Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

C3

Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i Lukas

LUKAS 1:6 «Jehovas bud og lover»

GRUNN(ER): I eksisterende greske håndskrifter står det «Herrens» (tou Kyrịou) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen at Kỵrios brukes om Gud. De to første kapitlene i Lukas’ beretning er fulle av henvisninger og hentydninger til uttrykk og passasjer i De hebraiske skrifter der Guds navn står. For eksempel forekommer frasen «bud og lover» og lignende kombinasjoner av juridiske uttrykk i De hebraiske skrifter i sammenhenger der Guds navn blir brukt, eller der Jehova snakker. (1. Mosebok 26:2, 5; 4. Mosebok 36:13; 5. Mosebok 4:40; Esekiel 36:23, 27) Det er verdt å merke seg at disse to greske juridiske uttrykkene forekommer i Septuaginta i 5. Mosebok 27:10. I et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (i samlingen Papyrus Fouad Inv. 266) som inneholder deler av dette verset, er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Den måten disse uttrykkene knyttet til Jehovas normer er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • A Translator’s Handbook on the Gospel of Luke, utgitt av United Bible Societies (1971) og skrevet av J. Reiling og J.L. Swellengrebel, har denne kommentaren til Lukas 1:6: «‘Herren’, i samsvar med bruken i Septuaginta, der kurios er en gjengivelse av det hebraiske ʼadonay når dette ordet står for Yahweh. Det har denne betydningen i alle forekomster i kap. 1 og 2 (bortsett fra 1:43 og 2:11) og i 5:17

  • The International Standard Bible Encyclopedia, redigert av Geoffrey W. Bromiley, 1982 (bd. 2, s. 508), sier: «Det greske kyrios er vanligvis oversatt med ‘Herren’ i de engelske oversettelsene og tilsvarer hebr. YHWH i LXX [Septuaginta] ... ‘Herren’ kan betegne Gud (Faren; Mt. 5:33; Lk. 1:6).»

  • A Theology of Luke’s Gospel and Acts av Darrell L. Bock, 2011 (s. 126), sier: «Det vanlige κύριος (kyrios) har sitt opphav i navnet for Yahweh i LXX [Septuaginta]. Denne bruken er spesielt fremtredende i den delen [av Lukas’ beretning] som handler om Jesu fødsel og tidlige barndom. Der forekommer den tjuefem ganger.»

  • A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature, revidert og redigert av F.W. Danker, 2000 (s. 576–577), fører opp Lukas 1:6, 9, 28, 46; 2:15, 22 under definisjonen av «herre» som en «benevnelse på Gud». Det sies videre om bruken av «herre» i Septuaginta (LXX): «Det erstatter [ofte] navnet Yahweh i MT [den massoretiske tekst].» Oppslagsverket fører også opp Lukas 1:17, 58 etter den følgende forklaringen: «Uten art[ikkelen] ..., som et egennavn».

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:6, 9, 15, 16, 17, 25, 28, 32, 38, 45, 46, 58, 66, 68; 2:9b, 15, 22, 23a, b, 24, 26, 39; 3:4; 4:8, 12, 18, 19; 5:17; 10:21, 27; 13:35; 19:38; 20:37, 42a som vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om Lukas 1:6: «Slik tilfellet ofte er i resten av beretningen om Jesu fødsel og tidlige barndom, blir kyrios her brukt om Yahweh. ... Resten av frasen er formulert etter mønster av uttrykk i GT [Det gamle testamente].»

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 40 om dette verset: «‘Vandret uklanderlig i alle Herrens (dvs. Jehovas) bud og rettslige bestemmelser’. De [greske ordene som er gjengitt med «bud og rettslige bestemmelser (krav)»] minner oss om de budene og forskriftene fra Jehova som står nedskrevet i 5. Mos 4:1, 40; 6:2

  • The Companion Bible, med noter av E.W. Bullinger, 1999-opplaget, har HERREN med store bokstaver i hovedteksten til Lukas 1:6 og føyer til denne forklaringen i margen: «HERREN. Må her og andre steder ofte gjengis med Jehova.»

  • Complete Jewish Bible av David H. Stern, 1998, bruker ordet «ADONAI» med store bokstaver i dette verset og de fleste av de andre versene der det står «Jehova» i teksten til Lukas i Ny verden-oversettelsen. I forordet til Complete Jewish Bible forklarer oversetteren: «Ordet ‘ADONAI’ er brukt ... alle de stedene der jeg, oversetteren, mener at ‘kurios’ er den greske gjengivelsen av tetragrammet.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7–17, 23, 28–35, 37–40, 42–44, 46–49, 52, 58–60, 65, 66, 88, 93–97, 100–102, 105, 114–117, 125, 130

LUKAS 1:9 «Jehovas tempel»

GRUNN(ER): De fleste greske håndskrifter sier «Herrens» (tou Kyrịou) her, mens noen få håndskrifter sier «Guds». Men som det sies i kommentaren til Lukas 1:6, er de to første kapitlene i Lukas’ beretning fulle av henvisninger og hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn står. Selv om eksisterende greske håndskrifter bruker Kỵrios her, er det gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Uttrykk i De hebraiske skrifter som tilsvarer kombinasjonen «Jehovas tempel [eller: «helligdom»]», inneholder ofte tetragrammet. (4. Mosebok 19:20; 2. Kongebok 18:16; 23:4; 24:13; 2. Krønikebok 26:16; 27:2; Jeremia 24:1; Esekiel 8:16; Haggai 2:15) Bakgrunnen for dette uttrykket i De hebraiske skrifter er derfor en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:9 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 43 om dette verset: “Κύριος [Kỵrios] er en oversettelse av Yahweh

  • New Testament Text and Translation Commentary av Philip W. Comfort, 2008, har denne kommentaren til Lukas 1:9: «‘Herren’ i dette verset er ikke ‘Herren Jesus Kristus’, men ‘Yahweh’.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7–18, 22, 23, 28–36, 38–40, 42–44, 46–49, 52, 59, 60, 65, 66, 88, 93, 95, 100–102, 105, 106, 114–116, 127

LUKAS 1:11 «Jehovas engel»

GRUNN(ER): Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1. Mosebok 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios (Herre) i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ofte ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Også det at den bestemte artikkelen er utelatt her og i andre vers, kan være en indikasjon på at Kỵrios er brukt som en erstatning for Guds navn. – Se kommentar til Matteus 1:20.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:11 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om Lukas 1:11: «‘Herrens engel’ viser seg også for den ufruktbare kvinnen som er gift med Manoah, far til Samson i Dom 13:3. ... Det greske uttrykket angelos kyriou er en semittisme som gjenspeiler den hebraiske konstruktusforbindelsen, malʼak Yhwh, ‘Yahwehs sendebud’, slik mangelen på greske best[emte] art[ikler] viser. Dette er den opphøyde talefiguren i GT [Det gamle testamente] som til tider synes å være umulig å skjelne fra Yahweh selv.»

