1. Korinter 7:1–40

7  Når det gjelder det dere skrev om, så er det best for en mann å ikke røre en kvinne.  Men fordi seksuell umoral er så utbredt, sier jeg: La hver mann ha sin egen kone+ og hver kvinne ha sin egen mann.+  Mannen skal gi sin kone det hun har rett til å få, og hun skal gjøre det samme overfor sin mann.+  En gift kvinne har ikke myndighet over sin egen kropp – det har hennes mann. På samme måte har ikke mannen myndighet over sin egen kropp – det har hans kone.  Dere skal ikke la være å gi hverandre dette, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en begrenset periode for å bruke tid på bønn og deretter komme sammen igjen. Ellers vil Satan fortsette å friste dere fordi dere mangler selvkontroll.  Det jeg sier her, er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.  Jeg skulle ønske at alle var som meg. Men hver enkelt har sin egen gave+ fra Gud, den ene slik og den andre slik.  Til de ugifte og enkene sier jeg at det er best for dem at de fortsetter å være som meg.+  Men hvis de ikke har selvkontroll, så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.+ 10  Til de gifte gir jeg – det vil si ikke jeg, men Herren – denne veiledningen: En gift kvinne skal ikke gå fra mannen sin.+ 11  Hvis hun likevel går sin vei, skal hun enten fortsette å være alene eller forsone seg med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin kone.+ 12  Men til de andre sier jeg, ja jeg, ikke Herren:+ Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun ønsker å bli hos ham, skal han ikke forlate henne. 13  Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke forlate ham. 14  For en ikke-troende mann er helliget i forbindelse med sin kone, og en ikke-troende kone er helliget i forbindelse med broren. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige. 15  Men hvis den ikke-troende velger å gå sin vei, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har jo kalt dere til å leve i fred.+ 16  For hvem vet? Kanskje du som er kvinne, kan frelse din mann?+ Eller kanskje du som er mann, kan frelse din kone? 17  Men la hver enkelt leve i samsvar med det som Jehova har gitt ham, i samsvar med den situasjonen han var i da Gud kalte ham.+ Denne veiledningen gir jeg i alle menighetene. 18  Var en mann allerede omskåret da han ble kalt?+ Da skal han ikke prøve å gjøre om på omskjærelsen. Var en mann uomskåret da han ble kalt? Da skal han ikke la seg omskjære.+ 19  Det betyr ikke noe om man er omskåret eller uomskåret.+ Det som betyr noe, er at man holder Guds bud.+ 20  La hver enkelt bli i den livssituasjonen han ble kalt i.+ 21  Var du slave da du ble kalt? La ikke det bekymre deg.+ Men hvis du kan bli fri, så grip muligheten. 22  For en disippel av Herren som ble kalt da han var slave, er Herrens frigitte.+ Og den som var fri da han ble kalt, er en slave for Kristus.+ 23  Dere ble kjøpt for en pris.+ Slutt med å være slaver for mennesker.+ 24  Brødre, uansett hvilken livssituasjon den enkelte ble kalt i, så la ham fortsette å være i den framfor Gud. 25  Når det gjelder jomfruene, så har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg sier min mening+ som en som er blitt vist barmhjertighet av Herren og derfor er troverdig. 26  Siden vi lever i vanskelige tider, mener jeg at det er best for en mann å fortsette å være som han er. 27  Er du bundet til en kvinne? Slutt med å prøve å bli fri.+ Hvis du ikke er bundet, så prøv ikke å finne deg en kone. 28  Hvis du likevel gifter deg, begår du ikke noen synd. Og hvis jomfruer gifter seg, begår de ikke noen synd. Men de som gifter seg, vil få problemer som de vil føle på kroppen. Og det vil jeg gjerne spare dere for. 29  Videre sier jeg dette, brødre: Den tiden som er igjen, er begrenset.+ Fra nå av skal de som har en kone, være som om de ikke hadde noen. 30  De som gråter, skal være som de som ikke gråter, og de som gleder seg, som de som ikke gleder seg, og de som kjøper, som de som ikke eier noe, 31  og de som benytter seg av verden, som de som ikke bruker den fullt ut.+ For denne verdens scene skifter. 32  Ja, jeg ønsker at dere skal være fri for bekymringer. En ugift mann er opptatt av det som har med Herren å gjøre, av hvordan han kan glede* Herren. 33  Men en gift mann er opptatt av det som har med verden å gjøre,+ av hvordan han kan glede sin kone,* 34  og han er delt. En ugift kvinne og en jomfru er opptatt av det som har med Herren å gjøre,+ så hennes kropp og sinn* kan være hellig. Men en gift kvinne er opptatt av det som har med verden å gjøre, av hvordan hun kan glede sin mann.* 35  Dette sier jeg til deres eget beste, ikke for å legge begrensninger på dere, men for å motivere dere til å gjøre det som er rett, og til alltid å tjene Herren helhjertet uten å la dere distrahere. 36  Men hvis noen mener at han handler urett ved å fortsette å være ugift, og hvis han er forbi ungdomstiden, da er det dette som bør skje: La ham gifte seg,+ hvis det er det han ønsker. Han synder ikke.+ 37  Men hvis noen er fast besluttet i sitt hjerte og ikke har noe tvingende behov, men har myndighet over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg for å forbli ugift, da gjør han noe som er godt.+ 38  Den som gifter seg, gjør altså noe som er godt, men den som ikke gifter seg, gjør noe som er bedre.+ 39  En gift kvinne er bundet til sin mann så lenge han lever.+ Men hvis mannen hennes skulle sovne inn i døden, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, så lenge det er med en som tjener Herren.+ 40  Men etter min mening er hun lykkeligere hvis hun fortsetter å leve alene. Og jeg er overbevist om at jeg også har Guds ånd.

