Markus 5:1–43

5  Så kom de til den andre siden av sjøen, til gerasẹnernes område.+  Straks etter at Jesus hadde gått ut av båten, kom en mann som var besatt av en uren ånd, imot ham fra gravene.  Han holdt til blant gravene, og fram til da hadde ingen kunnet holde ham bundet, ikke engang med en lenke.  Han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men han rev i stykker lenkene og sprengte fotjernene, og ingen var sterk nok til å holde styr på ham.  Og hele tiden, både natt og dag, holdt han seg i gravene og i fjellene, og han ropte og kuttet seg selv med steiner.  Da han fikk øye på Jesus et stykke unna, løp han bort og bøyde seg for ham+  og ropte høyt: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Sverg ved Gud at du ikke skal pine meg.»+  For Jesus hadde sagt til ånden: «Far ut av mannen, du urene ånd!»+  Men Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for det er mange av oss.» 10  Og han ba Jesus gang på gang om at han ikke måtte sende åndene ut av området.+ 11  Det gikk en stor flokk med griser+ og beitet der på fjellet.+ 12  Og åndene bønnfalt ham: «Send oss inn i grisene, så vi kan gå inn i dem.» 13  Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut og gikk inn i grisene, og flokken på omkring 2000 dyr styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet. 14  Gjeterne flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda, og folk kom for å se hva som hadde skjedd.+ 15  De kom til Jesus og så at den demonbesatte mannen, han som hadde hatt legionen i seg, satt der påkledd og helt normal. Da ble de redde. 16  Og de som hadde sett alt sammen, fortalte dem hva som hadde skjedd med den demonbesatte og med grisene. 17  Så begynte de å be Jesus inntrengende om å dra bort fra området deres.+ 18  Da Jesus gikk om bord i båten, ba den mannen som hadde vært demonbesatt, om å få være med ham.+ 19  Han lot ham ikke få lov, men sa til ham: «Gå hjem til slektningene dine og fortell dem om alt det Jehova har gjort for deg, og om hvor barmhjertig han har vært mot deg.» 20  Mannen gikk av sted og begynte å forkynne i Dekạpolis om alt det Jesus hadde gjort for ham, og alle ble svært forundret. 21  Jesus dro over til den andre siden igjen med båten, og mens han fortsatt var ved sjøen, samlet det seg en stor folkemengde rundt ham.+ 22  Nå kom en av synagogeforstanderne, en som het Jairus, og da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for ham.+ 23  Han bønnfalt ham gang på gang og sa: «Den lille datteren min er alvorlig syk. Vær så snill, kom og legg hendene på henne,+ så hun kan bli frisk og få leve.» 24  Jesus ble med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg inn på ham. 25  Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger+ i tolv år.+ 26  Hun hadde gjennomgått flere smertefulle behandlinger hos mange leger og hadde brukt opp alt hun eide, men hun var ikke blitt bedre. Det var tvert imot blitt verre med henne. 27  Hun hadde hørt det som ble sagt om Jesus, og nå kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans,+ 28  for hun sa om og om igjen: «Hvis jeg bare rører ved kappen hans, blir jeg frisk.»*+ 29  I samme øyeblikk stanset blødningen hennes, og hun merket at hun var blitt helbredet for den alvorlige sykdommen. 30  Jesus kjente straks på seg selv at det hadde gått kraft+ ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved kappen min?»+ 31  Disiplene hans sa til ham: «Du ser at folkemengden presser seg inn på deg, og så spør du: ‘Hvem rørte ved meg?’» 32  Men han så seg omkring for å se hvem som hadde gjort dette. 33  Kvinnen, som visste hva som hadde skjedd med henne, kom redd og skjelvende og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten. 34  Han sa til henne: «Min datter, din tro har gjort deg frisk.* Gå i fred.+ Nå er du helbredet for den alvorlige sykdommen din.»+ 35  Mens han snakket, kom det noen menn fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død! Hvorfor bry Læreren mer?»+ 36  Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Ikke vær redd,* bare vis tro.»+ 37  Nå lot han ingen andre enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror, få være med.+ 38  Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og folk som gråt og klaget høyt.+ 39  Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor gråter dere og lager alt dette oppstyret? Jenta er ikke død – hun sover.»+ 40  Da begynte de å le hånlig av ham. Men han sendte alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der hun lå. 41  Så tok han hånden hennes og sa: «Talitạ kụmi», som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»+ 42  Med det samme reiste jenta seg og begynte å gå omkring. (Hun var tolv år.) Og straks ble de helt fra seg av glede. 43  Men han ga dem gjentatte ganger beskjed* om at de ikke skulle fortelle dette til noen,+ og han sa at de skulle gi henne noe å spise.

