Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Han fant en meget verdifull perle»

«Han fant en meget verdifull perle»

«Han fant en meget verdifull perle»

«Fra døperen Johannes’ dager inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger seg fram, griper det.» — MATTEUS 11: 12.

1, 2. a) Hvilken sjelden innsatsvilje beskrev Jesus i en av sine lignelser om Riket? b) Hva sa Jesus i lignelsen om den verdifulle perlen?

FINNES det noe du verdsetter så høyt at du ville gi alt du eier og har, for å kunne komme i besittelse av det? Selv om folk ofte snakker om innsatsvilje når de arbeider for å nå et mål — for å oppnå penger, berømmelse, makt eller en fremtredende stilling — er det sjelden de kommer over noe som er så ønskverdig at de er villig til å oppgi alt annet for å nå dette målet. Jesus Kristus henviste til en slik sjelden, men beundringsverdig innsatsvilje i en av sine mange tankevekkende lignelser om Guds rike.

2 Denne lignelsen, eller illustrasjonen, fortalte Jesus til sine disipler en gang da han var alene sammen med dem. Den blir ofte omtalt som lignelsen om den verdifulle perlen. Det Jesus sa, var følgende: «Himlenes rike er også lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte straks alt han hadde, og kjøpte den.» (Matteus 13: 36, 45, 46) Hva var det Jesus ville at hans tilhørere skulle lære av denne lignelsen? Og hvordan kan vi dra nytte av det Jesus sa?

Verdifulle perler

3. Hvorfor var fine perler så høyt verdsatt i gammel tid?

3 Helt siden oldtiden er perler blitt høyt verdsatt som prydgjenstander. I én kilde opplyses det at perler ifølge den romerske forfatteren Plinius den eldre «rangerte høyest blant alle verdisaker». I motsetning til gull, sølv og mange smykkesteiner blir perler dannet i noe levende. Det er en kjent sak at visse muslinger kan innkapsle fremmedlegemer — for eksempel sandkorn — i et sekret som kalles perlemor, slik at resultatet blir skinnende perler. I oldtiden ble de fineste perlene hovedsakelig hentet fra Rødehavet, Persiabukta og Indiahavet — langt vekk fra Israels land. Det var sikkert derfor Jesus snakket om «en reisende kjøpmann som lette etter fine perler». Det krevde store anstrengelser å finne virkelig verdifulle perler.

4. Hva var hovedpoenget i Jesu lignelse om den reisende kjøpmannen?

4 Selv om fine perler lenge har vært kostbare, er det tydeligvis ikke deres verdi målt i penger som var hovedpoenget i Jesu lignelse. I denne lignelsen sammenlignet ikke Jesus ganske enkelt Guds rike med en perle av stor verdi; han rettet oppmerksomheten mot «en reisende kjøpmann som lette etter fine perler», og mot hans måte å reagere på da han fant en slik perle. En reisende kjøpmann som handlet med perler, var i motsetning til en vanlig butikkinnehaver hva man kan kalle en ekspert på sitt område. Han hadde gjerne et skarpt blikk for kvalitet og den observasjonsevne som måtte til for å oppfatte spesielle skjønnhetstrekk og detaljer som gjorde en perle til noe utenom det vanlige. Han ville straks se om en perle var ekte, og ikke la seg lure til å forveksle perler av mindre verdi eller falske perler med god vare.

5, 6. a) Hva er det spesielt verdt å merke seg i forbindelse med kjøpmannen i Jesu lignelse? b) Hva kan lignelsen om den skjulte skatten lære oss om den reisende kjøpmannen?

5 Det er noe annet ved denne spesielle kjøpmannen som det er verdt å merke seg. En vanlig kjøpmann ville kanskje først undersøke perlens markedsverdi og regne ut hvor mye han ville gi for den for å kunne tjene på å selge den. Han ville kanskje også tenke over om det var mulig å få solgt en slik perle i en fart. Han ville med andre ord være interessert i det å oppnå fortjeneste på sin investering så snart som mulig, ikke i det å eie perlen. Men slik var det ikke med kjøpmannen i Jesu lignelse. Det han var interessert i, var ikke penger eller materielt utbytte. Han var faktisk villig til å ofre «alt han hadde» — kanskje alle sine personlige eiendeler og sine eiendommer — for å skaffe seg det han hadde lett etter.

