Det første brevet til korinterne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. Den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶, viser at avskrivere brukte titler på bibelbøker. Denne kodeksen er den tidligste kjente samlingen av Paulus’ brev, ofte datert til omkring år 200. Den inneholder ni av brevene hans. I innledningen til Paulus’ første inspirerte brev til korinterne har denne kodeksen tittelen Pros Korịnthious A («Til korintere 1»). (Se Mediegalleri: «Paulus’ første brev til korinterne».) Andre tidlige håndskrifter, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus fra 300-tallet, inneholder den samme tittelen. I disse håndskriftene forekommer tittelen både i begynnelsen av brevet og på slutten.

Brevet til Filipperne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. – Se studienote til 1Kt Tittelen og Mediegalleri: «Paulus’ brev til filipperne».

Fra Paulus og Timoteus: Det er Paulus som har skrevet brevet til filipperne, men han tar med Timoteus i sin innledende hilsen. Timoteus var sammen med Paulus i Roma under Paulus’ første fangenskap der. Timoteus er også nevnt i to andre brev som Paulus skrev fra Roma på den tiden, nemlig brevene til kolosserne og til Filemon. (Kol 1:1, 2; Flm 1) Det ser ut til at Timoteus selv var i fangenskap i Roma i en periode mellom de tidspunktene da Filipperbrevet og Hebreerbrevet ble skrevet. – Flp 2:19; He 13:23.

slaver for Kristus Jesus: Se studienote til Ro 1:1.

de hellige: Se studienote til Ro 1:7.

Filippi: Se studienote til Apg 16:12.

tilsynsmenn: Paulus bruker her flertallsformen av det greske ordet for «tilsynsmann» (epịskopos) om dem som tok ledelsen i menigheten i Filippi. (Se også Apg 20:28.) Et annet sted skriver han at det var et ‘eldsteråd’ som utnevnte Timoteus til en spesiell tjenesteoppgave. (1Ti 4:14) Det at Paulus ikke framhever én person i disse menighetene som tilsynsmannen, viser at det fantes mer enn én tilsynsmann. Dette gir oss et innblikk i hvordan menighetene i det første århundre var organisert. Ordene «tilsynsmenn» og «eldste» brukes om hverandre i De kristne greske skrifter, noe som viser at de sikter til samme stilling. (Apg 20:17, 28; Tit 1:5, 7; se også 1Pe 5:1, 2.) Antallet tilsynsmenn i en menighet kom an på hvor mange åndelig modne menn det var som var kvalifisert til å tjene som «eldste». – Apg 14:23; se studienoter til Apg 20:17, 28.

menighetstjenere: Eller: «assistenter». Det greske ordet diạkonos, som bokstavelig betyr «tjener», brukes her om dem som er utnevnt til «menighetstjenere» i den kristne menighet. Ordet brukes i lignende betydning i 1Ti 3:8, 12. Det at Paulus bruker ordet i flertall, viser at menigheten hadde flere slike tjenere som hjalp tilsynsmennene med forskjellige oppgaver. Noen bibeloversettelser bruker slike titler som «biskoper og diakoner» i dette verset i stedet for ordene «tilsynsmenn og menighetstjenere». Kristenheten bruker det som et argument for at det var et hierarki blant de kristne i det første århundre. Men gjengivelser som på en tydelig måte formidler den riktige betydningen av disse ordene, viser at ansvarsoppgavene i den kristne menighet ikke gjør én person viktigere enn en annen. Gjengivelsen «menighetstjenere» framhever den tjenesten disse arbeidsomme mennene utfører for å hjelpe menigheten.

vise dere ufortjent godhet og gi dere fred: Se studienote til Ro 1:7.

inderlige bønner: Eller: «påkallelser». – Se studienoter til Apg 4:31; Flp 4:6.

bidratt til å fremme: Eller: «vært med på å støtte». Noe av det Paulus kan ha hatt i tankene, er den gangen Lydia og hennes husstand ble døpt og hun viste stor gjestfrihet ved å insistere på at Paulus og medarbeiderne hans skulle bo hjemme hos henne. – Apg 16:14, 15.