ANDRE OVERSETTELSER: J7–13, 16–18, 22–24, 28–36, 38–43, 46–49, 52, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–103, 105, 106, 114–117, 125, 127, 128, 130, 133

LUKAS 1:15 «i Jehovas øyne»

GRUNN(ER): Som det sies i kommentaren til Lukas 1:6, er de to første kapitlene i Lukas’ beretning fulle av henvisninger og hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn står. De fleste eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herres) i dette verset, mens noen få håndskrifter sier «Guds». Men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios her brukes om Gud. Det greske uttrykket enọpion Kyrịou (bokst.: «for Herres øyne; framfor Herre») gjenspeiler et hebraisk idiom og forekommer over 100 ganger i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske fraser der tetragrammet er brukt i grunnteksten. (Dommerne 11:11; 1. Samuelsbok 10:19; 2. Samuelsbok 5:3; 6:5) Den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, er en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:15 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 46 om dette verset: «‘I Herrens (Yahwehs, som tidligere) øyne.»

  • New Testament Text and Translation Commentary av Philip W. Comfort, 2008, sier om Lukas 1:15: «Herren er her Yahweh, ikke Herren Jesus Kristus.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om Lukas 1:15: «Johannes’ storhet (se Lukas 7:28) måles her ut fra perspektivet til Kyrios, som i denne sammenhengen må oppfattes som Yahweh.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:15: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10–18, 22, 23, 28–36, 38–43, 46–49, 52, 53, 59, 60, 65, 66, 73, 88, 93–95, 100–102, 104, 106, 114–117, 122, 125, 127, 130, 133

LUKAS 1:16 «få mange israelitter til å vende tilbake til Jehova deres Gud»

GRUNN(ER): Eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Engelens budskap til Sakarja (versene 13–17) minner sterkt om formuleringer som er brukt i De hebraiske skrifter. For eksempel er kombinasjonen av Kỵrios (Herre) og Theọs (Gud) sammen med et personlig pronomen (her gjengitt med «Jehova deres Gud») vanlig i sitater fra De hebraiske skrifter. (Jevnfør uttrykket «Jehova din Gud» i Lukas 4:8, 12; 10:27.) I De hebraiske skrifter forekommer kombinasjonen «Jehova deres Gud» over 30 ganger, mens uttrykket «Herren deres Gud» aldri blir brukt. Dessuten gjenspeiler det uttrykket som her er gjengitt med «israelitter» (bokst.: «Israels sønner»), et hebraisk idiom som betyr «Israels folk» eller «israelittene». (1. Mosebok 36:31, fotnote) Et gresk uttrykk som ligner på det som her er gjengitt med «få [noen] til å vende tilbake til Jehova», er brukt i Septuaginta i 2. Krønikebok 19:4 som en oversettelse av den hebraiske frasen «for å få [folk] til å vende tilbake til Jehova». – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:16 som et vers der Kỵrios er «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 48 om dette verset: «Κύριος [Kỵrios] er Yahweh slik det har vært tidligere.»

  • A Translator’s Handbook on the Gospel of Luke, utgitt av United Bible Societies (1971) og skrevet av J. Reiling og J.L. Swellengrebel, har denne kommentaren til Lukas 1:16: «Her og [Lukas] 1:32, 68 i passasjer som minner sterkt om Det gamle testamente. Betegnelsen må derfor forstås ut fra bakgrunnen i Det gamle testamente som den greske gjengivelsen av Yahweh ʼElohim, der Yahweh er et egennavn og ʼElohim et fellesnavn.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om Lukas 1:16: «Utrustet med profetisk ånd og kraft skal Johannes bli det redskapet Yahweh vil bruke for å gjøre slutt på at Israel er fremmedgjort for ham. ... Her refererer Kyrios opplagt til Yahweh.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:16: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J7–18, 22–24, 28–43, 46–49, 52–55, 57, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 97, 100–105, 112, 114–117, 122, 125, 127, 128, 130, 133

LUKAS 1:17 «gjøre et folk forberedt og klart for Jehova»

GRUNN(ER): Engelens ord til Sakarja (versene 13–17) inneholder hentydninger til slike vers som Malaki 3:1; 4:5, 6; Jesaja 40:3, der Guds navn er brukt. (Se kommentarer til Lukas 1:15, 16.) Eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kyrios (Herre) her, men bakgrunnen i De hebraiske skrifter gir gode grunner til å bruke Guds navn i teksten. Et uttrykk som ligner på den greske frasen for «gjøre et folk ... klart for», finnes dessuten i Septuaginta i 2. Samuelsbok 7:24, der den hebraiske teksten lyder: «Du gjorde Israel til ditt eget folk ..., Jehova.» – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:17 som et vers der Kyrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), har disse kommentarene til Lukas 1:17: «Gå foran ham. Dvs. foran Yahweh, som det sendebudet som er omtalt i Mal 3:1. ... I Mal [4:5, 6] blir han identifisert som det sendebudet som skulle bli sendt før ‘Yahwehs store og ærefryktinngytende dag’ (jf. Mal 3:2). ... Det er i denne forstand engelen nå forteller Sakarja at hans sønn Johannes skal gå foran Herren (= Yahweh). Se Lukas 1:76. ... for å gjøre klar et beredt folk for Herren. Den første delen av setningen er et uttrykk fra GT [Det gamle testamente], ‘å gjøre klar et folk’ (2. Sam 7:24).»