Fotnoter

El.: «frelst; reddet».
El.: «har frelst (reddet) deg».
El.: «Slutt med å være redd».
El.: «ga dem streng beskjed».

Studienoter

gadarenernes område: Et område på den andre (den østlige) siden av Galilea-sjøen. Det kan ha vært det området som strakte seg fra Galilea-sjøen til Gadara, som lå 10 km fra sjøen. Noe som støtter denne oppfatningen, er at det på mynter fra Gadara ofte er bilde av et skip. Markus og Lukas kaller dette området «gerasenernes område». (Se studienote til Mr 5:1.) Det er mulig at dette var områder som overlappet hverandre. – Se Tillegg A7, kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen» og Tillegg B10.

gerasenernes: I parallellberetningene (Mt 8:28–34; Mr 5:1–20; Lu 8:26–39) brukes det forskjellige navn på stedet der denne hendelsen skjedde. For hver beretning er det også forskjellig ordlyd i gamle håndskrifter. Ifølge de beste håndskriftene som er tilgjengelige, brukte Matteus opprinnelig uttrykket «gadarenernes», mens Markus og Lukas brukte «gerasenernes». Men som det blir forklart i studienoten til gerasenernes område i dette verset, sikter begge betegnelsene til den samme generelle regionen.

gerasenernes område: Et område på den andre (den østlige) siden av Galilea-sjøen. Områdets nøyaktige grenser er ikke kjent i dag, og identifikasjonen er usikker. Noen forbinder «gerasenernes område» med området omkring Kursi, nær de bratte skråningene på østbredden av Galilea-sjøen. Andre mener at betegnelsen gjelder det utstrakte området omkring byen Gerasa (Jerash), som lå 55 km sørsørøst for Galilea-sjøen. Mt 8:​28 kaller det «gadarenernes område». (Se studienoten til gerasenernes i dette verset og studienote til Mt 8:​28.) Selv om det er brukt forskjellige betegnelser, sikter de til den samme generelle regionen på østbredden av Galilea-sjøen, og områdene kan ha overlappet hverandre. Beretningene motsier altså ikke hverandre. – Se også Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen», og Tillegg B10.

gravene: Eller: «minnegravene». (Se Ordforklaringer: «Minnegrav».) Slike graver var tydeligvis naturlige huler eller gravkamre som var hogd ut i fjell, og de lå vanligvis utenfor byene. Siden slike gravsteder var forbundet med seremoniell urenhet, holdt jødene seg unna dem, og de ble derfor egnede tilholdssteder for gale eller demonbesatte personer.

en mann: Evangelieskribenten Matteus (8:​28) nevner to menn, men Markus og Lukas (8:​27) omtaler én. Det ser ut til at Markus og Lukas framhever bare én demonbesatt mann fordi det var ham Jesus snakket til, og fordi hans tilfelle var mer spesielt. Det er mulig at denne mannen var mer voldelig eller hadde vært lenger under demonenes kontroll. Det kan også være at det bare var den ene av de to mennene som ønsket å slå følge med Jesus etter at de var blitt helbredet. – Mr 5:18–20.