mine lenker: Det er mulig at Paulus var i fangenskap oftere enn noen av de andre apostlene. (Se også 2Kt 11:23.) Da Paulus omkring ti år tidligere var i Filippi, hadde han sittet en kort stund i fengsel. (Apg 16:22–24) Når han nå skriver brevet til filipperne, er han i husarrest i Roma. En soldat holder vakt over ham mens han venter på å få sin sak prøvd for keiseren. (Apg 25:11, 12; 28:30, 31) Filipperne forsto at Paulus hadde behov for hjelp mens han var i fangenskap, så de sendte Epafroditus til ham med materielle gaver. Mens Epafroditus var sammen med Paulus, hjalp han ham på forskjellige måter, noe som betydde at han til og med satte sitt eget liv i fare. – Flp 2:25, 30; 4:18.

forsvare: Det greske ordet som er oversatt med «forsvare» (apologịa), brukes ofte om å forsvare seg i en rettssak. (Apg 22:1; 25:16) Jesus hadde forutsagt om disiplene sine: «Folk skal overgi dere til lokale domstoler … Og dere skal bli ført fram for stattholdere og konger for min skyld. Da skal dere vitne for dem og for nasjonene.» (Mt 10:17, 18) Da motstand fra jødene førte til at Paulus ble arrestert i Jerusalem, ble han ført fram for den romerske stattholderen i Cæsarea. (Apg 23:23–35) Det at Paulus ‘anket til keiseren’ mens han var i Cæsarea, gjorde at han fikk mulighet til å forsvare sin tro ved Romerrikets øverste domstol. (Apg 25:11, 12) Bibelen forteller ikke om det var keiser Nero eller en av representantene hans som behandlet Paulus’ sak. Da Paulus skrev brevet til filipperne, ventet han på at anken hans skulle komme opp for retten i Roma. – Apg 28:17–20.

juridisk sett grunnfeste det gode budskap: Det uttrykket Paulus bruker her, har juridiske konnotasjoner. Det sikter til det å bruke juridiske midler aktivt for å utbre det gode budskap. Da Paulus var i Filippi omkring ti år tidligere, hadde han vendt seg til det romerske rettssystemet for å få grunnfestet retten til å forkynne det gode budskap. (Apg 16:35–40) Han kjempet for å grunnfeste retten til å forkynne det gode budskap om Guds rike overalt i Romerriket. Et oppslagsverk sier: «Paulus var et vitne ikke bare i fangehullet, men også i rettssalen.»

nøyaktig kunnskap: Paulus viser her at kjærlighet til Gud og til trosfeller er forbundet med nøyaktig kunnskap om Gud og med evnen til å forstå hva som er Guds vilje. I Bibelen blir de greske ordene for «å vite; å kjenne» og «kunnskap» ofte brukt om «å vite av egen erfaring». – Les om det greske ordet som her er oversatt med «nøyaktig kunnskap», i studienoter til Ro 10:2; Ef 4:13.

god vurderingsevne: Det greske ordet som her er oversatt med «vurderingsevne» (bokst.: «sanseevne; oppfatningsevne»), forekommer bare i dette verset. Det er brukt et beslektet ord i He 5:14 i uttrykket «dem som ved å bruke sin vurderingsevne [eller: «sine oppfatningsevner»; bokst.: «sine sanseorganer»] har trent den opp til å skille mellom rett og galt». I Bibelen brukes disse ordene om vurderingsevne i moralske og åndelige spørsmål. Paulus ba om at filippernes kjærlighet måtte vokse seg større og større sammen med slik vurderingsevne. Det ville føre til at de kunne skille mellom hva Gud ser på som mer viktig og som mindre viktig. (Flp 1:10) En kristens moralske sans er innstilt slik at han klarer å skille mellom rett og galt, ikke bare i helt opplagte situasjoner, men også i komplekse situasjoner der det ikke er så tydelig hva som er det rette å gjøre. Han vil kunne ta avgjørelser som gjør at han bevarer sitt vennskap med Jehova.