  • Det franske oppslagsverket Évangile Selon Saint Luc (Evangeliet ifølge St. Lukas) av M.J. Lagrange, 1921, sier om Lukas 1:17: «Κυριώ [form av Kyrios] uten artikkelen tilsvarer Iahvé.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:17: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J7–18, 22–24, 28–36, 39, 40–44, 46–49, 52, 53, 61, 65, 66, 88, 90, 93, 95, 100–106, 114–117, 125, 127

LUKAS 1:25 «har Jehova gjort for meg»

GRUNN(ER): Eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Her uttrykker Elisabet sin takknemlighet på en måte som minner om det Sara opplevde ifølge 1. Mosebok 21:1, der Guds navn forekommer. For å beskrive Jehovas handlinger overfor mennesker bruker De hebraiske skrifter ofte det tilsvarende hebraiske verbet for ‘har gjort for meg’ sammen med Guds navn. (2. Mosebok 13:8; 5. Mosebok 4:34; 1. Samuelsbok 12:7; 25:30) Foran Kỵrios står det dessuten ingen bestemt artikkel på gresk der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Elisabets kommentar om at hennes skam som barnløs er blitt tatt bort, ligner på Rakels uttalelse i 1. Mosebok 30:23. – Se kommentarer til Markus 5:19 og Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:25 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 58 om dette verset: «Herren (Yahweh som tidligere, med eller uten artikkelen)».

  • Word Biblical Commentary av John Nolland, 1989 (bd. 35A, s. 34), sier dette om Lukas 1:25: «Elisabet uttrykker sin forundring over Guds barmhjertighet mot henne i ordelag som minner om opplevelsene til Sara (1. Mos 21:1) og Rakel (1. Mos 30:23). ... Beretningene om Jesu fødsel og tidlige barndom formidles med nesten konstant gjenklang fra hendelser i GT [Det gamle testamente]: Det som skjer her, må forstås i lys av det som skjedde der.»

  • Det franske oppslagsverket Évangile Selon Saint Luc (Evangeliet ifølge St. Lukas) av M.J. Lagrange, 1921, sier om Lukas 1:25: «De kritiske utgavene utelater artikkelen foran Κύριος [Kỵrios], som her står for Iahvé.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:25: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J7–18, 22, 23, 28–36, 38–44, 46, 47, 52–54, 59, 60, 65, 66, 90, 93–95, 100–106, 114–117, 122, 125, 130, 133

LUKAS 1:28 «Jehova er med deg»

GRUNN(ER): Denne og lignende vendinger som innbefatter Guds navn, står ofte i De hebraiske skrifter. (Rut 2:4; 2. Samuelsbok 7:3; 2. Krønikebok 15:2; Jeremia 1:19) Engelens hilsen til Maria er lik den som Jehovas engel brukte overfor Gideon i Dommerne 6:12: «Jehova er med deg, du sterke kriger.» I eksisterende greske håndskrifter står det «Herren» (ho Kỵrios) i Lukas 1:28, men den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:28 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 62 om dette verset: «Det at en gudfryktig jødinne nøt godt av Yahwehs nåde (ὁ Κύριος [ho Kỵrios] som tidligere) og hjelpsomme nærvær, trengte ikke å bli kunngjort av en engel.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om dette uttrykket i Lukas 1:28: «Herren er med deg! Dette er en ofte brukt formulering i GT [Det gamle testamente], men den er brukt som hilsen bare to steder i GT, Rut 2:4 og Dom 6:12. ... I GT beskriver formuleringen ofte Yahwehs hjelp og assistanse og har en militær bibetydning. Det er tydelig at kyrios her skal forstås som Yahweh.»

  • The Expositor’s Greek Testament av W. Robertson Nicoll, 2002 (bd. I, s. 463), har denne kommentaren til Lukas 1:28: «Herren (Jehova) er eller være med deg.»

ANDRE OVERSETTELSER: J5, 7–18, 22, 23, 32–36, 38–44, 46, 48, 52, 59, 60, 64, 65, 88, 94, 95, 100–106, 114–117, 122, 128, 130, 133

LUKAS 1:32 «Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone»

GRUNN(ER): Som det sies i kommentaren til Lukas 1:6, er de to første kapitlene i Lukas’ beretning fulle av henvisninger og hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn står. Eksisterende greske håndskrifter bruker uttrykket Kỵrios ho Theọs, bokst.: «Herre Guden», men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Engelens ord om «Davids trone» er en hentydning til løftet i 2. Samuelsbok 7:12, 13, 16, der Jehova taler til David gjennom profeten Natan, og der tetragrammet forekommer flere ganger i den umiddelbare sammenhengen. (2. Samuelsbok 7:4–16) I De kristne greske skrifter forekommer det uttrykket som her er gjengitt med «Jehova Gud», og lignende ordkombinasjoner hovedsakelig i sitater fra De hebraiske skrifter og i passasjer som gjenspeiler formuleringer på hebraisk. «Jehova Gud», ikke «Herren Gud», er den vanlige kombinasjonen i De hebraiske skrifter, og dette uttrykket forekommer cirka 40 ganger. Hvis man regner med slike kombinasjoner som «Jehova [min; vår; din; hans; deres] Gud» og «Jehova, [«hebreernes; Israels; deres forfedres», og så videre] Gud», kommer man opp i over 800 forekomster. Det er sant at senere avskrifter av Septuaginta brukte kombinasjonen Kỵrios ho Theọs (Herre Guden) for å gjengi det hebraiske uttrykket for «Jehova Gud». Men et velinblad fra 200-tallet evt. som inneholder en del av Septuaginta-oversettelsen av 1. Mosebok (Papyrus Oxyrhynchus vii. 1007), gjengir ikke Guds navn med Kỵrios i uttrykket «Jehova Gud» i 1. Mosebok 2:8, 18, men med en forkortet form av tetragrammet, nemlig ved at den hebraiske bokstaven jod står to ganger (). Det er også interessant å legge merke til at når kombinasjonene «Jehova din Gud» og ‘sin Gud Jehova’ forekommer i 5. Mosebok 18:5, 7 i et tidlig papyrusfragment av Septuaginta (i samlingen Papyrus Fouad Inv. 266), er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn derfor brukt i hovedteksten. – Se kommentarer til Lukas 1:6, 16.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:32 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 101 om Lukas 1:68: «Κύριος ὁ Θεός [Kỵrios ho Theọs] er det samme som det var i v. 16 og 32, den greske gjengivelsen av Yahweh Elohim