Fotnoter

El.: «bli godkjent av».
El.: «oppnå sin kones anerkjennelse».
Bokst.: «ånd».
El.: «oppnå sin manns anerkjennelse».

Studienoter

Guds menighet i Korint: Paulus opprettet menigheten i Korint omkring år 50. (Apg 18:1–11) Da han var i Efesos omkring år 55, skrev han dette første inspirerte brevet til korinterne. (Jevnfør 1Kt 5:9.) Brødrene i Korint hadde nylig skrevet til Paulus og stilt spørsmål om det å gifte seg og det å spise mat som hadde vært ofret til avguder. (1Kt 7:1; 8:1) Men Paulus kjente til problemer som var enda viktigere å ta opp. Menigheten tolererte et tilfelle av skamløs umoral. (1Kt 5:1–8) Det var dessuten splittelse i menigheten. (1Kt 1:11–13; 11:18; 15:12–14, 33, 34) Det kan også ha vært en viss usikkerhet om hvordan Herrens kveldsmåltid skulle feires. (1Kt 11:20–29) Paulus ga inspirert veiledning om disse sakene, og han la spesielt vekt på betydningen av å vise kristen kjærlighet. – 1Kt 13:1–13.

Når det gjelder mat som har vært ofret til avguder: I det første århundre frambar grekere og romere dyreofre til avguder. Deler av dyret ble lagt på et alter. Én del gikk til prestene og én del til dem som frambar offeret, slik at de kunne bruke kjøttet til et måltid eller en fest. Men kjøtt som ble til overs, ble ofte «solgt på torget». (1Kt 10:25) De kristne i Korint hadde skrevet til Paulus og spurt om det var i orden å spise slikt kjøtt. (1Kt 7:1a) Inspirert av hellig ånd hjalp Paulus dem til å forstå at «en avgud ikke er noe som helst» for modne kristne. (1Kt 8:4) Likevel rådet han de kristne til ikke å gå til et avgudstempel for å spise kjøtt. Hvis en kristen spiste ved et hedensk tempel, kunne det gi åndelig svake personer som så det, et galt inntrykk, og de ville kanskje trekke den slutningen at den som spiste kjøttet, tilba avguden. Dette kunne få noen av dem som var åndelig svake, til å snuble eller til og med påvirke dem til å spise kjøtt som et ledd i en religiøs seremoni. (1Kt 5:9, 10; 8:9, 10) Det ville være et direkte brudd på det påbudet fra det styrende råd som står i Apg 15:28, 29. – Se studienoter til 1Kt 8:4; 10:25.

har rett til å få: Det greske ordet som brukes her, betyr bokstavelig «gjeld; forpliktelse». «Det hun har rett til å få» sikter til seksuell omgang som en naturlig del av ekteskapet, som er en gave fra Gud. Ektepar skal ikke med vilje nekte hverandre dette, hvis de da ikke er blitt enige om det. (1Kt 7:5) Jesus nevner et annet unntak, nemlig at den ene ektefellen er utro. I et slikt tilfelle kan den andre ektefellen velge å søke skilsmisse. – Mt 5:32; 19:9.

Når det gjelder det dere skrev om: Som det framgår av det som sies her og i 1Kt 8:1, hadde brødrene i Korint skrevet til Paulus og stilt spørsmål om det å gifte seg og det å spise mat som hadde vært ofret til avguder. – Se studienoter til 1Kt 1:2; 8:1.