pretorianergarden: Under sitt første fangenskap i Roma (cirka år 59–61) fikk Paulus «lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham». (Apg 28:16) Mens Paulus satt i husarrest, skrev han at det var «blitt alminnelig kjent blant hele pretorianergarden og alle de andre at [han var] i lenker på grunn av Kristus». Pretorianergarden var en gruppe på flere tusen romerske elitesoldater. Det greske ordet som er brukt her, kommer fra det latinske ordet praetorium, som opprinnelig ble brukt om det stedet (et telt eller en bygning) der en romersk hærfører bodde. Pretorianergarden tjente som livvakt for den romerske keiseren fra og med keiser Augustus. Noen bibeloversettelser gjengir derfor det greske ordet som er brukt i Flp 1:13, med «livvakten» og «slottsvakten». Oppgaven deres krevde at de var stasjonert i nærheten av keiseren og hans husstand.

noen som forkynner om Kristus på grunn av misunnelse og rivalisering: Enkelte tjente Gud med gale motiver. Noen av disse var sannsynligvis jøder som var blitt kristne, men som hadde falt fra den rene lære som de var blitt kjent med gjennom Paulus. De var mer opptatt av å framheve seg selv og sine oppfatninger enn av å bringe ære til Gud. (Ga 6:12, 13) Fordi de var misunnelige på Paulus på grunn av hans myndighet, innflytelse og gode rykte, prøvde de å svekke tilliten til ham. (Flp 1:17) Likevel bevarte Paulus gleden, for han så at det ble forkynt om Kristus. – Flp 1:18.

men andre gjør det med gode motiver: Eller: «men andre gjør det av god vilje». Oppriktige kristne forkynte budskapet om Kristus med gode motiver, eller av god vilje. De viste også god vilje (eller velvilje) mot Kristi representanter, deriblant Paulus. Som følge av det ble de godkjent av Gud og fikk erfare hans velvilje. – Sl 106:4; Ord 8:35.

Jesu Kristi ånd: Sikter tydeligvis til det at Jesus bruker Guds hellige ånd, eller virksomme kraft. Apg 2:33 sier at Jesus «fikk den lovte hellige ånd fra sin Far». I Flp 1:11 sier Paulus at han ber om at de kristne måtte «være fylt med rettferdig frukt ved hjelp av Jesus Kristus, til ære og pris for Gud». Helt siden Jesus ble oppreist og steg opp til himmelen, har Gud brukt ham til å gi de kristne på jorden det de trenger. I Joh 14:26 sa Jesus: «Min Far skal sende [den hellige ånd] i mitt navn.» Og i Joh 15:26 sa han: «Når hjelperen kommer, som jeg skal sende dere fra min Far – sannhetens ånd … – skal denne vitne om meg.» – Se studienote til Apg 16:7.

at jeg blir utfridd: Eller: «min frelse». Paulus skrev brevet til filipperne under sitt første fangenskap i Roma (cirka år 59–61). Det ordet Paulus bruker her, kan overbringe tanken om at han var sikker på at han kom til å bli utfridd av fangenskapet på grunn av de inderlige bønnene som de kristne i Filippi ba for ham. Det passer godt med det han sier om at han ønsker å besøke filipperne igjen. (Flp 2:24) Hvis han ble løslatt fra fangenskapet, ville det bli mulig for ham å gjøre det. (Se Mediegalleri: «Paulus’ reiser etter ca. år 61».) Men det greske ordet som Paulus bruker (soterịa, ofte gjengitt med «frelse»), kan i denne sammenhengen også sikte til Paulus’ evige frelse.

frimodighet: Se studienote til 2Kt 7:4.

hvis jeg lever, lever jeg for Kristus, og hvis jeg dør, oppnår jeg noe bedre: Eller: «å leve er Kristus og å dø er en vinning». Paulus framhever kontrasten mellom liv og død for ham. Så lenge han levde, kunne han glede seg over å tjene Gud og trosfellene sine. Men hvis han døde i trofasthet, ville han oppnå udødelig liv i himmelen. – 2Ti 4:6–8.

på denne måten: Det vil si ved at Kristus blir opphøyd.

