet til nasireerne om å avholde seg fra alkoholholdige drikker. – 4Mo 6:2–4; Mt 9:14, 15; Lu 1:15; 7:33.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.

visdommen ses tydelig på gjerningene: Eller: «visdommen blir rettferdiggjort (forsvart) ved resultatene». Her blir visdommen personifisert og omtalt som om den har gjerninger. I parallellberetningen i Lu 7:35 sier den greske teksten at visdommen har barn. Visdommens barn, eller gjerninger – det vil si resultatene av det døperen Johannes og Jesus gjør – viser tydelig at beskyldningene mot dem er falske. Tanken i det Jesus sier, er: Se på de rettferdige gjerningene, så vil dere forstå at anklagen er falsk.

sekkelerret: Se Ordforklaringer.

Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1.

Kapernaum: Se studienote til Mt 4:13.

himmelen: Brukes her i overført betydning om en høyt begunstiget stilling.

graven: Eller: «Hades», det vil si menneskehetens felles grav. (Se Ordforklaringer: «Grav».) Brukes her billedlig om den fornedrede tilstanden Kapernaum ville komme i.

skal slippe lettere: Jesus brukte tydeligvis en form for hyperbol og mente antagelig ikke at det han sa, skulle oppfattes bokstavelig. (Jevnfør andre kraftfulle hyperboler som Jesus brukte, som i Mt 5:18; Lu 16:17; 21:33.) Da Jesus sa at Sodoma skulle «slippe lettere på dommens dag» (Mt 10:15; 11:22, 24; Lu 10:14), mente han ikke at innbyggerne i Sodoma må være til stede på den dagen. (Jevnfør Jud 7.) Han kan ganske enkelt ha understreket hvor avvisende og straffskyldige de fleste innbyggerne var i slike byer som Korasin, Betsaida og Kapernaum. (Lu 10:13–15) Det er verdt å merke seg at det som skjedde med det gamle Sodoma, var blitt godt kjent og ofte ble nevnt i forbindelse med Guds vrede og dom. – 5Mo 29:23; Jes 1:9; Kla 4:6.

sier dere: Pronomenet «dere» står her i flertall på gresk.

skal slippe lettere: Se studienote til Lu 10:12.

deg: Sikter tydeligvis til byen Kapernaum.

for små barn: Eller: «for dem som er som barn», det vil si mennesker som er ydmyke og lærevillige.

bærer tunge byrder: De som Jesus vinker til seg, bar «tunge byrder» i form av bekymring og slit. Tilbedelsen av Jehova var blitt byrdefull for dem på grunn av de menneskelagde tradisjonene som var blitt føyd til Moseloven. (Mt 23:4) Til og med sabbaten, som egentlig skulle gi dem ny styrke, var blitt en byrde. – 2Mo 23:12; Mr 2:23–28; Lu 6:1–11.

vil jeg gi dere ny styrke: Det greske ordet for «ny styrke» kan sikte både til hvile (Mt 26:45; Mr 6:31) og til det å bli befridd for slit, så man kan komme seg igjen og hente nye krefter. (2Kt 7:13; Flm 7) Sammenhengen viser at det å ta på seg Jesu «åk» (Mt 11:29) ville innebære tjeneste, ikke hvile. Jesu ord overbringer tanken om at han vil kvikke opp og gi ny energi til dem som er slitne, slik at de får lyst til å ta på seg hans lette og skånsomme åk.

de ydmyke: Eller: «de som har et mildt sinn». En indre egenskap hos dem som villig underordner seg Guds vilje og følger hans veiledning, og som ikke prøver å dominere andre. Den greske betegnelsen innebærer ikke tanken om feighet eller svakhet. I Septuaginta ble det greske ordet for «de som har et mildt sinn» brukt som en oversettelse av et hebraisk ord som kan gjengis med «ydmyk» eller «saktmodig». Det ble brukt om Moses (4Mo 12:3), om dem som er lærevillige (Sl 25:9), om dem som skal arve jorden (Sl 37:11), og om Messias. (Sak 9:9; Mt 21:5) Jesus omtalte seg selv som mild av sinn og ydmyk. – Mt 11:29.