  • Zondervan Illustrated Bible Backgrounds Commentary, 2002 (bd. 1, s. 331–332), har denne kommentaren til Lukas 1:32: «Den Høyestes ... Herren Gud (1:32). Begge disse er greske gjengivelser av gammeltestamentlige navn på Gud. Den første kommer fra El Elyon, ‘Den Høyeste Gud’, og den andre fra Yahweh Elohim, ‘Yahweh Gud’.»

  • New Testament Commentary av William Hendriksen, 2007, har denne kommentaren til uttrykket ‘Den Høyeste’ i Lukas 1:32: «Den betegnelsen som framhever Jehovas majestetiske storhet og høyeste makt, blir første gang brukt i 1. Mos 14:18

  • The Moody Bible Commentary av Michael Rydelnik og Michael Vanlaningham, 2014, sier om Lukas 1:31–33: «Herren Gud (Yahweh i GT [Det gamle testamente])».

  • The Jewish Annotated New Testament av Amy-Jill Levine og Marc Zvi Brettler, 2011, sier om Lukas 1:32: «‘Den Høyeste’ er en oversettelse av hebr. ‘El Elyon’ eller ‘YHWH Elyon’.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til uttrykket «Herren Gud» i Lukas 1:32: «Jehova Elohim: eneste forekomst i evangeliene».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–44, 46–49, 52, 53, 55–57, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93, 95–97, 100–106, 114–117, 125, 128, 130

LUKAS 1:38 «Jehovas slavekvinne»

GRUNN(ER): Marias uttalelse gjenspeiler tanker som ble uttrykt av noen av Jehovas tjenere som er omtalt i De hebraiske skrifter. Hanna, for eksempel, sa i den bønnen som er nedskrevet i 1. Samuelsbok 1:11: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du ser hvor vondt din tjenestekvinne [eller: slavekvinne] har det.» I 1. Samuelsbok 1:11 bruker Septuaginta det samme greske ordet for «slavekvinne» som det som blir brukt i Lukas’ beretning. I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) i Lukas 1:38, men på grunn av sammenhengen (Kỵrios er en omtale av Gud) og bakgrunnen i De hebraiske skrifter brukes Guds navn i hovedteksten til dette verset. I tillegg har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Dette er enda en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:38 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 76 om dette verset: «Maria omtaler seg selv som Yahwehs (Κύριος [Kỵrios] som i hele dette kapitlet) ‘slavekvinne’. Hun er Jehovas villige eiendom, som han i sin nåde ved pakten kan bruke som han ønsker; hun erklærer dette om seg selv.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om dette uttrykket i Lukas 1:38: «Maria føler seg tilskyndt til å bruke samme uttrykk om seg selv som Hanna brukte i GT [Det gamle testamente] i 1. Sam 1:11, en beskrivelse av hennes ydmyke stilling framfor Yahweh, som her er Kyrios.» Det samme bindet sier på s. 203: «Elisabet føler seg tilskyndt til å omtale Maria som ‘min Herres mor’ i 1:43, mens Maria, når hun omtaler seg selv som ‘Herrens tjenerinne’ (1:38), sikter til Yahweh med denne tittelen.»

  • The Gospel of LukeA Commentary on the Greek Text (The New International Greek Testament Commentary) av I.H. Marshall, 1978, sier at i Lukas 1:38 kan Kỵrios «bli brukt uten artikkelen siden det fungerer som et egennavn».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:38: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5, 7–18, 22–24, 28–35, 38–40, 42, 43, 46, 47, 52, 53, 55, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–102, 104–106, 114–117, 125, 128

LUKAS 1:45 «alt det som Jehova har sagt til deg»

GRUNN(ER): Det engelen sa til Maria, kom fra Jehova Gud. Denne uttalelsen kan også gjengis: «alt det som er sagt til deg fra Jehova». Ordene «fra Jehova» er her en gjengivelse av det greske uttrykket parạ Kyrịou, som forekommer i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av hebraiske uttrykk der Guds navn gjerne er brukt. (1. Mosebok 24:50; Dommerne 14:4; 1. Samuelsbok 1:20; Jesaja 21:10; Jeremia 11:1; 18:1; 21:1) Som i andre forekomster av Kỵrios (Herre) i Lukas, kapittel 1, har bibelkommentatorer bemerket at det uventede fraværet av en bestemt artikkel foran Kỵrios gjør at ordet fungerer som et egennavn. Og når det som tilsvarer dette greske uttrykket, forekommer i 5. Mosebok 18:16 i et tidlig fragment av Septuaginta (Papyrus Fouad Inv. 266), er Guds navn skrevet med hebraisk kvadratskrift i den greske teksten. Dette fragmentet er datert til det første århundre fvt. Selv om eksisterende greske håndskrifter til Lukas’ evangelium bruker ordet Kỵrios her, er det ut fra sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:45 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 82 om dette verset: «Avslutningen på alt som ble talt ‘fra Herren’ (Yahweh) gjennom engelen».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:45: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–36, 38–43, 46, 47, 52, 53, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–102, 104–106, 114–117, 130

LUKAS 1:46 «Min sjel opphøyer Jehova»

