Evig lykke — i himmelen eller på jorden?

AVHENGER din lykke først og fremst av hvor du bor? De fleste vil raskt si seg enig i at lykke avhenger mer av faktorer som god helse, et meningsfylt liv og det å ha et godt forhold til andre. Et bibelsk ordspråk sier det på denne måten: «Bedre er en grønnsakrett hvor det er kjærlighet, enn en gjødd okse med hat.» — Ordspråkene 15: 17.

Men sørgelig nok har vårt jordiske hjem en lang historie med hat, vold og andre former for ondskap. Hva så med himmelen, eller åndeverdenen, som mange mennesker håper å komme til når de dør? Har det alltid vært et sted med lykksalig fred og ro, uten forstyrrelser av noe slag, slik de fleste tror?

Bibelen lærer at Gud bor i himmelen sammen med millioner av åndeskapninger, som blir kalt engler. (Matteus 18: 10; Åpenbaringen 5: 11) Disse blir beskrevet som åndelige «Guds sønner». (Job 38: 4, 7) I likhet med mennesker har de en fri vilje; de er ikke roboter. De kan følgelig også velge å gjøre det som er riktig, eller de kan velge å gjøre det som er galt. Ville engler velge å gjøre det som er galt? Det vil kanskje overraske noen å få vite at ganske mange engler for flere tusen år siden faktisk syndet mot Gud — de gjorde opprør mot ham! — Judas 6.

Opprørere i himmelen

Synden oppstod i åndeverdenen fordi en engel gjorde opprør. Han kom til å bli kalt Satan (motstander) og Djevelen (bakvasker). Denne tidligere lydige engelen valgte av egen fri vilje å gjøre det som er galt. Han begynte deretter å øve en fordervende innflytelse på andre åndeskapninger, slik at det på Noahs tid, før vannflommen, var et stort antall av dem som sluttet seg til Satan i hans opprør mot Gud. — 1. Mosebok 6: 2, NW, fotnoten; 2. Peter 2: 4.

Disse falne englene ble ikke kastet ut av himmelen med én gang. I flere tusen år hadde de fortsatt adgang til himmelen — øyensynlig med visse restriksjoner. * Men da Gud ikke lenger kunne tolerere disse onde skapningene, ble de «kastet» ut av himmelen, for til slutt å bli tilintetgjort. En røst i himmelen sa: «Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem!» (Åpenbaringen 12: 7—12) Det er tydelig at de trofaste englene gledet seg storlig over at himmelen endelig var blitt befridd for disse onde urostifterne.

Når vi tar i betraktning disse stort sett ukjente detaljene, er det tydelig at det ikke kan bli virkelig fred så lenge fornuftutstyrte skapninger ignorerer Guds lover og prinsipper. (Jesaja 57: 20, 21; Jeremia 14: 19, 20) Når alle på den annen side adlyder Guds lover, vil fred og ro være framherskende. (Salme 119: 165; Jesaja 48: 17, 18) Hvis alle mennesker elsket og adlød Gud og hadde kjærlighet til hverandre, ville ikke jorden da ha vært et herlig og godt sted å bo på? Jo, det ville den, svarer Bibelen.

Men hva med dem som selvisk nekter å endre sin onde kurs? Kommer de for alltid til å forstyrre freden til dem som ønsker å gjøre Guds vilje? Nei, Gud gikk til handling mot onde engler i himmelen, og han kommer også til å gå til handling mot onde mennesker her på jorden.

 En renset jord

«Himlene er min trone, og jorden er min fotskammel,» sa Gud. (Jesaja 66: 1) Ettersom Gud er selve innbegrepet av hellighet, vil han ikke tillate at hans «fotskammel» får bli tilflekket av ondskap i det uendelige. (Jesaja 6: 1—3; Åpenbaringen 4: 8) Akkurat som han renset himmelen for onde åndeskapninger, vil han rense jorden for alle onde mennesker, noe følgende skriftsteder viser:

«De som gjør ondt, de skal bli avskåret, men de som håper på Jehova, de skal ta jorden i eie.» — Salme 37: 9.

«Det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde skal bli avskåret fra jorden, og forræderne skal bli revet bort fra den.» — Ordspråkene 2: 21, 22.

«Det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld, men å gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, når han bringer hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet.» — 2. Tessaloniker 1: 6—9.

«Verden [av onde mennesker] forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17.

Kommer freden på jorden til å bli varig?

Selv om Bibelen klart viser at det finnes grenser for hvor lenge Gud vil tillate det onde, kan vi jo spørre: Hvordan kan vi være sikker på at det onde ikke vil dukke opp igjen etter at det er blitt fjernet? Etter vannflommen på Noahs tid gikk det jo ikke så lang tid før det onde florerte igjen i en slik grad at Gud måtte gripe inn og forpurre menneskenes onde planer ved å forvirre språket deres. — 1. Mosebok 11: 1—8.

