1, 2. Hvorfor elsket Jesus Marta, men hva viser at hun ikke var perfekt?

HVILKE tanker gjør du deg når du tenker på den bibelske personen Marta? Hun var en god venn av Jesus, og det står at han elsket henne. Han hadde også ren, uselvisk kjærlighet til andre gudfryktige kvinner, for eksempel søsteren hennes, Maria, og sin kjære mor, Maria. (Joh 11:5; 19:25–27) Hvorfor sier evangelieberetningen at Jesus elsket Marta?

² Det som gjorde at Jesus var glad i Marta, var ikke bare at hun var gjestfri og arbeidsom, men utvilsomt også at hun var åndeligsinnet. Marta var en kvinne som virkelig trodde på det Jesus forkynte. Hun var overbevist om at Jesus var den lovte Messias. (Joh 11:21–27) Men akkurat som alle oss andre var hun ufullkommen. En gang Jesus var på besøk, tok hun seg for eksempel den frihet å fortelle Jesus hva han skulle gjøre for å rette på en situasjon som hun syntes var feil. Hun sa: «Herre, betyr det ikke noe for deg at min søster har latt meg være alene om å stelle i stand? Si da til henne at hun skal være  med og hjelpe meg.» (Les Lukas 10:38–42.) Hva kan vi lære av denne beretningen?

3, 4. På hvilken måte valgte Maria «den gode del», og hva tok Marta uten tvil til seg? (Se det første bildet i artikkelen.)

³ Som takk for Martas og Marias gjestfrihet vil Jesus gjerne gi dem en åndelig gave ved å lære dem viktige sannheter. Maria benytter seg av denne anledningen til å lytte til den store Lærer og setter seg ved føttene hans for å høre hva han har å si. Marta kunne ha gjort det samme, og Jesus ville uten tvil ha rost henne for å vie ham full oppmerksomhet.

⁴ Men Marta er travelt opptatt med å lage i stand et spesielt måltid og tar seg også av andre oppgaver for å gjøre Jesu besøk så hyggelig for ham som mulig. Men alt dette arbeidet gjør henne unødig bekymret, og hun blir irritert på Maria. Jesus, som ser at Marta prøver å gjøre altfor mye, sier vennlig: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.» Han sier at det ville være nok med et enkelt måltid, kanskje bare én rett. Så retter han oppmerksomheten mot Maria og viser at det ikke er noen grunn til å anklage henne for å forsømme sine plikter, ved å si: «Maria har på sin side valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.» Maria glemte kanskje fort hva hun spiste ved denne spesielle anledningen, men hun glemte nok aldri den fine åndelige maten hun fikk ved å følge oppmerksomt med på det Jesus sa, og at Jesus roste henne. Over 60 år senere skrev apostelen Johannes: «Jesus elsket Marta og hennes søster.» (Joh 11:5) Disse inspirerte ordene viser at Marta må ha tatt til seg den kjærlige korrigeringen hun fikk av Jesus, og at hun må ha tjent Jehova trofast resten av livet.

5. Hvordan er livet i dag sammenlignet med livet i bibelsk tid, og hvilket spørsmål oppstår?

⁵ Hvordan er verden i dag sammenlignet med verden i bibelsk tid når det gjelder ting som kan distrahere og forstyrre oss? «Aldri før i historien har menneskene kunnet skryte av å ha så avanserte kommunikasjonsmidler, som hurtiggående trykkpresser, rikt illustrerte blad, radio, film og fjernsyn. ... De bombarderer oss daglig med nye distraherende ting ... For ikke så altfor lenge siden levde man i den tro at vår tid var ‘opplysningstiden’. Men den blir mer og mer ‘forstyrrelsenes tidsalder’.» Dette ble sagt til en gruppe studenter i USA for over 60 år siden. Vakttårnet for 15. mars 1959 sa at «det er sannsynlig at vi vil bli utsatt for flere og flere forstyrrelser etter hvert som denne verden nærmer seg sin ende». Dette har virkelig vist seg å være tilfellet. Dermed oppstår det et viktig spørsmål: Hva kan vi gjøre for ikke å bli unødig distrahert og heller være mer lik Maria og fokusere på åndelige ting?

6. Hvordan har Jehovas folk gjort god bruk av verdens teknologi?

⁶ Den jordiske delen av Guds organisasjon har alltid gjort god bruk av verdens teknologi for å fremme den sanne tilbedelse. Ta for eksempel «Skapelsens fotodrama», et film- og lysbildeprogram med lyd og farger. Før og under den første verdenskrig fikk millioner av mennesker verden over trøst gjennom fotodramaet, som sluttet med en skildring av Jesu Kristi framtidige, fredelige, tusenårige styre. Senere ble budskapet om Riket kringkastet over radio, og enda flere  millioner over hele jorden lyttet til disse sendingene. I dag gjør Jehovas folk god bruk av datateknologi og Internett for å utbre det gode budskap og nå mennesker overalt.

