Lukas 5:1–39

5  En gang da han sto ved Gennẹsaret-sjøen, presset folkemengden seg inn på ham for å lytte til Guds ord.+  Da så han to båter som lå ved stranden, men fiskerne var gått ut av dem og holdt på med å skylle garnene sine.+  Han gikk om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og begynte å undervise folkemengden fra båten.  Da han var ferdig, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast ut garnene deres.»  Simon svarte: «Lærer, vi har slitt hele natten uten å få noe,+ men fordi du sier det, vil jeg kaste ut garnene.»  Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at garnene deres begynte å revne.+  De ga da tegn til medarbeiderne* sine i den andre båten om at de skulle komme og hjelpe dem. Så fylte de begge båtene, slik at de holdt på å synke.  Da Simon Peter så det, falt han på kne foran Jesus og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»  For både han og de som var med ham, var helt overveldet på grunn av all fisken de hadde fått. 10  Det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedẹus-sønnene,+ som var forretningspartnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Ikke vær redd.* Fra nå av skal du fange mennesker.»*+ 11  Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.+ 12  En annen gang var Jesus i en av byene, og der var det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»+ 13  Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»* Straks forsvant spedalskheten fra ham.+ 14  Så ga han mannen beskjed om å ikke fortelle det til noen og la til:+ «Men gå og vis deg for presten, og bær fram et renselsesoffer, slik som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*+ 15  Ryktet om ham spredte seg likevel mer og mer, og store folkemengder strømmet til for å høre og for å bli helbredet for sykdommene sine.+ 16  Men han gikk ofte til øde steder for å be. 17  En dag mens han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere der. De var kommet fra alle landsbyene i Galilẹa og Judẹa og fra Jerusalem. Og Jehovas kraft var med ham så han kunne helbrede.+ 18  Da kom noen menn bærende med en lam mann på en båre, og de prøvde å komme inn med ham så de kunne legge ham foran Jesus.+ 19  Men på grunn av folkemengden fant de ikke noen måte å få ham inn på. De gikk da opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren rett foran Jesus. 20  Da han så deres tro, sa han: «Min venn, dine synder er tilgitt.»+ 21  De skriftlærde og fariseerne begynte da å si til hverandre: «Hvem er denne mannen som snakker så blasfemisk? Er det ikke bare Gud som kan tilgi synder?»+ 22  Men Jesus var klar over hva de tenkte, og sa til dem: «Hvilke tanker er det dere har i hjertet? 23  Hva er lettest å si: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg og gå’? 24  Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder ...» Så sa han til den lamme: «Jeg sier deg: Reis deg, ta båren din og gå hjem.»+ 25  Straks reiste han seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han æret Gud. 26  Da ble alle svært forundret+ og begynte å ære Gud. De ble fylt av ærefrykt og sa: «I dag har vi sett noe helt utrolig!» 27  Etter dette gikk Jesus ut, og på skattekontoret fikk han se en skatteoppkrever som het Levi. Jesus sa til ham: «Følg meg.»+ 28  Og Levi reiste seg, forlot alt og begynte å følge ham.+ 29  Så holdt Levi et stort selskap for ham hjemme hos seg, og mange skatteoppkrevere og andre spiste sammen med dem.+ 30  Da begynte fariseerne og de skriftlærde blant dem å kritisere disiplene hans, og de sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 31  Jesus svarte dem: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.+ 32  Jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men for å oppfordre syndere til å angre.»+ 33  De sa til ham: «Johannes’ disipler faster ofte og ber inderlige bønner, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.»+ 34  Jesus svarte: «Dere kan vel ikke mene at brudgommens venner skal faste mens brudgommen er hos dem? 35  Men det skal komme en tid da brudgommen+ skal bli tatt fra dem. Når den tiden kommer, skal de faste.»+ 36  Han brukte også en illustrasjon: «Ingen skjærer en lapp av et nytt klesplagg og syr den på et gammelt. Hvis noen gjør det, rives den nye lappen løs, og dessuten passer ikke lappen fra det nye klesplagget til det gamle.+ 37  Og ingen fyller ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, vil den nye vinen sprenge vinsekkene og renne ut, og vinsekkene blir ødelagt. 38  Nei, ny vin må fylles i nye vinsekker. 39  Ingen som har drukket gammel vin, vil ha ny, for han sier: ‘Den gamle er god.’»

Fotnoter

El.: «forretningspartnerne».
El.: «Slutt med å være redd.»
El.: «fange mennesker levende».
El.: «frisk».
Bokst.: «vitnesbyrd for dem». Det siktes sannsynligvis til prestene.