å ikke røre en kvinne: Det vil si å ikke ha seksuell kontakt med en kvinne. Denne forståelsen harmonerer med andre bibelvers, der uttrykket «å røre» betyr å ha seksuell omgang. (1Mo 20:6, 7; Ord 6:29) Det er ikke seksuell omgang i ekteskapet Paulus fraråder, for han anbefaler at et ektepar skal gi hverandre det de har rett til å få. (1Kt 7:3–5; se studienote til 1Kt 7:3.) Når Paulus sier at det er «best for en mann å ikke røre en kvinne», er det i forbindelse med at han anbefaler ugifte kristne å la være å gifte seg. – 1Kt 7:6–9; jevnfør Mt 19:10–12.

mennesker som praktiserer seksuell umoral: Dette uttrykket er oversatt fra det greske substantivet pọrnos, som er beslektet med substantivet porneia (seksuell umoral, 1Kt 5:1) og verbet porneuo (å praktisere seksuell umoral, 1Kt 6:18). (Se Ordforklaringer: «Seksuell umoral».) Fra gammel tid var Korint kjent som et sted der man hadde en livsstil som var preget av moralsk forderv, og der man tilba gudinnen Afrodite. Denne tilbedelsen stimulerte fysiske lyster og fremmet umoral. (Jevnfør studienote til 1Kt 7:2.) Paulus sier at noen kristne i Korint hadde hatt en umoralsk livsstil tidligere, men at de hadde forandret oppførsel og nå var god omgang. – 1Kt 6:11.

seksuell umoral er så utbredt: En gjengivelse av flertallsformen av det greske ordet porneia. Dette er en god beskrivelse av forholdene i det gamle Korint. – Se studienote til 1Kt 5:9.

har rett til å få: Det greske ordet som brukes her, betyr bokstavelig «gjeld; forpliktelse». «Det hun har rett til å få» sikter til seksuell omgang som en naturlig del av ekteskapet, som er en gave fra Gud. Ektepar skal ikke med vilje nekte hverandre dette, hvis de da ikke er blitt enige om det. (1Kt 7:5) Jesus nevner et annet unntak, nemlig at den ene ektefellen er utro. I et slikt tilfelle kan den andre ektefellen velge å søke skilsmisse. – Mt 5:32; 19:9.

som en tillatelse: Sikter tydeligvis til det rådet Paulus ga i 1Kt 7:2.

som meg: Apostelen Paulus var ugift på den tiden da han reiste som misjonær. Bibelen sier ikke noe direkte om han noen gang var gift. Enkelte av Paulus’ uttalelser kan tyde på at han var enkemann. – 1Kt 7:8; 9:5.

forsonet med Gud: Det greske verbet katallạsso forekommer to ganger i dette verset og to ganger i 2Kt 5:18, 19. Det har grunnbetydningen «å forandre; å bytte ut». Etter hvert fikk det betydningen «å forandre fiendskap til vennskap». Når det brukes om menneskets forhold til Gud, betyr det å gjenopprette et harmonisk og vennskapelig forhold. Paulus brukte dette verbet da han snakket om at en kvinne som hadde gått fra mannen sin, skulle «forsone seg med» ham. (1Kt 7:11) Det beslektede verbet diallạssomai forekommer i Mt 5:24. Jesus sier der at man skulle ‘slutte fred med sin bror’ før man kunne bære fram en offergave på alteret. (Se studienote til Mt 5:24.) Menneskene trenger å bli forsonet med Gud fordi det første mennesket, Adam, var ulydig og overførte synd og ufullkommenhet til alle sine etterkommere. Det førte til at menneskeheten ble fremmedgjort for Gud og kom i et fiendtlig forhold til ham, for hans normer tillater ham ikke å se gjennom fingrene med en urett handlemåte. – Ro 5:12; 8:7, 8.

forsone seg: Paulus bruker her det sammensatte verbet katallạsso, som har grunnbetydningen «å bytte ut». I De kristne greske skrifter blir dette verbet brukt i betydningen «å bytte ut fiendskap med vennskap» eller «å gjenopprette et harmonisk forhold». Paulus kan her ha brukt dette verbet i forbindelse med ekteskap for å vise at et anspent forhold i ekteskapet kan byttes ut med et harmonisk forhold, akkurat som det er mulig å bytte ut et fiendtlig forhold til Gud med et fredelig forhold. – Se studienote til Ro 5:10.

