1. Krønikebok 16:1–43

16  Så førte de den sanne Guds ark inn og satte den i det teltet som David hadde slått opp for den.+ Deretter ofret de brennofre og fellesskapsofre framfor den sanne Gud.+  Da David var ferdig med å ofre brennofrene+ og fellesskapsofrene,+ velsignet han folket i Jehovas navn.  Så delte han ut et rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til alle israelittene, til hver mann og kvinne.  Deretter utnevnte han noen av levittene til å gjøre tjeneste framfor Jehovas ark,+ til å ære,* takke og lovprise Jehova, Israels Gud.  Asaf+ var overhodet, og Sakạrja var nest etter ham. Jẹ’iel, Sjemirạmot, Jẹhiel,+ Mattịtja, Ẹliab, Benạja, Obed-Edom og Jẹ’iel spilte på strengeinstrumenter og harper.+ Asaf spilte på cymbaler,+  og prestene Benạja og Jahạsiel hadde som fast oppgave å blåse i trompet foran den sanne Guds paktsark.  Det var den dagen David for første gang bidro med en takkesang til Jehova som Asaf+ og hans brødre framførte:   «Takk Jehova,+ påkall hans navn,gjør hans gjerninger kjent blant folkene!+   Syng for ham, syng lovsanger* for ham,+tenk på* alle hans enestående gjerninger.+ 10  Fortell med stolthet om hans hellige navn.+ Måtte de som søker Jehova, glede seg i sitt hjerte.+ 11  Søk Jehova+ og hans styrke. Kom alltid fram for ham.*+ 12  Husk alt det fantastiske han har gjort,+hans mirakler og de dommene han har uttalt, 13  dere etterkommere* av hans tjener Israel,+dere Jakobs sønner, som han har utvalgt.+ 14  Han er Jehova vår Gud.+ Hans dommer gjelder over hele jorden.+ 15  Husk hans pakt for evig,hans løfte* i tusen generasjoner,+ 16  den pakten han inngikk med Abraham,+og hans ed til Isak,+ 17  den han lot gjelde som en lov for Jakob+og som en varig pakt for Israel. 18  Han sa: ‘Jeg skal gi deg landet Kạnaan+som den arven dere skal bli tildelt.’+ 19  Dette var da dere bare var noen få,ja svært få, og bodde som utlendinger i landet.+ 20  De vandret omkring fra nasjon til nasjon,fra det ene riket til det andre.+ 21  Han tillot ingen å undertrykke dem,+men for deres skyld irettesatte han konger+ 22  og sa: ‘Rør ikke mine salvede,gjør ikke mine profeter noe ondt.’+ 23  Syng for Jehova, hele jorden! Gjør kjent hans frelse dag etter dag!+ 24  Forkynn om hans herlighet blant nasjonene,om hans enestående gjerninger blant alle folkene. 25  For Jehova er stor og fortjener å bli lovprist. Han vekker større ærefrykt enn alle andre guder.+ 26  Alle de gudene folkene har, er verdiløse,+men Jehova er den som skapte himmelen.+ 27  Storhet* og prakt omgir ham,+styrke og glede er i hans bolig.+ 28  Gi Jehova den ære han fortjener, dere folkenes slekter,gi Jehova den ære hans herlighet og styrke fortjener.+ 29  Gi Jehova den ære hans navn fortjener.+ Ta med en gave og kom inn framfor ham.+ Bøy dere ned for* Jehova i hellige, praktfulle klær.*+ 30  Skjelv for ham, hele jorden! Jorden* er grunnfestet, den kan ikke rokkes.*+ 31  La himmelen fryde seg, og la jorden glede seg.+ Forkynn blant nasjonene: ‘Jehova er blitt Konge!’+ 32  La havet og alt som fyller det, tordne. La markene og alt som er på dem, juble. 33  Og la skogens trær rope av glede foran Jehova,for han kommer* for å dømme jorden. 34  Takk Jehova, for han er god.+ Hans lojale kjærlighet varer evig.+ 35  Og si: ‘Frels oss, du vår frelses Gud.+ Samle oss inn og redd oss fra nasjonene,+så vi kan takke ditt hellige navnog lovprise deg med jubel.+ 36  Måtte Jehova, Israels Gud, bli lovpristi all evighet.’»* Og hele folket sa: «Amen!»,* og de lovpriste Jehova. 37  David lot så Asaf+ og hans brødre bli der framfor Jehovas paktsark. De skulle ha som fast oppgave å gjøre tjeneste framfor Arken,+ i samsvar med den daglige rutinen.+ 38  Obed-Edom og hans brødre, 68 i alt, og Obed-Edom, Jẹdutuns sønn, og Hosa var portvakter. 39  Presten Sadok+ og hans medprester var foran Jehovas tabernakel på offerhaugen i Gịbeon,+ 40  for de skulle regelmessig ofre brennofre til Jehova på brennofferalteret, både morgen og kveld, og gjøre alt det som står skrevet i den loven som Jehova hadde gitt Israel.+ 41  Sammen med dem var Heman og Jẹdutun+ og resten av de mennene som var utpekt ved navn til å takke Jehova,+ for «hans lojale kjærlighet varer evig».+ 42  Heman+ og Jẹdutun var sammen med dem for å spille på trompeter, cymbaler og andre instrumenter som ble brukt for å lovprise* den sanne Gud. Jẹdutuns sønner+ var ved porten. 43  Så dro hele folket hjem, og David dro for å velsigne sin egen husstand.

Fotnoter

Bokst.: «huske».
El.: «syng og spill».
El. muligens: «snakk om».
Bokst.: «Søk alltid hans ansikt.»
El.: «avkom».
Bokst.: «det ord han befalte».
El.: «Verdighet».
El.: «Tilbe».
El. muligens: «på grunn av hans hellighets prakt».
El.: «Det fruktbare land».
El.: «bli brakt til å vakle».
El.: «er kommet».
El.: «fra evighet til evighet».
El.: «La det skje!»
El.: «og instrumenter til ledsagelse av sangen for».

Studienoter

Multimedia