7. (a) Hvorfor er det farlig å gjøre for mye bruk av verden? (b) Hva bør vi være svært forsiktige med? (Se fotnoten.)

⁷ Bibelen advarer oss mot å gjøre for mye bruk av det verden har å tilby. (Les 1. Korinter 7:29–31.) En kristen kan lett komme til å bruke for mye tid på ting som ikke er gale i seg selv, som hobbyer, romanlesning, tv-titting, sightseeing, vindusshopping og det å holde seg oppdatert på de nyeste elektroniske dingsene eller luksustilbudene. Det å bruke sosiale nettsteder, sende tekstmeldinger, spre e-poster og stadig sjekke nyhetene og sportsresultater kan også stjele tid, og man kan til og med bli avhengig av det. * (Fork 3:1, 6) Hvis vi ikke begrenser den tiden vi bruker på uvesentlige ting, kan vi komme til å forsømme det som er aller viktigst – tilbedelsen av Jehova. – Les Efeserne 5:15–17.

8. Hvorfor er det viktig at vi ikke elsker tingene i verden?

⁸ Satan har designet sin verden på en slik måte at vi skal bli tiltrukket og distrahert av den. Det gjorde han i det første århundre og enda mer i dag. (2. Tim 4:10) Vi må derfor merke oss dette rådet: «Elsk ikke ... de ting som er i verden.» Hvis vi hele tiden gjør de justeringene som trengs for å kunne følge dette rådet, vil vi unngå å bli distrahert, og vi vil kunne vokse i «kjærligheten til Faderen». Det vil i sin tur gjøre det lettere for oss å gjøre Guds vilje og bli godkjent av ham i all evighet. – 1. Joh 2:15–17.

9. Hva sa Jesus om vårt billedlige øye, og hvordan var han selv et godt eksempel?

⁹ Jesu vennlige råd til Marta var helt i harmoni med hans lære og hans eksempel. Han oppmuntret disiplene til å holde sitt billedlige øye fokusert, så de kunne konsentrere seg om tjenesten for Jehova uten å bli distrahert. (Les Matteus 6:22, 33.) Jesus hadde ikke mange materielle ting; han eide verken hus eller jord. – Luk 9:58; 19:33–35.

10. Hvordan var Jesus et godt eksempel tidlig i sin tjeneste?

 ¹⁰ Det skjedde mye i løpet av Jesu tjeneste som kunne ha distrahert ham, men ikke noe av det fikk ham til å miste fokus. En gang tidlig i sin tjeneste, etter at han hadde undervist folk i Kapernaum og utført mirakler der, bønnfalt en folkemengde ham om ikke å forlate byen deres. Dette kunne ha smigret ham, men hvordan reagerte han? Han sa: «Også for andre byer må jeg forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Luk 4:42–44) Og Jesus gjorde som han sa. Han gikk Palestina på langs og på tvers for å forkynne og undervise. Selv om han var fullkommen, hadde han normale menneskelige behov, og noen ganger ble han trett og sliten fordi han gjorde seg store anstrengelser i tjenesten for Gud. – Luk 8:23; Joh 4:6.

11. Hva sa Jesus til en mann som var i konflikt med en i familien, og hva advarte Jesus mot?

¹¹ Senere, en gang Jesus lærte disiplene hvordan de kunne takle motstand, ble han avbrutt av en mann som sa: «Lærer, si til min bror at han skal dele arven med meg.» Men Jesus ville ikke bli dratt inn i denne konflikten. Han sa til mannen: «Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Så fortsatte Jesus undervisningen med å advare dem som hørte på ham, mot faren ved å la ønsker om materielle ting distrahere dem og ta oppmerksomheten bort fra tjenesten for Gud. – Luk 12:13–15.

12, 13. (a) Hvorfor ønsket noen greske proselytter i Jerusalem å treffe Jesus? (b) Hva gjorde Jesus i denne situasjonen hvor han kunne ha blitt distrahert?

¹² Den siste uken Jesus levde som menneske, var veldig stressende. (Matt 26:38; Joh 12:27) Han hadde mye han skulle få gjort, og han skulle gjennomgå en ydmykende rettssak og en grusom død. Søndag den 9. nisan i år 33 red Jesus som forutsagt inn i Jerusalem på en fole, og folkemengden hyllet ham som «han som kommer som Kongen i Jehovas navn». (Luk 19:38) Dagen etter gikk han inn i templet og kastet modig ut de grådige forretningsmennene som brukte Guds hus til å flå andre jøder for penger. – Luk 19:45, 46.