sier jeg, ja jeg, ikke Herren: Flere ganger i dette kapitlet skiller Paulus mellom sine egne tanker og meninger og det Kristus hadde sagt. (Se også versene 25, 40.) Det ser ut til at Paulus ydmykt minnet sine lesere om at i visse spørsmål kunne han ikke sitere direkte fra Jesu Kristi lære. Men Paulus kunne komme med sin mening som en av Kristi apostler, som var fylt med hellig ånd. Som Jesus hadde lovt, skulle denne ånden lede hans disipler «til hele sannheten». (Joh 16:13) Paulus’ råd var, i likhet med resten av Skriftene, inspirert av Gud og ga derfor pålitelig og nyttig veiledning til alle kristne. – 2Ti 3:16.

en ikke-troende kone: I denne sammenhengen sikter ikke uttrykket «ikke-troende» til en kone som ikke har noen religiøs tro. Det sikter til en som ikke tror på Jesus, og som ikke er innviet til Jehova. Hun kunne ha vært jøde eller en som trodde på hedenske guder.

ikke-troende: I denne sammenhengen bruker Paulus uttrykket «ikke-troende» om dem som ikke tror på Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Slike mennesker har ikke skilt seg ut fra den urene verden og er ikke blitt befridd fra slaveriet under synden. Selv om de er ærlige og lever et moralsk rent liv, er de ikke i seg selv hellige, eller rene, i Guds øyne. – Joh 8:34–36; 2Kt 6:17; Jak 4:4; se studienoten til er helliget i forbindelse med i dette verset.

er helliget i forbindelse med: Det greske verbet hagiạzo, som her er oversatt med «er helliget», og det tilsvarende adjektivet hạgios, som betyr «hellig», betegner det å være satt til side for Gud. Noe som var helliget, ville være hellig, rent, satt til side til tjenesten for Gud. (Mr 6:20; 2Kt 7:1; 1Pe 1:15, 16; se Ordforklaringer: «Hellig; hellighet».) Man blir ren i Guds øyne når man viser tro på alt det Gud gjør gjennom sin Sønn. – Se studienoten til ikke-troende i dette verset.

hellige: Paulus sier ikke at den ikke-troende ektefellen blir gjort «hellig» ved å være gift med en troende. Den ikke-troende ektefellen kan gjøre gale ting eller følge urene skikker. Paulus sier i stedet at den ikke-troende er helliget «i forbindelse med» den troende. Så Gud regner et slikt ekteskap som rent og ærbart. På grunn av den troende regnes yngre barn som ekteparet måtte ha, for å være hellige og nyter godt av Guds omsorg og beskyttelse – de er bedre stilt enn barn som ikke har noen troende foreldre.

i samsvar med det som Jehova har gitt ham: «Det som Jehova har gitt» en person, sikter til hans lodd i livet, de omstendighetene som Jehova har sørget for eller tillatt at hver enkelt kristen lever under. Paulus oppmuntrer de kristne til å fortsette å leve uten å bli fullstendig opptatt av å forandre sin lodd i livet. Ifølge den greske teksten bruker han det ordet som er gjengitt med «hver enkelt», to ganger i dette verset, kanskje for å understreke den omsorgen Gud har for hver enkelt kristen. I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (gresk: ho Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; 1Kt 7:17.

Gud: Tidlige greske håndskrifter sier «Gud» her. Men enkelte senere håndskrifter bruker «Herre». Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7, 8, 10 i Tillegg C4) sier «Jehova» i denne delen av verset.

Da skal han ikke prøve å gjøre om på omskjærelsen: Paulus kan ha hentydet til det som ble praktisert av noen jødiske idrettsmenn som gjerne ville delta i grekernes idrettsleker, der løperne var nakne. For å unngå hån og spott var det noen jøder som prøvde å «gjøre om på omskjærelsen» ved å få foretatt et kirurgisk inngrep som gjorde at de igjen fikk en slags forhud. Fordi argumenter for og imot omskjærelsen tydeligvis førte til splittelse i menigheten i Korint, oppfordret Paulus de kristne til å la være å forandre på den tilstanden de var i da de ble kalt, enten de var omskåret eller uomskåret. – 1Kt 7:17–20; He 13:17.