gravene: Se studienote til Mt 8:​28.

hva har dette med meg og deg å gjøre?: Da Maria sa til Jesus: «De har ikke mer vin» (Joh 2:3), mente hun uten tvil at han burde gjøre noe med situasjonen. Dette er bemerkelsesverdig, for Jesus hadde ikke utført noen mirakler ennå. Det semittiske idiomet Jesus svarte med, som bokstavelig betyr «hva for meg og for deg?», uttrykker i bunn og grunn en innvending og må forstås ut fra sammenhengen. Noen ganger uttrykker det fiendtlighet og avvisning (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28), men i dette tilfellet ser det ut til å være en mild innvending. (Eksempler på at dette idiomet blir brukt på en mild måte, finnes i De hebraiske skrifter, for eksempel i 2Sa 16:9, 10 og 1Kg 17:18, fotn.) Grunnen til at Jesus nølte, framgår av det han sier videre: Min time er ennå ikke kommet. Men Jesu svar på Marias forslag må ha fortalt henne at han ikke var uvillig til å hjelpe, noe hennes reaksjon i vers 5 viser.

fangevokterne: Det greske ordet basanistẹs, gjengitt med «fangevoktere», har grunnbetydningen «plagere», sannsynligvis fordi fangevoktere ofte torturerte fangene. Men etter hvert ble ordet brukt om fangevoktere generelt, siden det å være i fangenskap ble regnet som en form for pine, enten man ble torturert eller ikke. – Se studienote til Mt 8:29.

Hva har jeg med deg å gjøre ...?: Eller: «Hva har jeg til felles med deg?» Bokstavelig gjengitt lyder dette retoriske spørsmålet: «Hva for meg og for deg?» Dette semittiske idiomet forekommer i De hebraiske skrifter (Dom 11:12, fotn.; Jos 22:24; 2Sa 16:10; 19:22; 1Kg 17:18; 2Kg 3:13; 2Kr 35:21; Ho 14:8), og et tilsvarende gresk uttrykk er brukt i De kristne greske skrifter. (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28; Joh 2:4) Nøyaktig hva det betyr, kan variere, avhengig av sammenhengen. I dette verset (Mr 5:7) uttrykker det fiendtlighet og avvisning, og noen mener at det kan oversettes med: «Ikke plag meg!», eller: «La meg være i fred!» I andre sammenhenger er det ikke knyttet forakt, arroganse eller fiendtlighet til uttrykket, men det er brukt som uttrykk for at man ikke er enig i et synspunkt, eller at man ikke vil involvere seg i en foreslått handling. – Se studienote til Joh 2:4.

pine meg: Et beslektet gresk ord er oversatt med «fangevokterne» i Mt 18:34 (se studienote). I denne sammenhengen ser det derfor ut til at «pine» sikter til det å holde noen fanget i den uvirksomhetens ‘avgrunn’ som er nevnt i parallellberetningen i Lu 8:31.

legioner: En legion var den viktigste enheten i den romerske hæren. I det første århundre besto en legion vanligvis av rundt 6000 soldater. Her står «tolv legioner» tydeligvis for et stort, ikke nærmere angitt antall. Jesus sier at hvis han ba om det, ville hans Far sende mer enn nok engler til å beskytte ham.

Legion: Dette var sannsynligvis ikke den demonbesatte mannens egentlige navn, men det forteller at han var besatt av mange demoner. Det kan være at det var den fremste av disse demonene som fikk mannen til å si at hans navn var Legion. I det første århundre besto en romersk legion vanligvis av rundt 6000 mann, noe som tyder på at det dreide seg om et stort antall demoner. – Se studienote til Mt 26:53.

griser: Griser var urene ifølge Loven (3Mo 11:7), men det var marked for svinekjøtt blant de mange ikke-jødene som bodde i Dekapolis-området, for både grekerne og romerne så på svinekjøtt som en delikatesse. Beretningen forteller ikke om gjeterne var jøder som brøt Loven. – Mr 5:14.