GRUNN(ER): Denne uttalelsen av Maria gjenspeiler muligens slike passasjer i De hebraiske skrifter som Salme 34:3 og 69:30, der Guds navn er brukt i samme vers eller i sammenhengen. (Salme 69:31) I disse versene er det samme greske ordet for «opphøyer» (megalỵno) brukt i Septuaginta. Det er verdt å merke seg at et fragment av en pergamentrull (P. Vindobonensis Graecus 39777, datert til 200- eller 300-tallet evt.) ifølge Symmachos’ greske oversettelse inneholder en del av Salme 69 (68 i Septuaginta). Dette fragmentet gjengir Guds navn i Salme 69:13, 30, 31 med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver ( eller ), ikke med Kỵrios. Denne faktoren kombinert med bakgrunnen i De hebraiske skrifter støtter bruken av Guds navn . – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:46 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 84 om dette verset: «Allerede Marias første replikk introduserer temaet hennes: Hun opphøyer Yahweh (Κύριος [Kỵrios]).»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om denne formuleringen i Lukas 1:46: «Den uttrykker lovprisning av og takknemlighet for Yahwehs majestetiske storhet, som anerkjennes som kilden til de velsignelsene Maria har fått.» En note til uttrykket «Gud, min Frelser» i Lukas 1:47 sier: «Dette uttrykket utgjør en parallell til ‘Herren’ i v. 46, noe som viser at kyrios der skal forstås som Yahweh, kilden til velsignelse for Maria.»

  • New Testament Commentary av William Hendriksen, 2007, har denne kommentaren til Lukas 1:46–48: «Maria sier: ‘Min sjel opphøyer Herren’, det vil si kunngjør Jehovas storhet.»

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22, 23, 28–36, 38–44, 46, 47, 52, 53, 55, 59, 60, 65, 66, 88, 93–95, 100–102, 104–106, 114–117, 122, 130

LUKAS 1:58 «Jehova hadde vist henne stor barmhjertighet»

GRUNN(ER): Det uttrykket som er gjengitt med «Jehova hadde vist henne stor barmhjertighet», er en etterligning av en typisk hebraisk uttrykksmåte og gjenspeiler tydeligvis ordlyden i 1. Mosebok 19:18–20. Der sier Lot til Jehova: «Jehova ... Du viser jo din tjener ... stor godhet [bokst.: «Du opphøyer din godhet»].» Både sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter støtter bruken av Guds navn i dette verset. – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:58 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 94 om dette verset: «Yahweh tok hensyn til Elisabets sorg over sin ufruktbarhet.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:58: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 32–35, 38–44, 46, 52, 55, 59, 61, 65, 66, 88, 90, 95, 97, 100–102, 104, 106, 114–117, 122, 125, 128, 130

LUKAS 1:66 «Jehovas hånd»

GRUNN(ER): Dette uttrykket forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «hånd» og tetragrammet. (2. Mosebok 9:3; 4. Mosebok 11:23; Dommerne 2:15; Rut 1:13; 1. Samuelsbok 5:6, 9; 7:13; 12:15; Esra 7:6; Job 12:9; Jesaja 19:16; 40:2; Esekiel 1:3) ) I eksisterende greske håndskrifter av Lukas’ evangelium står det Kỵrios (Herre) i dette verset, men den måten uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, gjør at det er gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I forbindelse med Lukas 1:66 har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der man ifølge vanlige grammatikkregler ville forvente at den var med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. De tidligste avskriftene av Septuaginta inneholdt Guds navn, men når man i senere avskrifter av Septuaginta erstattet dette med Kỵrios, er det verdt å legge merke til at den bestemte artikkelen også der ofte ble utelatt der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Dette uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios er enda en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. På gresk brukes det uttrykket som er oversatt med «Jehovas hånd», også i Apostlenes gjerninger 11:21; 13:11. – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:66 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 98 om dette verset: «‘Herrens hånd’ er hans styrende og opprettholdende kraft, og Κύριος [Kỵrios] er Yahweh

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om dette uttrykket i Lukas 1:66: «Det er liten tvil om at kyrios her refererer til Yahweh.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:66: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–35, 38–44, 46, 47, 49, 52, 55, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93–97, 100–102, 104, 114–117, 125, 128, 130

LUKAS 1:68 «Lovpris Jehova, Israels Gud»

GRUNN(ER): Dette uttrykket for lovprisning er vanlig i De hebraiske skrifter, der det ofte blir brukt sammen med Guds navn. (1. Samuelsbok 25:32; 1. Kongebok 1:48; 8:15; Salme 41:13; 72:18; 106:48) I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om «Israels Gud». Denne faktoren kombinert med den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, tyder på at Kỵrios (Herre) her er brukt som en erstatning for Guds navn. – Se kommentarer til Lukas 1:6, 16.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:68 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 101 om dette verset: «Κύριος ὁ Θεός [Kỵrios ho Theọs] er det samme som det var i v. 16 og 32, den greske gjengivelsen av Yahweh Elohim

  • A Translator’s Handbook on the Gospel of Luke, utgitt av United Bible Societies (1971) og skrevet av J. Reiling og J.L. Swellengrebel, har denne kommentaren til Lukas 1:68: «På grunn av dette uttrykkets bakgrunn i Det gamle testamente er det best å oppfatte det slik at kurios står for navnet Yahweh og ikke er en tittel.»

  • New Testament Commentary av William Hendriksen, 2007, har denne kommentaren til Lukas 1:68: «Sakarja begynner med en doksologi. Han lovpriser Jehova.»

  • The Jerome Biblical Commentary, redigert av Raymond E. Brown, Joseph A. Fitzmyer og Roland E. Murphy, 1968, sier med tanke på Sakarjas tale, som er gjengitt fra og med Lukas 1:68: «Hymnen velsigner Yahweh for det han har utrettet med hensyn til frelse.»

  • The Scofield Reference Bible av C.I. Scofield, 1909, sier i en marginalnote til Lukas 1:68: «Jehova. Sal. 106.48».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:68: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 27–44, 46–49, 52–55, 57, 59–61, 64–66, 73, 88, 90, 93–95, 97, 100–106, 108, 109, 112, 114–117, 122, 125, 128, 130, 133

LUKAS 1:76 «gå i forveien for Jehova»

GRUNN(ER): De profetiske ordene av Sakarja i den andre delen av dette verset gjenspeiler ordlyden i Jesaja 40:3 og Malaki 3:1, der Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), står i den hebraiske grunnteksten. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn brukt i hovedteksten, selv om eksisterende greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios (Herre). (Se kommentarer til Lukas 1:6, 16, 17; 3:4.) Det er også verdt å merke seg at det i dette verset, som i mange andre forekomster av Kỵrios i Lukas, kapittel 1, ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn.