Herrens frigitte ... den som var fri: En frigitt (gresk: apeleutheros) var en slave som var blitt satt fri. I Bibelen brukes dette greske ordet bare her. Men korinterne kjente godt til «frigitte», for det var mange slike som hadde bosatt seg i Korint da romerne gjenoppbygde byen. Noen av dem ble kristne. Andre kristne hadde aldri vært slaver. Paulus omtaler en fra denne gruppen som ‘en som var fri’ (gresk: eleutheros), eller en som var fri fra fødselen av. Men kristne fra begge gruppene ble «kjøpt for en pris», Jesu dyrebare blod. Derfor var en kristen som var en ‘frigitt’, og ‘en som var fri’ i fysisk forstand, en slave for Gud og Jesus Kristus og forpliktet til å holde deres bud. I den kristne menighet var det ingen forskjell på en slave, en frigitt og en som var fri. – 1Kt 7:23; Ga 3:28; He 2:14, 15; 1Pe 1:18, 19; 2:16; se Ordforklaringer: «Frigitt; fri».

ugifte døtre: Bokstavelig: «døtre, jomfruer». I Bibelen sikter det greske ordet parthẹnos, som ofte er oversatt med «jomfru», til «en som aldri har hatt seksuell omgang», og det kan brukes både om en ugift mann og om en ugift kvinne. (Mt 25:1–12; Lu 1:27; 1Kt 7:25, 36–38) I denne sammenhengen understreker det greske ordet at Filips fire døtre ikke hadde vært gift.

sier jeg, ja jeg, ikke Herren: Flere ganger i dette kapitlet skiller Paulus mellom sine egne tanker og meninger og det Kristus hadde sagt. (Se også versene 25, 40.) Det ser ut til at Paulus ydmykt minnet sine lesere om at i visse spørsmål kunne han ikke sitere direkte fra Jesu Kristi lære. Men Paulus kunne komme med sin mening som en av Kristi apostler, som var fylt med hellig ånd. Som Jesus hadde lovt, skulle denne ånden lede hans disipler «til hele sannheten». (Joh 16:13) Paulus’ råd var, i likhet med resten av Skriftene, inspirert av Gud og ga derfor pålitelig og nyttig veiledning til alle kristne. – 2Ti 3:16.

jomfruene: Eller: «dem som aldri har giftet seg». Det greske ordet parthẹnos, som ofte er oversatt med «jomfru», betyr bokstavelig «en som aldri har hatt seksuell omgang», og det kan i bokstavelig og billedlig forstand brukes om både menn og kvinner. (Mt 25:1–12; Lu 1:27; Åp 14:4; se studienote til Apg 21:9.) De versene som følger (1Kt 7:32–35), har imidlertid en videre anvendelse, for de gjelder ikke bare jomfruer, men også dem som har vært gift tidligere.

jeg sier min mening: Her uttrykker Paulus sin egen mening om det å gifte seg eller ikke. Han verken fordømmer eller forbyr det å gifte seg, men under inspirasjon framhever han fordelene ved å være ugift i Herrens tjeneste. – Se studienote til 1Kt 7:12.

jomfruene: Eller: «dem som aldri har giftet seg». Det greske ordet parthẹnos, som ofte er oversatt med «jomfru», betyr bokstavelig «en som aldri har hatt seksuell omgang», og det kan i bokstavelig og billedlig forstand brukes om både menn og kvinner. (Mt 25:1–12; Lu 1:27; Åp 14:4; se studienote til Apg 21:9.) De versene som følger (1Kt 7:32–35), har imidlertid en videre anvendelse, for de gjelder ikke bare jomfruer, men også dem som har vært gift tidligere.

ingen: Eller: «ikke noe kjød». Det greske ordet for «kjød; kjøtt» (sarks) brukes her i betydningen menneske, et vesen av kjøtt og blod. – Se studienoter til Joh 3:6; 17:2.

prøvelser: Eller: «problemer; trengsler». Det greske ordet som er brukt her, har grunnbetydningen «trykk» eller «press» og overbringer tanken om nød eller lidelse på grunn av vanskelige omstendigheter. Ordet brukes ofte i forbindelse med de vanskelighetene som er knyttet til forfølgelse. (Mt 24:9; Apg 11:19; 20:23; 2Kt 1:8; He 10:33; Åp 1:9) Prøvelsene kan bestå i at man blir satt i fengsel eller blir drept fordi man er lojal mot Gud. (Åp 2:10) Men andre omstendigheter, for eksempel matmangel (Apg 7:11), fattigdom, den vanskelige situasjonen foreldreløse og enker ofte er i (Jak 1:27), og også ekteskap og familieliv, kan føre til forskjellige grader av prøvelser og problemer. – 1Kt 7:28.

jomfruer: Se studienote til 1Kt 7:25.