fortell dem: Vanligvis ga Jesus beskjed om at folk ikke skulle gjøre kjent miraklene hans (Mr 1:44; 3:12; 7:36), men til denne mannen sa han at han skulle fortelle slektningene sine om det som hadde skjedd. Det kan være at Jesus gjorde dette fordi han var blitt bedt om å forlate området og ikke selv ville få mulighet til å forkynne for folk der, og kanskje også fordi det ville være en motvekt mot eventuelt negativt snakk om tapet av grisene.

alt det Jehova har gjort for deg: I samtalen med den helbredede mannen tar ikke Jesus selv æren for miraklet, men gir sin himmelske Far æren for det. Det at Lukas bruker det greske ordet Theọs (Gud) i sin beretning om den samme hendelsen, støtter denne konklusjonen. (Lu 8:39) I de fleste greske håndskrifter står det «Herren» (ho Kỵrios) her i Mr 5:19, men det finnes gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, og at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C1 og C3 innledning; Mr 5:19.

Dekapolis: Eller: «området med de ti byene». – Se Ordforklaringer og Tillegg B10.

en synagogeforstander: I parallellberetningene i Markus og Lukas får vi vite at denne synagogeforstanderen (gresk: ạrkhon, som også kan oversettes med «leder; styresmann; hersker») het Jairus. – Mr 5:22; Lu 8:41.

synagogeforstanderne: Det greske ordet arkhisynạgogos betyr bokstavelig «leder for (eller: hersker over) en synagoge». – Se studienote til Mt 9:​18.

er alvorlig syk: Eller: «holder på å dø».

blødninger: Sannsynligvis kroniske menstruasjonsblødninger. Ifølge Moseloven var kvinnen seremonielt uren på grunn av dette. Hun skulle derfor ikke røre ved andre. – 3Mo 15:19–27.

blødninger: Se studienote til Mt 9:​20.

den alvorlige sykdommen din: Bokstavelig: «piskingen din». Den bokstavelige betydningen av dette ordet sikter til en form for pisking som ofte ble brukt som tortur. (Apg 22:24; He 11:36) Her brukes det i overført betydning som en levende beskrivelse av de lidelsene sykdommen hadde påført kvinnen.

den alvorlige sykdommen: Bokstavelig: «piskingen». – Se studienote til Mr 5:​34.

datter: Den eneste hendelsen omtalt i evangeliene der Jesus tiltalte en kvinne direkte som «datter». Han gjorde det kanskje fordi situasjonen krevde takt og varsomhet, og fordi hun kom «skjelvende». (Mr 5:33; Lu 8:47) Ordet ble brukt som en kjærlig tiltaleform og antyder ingenting om kvinnens alder. Ved å bruke dette ordet viser Jesus at han har inderlig medfølelse med henne.

Gå i fred: Dette idiomatiske uttrykket brukes ofte i både De greske og De hebraiske skrifter i betydningen «måtte det gå deg godt» eller «ha det bra». (Lu 7:50; 8:48; Jak 2:16; jevnfør 1Sa 1:17; 20:42; 25:35; 29:7; 2Sa 15:9; 2Kg 5:19.) Det hebraiske ordet som ofte blir oversatt med «fred» (sjalọm), har vid betydning. Det betegner en tilstand uten krig eller uroligheter (Dom 4:17; 1Sa 7:14; For 3:8) og kan også overbringe tanken om sunnhet og trygghet (1Sa 25:6, fotn.; 2Kr 15:5, fotn.; Job 5:24, fotn.), velferd (Est 10:3, fotn.) og vennskap. (Sl 41:9) I De kristne greske skrifter brukes det greske ordet for fred (eirẹne) i tilsvarende vid betydning som det hebraiske ordet for å uttrykke tanken om velvære, frelse og harmoni, i tillegg til fravær av konflikt.

