2. Krønikebok 26:1–23

26  Hele folket i Juda tok da Ussịa,+ som var 16 år gammel, og gjorde ham til konge etter hans far Amạsja.+  Han vant Elot+ tilbake til Juda og gjenoppbygde byen etter at kongen* hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre.+  Ussịa+ var 16 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 52 år. Hans mor het Jekọlja og var fra Jerusalem.+  Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, slik hans far Amạsja hadde gjort.+  Han søkte Gud så lenge Sakạrja levde, han som lærte ham å frykte den sanne Gud. Så lenge han søkte Jehova, ga den sanne Gud ham framgang.+  Han dro ut og kjempet mot filisterne+ og brøt gjennom bymurene i Gat,+ Jabne+ og Asjdod. Så bygde han byer i Asjdod-området+ og andre steder i filisternes område.  Den sanne Gud fortsatte å hjelpe ham mot filisterne, mot de araberne+ som bodde i Gur-Baal, og mot me’unittene.  Ammonittene+ begynte å betale tributt til Ussịa. Ryktet om ham spredte seg helt til Egypt, for han ble svært mektig.  Ussịa bygde dessuten tårn+ i Jerusalem ved Hjørneporten,+ Dalporten+ og Støttepilaren, og han befestet dem. 10  Han bygde også tårn+ i ødemarken og gravde* mange cisterner (for han hadde en stor mengde husdyr). Han gjorde det samme i Sjefẹla og på sletten.* Han hadde jordbrukere og vindyrkere i fjellene og på Karmel, for han elsket jordbruk. 11  Ussịa hadde dessuten en velutrustet hær som dro ut på felttog, organisert i avdelinger. De ble telt og registrert+ av sekretæren+ Jẹ’iel og oppsynsmannen Maasẹja, under ledelse av Hanạnja, en av kongens fyrster. 12  Det var til sammen 2600 slektsoverhoder som var satt over disse sterke krigerne. 13  De væpnede styrkene under deres kommando besto av 307 500 kampklare menn, en mektig militær styrke som hjalp kongen mot fienden.+ 14  Ussịa utrustet hele hæren med skjold, lanser,+ hjelmer, panserskjorter,+ buer og slyngesteiner.+ 15  Og i Jerusalem fikk han laget krigsmaskiner, konstruert av ingeniører. De ble plassert på tårnene+ og på hjørnene av muren, og med dem kunne man skyte ut piler og store steiner. Dette førte til at ryktet om ham spredte seg vidt omkring, for han fikk enestående hjelp og ble mektig. 16  Men da han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig, og det førte til hans fall. Han handlet illojalt mot sin Gud Jehova ved å gå inn i Jehovas tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.+ 17  Straks gikk presten Asạrja og 80 andre modige prester for Jehova inn etter ham. 18  De stilte seg opp foran kong Ussịa og sa til ham: «Det er ikke riktig av deg, Ussịa, å brenne røkelse for Jehova!+ Det er bare prestene, Arons etterkommere,+ som kan brenne røkelse, for det er de som er blitt helliget. Gå ut av helligdommen, for du har handlet illojalt, og du vil ikke få noen ære fra Jehova Gud for dette.» 19  Men Ussịa, som sto med et røkelseskar i hånden, klar til å brenne røkelse, ble rasende.+ Og under raseriutbruddet mot prestene brøt det ut spedalskhet+ i pannen hans der han sto foran prestene, ved siden av røkelsesalteret i Jehovas hus. 20  Da overpresten Asạrja og alle prestene så på ham, oppdaget de at han var angrepet av spedalskhet i pannen! De skyndte seg derfor å jage ham ut derfra, og selv skyndte han seg også ut, siden Jehova hadde straffet ham. 21  Kong Ussịa forble spedalsk helt til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv som spedalsk+ og var utestengt fra Jehovas hus. Hans sønn Jotam styrte kongens slott og dømte folket i landet.+ 22  Resten av historien om Ussịa, fra begynnelse til slutt, er skrevet ned av profeten Jesaja,+ sønn av Amoz. 23  Så la Ussịa seg til hvile hos sine forfedre, og han ble gravlagt hos sine forfedre, men på marken utenfor kongegravene, for de sa: «Han er spedalsk.» Hans sønn Jotam+ ble konge etter ham.

Fotnoter

Dvs. hans far Amasja.
El.: «hogg ut», sannsynligvis i klippegrunn.
El.: «høysletten».

Studienoter

Multimedia