problemer som de vil føle på kroppen: Bokstavelig: «trengsel i sitt kjød». Det greske ordet for «trengsel» har grunnbetydningen «trykk» eller «press» og overbringer tanken om nød eller lidelse på grunn av vanskelige omstendigheter. Det greske ordet for «kjød» blir ofte brukt om et menneske. (Se studienote til Ro 3:20.) I denne sammenhengen sikter det bokstavelige uttrykket «trengsel i sitt kjød» til de problemene og prøvelsene som er vanlige for ektepar, som blir «ett» (bokst.: «ett kjød») i Guds øyne. (Mt 19:6) Noen oversettelser bruker slike gjengivelser som «vansker i livet; dagligdagse problemer». Det at de som er gift og har familie, opplever slik «trengsel», kan skyldes sykdom og økonomiske problemer, og ektepar som er kristne, kan i tillegg bli utsatt for forfølgelse. – Se studienote til 2Kt 1:4.

verden: Det greske ordet kọsmos sikter her til menneskeverdenen. I denne sammenhengen ser det ut til at uttrykket komme til verden i første rekke sikter til det at Jesus gikk ut blant menneskene etter at han var blitt døpt, og ikke til det at han ble født som menneske. Etter dåpen utførte han sitt tjenesteoppdrag som lysbærer for menneskeverdenen. – Jevnfør Joh 3:17, 19; 6:14; 9:39; 10:36; 11:27; 12:46; 1Jo 4:9.

verden ble til ved ham: Det greske ordet kọsmos («verden») sikter her til menneskeverdenen, noe som framgår av at det senere i verset står at verden kjente ham ikke. I ikke-religiøse skrifter ble dette greske ordet noen ganger brukt om universet og skaperverket i sin alminnelighet, og apostelen Paulus kan ha brukt det i denne betydningen da han talte til greske tilhørere. (Apg 17:24) Men i De kristne greske skrifter sikter ordet som oftest til menneskeverdenen eller til en del av den. Det er sant at Jesus var med på å skape alt, deriblant himmelen og jorden og alt som hører til dem. Men dette verset fokuserer på den rollen han hadde da menneskeheten ble til. – 1Mo 1:26; Joh 1:3; Kol 1:15–17.

verden: Det greske ordet kọsmos er nært knyttet til menneskeheten. Slik er det i verdslig gresk litteratur, og slik er det spesielt i Bibelen. (Se studienote til Joh 1:10.) I denne sammenhengen sikter kọsmos til hele den verden av mennesker som kan gjenløses, den som i Joh 1:29 blir omtalt som skyldig i «synd», det vil si den synd som menneskene har arvet fra Adam.

hele verden: Grunnbetydningen av det greske ordet kọsmos, som oftest oversatt med «verden», er «orden; ordning; arrangement». I verdslig gresk litteratur kan det sikte til menneskeverdenen, og det er ofte brukt i den betydningen i De kristne greske skrifter. (Se studienoter til Joh 1:9, 10; 3:16.) Men kọsmos er ikke rett og slett et synonym til menneskeheten. I Bibelen beholder det sin grunnbetydning «orden» eller «ordning» i den forstand at menneskeverdenen har en viss struktur fordi den består av forskjellige kulturer, folkegrupper, nasjoner og økonomiske systemer. (1Jo 3:17; Åp 7:9; 14:6) Det er det som ligger i ordet «verden» i denne og enkelte andre sammenhenger. I århundrenes løp og etter hvert som menneskene er blitt mange, er det systemet som omgir og påvirker det menneskelige livet, blitt stadig mer omfattende og komplekst. – Se studienote til Joh 16:21.

benytter seg av verden: I mange skriftsteder sikter det greske ordet som er gjengitt med «verden» (kọsmos), i første rekke til menneskeverdenen. (Se studienoter til Joh 1:9, 10; 3:16.) Men i denne sammenhengen sikter «verden» i videre betydning til det systemet som påvirker det menneskelige livet – den verdensordningen som menneskene lever og fungerer i. Dette innbefatter ting som er forbundet med verdens økonomiske system, for eksempel husly, mat og klær. (Se studienote til Lu 9:25.) Én måte de kristne «benytter seg av» denne verden på, er å dekke sine egne og sin families materielle behov. Men de lar være å bruke verden fullt ut, det vil si at de lar være å gi den førsteprioritet i livet sitt.

denne verdens scene skifter: Det greske ordet som her er gjengitt med «scene», sikter til den «form» eller «skikkelse» noe har, «tingenes nåværende tilstand». Paulus kan ha hentydet til datidens teater ved å sammenligne denne verden med en scene der scenebildene skifter og skuespillerne beveger seg raskt inn på og ut av scenen. Uttrykket kan også antyde at verden i dens nåværende form – tingenes nåværende tilstand – «vil forsvinne». – 1Jo 2:17.