¹³ Blant folkeskarene i Jerusalem var det noen greske proselytter som tydeligvis var veldig imponert over Jesus, og som derfor spurte apostelen Filip om han kunne ordne med at de fikk treffe Jesus. Men Jesus ville ikke la seg distrahere – han hadde viktigere ting foran seg. Han var ikke ute etter å bli populær for dermed å unngå å bli drept av Guds fiender. Han fokuserte på at han skulle gi sitt liv som et offer. Så etter at han hadde forklart at han snart skulle dø, sa han til Andreas og Filip: «Den som holder av sin sjel, tilintetgjør den, men den som hater sin sjel i denne verden, skal bevare den til evig liv.» I stedet for å tilfredsstille disse grekernes nysgjerrighet sa han at de som ville følge ham, måtte være selvoppofrende, slik han var. Og han lovte: «Hvis noen vil tjene meg, vil Faderen ære ham.» Filip gikk utvilsomt tilbake til grekerne med dette positive budskapet. – Joh 12:20–26.

14. Hva viser at Jesus var likevektig, selv om han prioriterte forkynnelsesarbeidet?

¹⁴ Det at Jesus fokuserte på forkynnelsen av det gode budskap og ikke ville la seg distrahere, betydde ikke at han alltid tenkte på arbeid. Han tok imot minst én invitasjon til et bryllup, og ved å gjøre vann om til vin bidrog han  til at bryllupet ble en gledelig begivenhet. (Joh 2:2, 6–10) Han tok også imot invitasjoner til kveldsmåltider sammen med nære venner og potensielle disipler. (Luk 5:29; Joh 12:2) Noe som er viktigere, er at Jesus ofte tok seg tid til å være for seg selv for å be og meditere og til å få nødvendig hvile. – Matt 14:23; Mark 1:35; 6:31, 32.

15. Hvilket råd kom Paulus med, og hvordan var han selv et godt eksempel?

¹⁵ Apostelen Paulus sammenlignet innviede kristne med deltakere i et utholdenhetsløp og skrev derfor: «La ... oss avlegge alt som tynger.» (Les Hebreerne 12:1.) Paulus levde etter det han lærte andre. Han kunne ha blitt en rik og berømt jødisk religiøs leder, men gav avkall på en slik lovende karriere. Han fokuserte på «de viktigere ting» og arbeidet hardt i tjenesten for Gud ved å reise fram og tilbake mellom Syria, Lilleasia, Makedonia og Judea. «Idet jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran, jager jeg framover mot målet etter seiersprisen», skrev han om sitt håp om evig liv i himmelen. (Fil 1:10; 3:8, 13, 14) Paulus utnyttet fullt ut de mulighetene han hadde som enslig, og derfor kunne han «stadig ... stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere». – 1. Kor 7:32–35.

16, 17. Hvordan kan vi etterligne Paulus som disipler av Kristus, enten vi er gift eller ikke? Nevn et eksempel.

¹⁶ Noen tjenere for Gud i vår tid velger å forbli enslige, som Paulus, slik at de kan ha færre familieforpliktelser og dermed gjøre mer i tjenesten. (Matt 19:11, 12) De som er gift, har som regel flere familieforpliktelser enn dem som ikke er gift. Men enten vi er gift eller ikke, kan vi alle «avlegge alt som tynger», og passe på at så lite som mulig distraherer oss i tjenesten for Gud. Det kan innbefatte at vi kutter ned på tidkrevende vaner og setter oss som mål å bruke mer tid i tjenesten.

¹⁷ Tenk på Mark og Claire, et ektepar fra Wales. Begge begynte som pionerer da de var ferdige med skolen, og fortsatte i pionertjenesten etter at de giftet seg. Mark forteller: «Vi forenklet livet enda mer ved å selge huset vårt, som hadde tre soverom, og ved å slutte i deltidsjobbene våre, slik at vi kunne begynne med internasjonalt byggearbeid.» De siste 20 årene har de reist rundt i hele Afrika for å hjelpe til med å bygge Rikets saler. En gang hadde de bare 15 dollar igjen å rutte med, men Jehova tok seg av dem. «Det gir oss stor glede å bruke hver dag i tjenesten for Jehova», sier Claire. «Vi har fått så mange venner underveis, og vi mangler ingenting. Det lille vi har gitt avkall på, kan ikke sammenlignes med den lykke det gir å tjene Jehova på heltid.» Mange andre heltidstjenere har erfart det samme. *

18. Hva kan vi spørre oss selv om?

¹⁸ Hva med deg? Hva kan du gjøre hvis du oppdager at du ikke lenger er så engasjert og glødende i tjenesten som du var før, fordi du har latt deg distrahere unødig av andre ting? Kanskje løsningen ligger i å gjøre mer ut av bibellesningen og ditt personlige studium. Hvordan kan du gjøre det? Det blir tatt opp i den neste artikkelen.