Studienoter

Galilea-sjøen, som også kalles Tiberias-sjøen: Galilea-sjøen ble noen ganger kalt Tiberias-sjøen – etter den byen på sjøens vestlige bredd som var oppkalt etter den romerske keiseren Tiberius. (Joh 6:23) Navnet Tiberias-sjøen står her og i Joh 21:1. – Se studienote til Mt 4:18.

Gennesaret: En liten slette som er omkring 5 km lang og 2,5 km bred. Den ligger ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen. I Lu 5:1 blir Galilea-sjøen kalt «Gennesaret-sjøen».

Gennesaret-sjøen: Et annet navn på Galilea-sjøen, en ferskvannssjø i det nordlige Israel. (Mt 4:18) Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11) og Tiberias-sjøen. (Se studienote til Joh 6:1.) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred fra øst til vest. Den største dybden er cirka 48 m. Gennesaret er navnet på en liten slette som ligger ved den nordvestlige bredden av sjøen. Noen forskere mener at Gennesaret sannsynligvis er den greske formen av det eldre hebraiske navnet Kinneret. – Se studienote til Mt 14:34 og Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».

på stranden: Langs bredden av Galilea-sjøen i nærheten av Kapernaum ligger det et sted som er formet som et naturlig amfiteater. Akustikken her er så god at en stor folkemengde ville kunne høre Jesus tale til dem fra en båt.

undervise folkemengden fra båten: Se studienote til Mt 13:2.

fikk de: Bokstavelig: «stengte de inne», som i et garn.

lå syk med høy feber: Matteus og Markus skriver om Peters svigermor at hun «lå til sengs og hadde feber». (Mt 8:14; Mr 1:30) Det er bare Lukas – tydeligvis fordi han var lege – som forteller noe om hvor syk hun var, ved å si at hun hadde «høy feber». – Se «Introduksjon til Lukas».

en mann som var full av spedalskhet: I Bibelen sikter ordet «spedalskhet» til en alvorlig hudsykdom, men det blir brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. (3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».) Da evangelieskribentene Matteus og Markus beskrev den samme hendelsen, omtalte de mannen ganske enkelt som «en som var spedalsk». (Mt 8:2; Mr 1:40) Men legen Lukas var klar over at det finnes forskjellige stadier av sykdommen. (Kol 4:14) I dette tilfellet sier Lukas at mannen var «full av spedalskhet», noe som åpenbart betyr at sykdommen var langt fremskreden. – Se studienote til Lu 4:38, der Lukas beskriver alvorlighetsgraden av en annen sykdom.

ren: Eller: «frisk». – Se Ordforklaringer.

rørte ved ham: Moseloven krevde at spedalske skulle holdes i karantene for å beskytte andre mot smitte. (3Mo 13:45, 46; 4Mo 5:1–4) Men de jødiske religiøse lederne innførte flere regler. Det var for eksempel forbudt å komme nærmere en spedalsk enn 4 alen (cirka 1,8 m), men hvis det blåste, måtte ingen komme nærmere enn 100 alen (cirka 45 m). Slike regler førte til at spedalske ble behandlet på en hjerteløs måte. En jødisk tekst taler rosende om en rabbiner som gjemte seg for spedalske, og om en annen som kastet stein på dem for å holde dem på avstand. Jesus var helt annerledes. Den sørgelige situasjonen som den spedalske var i, gikk så sterkt inn på Jesus at han gjorde det som andre jøder så på som helt utenkelig – han rørte ved mannen. Og det gjorde han enda han bare hadde trengt å si et ord for å gjøre den spedalske mannen frisk. – Mt 8:5–13.

Det vil jeg: Jesus viste ikke bare at han forsto hva mannen ville at han skulle gjøre for ham, men han ga også uttrykk for et sterkt ønske om å gjøre det mannen ba om, noe som viser at det var mer enn pliktfølelse som motiverte ham.

rørte ved ham: Se studienote til Mt 8:3.

Det vil jeg: Se studienote til Mt 8:3.

vis deg for presten: Ifølge Moseloven måtte en prest bekrefte at en spedalsk var blitt frisk. Den som var blitt helbredet, måtte reise til templet og bære fram den offergaven som Moseloven gir påbud om i 3Mo 14:2–32.

vis deg for presten: Se studienote til Mr 1:44.