Slutt med å bekymre dere: Bøyningsformen av det greske verbet i denne befalingen antyder at man skal slutte å gjøre noe som man allerede er i gang med. Det greske ordet for «bekymre» kan sikte til uro som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Det samme ordet er brukt i Mt 6:27, 28, 31, 34.

Slutt med å bekymre dere: Bøyningsformen av det greske verbet merimnạo i denne befalingen antyder at man skal slutte å gjøre noe som man allerede er i gang med. Det greske ordet for «bekymre» kan sikte til uro som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Lukas bruker det samme greske verbet i Lu 12:11, 25, 26, og Paulus bruker det i 1Kt 7:32–34 («er opptatt av») og Flp 4:6. – Se studienote til Mt 6:25.

det som har med verden å gjøre: Det greske ordet kọsmos, gjengitt med «verden», betyr her menneskenes livssfære, den rammen menneskelivet utfolder seg innenfor. Dette innbefatter de materielle, eller ikke-åndelige, gjøremålene som hører med til menneskelivet, som å skaffe seg mat, klær og husly. I denne sammenhengen siktet ikke Paulus til de tingene i den urettferdige verden som de kristne tar avstand fra, deriblant det som er nevnt i 1Jo 2:15–17. – Se studienote til 1Kt 7:32.

er opptatt av: Uttrykket «er opptatt av» er en gjengivelse av det greske verbet merimnạo, som har forskjellige betydninger alt etter sammenhengen. I dette verset brukes det i positiv betydning og overbringer tanken om at man er ivrig etter, med rette er opptatt av, å ta hånd om åndelige interesser for å glede Herren. I de neste versene brukes det om gifte menn og kvinner som er opptatt av sin ektefelles følelsesmessige, fysiske og materielle behov. (1Kt 7:33, 34) Ifølge 1Kt 12:25 er menighetens medlemmer opptatt av å vise slik omsorg for hverandre. I andre sammenhenger kan det greske verbet sikte til uro og bekymringer som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. – Mt 6:25, 27, 28, 31, 34; Lu 12:11, 22, 25, 26; se studienoter til Mt 6:25; Lu 12:22.

det som har med Herren å gjøre: Det vil si alt som fremmer interessene til Guds Sønn og hans Far, Jehova. Dette angår først og fremst en kristens liv, tilbedelse og tjeneste. – Mt 4:10; Ro 14:8; 2Kt 2:17; 3:5, 6; 4:1; se studienote til 1Kt 7:33.

det som har med Herren å gjøre: Det vil si alt som fremmer interessene til Guds Sønn og hans Far, Jehova. Dette angår først og fremst en kristens liv, tilbedelse og tjeneste. – Mt 4:10; Ro 14:8; 2Kt 2:17; 3:5, 6; 4:1; se studienote til 1Kt 7:33.

det som har med verden å gjøre: Det greske ordet kọsmos, gjengitt med «verden», betyr her menneskenes livssfære, den rammen menneskelivet utfolder seg innenfor. Dette innbefatter de materielle, eller ikke-åndelige, gjøremålene som hører med til menneskelivet, som å skaffe seg mat, klær og husly. I denne sammenhengen siktet ikke Paulus til de tingene i den urettferdige verden som de kristne tar avstand fra, deriblant det som er nevnt i 1Jo 2:15–17. – Se studienote til 1Kt 7:32.

å legge begrensninger på: Bokstavelig: «å kaste en rennesnare over». Brukt bokstavelig kan dette uttrykket sikte til det å legge en rennesnare eller et tau rundt halsen på et dyr for å fange det eller for å begrense bevegelsesfriheten. Uttrykket ble også brukt om det å holde mennesker i fangenskap. I denne sammenhengen blir det brukt billedlig og overbringer tanken om å legge begrensninger på noen eller bestemme hvordan noen skal oppføre seg. Da Paulus ga veiledning om det å gifte seg eller ikke (1Kt 7:25–34), ønsket han ikke å begrense de kristne korinternes frihet. Han prøvde i stedet å hjelpe dem slik at de kunne «tjene Herren helhjertet uten å la [seg] distrahere».

ved å fortsette å være ugift: Eller: «overfor sin jomfruelighet». Det greske ordet som er brukt her, parthẹnos, blir ofte gjengitt med «jomfru». I denne sammenhengen sikter det tydeligvis ikke til en person som er jomfru eller ugift, men til en persons jomfruelighet, det vil si til det at han eller hun fortsetter å være ugift og jomfru. I versene før anbefalte Paulus den ugifte stand, og dette er en fortsettelse av den drøftelsen.