Ta mitt åk på dere: Jesus brukte «åk» billedlig om det å underordne seg myndighet og ledelse. Hvis det åket Jesus hadde i tankene, var et dobbelt åk, et åk som Gud hadde lagt på ham, betyr dette at han inviterte disiplene til å komme inn under åket sammen med ham, og at han ville hjelpe dem med å bære det. I så fall kan oppfordringen oversettes slik: «Kom inn under mitt åk med meg.» Hvis åket er et åk som Jesus selv legger på andre, er det snakk om å underordne seg Kristi myndighet og ledelse som en disippel av ham. – Se Ordforklaringer: «Åk».

mild av sinn: Se studienote til Mt 5:5.

ydmyk av hjerte: Det greske ordet som her er oversatt med «ydmyk», sikter til det å sette seg selv lavt og ikke ha for høye tanker om seg selv. Hvordan det står til med en persons symbolske hjerte, kommer til uttrykk i hans holdning overfor Gud og overfor andre mennesker.

dere skal få ny styrke: Eller: «dere skal få ny styrke for deres sjeler». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

Multimedia

Kongers hus
Kongers hus

Da Jesus omtalte dem som bodde i «kongers hus» (Mt 11:8; Lu 7:25), kan det ha fått tilhørerne til å tenke på de mange luksuriøse palassene som Herodes den store hadde bygd. Det som er vist på bildet, er restene av bare én del av et vinterpalass som han bygde i Jeriko. I denne bygningen var det et mottagelsesrom (29 × 19 m) med søylegang, gårdsplasser som hadde søyleganger og var omgitt av mange rom, og et badehus med oppvarmings- og nedkjølingsanlegg. Det var en hage i flere nivåer knyttet til dette palasskomplekset. Palasset kan ha blitt brent ned under et opprør noen tiår før døperen Johannes begynte sin tjeneste, og det ble gjenoppbygd av Herodes’ sønn Arkelaus.

Benfløyte
Benfløyte

Fløyter i bibelsk tid kunne være laget av sivrør eller av en knokkel eller av elfenben. Fløyten var et av de mest populære av alle musikkinstrumenter og ble spilt på ved slike glederike anledninger som festmåltider og brylluper (1Kg 1:40; Jes 5:12; 30:29), en skikk som lekende barn på torgene etterlignet. Det ble også spilt på fløyte ved triste anledninger. Profesjonelle gråtekoner ble ofte akkompagnert av fløytespillere som spilte sørgemusikk. Den biten av en fløyte som er vist her, ble funnet i Jerusalem i et lag med grus som daterer seg fra den tiden da romerne ødela templet. Den er cirka 15 cm lang og er sannsynligvis laget av en knokkel fra benet til en ku eller en okse.

Torget
Torget

Noen torg, lik det som vises på tegningen, lå langs en vei. Selgerne satte gjerne ut så mange varer i veien at det hindret trafikken. Her kunne de lokale innbyggerne kjøpe vanlige husholdningsartikler, leirvarer og dyre glassvarer og dessuten ferske matvarer. Siden man ikke hadde mulighet til å kjøle ned varer, måtte folk gå på torget hver dag for å handle. Her kunne man få høre nyheter gjennom handelsmenn eller andre besøkende, barn lekte her, og arbeidsledige kunne vente på å bli innleid. Jesus helbredet syke på torgene, og Paulus forkynte der. (Apg 17:17) De stolte skriftlærde og fariseerne på sin side elsket å bli lagt merke til og få spesielle hilsener på torgene.

Korasin og Betsaida
Korasin og Betsaida

Byene Korasin og Betsaida lå i nærheten av Kapernaum, byen som Jesus tydeligvis bodde i og brukte som base i de mer enn to årene han utførte sin store tjeneste i Galilea. De jødiske innbyggerne i disse byene så Jesus gjøre kraftige gjerninger som ville ha fått de avgudsdyrkende innbyggerne i Tyrus og Sidon til å angre. Det var for eksempel i nærheten av Betsaida Jesus ved et mirakel mettet over 5000 menn og senere helbredet en blind mann. – Mt 14:13–21; Mr 8:22; Lu 9:10–17.

Kapernaum, Korasin og Betsaida
Kapernaum, Korasin og Betsaida

Panoramabildet i denne videoen er tatt fra Ofir utsiktspunkt, som ligger ved den nordøstlige bredden av Galilea-sjøen. Korasin (2) lå bare rundt 3 km fra der man mener at fortidens Kapernaum (1) lå, den byen som Jesus tydeligvis brukte som base under sin omfattende tjenestevirksomhet i Galilea gjennom mer enn to år. Apostlene Peter og Andreas bodde i Kapernaum, og Matteus’ skattekontor lå der eller i nærheten. (Mr 1:21, 29; 2:1, 13, 14; 3:16; Lu 4:31, 38) Peter og Andreas og også Filip var opprinnelig fra den nærliggende byen Betsaida (3). (Joh 1:44) Jesus utførte mange mirakler i eller i nærheten av disse tre byene. – Se Tillegg A7-D, Kart 3B, og A7-E, Kart 4.

Åk
Åk

Én type åk var en trestang eller treramme som var tilpasset en persons skuldre, og som man brukte til å bære to (like store) bører som ble hengt i hver ende av åket. En annen type åk var en trestang eller treramme som ble lagt over nakken til to trekkdyr som skulle trekke noe tungt.