Jeg dras mellom disse to alternativene: Mens Paulus satt i husarrest og ventet på å bli ført fram for keiseren, følte han seg dratt mellom to alternativer. Det ene var å bli i live og fortsette å tjene sine brødre. Det andre var å dø som en trofast tjener for Gud. (2Ti 4:7, 8) Paulus sa ikke hva han ville ha valgt. (Flp 1:22) Men han sa at «å bli frigjort og å være sammen med Kristus» var det beste alternativet. Han visste at han var nødt til å forbli trofast helt til døden for å være sikker på å få sin himmelske belønning under Kristi nærvær. – Åp 2:10.

å bli frigjort: Paulus sikter tydeligvis til sin død. I sitt andre brev til Timoteus, som ble skrevet omkring år 65, brukte han et beslektet gresk ord da han sa om sin død: «Tiden for at jeg skal bli frigjort, er nær.» (2Ti 4:6) Uttalelsen «å bli frigjort og å være sammen med Kristus» tilsvarer tydeligvis det Paulus sier i 2Kt 5:8: «Vi … vil helst være borte fra kroppen og få vårt hjem hos Herren.» Han så tydeligvis på det å dø som en trofast salvet tjener for Gud som «å bli frigjort», for det åpnet veien for at han senere kunne bli oppreist til liv i Kristi «himmelske rike». (2Ti 4:18) Som Paulus forklarte i 1Kt 15:23, ville «de som tilhører» Kristus, bli oppreist til himmelsk liv «under Kristi [framtidige] nærvær». Paulus sier altså her at han ønsket å være trofast helt til sin død, slik at han senere kunne bli oppreist til liv i himmelen. Paulus er ikke den eneste som brukte uttrykket «å bli frigjort» på denne måten. Andre greske skribenter brukte det som en eufemisme for å dø.

når jeg er sammen med dere igjen: Eller: «når jeg igjen er nærværende hos dere». På gresk inneholder dette uttrykket substantivet parousịa, som bokstavelig betyr «det å være ved siden av». Det blir ofte oversatt med «nærvær», særlig i forbindelse med Jesu Kristi usynlige nærvær. (Mt 24:37; 1Kt 15:23) Her bruker Paulus ordet når han uttrykker sitt håp om at han skal få besøke de kristne i Filippi igjen. Gjengivelsene «nærvær» og ‘være sammen med’ støttes av den måten Paulus bruker ordet parousịa på i Flp 2:12. (Se studienote.) Der omtaler han sitt «nærvær» som en kontrast til sitt «fravær». – Se studienoter til Mt 24:3; 1Kt 16:17.

Oppfør dere bare: Eller: «Fortsett bare å oppføre dere som borgere». Det greske verbet som Paulus bruker her, er beslektet med de greske ordene for «borgerskap» (Flp 3:20) og «borger». (Apg 21:39) Romerske borgere tok gjerne aktivt del i statens virksomhet, for det romerske statsborgerskapet ble høyt verdsatt og innebar visse plikter og privilegier. (Apg 22:25–30) Så når Paulus bruker en form av dette verbet i forbindelse med å oppføre seg på en måte som er det gode budskap om Kristus verdig, formidler han tanken om å delta i kristen virksomhet, særlig i forkynnelsen av det gode budskap. Siden innbyggerne i Filippi hadde fått en form for romersk statsborgerskap, kjente de til at borgerskap var noe som innebar aktiv deltagelse. – Se studienoter til Apg 23:1; Flp 3:20.

med én sjel: Eller: «forent; som én mann». – Se studienote til Apg 4:32.