forbi ungdomstiden: Eller: «forbi ungdommens blomstring». Dette uttrykket er en gjengivelse av et sammensatt gresk ord (hypẹrakmos) som kommer fra ordene hypẹr, som betyr «(ut-)over» og akmẹ, som betyr «blomstring» eller «høyeste punkt». Den andre delen av uttrykket ble ofte brukt om planters blomstring. Her sikter «ungdommens blomstring» tydeligvis til den perioden da en ung person utvikler fysisk modenhet og blir i stand til å få barn. Men slike kroppslige forandringer kommer ofte samtidig med sterke følelser som svekker dømmekraften. I denne sammenhengen drøfter Paulus fordelene ved å være ugift. Veiledningen hans går ut på at i denne perioden da en ung person er fysisk moden, men fremdeles utvikler seg følelsesmessig og åndelig, er det bedre å arbeide for å utvikle selvkontroll enn å være rask til å gifte seg.

ved å fortsette å være ugift: Eller: «overfor sin jomfruelighet». Det greske ordet som er brukt her, parthẹnos, blir ofte gjengitt med «jomfru». I denne sammenhengen sikter det tydeligvis ikke til en person som er jomfru eller ugift, men til en persons jomfruelighet, det vil si til det at han eller hun fortsetter å være ugift og jomfru. I versene før anbefalte Paulus den ugifte stand, og dette er en fortsettelse av den drøftelsen.

å forbli ugift: Eller: «å bevare sin jomfruelighet». Som det blir forklart i studienote til 1Kt 7:36, sikter det greske ordet parthẹnos i denne sammenhengen ikke til en person som er jomfru eller ugift, men til en persons jomfruelighet, det vil si til det at han eller hun fortsetter å være ugift og jomfru. Denne forståelsen harmonerer med sammenhengen, ettersom Paulus drøfter fordelene ved å være ugift. – 1Kt 7:32–35.

ved å fortsette å være ugift: Eller: «overfor sin jomfruelighet». Det greske ordet som er brukt her, parthẹnos, blir ofte gjengitt med «jomfru». I denne sammenhengen sikter det tydeligvis ikke til en person som er jomfru eller ugift, men til en persons jomfruelighet, det vil si til det at han eller hun fortsetter å være ugift og jomfru. I versene før anbefalte Paulus den ugifte stand, og dette er en fortsettelse av den drøftelsen.

å forbli ugift: Eller: «å bevare sin jomfruelighet». Som det blir forklart i studienote til 1Kt 7:36, sikter det greske ordet parthẹnos i denne sammenhengen ikke til en person som er jomfru eller ugift, men til en persons jomfruelighet, det vil si til det at han eller hun fortsetter å være ugift og jomfru. Denne forståelsen harmonerer med sammenhengen, ettersom Paulus drøfter fordelene ved å være ugift. – 1Kt 7:32–35.

gifter seg: Eller: «gir sin jomfruelighet bort i ekteskap». – Se studienoter til 1Kt 7:36, 37.

så lenge det er med en som tjener Herren: Eller: «bare han er i forening med Herren», det vil si at han er en trosfelle. Bokstavelig: «bare det skjer i Herren». Denne inspirerte veiledningen gjelder alle kristne. Paulus sikter opplagt til en trosfelle, for i Ro 16:8 bruker han uttrykket «i Herren» når han snakker om en trosfelle. I Kol 4:7 bruker han det sammen med slike uttrykk som «kjære bror», «trofaste tjener» og «medslave». Kristne med jødisk bakgrunn visste fra før at Guds lov til Israel forbød det å inngå ekteskap med noen fra de omkringliggende, hedenske nasjonene. Jehova advarte israelittene: «De [ikke-israelitter] kommer til å få sønnene og døtrene dine til å slutte å følge meg og til å tjene andre guder.» (5Mo 7:3, 4) For de kristne betyr derfor formaningen om å gifte seg ‘bare i Herren’ at man skal gifte seg bare med en som tilber Jehova og er en disippel av Kristus.

Herren: I denne sammenhengen kan tittelen «Herren» sikte enten til Jesus Kristus eller til Jehova Gud.

jeg sier min mening: Her uttrykker Paulus sin egen mening om det å gifte seg eller ikke. Han verken fordømmer eller forbyr det å gifte seg, men under inspirasjon framhever han fordelene ved å være ugift i Herrens tjeneste. – Se studienote til 1Kt 7:12.

etter min mening: Se studienote til 1Kt 7:25.

Multimedia