den alvorlige sykdommen din: Bokstavelig: «piskingen din». Den bokstavelige betydningen av dette ordet sikter til en form for pisking som ofte ble brukt som tortur. (Apg 22:24; He 11:36) Her brukes det i overført betydning som en levende beskrivelse av de lidelsene sykdommen hadde påført kvinnen.

bare vis tro: Eller: «bare fortsett å vise tro». På gresk står verbet her i en form som kan angi vedvarende handling. Jairus hadde vist en viss grad av tro allerede da han henvendte seg til Jesus (Mr 5:22–24), og nå som datteren er død, blir han oppfordret til å holde fast ved sin tro.

er ikke død – hun sover: I Bibelen blir døden ofte sammenlignet med søvn. (Sl 13:3; Joh 11:11–14; Apg 7:60; 1Kt 7:39; 15:51; 1Te 4:13) Jesus skulle gi denne jenta livet tilbake, så det kan være at han sa dette for å vise at det er mulig for mennesker å bli vekket opp fra døden akkurat som de kan vekkes fra en dyp søvn. Jesu makt til å gi jenta livet tilbake kom fra hans Far, «som gjør de døde levende og omtaler det som ikke er, som om det var». – Ro 4:17.

Effata: En gresk transkripsjon som noen mener kommer fra et hebraisk rotord som blir oversatt med «lukkes opp» i Jes 35:5. Jesu bruk av dette uttrykket må ha gjort uutslettelig inntrykk på et øyenvitne, muligens Peter, som kan ha gjenfortalt det ordrett til Markus. Som i tilfellet med uttrykket «Talita kumi» (Mr 5:41) er dette en av de få gangene Jesus blir sitert ordrett.

Talita kumi: Matteus og Lukas forteller også om at Jairus’ datter fikk en oppstandelse (Mt 9:23–26; Lu 8:49–56), men det er bare Markus som tar med disse ordene og oversetter dem. Dette semittiske uttrykket lyder Talita kum i enkelte greske håndskrifter. Noen bibelkommentatorer sier at ordene er arameiske, mens andre mener at de kan være enten hebraiske eller arameiske. – Se studienote til Mr 7:​34.

transe: Det greske ordet ẹkstasis (kommer fra ek, som betyr «ut av», og stạsis, som betyr «stilling») sikter til det at sinnet blir brakt ut av sin normale tilstand på grunn av forundring, forbauselse eller et syn fra Gud. Det greske ordet forekommer også i disse formuleringene: «ble de helt fra seg av glede» (Mr 5:42), «ble alle svært forundret» (Lu 5:26) og «var overveldet av sterke følelser». (Mr 16:8) I Apostlenes gjerninger er ordet knyttet til noe Gud står bak. Det ser ut til at den hellige ånd noen ganger innprentet et syn eller et bilde av Guds hensikt i et menneskes sinn mens vedkommende var dypt konsentrert eller var i en søvnlignende tilstand. For en som var i transe, var omverdenen lukket ute, og han var derfor mottagelig for et syn. – Se studienote til Apg 22:17.

helt fra seg av glede: Eller: «ute av seg av stor forundring». Det greske ordet ẹkstasis (kommer fra ek, som betyr «ut av», og stạsis, som betyr «stilling») sikter til det at sinnet blir brakt ut av sin normale tilstand på grunn av forundring, forbauselse eller et syn fra Gud. Det greske ordet forekommer også i formuleringene «var overveldet av sterke følelser» i Mr 16:8 og «ble alle svært forundret» i Lu 5:26. I Apostlenes gjerninger er ordet knyttet til noe Gud står bak, og er oversatt med «transe» i Apg 10:10; 11:5; 22:17. – Se studienote til Apg 10:10.

Multimedia

Klipper på østsiden av Galilea-sjøen
Klipper på østsiden av Galilea-sjøen

Det var på østsiden av Galilea-sjøen Jesus drev ut demoner av to menn og sendte demonene inn i en griseflokk.