STØTTE:

  • A Commentary on the Holy Bible, redigert av J.R. Dummelow, 1936, sier om Lukas 1:76: «For Herren] Sakarja oppfattet det som Jehova.»

  • A Critical and Exegetical Commentary on the Gospel According to St. Luke av Alfred Plummer, 1920, sier om Lukas 1:76: «Κυρίου [form av Kỵrios] betyr her Jehova, ikke Kristus, noe som framgår av v. 16, 17

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 1:76 som et vers der Kỵrios muligens blir «brukt om Yahweh».

  • The Expositor’s Greek Testament av W. Robertson Nicoll, 2002 (bd. I, s. 469), har denne kommentaren til verset: «Johannes skal gå foran Herren (Jehova).»

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 109 om dette verset: «Gjennom hele dette kapitlet er Κύριος det greske ordet for Yahweh

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 1:76: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–35, 39–43, 46, 48, 49, 52, 53, 60, 61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–102, 105, 106, 114–116, 127

LUKAS 2:9a «Jehovas engel»

GRUNN(ER): Se kommentarer til Matteus 1:20 og Lukas 1:11.

ANDRE OVERSETTELSER: J5–13, 16, 17, 22–24, 32–36, 38–43, 46, 48, 49, 52, 55, 59–61, 65, 66, 88, 90, 94–96, 100–106, 114–117, 122, 128, 130

LUKAS 2:9b «Jehovas herlighet»

GRUNN(ER): De to første kapitlene i Lukas’ beretning er fulle av henvisninger og hentydninger til passasjer og uttrykk i De hebraiske skrifter der Guds navn forekommer. I de fleste eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) i dette verset, mens det står «Gud» i noen få håndskrifter. Men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Det hebraiske ordet som tilsvarer «herlighet», blir brukt sammen med tetragrammet over 30 ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i 2. Mosebok 16:7; 40:34; 3. Mosebok 9:6, 23; 4. Mosebok 14:10; 16:19; 20:6; 1. Kongebok 8:11; 2. Krønikebok 5:14; 7:1; Salme 104:31; 138:5; Jesaja 35:2; 40:5; 60:1; Esekiel 1:28; 3:12; 10:4; 43:4; Habakkuk 2:14.) Et tidlig Septuaginta-håndskrift som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, og som er blitt datert til mellom 50 fvt. og 50 evt., inneholder tetragrammet skrevet med gammelhebraiske bokstaver midt i den greske teksten i Habakkuk 2:14. Det er også verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Den måten uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, og det at den greske bestemte artikkelen er utelatt, ligger til grunn for at Guds navn er brukt i hovedteksten til Lukas 2:9.– Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 2:9 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • Når det gjelder uttrykkene «Herrens engel» og «Herrens herlighet», kommer R.C.H. Lenski med denne kommentaren til Lukas 2:9 i The Interpretation of Luke’s Gospel (s. 128–129): «Slik tilfellet er i hele det første kapitlet, er Κύριος [Kỵrios] det greske ordet for Yahweh og utgjør som et genitivsord med substantivformer uten artikkel ett begrep sammen med dem: ‘Jehova-engel’, ‘Jehova-herlighet’. ... Det var Jehovas engel som plutselig sto foran dem.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om dette uttrykket i Lukas 2:9: «I LXX [Septuaginta] er doxa en oversettelse av det hebraiske kābôd, den ‘herlighet, prakt’ som er forbundet med Yahwehs merkbare nærvær hos sitt folk.»

  • Critical and Exegetical Hand-Book to the Gospels of Mark and Luke av Heinrich August Wilhelm Meyer (sjette utgave, 1884) sier om dette uttrykket i Lukas 2:9: «– δόξα κυρίου] יְהוָֹה [YHWH] כְּבוֹד, den stråleglans som Gud er omgitt av».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 2:9: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–8, 10–18, 22–24, 28–36, 38–43, 46–49, 52, 55, 59, 61, 65, 66, 88, 90, 91, 93–96, 100–104, 114, 115, 117

LUKAS 2:15 «Jehova har latt oss få vite»

GRUNN(ER): Englene overbrakte budskapet, men gjeterne forsto at Jehova Gud var kilden til det. I eksisterende greske håndskrifter står det «Herren» (ho Kỵrios) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I Septuaginta blir det greske verbet som er gjengitt med «har latt ... få vite», brukt som oversettelse av et tilsvarende hebraisk verb i sammenhenger der Guds navn er brukt, og der Jehova gjør sin vilje kjent for mennesker. (Salme 25:4; 39:4; 98:2; 103:6, 7) Det vil derfor være naturlig å knytte Guds navn til det de jødiske gjeterne sier her. – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 2:15 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om dette uttrykket i Lukas 2:15: «Som Herren har gjort kjent for oss. Dvs. Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 137 om dette verset: «Κύριος [Kỵrios] er også her en oversettelse av Yahweh

  • The Holy Scriptures av J.N. Darby, 1991-opplaget, sier i en fotnote til Lukas 2:15: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5, 7, 8, 10–12, 14–18, 22, 23, 28–31, 33–36, 39–44, 46, 47, 49, 52, 59–61, 65, 88, 93–96, 100–102, 104–106, 114–117, 122, 130

LUKAS 2:22 «for å bære ham fram for Jehova»

GRUNN(ER): I eksisterende greske håndskrifter står det «for Herren» (toi Kyrịoi) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Slik det neste verset viser, ble Jesus tatt med til templet etter at han var blitt født, i samsvar med Jehovas ord til Moses i 2. Mosebok 13:1, 2, 12, der foreldre fikk befaling om å «gi alle førstefødte gutter til Jehova». Uttrykket «for å bære ham fram for Jehova» ligner dessuten på det som er omtalt i 1. Samuelsbok 1:22–28, der gutten Samuel blir ført fram «for Jehova» og gitt til tjenesten for ham. På grunn av sammenhengen og bakgrunnen i De hebraiske skrifter brukes Guds navn i hovedteksten til Lu 2:22.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 2:22 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 141 om dette verset: «De tok barnet med til Jerusalem ‘for å bære ham fram for Herren’, dvs. Yahweh. Κύριος [Kỵrios] brukes konsekvent i denne betydningen gjennom disse første kapitlene i Lukas. ... Hver førstefødt sønn måtte bæres fram for Jehova.»