Mens han ba: Lukas vier bønn spesiell oppmerksomhet i sitt evangelium. Flere av Jesu bønner er det bare Lukas som nevner. Her tar Lukas for eksempel med opplysningen om at Jesus ba da han ble døpt. Noen av de betydningsfulle uttalelsene han brukte i denne bønnen, ble tydeligvis gjengitt av Paulus senere. (He 10:5–9) Andre tilfeller der Lukas er den eneste som nevner at Jesus ba, er Lu 5:16; 6:12; 9:18, 28; 11:1; 23:46.

for å be: Det er bare Lukas som tar med denne opplysningen om at Jesus ba i forbindelse med forvandlingen. Det neste verset sier også at Jesus ba. (Lu 9:29) Andre tilfeller der Lukas er den eneste som nevner at Jesus ba, er Lu 3:21; 5:16; 6:12; 9:18; 11:1; 23:46.

han gikk ofte til øde steder for å be: Dette er ett av flere tilfeller der Lukas er den eneste som nevner at Jesus ba. (Se studienoter til Lu 3:21; 9:28.) De verbformene som er brukt på gresk i dette verset, formidler tanken om at bønn var en fast vane for Jesus. Det greske ordet som er oversatt med «øde steder» (ẹremos), sikter ofte til en ørken eller ødemark, men kan også brukes generelt om et avsides sted. (Mt 14:13; Mr 1:45; 6:31; Lu 4:42; 8:29) Jesus var ikke menneskesky, men likte veldig godt å være sammen med andre. (Mt 9:35, 36; Lu 8:1; 19:7–10; Joh 11:5) Likevel oppsøkte han ofte ensomheten, for det var enda viktigere for ham å være sammen med sin Far. Han ønsket å være alene med Jehova slik at han kunne snakke åpent med ham i bønn. – Mt 14:23; Mr 1:35.

Jehovas kraft: I greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser tydelig at Kỵrios blir brukt om Gud, og det greske ordet dỵnamis, som kan gjengis med «kraft» eller «styrke», brukes i Septuaginta der den hebraiske teksten omtaler Jehovas kraft, eller styrke, og bruker tetragrammet i sammenhengen. – Sl 21:1, 13; 93:1; 118:15; se Tillegg C3 innledning; Lu 5:17.

fjernet de taket ... laget en åpning: Mange hus i det første århundre hadde flatt tak, som man kom opp til via en trapp eller en utvendig stige. Markus forteller ikke konkret hva taket på dette huset var laget av. Men takene ble gjerne bygd av trebjelker, og disse dekket man med grener og siv og med et jordlag som ble stampet så hardt at taket ble noenlunde vanntett. Enkelte hus hadde takstein. Ifølge Lukas’ beretning ble mannen firt ned etter at man hadde «fjernet noen takstein». (Se studienote til Lu 5:​19.) Vennene til den lamme mannen kunne lett lage en åpning som var stor nok til å fire ned båren i det overfylte rommet under.

fjernet noen takstein: Beretningen om at Jesus helbreder en lam mann, er nedskrevet i Matteus (9:1–8), Markus (2:1–12) og Lukas. De tre beretningene utfyller hverandre. Matteus nevner ikke noe om at mannen ble firt ned gjennom taket, mens Markus forklarer at mannens venner fjernet taket og laget en åpning, slik at de kunne fire mannen ned på en båre. Lukas sier at mannens venner «fjernet noen takstein». (Se studienote til Mr 2:4.) Det greske ordet som er gjengitt med «takstein» (kẹramos), kan sikte til leire, det materialet som taksteinene var laget av, men her ser det ut til at flertallsformen av det greske ordet sikter til takstein. Det finnes vitnesbyrd om at man brukte takstein i det gamle Israel. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hva slags tak beretningene i Markus og Lukas beskriver, men de enkelte taksteinene kan ha blitt lagt oppå jordtaket eller på en eller annen måte ha blitt festet i det. Uansett viser beretningene tydelig at den lamme mannens venner gjorde seg store anstrengelser for å få ham fram til Jesus. Disse handlingene var utvilsomt et uttrykk for sterk tro, for alle de tre beretningene nevner at Jesus «så deres tro». – Lu 5:20.

så deres tro: Det at flertallspronomenet «deres» brukes, viser at Jesus la merke til hvor stor tro hele gruppen hadde, ikke bare den lamme mannen.

så deres tro: Se studienote til Mt 9:2.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

til å tilgi synder ...: De tre prikkene angir at Jesus stoppet midt i setningen, og deretter understreket han poenget på en kraftfull måte ved å helbrede mannen så alle kunne se det.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

til å tilgi synder ...: Se studienote til Mt 9:6.

skattekontoret: Eller: «skatteoppkreverboden». Dette kunne være en liten bygning eller en bod der skatteoppkreveren satt og krevde inn skatt på eksportvarer, importvarer og varer som ble fraktet gjennom landet på vei til et annet. Levi, også kjent som Matteus, arbeidet på et skattekontor som lå i eller i nærheten av Kapernaum.

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 blir denne disippelen kalt Matteus. Markus og Lukas bruker navnet Levi når de omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever (Lu 5:27, 29), men de bruker navnet Matteus når de nevner ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen oppgir ikke om Levi hadde navnet Matteus allerede før han ble en disippel av Jesus. Markus er den eneste av evangelieskribentene som forteller at Matteus Levi var sønn av Alfeus. – Se studienote til Mr 3:​18.