Den viktigste grunnen til at vi kan ha tillit til at det onde ikke vil oppstå igjen, er at jorden ikke lenger vil bli styrt av mennesker, slik tilfellet var kort tid etter vannflommen. Den kommer i stedet til å bli styrt av Guds rike. Dette riket skal herske fra himmelen og vil være den eneste regjering over jorden. (Daniel 2: 44; 7: 13, 14) Det vil raskt gå til handling mot alle som forsøker å gjeninnføre det som er ondt. (Jesaja 65: 20) Med tiden kommer det faktisk til å tilintetgjøre selve opphavsmannen til det onde — Satan Djevelen — sammen med demonene, de onde englene som har sluttet seg til ham. — Romerne 16: 20.

Menneskene kommer dessuten ikke til å ha noen grunn til å være bekymret for at de skal mangle mat, klær, husly og arbeid — en mangel som i dag fører noen ut på en kriminell løpebane. Ja, hele jorden kommer til å bli forvandlet til et fruktbart paradis hvor det skal være rikelig til alle. — Jesaja 65: 21—23; Lukas 23: 43.

Noe som er av enda større betydning, er at Riket vil sørge for å gi sine undersåtter opplæring i en fredelig levemåte og samtidig gjenreise dem til fullstendig menneskelig fullkommenhet. (Johannes 17: 3; Romerne 8: 21) Deretter vil menneskene ikke lenger måtte streve med svakheter og syndige tilbøyeligheter. Det gjør at de både vil være i stand til og også føle det som en glede å vise Gud fullkommen lydighet, slik tilfellet var med det fullkomne mennesket Jesus. (Jesaja 11: 3) Jesus forble faktisk lojal mot Gud også når han ble utsatt for fristelser, og når han ble torturert. Fristelser og tortur vil være noe som er totalt fremmed for livet i paradiset. — Hebreerne 7: 26.

 Hvorfor noen kommer til himmelen

Men mange som leser i Bibelen, er klar over Jesu ord: «I min Fars hus er det mange boliger. . . . jeg går bort for å berede et sted for dere.» (Johannes 14: 2, 3) Motbeviser ikke dette tanken om evig liv på en paradisisk jord?

Disse læresetningene er ikke motstridende. Det er heller slik at den ene støtter den andre. På den ene siden sier Bibelen at det bare er et begrenset antall av trofaste kristne — nemlig 144 000 — som blir oppreist som åndeskapninger til liv i himmelen. Hvorfor får de denne storslagne belønningen? Fordi det er de som utgjør den gruppen som Johannes så i et syn, og som «ble levende og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år». (Åpenbaringen 14: 1, 3; 20: 4—6) Sammenlignet med jordens milliarder er de 144 000 en ’liten hjord’. (Lukas 12: 32) De har dessuten erfart de problemene som er vanlige for oss mennesker. Når de fører tilsyn med rehabiliteringen av menneskene og jorden, vil de derfor i likhet med Jesus være i stand til å «vise medfølelse med våre svakheter». — Hebreerne 4: 15.

Jorden — menneskenes evige hjem

Ved å skaffe til veie Jesu Kristi gjenløsningsoffer la Gud grunnlaget for innsamlingen av de 144 000. Denne innsamlingen begynte for nesten 2000 år siden, og det er ting som tyder på at denne gruppen nå er fulltallig. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4; Galaterne 4: 4—7) Jesu offer var imidlertid ikke bare et sonoffer for syndene til de 144 000, «men også for hele verdens». (1. Johannes 2: 2) Alle som viser tro på Jesus, har derfor mulighet til å oppnå evig liv. (Johannes 3: 16) De som sover i graven, men som er i Guds minne, kommer til å bli oppreist, ikke til liv i himmelen, men til liv på en renset jord. (Forkynneren 9: 5; Johannes 11: 11—13, 25; Apostlenes gjerninger 24: 15) Hva venter dem der?

Åpenbaringen 21: 1—4 svarer: «Se, Guds telt er hos menneskene . . . Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» Forestill deg dette: Mennesker blir utfridd av døden, og den smerte som den fører med seg, vil være borte for alltid. Endelig kommer Jehovas opprinnelige hensikt med jorden og menneskene til å få sin strålende oppfyllelse. — 1. Mosebok 1: 27, 28.

Vårt valg — liv eller død

Adam og Eva fikk aldri muligheten til å komme til himmelen. Det valget de stod overfor, var enten å være lydig mot Gud og leve evig på en paradisisk jord eller å være ulydig mot ham og dø. Sørgelig nok valgte de å være ulydige, og de vendte derfor tilbake til jordens «støv». (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 2—5, 19) Det var aldri Guds hensikt at menneskene i sin alminnelighet skulle dø for så å befolke himmelen via graven. Gud skapte myriader av engler som skulle leve i himmelen; disse åndeskapningene er ikke avdøde mennesker som er blitt oppreist til liv i himmelen. — Salme 104: 1, 4; Daniel 7: 10.

Hva må vi gjøre for å oppnå den velsignelsen å få leve evig i paradiset på jorden? Et første skritt er å studere Guds Ord, Bibelen. Jesus sa i en bønn: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

Et annet skritt for å oppnå evig lykke i paradiset er å anvende denne kunnskapen i praksis. (Jakob 1: 22—24) De som lever etter Guds Ord, kan med egne øyne få se oppfyllelsen av slike spennende profetier som den som står i Jesaja 11: 9, hvor det sies: «De [menneskene] skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.»

[Fotnote]

 [Bilde på side 7]

«De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 29.