  • The Holy Scriptures av J.N. Darby, 1991-opplaget, sier i en fotnote til Lukas 2:22: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22, 23, 28–36, 38–43, 47, 49, 52, 59–61, 65, 66, 88, 93–95, 100–102, 104–106, 114–117, 125, 128, 130

LUKAS 2:23a «slik som det står skrevet i Jehovas lov»

GRUNN(ER): I eksisterende greske håndskrifter står det nọmoi Kyrịou, «Herres lov», her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Dette uttrykket forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «lov» og tetragrammet. (For eksempel: 2. Mosebok 13:9; 2. Kongebok 10:31; 1. Krønikebok 16:40; 22:12; 2. Krønikebok 17:9; 31:3; 34:14; 35:26; Nehemja 9:3; Salme 1:2; 119:1; Jesaja 5:24; Jeremia 8:8; Amos 2:4) Uttrykket «slik som det står skrevet» er en vanlig innledning til sitater fra De hebraiske skrifter i De kristne greske skrifter. (Markus 1:2; Apostlenes gjerninger 7:42; 15:15; Romerne 1:17; 9:33; 10:15) Det er også brukt i Septuaginta i 2. Kongebok 14:6 som innledning til et sitat fra Skriften. Hele uttrykket «slik som det står skrevet i Jehovas lov» gjenspeiler et uttrykk i De hebraiske skrifter som forekommer i 2. Krønikebok 31:3 og 35:26, der Guds navn er brukt. I tillegg har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios her fungerer som et egennavn. I betraktning av sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er det gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten til Lu 2:23.– Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 2:23 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 142 om dette verset: «Hellig ‘for Herren’, for Yahweh».

  • Theological Dictionary of the New Testament, redigert av Gerhard Kittel, 1967, sier om dette uttrykket i Lukas 2:23: «I Lk. 2:23 er det ingen art[ikkel], men vi har sammensetningen νόμος κυρίου [nọmos kyrịou], som må defineres i lys av יהוה [JHWH] תורת.»

  • The Scofield Reference Bible av C.I. Scofield, 1909, sier i en marginalnote til Lukas 2:23: «Jehova. 2Mo. 13.2, 12».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 2:23: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–31, 33–36, 38–43, 46, 47, 49, 52, 55, 58–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–102, 104, 106, 114–117, 125

LUKAS 2:24 «i Jehovas lov»

GRUNN(ER): Se kommentarer til Lukas 1:6; 2:23.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 2:24 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 2:24: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–36, 38–43, 46, 47, 49, 52, 55, 56, 58–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–102, 104, 106, 114–117, 122, 125, 130, 133

LUKAS 2:26 «Jehovas Kristus»

GRUNN(ER): Det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten, selv om tilgjengelige greske håndskrifter bokstavelig sier «Herres Kristus» (ton khristọn Kyrịou). I eksisterende Septuaginta-avskrifter tilsvarer dette uttrykket det hebraiske uttrykket masjịach JHWH, det vil si «Jehovas salvede», som blir brukt elleve ganger i De hebraiske skrifter. (1. Samuelsbok 24:6 [to ganger], 10; 26:9, 11, 16, 23; 2. Samuelsbok 1:14, 16; 19:21; Klagesangene 4:20) I forbindelse med både Lukas’ beretning og Septuaginta har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios i disse sammenhengene fungerer som et egennavn. I betraktning av både bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er det derfor gode grunner til å behandle Kỵrios i disse uttrykkene som en erstatning for Guds navn, ikke som en tittel. – Se kommentar til Lukas 1:6.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 2:26 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 145 om dette verset: «For å se Herrens (Yahweh, Κύριος i denne betydningen gjennom disse to kapitlene) Kristus».

  • Zondervan Illustrated Bible Backgrounds Commentary, 2002 (bd. 1, s. 345–346), sier om Lukas 2:26: «Denne frasen tilsvarer uttrykket ‘HERRENS salvede’ i Det gamle testamente ... og overbringer tanken: ‘Yahwehs utvalgte middel til forsoning’.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om dette uttrykket i Lukas 2:26: «Uttrykket ‘Yahwehs salvede’ i GT [Det gamle testamente] (se f.eks. 1. Sam 24:7, 11; 26:9, 11, 16, 23) blir her brukt i strengt messiansk betydning, om en framtidig, forventet David.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 2:26: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–36, 38–43, 46, 47, 49, 52, 58–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–105, 114–117, 122, 125, 128, 130

LUKAS 2:39 «Jehovas lov»

GRUNN(ER): I eksisterende greske håndskrifter står det nọmon Kyrịou, «Herres lov» her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Dette uttrykket forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «lov» og tetragrammet. (For eksempel: 2. Mosebok 13:9; 2. Kongebok 10:31; 1. Krønikebok 16:40; 22:12; 2. Krønikebok 17:9; 31:3; Nehemja 9:3; Salme 1:2; 119:1; Jesaja 5:24; Jeremia 8:8; Amos 2:4) Det er også verdt å legge merke til at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn i denne sammenhengen. På grunn av bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er Guds navn brukt i hovedteksten. – Se kommentarer til Lukas 1:6; 2:23.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 2:39 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 2:39: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J5–18, 22–24, 28–36, 38, 40–44, 46–49, 52, 55, 59–61, 65, 66, 88, 90, 93–95, 100–104, 106, 114–117, 122, 125, 128

LUKAS 5:17 «Jehovas kraft»