Følg meg: Eller: «Bli min etterfølger.» Det greske verbet som er brukt i denne oppfordringen, har grunnbetydningen «å gå bak; å følge etter», men her betyr det «å følge noen som en disippel».

skattekontoret: Se studienote til Mr 2:14.

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 kalles denne disippelen Matteus. Når Markus og Lukas omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever, bruker de navnet Levi (Mr 2:14), men de bruker navnet Matteus når de omtaler ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen forteller ikke om Levi allerede hadde navnet Matteus før han ble en disippel av Jesus. – Se studienote til Mr 2:14.

Følg meg: Se studienote til Mr 2:14.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

spiste: Eller: «lå ... til bords». Å ligge til bords med noen var en måte å omgås nært på. Jødene på Jesu tid ville normalt aldri ha ligget til bords, eller spist et måltid, sammen med ikke-jøder.

skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.

spiste: Eller: «lå til bords». – Se studienote til Mr 2:15.

faster: Å faste vil si å avholde seg fra mat i en viss periode. (Se Ordforklaringer.) Jesus ga aldri disiplene befaling om å faste, men han sa heller ikke at de skulle unngå all faste. Under Moseloven kunne jøder gi uttrykk for anger over synder ved å faste med rett motiv og ydmyke seg framfor Jehova. – 1Sa 7:6; 2Kr 20:3.

Brudgommens venner: Bokstavelig: «Brudekammerets sønner». Et idiom brukt om bryllupsgjester, men særlig om brudgommens venner.

brudgommens venner: Bokstavelig: «brudekammerets sønner». – Se studienote til Mt 9:15.

vin i ... vinsekker: I bibelsk tid var det vanlig å oppbevare vin i skinnflasker. (1Sa 16:20) Skinnflaskene ble laget av hele dyrehuder av husdyr, for eksempel sauer eller geiter. Gamle vinsekker av skinn ble stive og mistet elastisiteten. Nye vinsekker, derimot, var elastiske og kunne utvide seg, og dermed tålte de det trykket som oppsto når den nye vinen fortsatte å gjære. – Se Ordforklaringer: «Vinsekk».

vin i ... vinsekker: Se studienote til Mt 9:17.

god: Eller muligens: «bedre», ifølge enkelte håndskrifter.

Multimedia

Restene av en galileisk fiskebåt
Restene av en galileisk fiskebåt

Tørke i 1985/1986 fikk vannstanden i Galilea-sjøen til å synke, noe som førte til at deler av skroget til en gammel båt kom til syne i mudderet der. Restene viser at båten var 8,2 m lang og 2,3 m bred og på det høyeste 1,3 m. Arkeologer sier at den ble bygd en gang mellom det første århundre fvt. og det første århundre evt. Denne animasjonen rekonstruerer båten og viser hvordan den kan ha sett ut da den seilte på sjøen for cirka 2000 år siden. I dag er båten utstilt på et museum i Israel.

Fiskearter i Galilea-sjøen
Fiskearter i Galilea-sjøen

Bibelen nevner fisk, fisking og fiskere en rekke ganger i forbindelse med Galilea-sjøen. Det finnes rundt 18 fiskearter i denne sjøen. Av disse er det bare rundt ti som fiskere er interessert i. Disse kan deles inn i tre kommersielt viktige grupper. Den ene gruppen omfatter tre barbe-arter (bildet viser Barbus longiceps) (1). De har fått det semittiske navnet biny, som betyr «hår», fordi de har skjeggtråder rundt munnen. De lever av snegler og andre bløtdyr og av småfisk. En av disse fiskene, en langhodet barbe-art, kan bli 75 cm lang og veie over 7 kg. Den andre gruppen kalles musht (bildet viser Tilapia galilea) (2), som på arabisk betyr «kam». Dette navnet kommer av at de fem artene i denne gruppen har en kamlignende ryggfinne. Én type musht kan bli omkring 45 cm lang og veie rundt 2 kg. Den tredje gruppen er sardinen Acanthobrama terrae sanctae (3), som minner om en liten sild. Helt fra gammel tid har man konservert denne sardinen ved å legge den i saltlake.

Fiskebåt i det første århundre
Fiskebåt i det første århundre

Denne tegningen er basert på restene av en fiskebåt fra det første århundre som er funnet i mudderet ved bredden av Galilea-sjøen, og også på en mosaikk som er funnet i et hus fra det første århundre i byen Migdal ved Galilea-sjøen. Denne typen båt kan ha vært utstyrt med mast og seil og hatt et mannskap på fem – fire roere og en rormann som sto på et lite akterdekk. Båten var cirka 8 m lang, og på midten var den omtrent 2,5 m bred og 1,25 m dyp. Det ser ut til at det kunne være 13 eller flere om bord.