Klagesangene 4:1–22
א [Alef]
4 Det skinnende gullet har mistet glansen, det fine gullet!+
De hellige steinene+ ligger strødd på hvert gatehjørne!+
ב [Bet]
2 Sions dyrebare sønner, som var like verdifulle som* renset gull,de regnes nå som leirkrukker,et verk av en pottemakers hender!
ג [Gimel]
3 Selv sjakaler gir ungene sine die fra spenene,men datteren, mitt folk, er blitt grusom,+ som strutsen i ødemarken.+
ד [Dalet]
4 Spedbarnets tunge klistrer seg til ganen av tørst.
Barn tigger om brød,+ men ingen gir dem noe.+
ה [He]
5 De som før spiste lekre retter, ligger nå utsultet* på gatene.+
De som vokste opp kledd i skarlagen,*+ klynger seg til askehauger.
ו [Waw]
6 Straffen over* datteren, mitt folk, er større enn straffen for Sodọmas synd,+byen som ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen ga den en hjelpende hånd.+
ז [Zajin]
7 Hennes nasireere+ var renere enn snø, hvitere enn melk.
De var rødere enn koraller, de var som slipte safirer.
ח [Het]
8 Utseendet deres er blitt mørkere enn sot,*de blir ikke gjenkjent på gatene.
Huden har skrumpet inn over knoklene,+ den er blitt tørr som ved.
ט [Tet]
9 De som ble drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult,+de som tæres bort av mangel på mat fra marken, som om de blir gjennomboret.
י [Jod]
10 Med egne hender har omsorgsfulle kvinner kokt sine egne barn.+
De er blitt sorgens mat for dem mens datteren, mitt folk, går til grunne.+
כ [Kaf]
11 Jehova har sluppet løs sin harme,han har øst ut sin brennende vrede.+
Og i Sion tenner han en ild som fortærer byens grunnvoller.+
ל [Lamed]
12 Ingen av jordens konger, ingen på hele jorden,trodde at motstanderen og fienden skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.+
מ [Mem]
13 Det skjedde på grunn av profetenes synder og prestenes urette handlinger,+de som utøste blodet av rettferdige midt i byen.+
נ [Nun]
14 Som blinde+ har de flakket omkring i gatene.
De er tilsølt med blod,+så ingen kan røre klærne deres.
ס [Samek]
15 «Gå vekk! Uren!» roper folk til dem. «Gå vekk! Gå vekk! Ikke rør oss!»
For de er blitt hjemløse, og de flakker omkring.
Folk av nasjonene har sagt: «De kan ikke bo her hos oss.*+
פ [Pe]
16 Jehova selv har spredt dem.+
Han kommer ikke lenger til å se på dem med velvilje.
Folk vil ikke vise prestene respekt+ eller ta hensyn til de eldste.»+
ע [Ajin]
17 Forgjeves speidet vi etter hjelp,+ helt til øynene ble utslitt.
Vi speidet og speidet etter hjelp fra en nasjon som likevel ikke kunne redde oss.+
צ [Tsade]
18 Fienden fulgte med på hvert skritt vi tok,+ slik at vi ikke kunne bevege oss fritt på torgene.
Vår ende er nær, våre dager er over, for enden har kommet.
ק [Qof]
19 Forfølgerne våre var raskere enn ørnene under himmelen.+
De forfulgte oss på fjellene, de lå på lur i ødemarken.
ר [Resj]
20 Vår livspust,* Jehovas salvede,+ er blitt fanget i deres store fallgrav.+
Det var om ham vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant nasjonene.»
ש [Sin]
21 Juble og gled deg, Edoms datter,+ du som bor i landet Us.
Men også til deg skal begeret komme,+ og du skal bli full og blotte din nakenhet.+
ת [Taw]
22 Straffen for din synd, Sions datter, er fullført.
Han skal ikke føre deg i eksil igjen.+
Men han skal rette oppmerksomheten mot din synd, Edoms datter.
Han skal avsløre dine synder.+
Fotnoter
^ El.: «som ble veid mot».
^ Bokst.: «forlatt».
^ Dvs. i dyre klær.
^ Bokst.: «Misgjerningen til».
^ Bokst.: «svart».
^ El.: «bo her som utlendinger».
^ Bokst.: «Våre nesebors pust».