GRUNN(ER): I greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Her viser sammenhengen tydelig at Kỵrios blir brukt om Gud, og det greske ordet dỵnamis, som kan gjengis med «kraft» eller «styrke», brukes i Septuaginta der den hebraiske teksten omtaler Jehovas kraft, eller styrke, og bruker tetragrammet i sammenhengen. (Salme 21:1, 13; 93:1; 118:15) I forbindelse med Lukas 5:17 har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der man ifølge vanlige grammatikkregler ville forvente at den var med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. De tidligste avskriftene av Septuaginta inneholdt Guds navn, men når man i senere avskrifter av Septuaginta erstattet dette med Kỵrios, er det verdt å legge merke til at den bestemte artikkelen også der ofte ble utelatt der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Dette uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios er enda en indikasjon på at Kỵrios er brukt som en erstatning for Guds navn. Den måten uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, og det at den greske bestemte artikkelen er utelatt, ligger til grunn for at Guds navn er brukt i hovedteksten – Se kommentarer til Lukas 1:6, 16.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 5:17 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 292 om dette verset: «Κύριος [Kyʹri·os] uten artikkel betegner Yahweh, slik de første kapitlene i Lukas viser.»

  • New Testament Commentary av William Hendriksen, 2007, har denne kommentaren til Lukas 5:17: «Det er verdt å merke seg at Lukas tilføyer at Herrens kraft – det vil si Jehovas kraft – var med Jesus ‘til å helbrede’.»

  • A Critical and Exegetical Commentary on the Gospel According to St. Luke av Alfred Plummer, 1920, sier om Lukas 5:17: «‘Jehovas kraft var hos Ham til å helbrede’ ... Κύριος [Kỵrios] uten artikkelen betyr Jehova.»

  • Word Pictures in the New Testament av Archibald Thomas Robertson, 1930 (bd. 2), sier om Lukas 5:17: «Her refererer Kuriou til Jehova.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1981 (bd. 28), sier om dette uttrykket i Lukas 5:17: «Denne frasen er tydeligvis noe Lukas har utformet, noe som beskriver hvordan Yahwehs kraft er til stede hos Jesus for at han skal kunne helbrede mennesker. Den gjenspeiler i virkeligheten 4:14, 36 og bereder grunnen for det miraklet og den kunngjøringen som skal komme. Her er Kyrios tydelig atskilt fra Jesus og betyr Yahweh.»

  • A Critical and Exegetical Commentary on the Gospel According to S. Luke av Alfred Plummer, 1916, har denne kommentaren til dette uttrykket i Lukas 5:17: «[Lukas] omtaler ofte Kristus som ‘Herren’, men i slike tilfeller har Κύριος [Kỵrios] alltid artikkelen [7:13; 10:1: 11:39: 12:42; 13:15; 17:5, 6; 18:6; 19:8; 22:61]. Κύριος [Kỵrios] uten artikkelen betyr Jehova [1:11; 2:9; 4:18; Apg 5:19; 8:26, 39; 12:7].»

  • The New American Commentary av Robert H. Stein, 1992 (bd. 24), sier om Lukas 5:17: «Betegnelsen ‘Herren’ refererer her til Gud/YHWH som i 1:6, 9, 11, 15, 16

  • Det franske oppslagsverket Évangile Selon Saint Luc (Evangeliet ifølge St. Lukas) av M.J. Lagrange, 1921, sier om Lukas 5:17: «Men når Lukas ikke bruker artikkelen, er Κύριος [Kỵrios] den samme som Iahvé.» Så listes det opp lignende tilfeller i Lukas 1:11; 2:9; 4:18; Apostlenes gjerninger 5:19; 8:26, 39; 12:7.

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 5:17: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J7–12, 14–18, 22–24, 28–36, 38–44, 46, 47, 52, 55, 58, 61, 65, 66, 88, 90, 93–96, 100–104, 106, 115–117, 125, 130

LUKAS 20:37 «når han kaller Jehova»

GRUNN(ER): I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser at Kỵrios brukes om Gud. Sitatet i dette verset er fra 2. Mosebok 3:6, og de forrige versene der viser at det er Jehova som taler. (2. Mosebok 3:4, 5) I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter er Guds navn brukt i hovedteksten. I forbindelse med Lukas 20:37 har bibelkommentatorer bemerket at det ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios der man ifølge vanlige grammatikkregler ville forvente at den var med. De tidligste avskriftene av Septuaginta inneholdt Guds navn, men når man i senere avskrifter av Septuaginta erstattet dette med Kỵrios, er det verdt å legge merke til at den bestemte artikkelen også der ble utelatt der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Dette uventede fraværet av den bestemte artikkelen er derfor enda en indikasjon på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn – Se kommentarer til Lukas 1:6, 16.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Lukas 20:37 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Interpretation of St. Luke’s Gospel av R.C.H. Lenski sier på side 999 om dette verset: «Det var imidlertid Herren (Yahweh) selv som brukte dette paktsnavnet om seg selv der i busken.»

  • A Translator’s Handbook on the Gospel of Luke, utgitt av United Bible Societies (1971) og skrevet av J. Reiling og J.L. Swellengrebel, har denne kommentaren til Lukas 20:37: «Kurios (jf. 1:6) står uten artikkel som om det er et egennavn.»

  • The Anchor Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1985 (bd. 28–28A), sier om dette verset: «Når han taler om Herren. Dvs. Yahweh (se 2. Mos 3:4).» Verset forklares videre: «Hovedpoenget i argumentasjonen er at Yahweh identifiserer seg selv overfor Moses som patriarkenes Gud lenge etter at de hadde dødd.»

  • The ‘Holy Scriptures’ av J.N. Darby, 1949, sier i en fotnote til Lukas 20:37: «Jehova».

ANDRE OVERSETTELSER: J9, 11–18, 21–24, 27, 28–44, 46–49, 52, 54, 55, 57–61, 65, 66, 86, 88, 90, 91, 93, 95, 96, 100–103, 105, 106, 112, 114–117, 121, 124, 125, 129, 130