6 De fleste kjøpmenn ville sannsynligvis mene at det mannen i Jesu lignelse gjorde, var uklokt. En smart forretningsmann ville ikke tenke på å gi seg i kast med en slik risikobetont investering. Men kjøpmannen i Jesu lignelse hadde en annen verdimålestokk. Det han helst ville oppnå, var ikke økonomisk vinning, men gleden og tilfredsstillelsen ved å eie noe av uforlignelig verdi. Noe lignende kommer tydelig til uttrykk i en parallell illustrasjon som Jesus benyttet. Han sa: «Himlenes rike er lik en skatt som var skjult i en mark, og som en mann fant og skjulte; og i sin glede går han bort og selger de ting han har, og kjøper denne marken.» (Matteus 13: 44) Ja, gleden ved å oppdage og eie skatten, var stor nok til å få mannen til å gi avkall på alt han hadde. Finnes det slike mennesker i vår tid? Og finnes det en skatt som er verdt et slikt offer?

De som verdsatte det som var meget verdifullt

7. Hvordan viste Jesus at han betraktet Riket som noe meget verdifullt?

7 Da Jesus fortalte sin lignelse, snakket han om «himlenes rike». Han satte selv virkelig pris på Rikets store verdi. Evangelieberetningene vitner tydelig om dette. Da Jesus var blitt døpt i år 29 , begynte han «å forkynne og si: ’Vis anger, for himlenes rike er kommet nær’». I tre og et halvt år fortalte han store menneskemengder om Riket. Han reiste over hele landet, «fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike». — Matteus 4: 17; Lukas 8: 1.

8. Hvordan viste Jesus hva Riket skal utrette?

8 Jesus utførte også mange mirakler rundt omkring i landet. Han helbredet syke, gav mat til dem som var sultne, demonstrerte sin makt over naturkreftene og oppreiste til og med døde. Ved å gjøre dette viste han også hva Guds rike skal utrette. (Matteus 14: 14—21; Markus 4: 37—39; Lukas 7: 11—17) Til slutt beviste han sin lojalitet overfor Gud og Riket ved å gi sitt liv og lide martyrdøden på en torturpæl. Den reisende kjøpmannen gav villig alt han hadde, for «en meget verdifull perle», og Jesus lignet denne kjøpmannen ved at han levde og døde for Riket. — Johannes 18: 37.

9. Hvordan viste Jesu første disipler at de verdsatte Riket høyt?

9 I tillegg til at Jesus sørget for at hans eget liv dreide seg om Riket, utvalgte han en liten gruppe disipler. Dette var også mennesker som virkelig forstod at Riket er meget verdifullt. En av dem var Andreas. Han var opprinnelig en disippel av døperen Johannes, som vitnet om at Jesus var «Guds Lam». Da Andreas og en annen av disiplene til Johannes hørte dette, søkte de straks til Jesus og ble troende. Denne andre disippelen var sannsynligvis den av sønnene til Sebedeus som også het Johannes. Dette var ikke alt. Andreas gikk straks til sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» Like etterpå forstod også Simon (som fikk navnet Kefas, eller Peter) og likeledes Filip og hans venn Natanael at Jesus var Messias. Ja, Natanael sa faktisk til Jesus: «Du er Guds Sønn, du er Israels Konge.» — Johannes 1: 35—49.

Ansporet til handling

10. Hvordan reagerte disiplene da Jesus kom og kalte dem til å bli menneskefiskere en tid etter sitt første møte med dem?

10 Den begeistringen som Andreas, Peter, Johannes og de andre følte da de oppdaget Messias, kan sammenlignes med den begeistringen den reisende kjøpmannen følte da han fant den meget verdifulle perlen. Hva gjorde disse mennene deretter? Evangelieberetningene sier ikke så mye om hva de gjorde like etter at de traff Jesus for første gang. De fleste av dem vendte tydeligvis tilbake til sine vanlige gjøremål. Mellom omkring seks måneder og et år senere fikk Jesus på nytt se Andreas, Peter, Johannes og hans bror Jakob. De drev fiskerivirksomhet og var opptatt med sitt arbeid ved Galilea-sjøen. * Da Jesus så dem, sa han: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» Hvordan reagerte de? I Matteus’ beretning sies det om Peter og Andreas: «Straks forlot de garnene og fulgte ham.» Om Jakob og Johannes står det: «Straks forlot de båten og sin far og fulgte ham.» I Lukas’ beretning står det at de «forlot alt og fulgte ham». — Matteus 4: 18—22; Lukas 5: 1—11.

11. Hva var sannsynligvis bakgrunnen for at disiplene straks reagerte positivt da Jesus kalte dem?

11 Var det bare på grunn av et øyeblikks innskytelse disiplene reagerte så raskt? Neppe. Selv om de vendte tilbake til familiens fiskerivirksomhet etter sin første kontakt med Jesus, kan det ikke være tvil om at det de hadde sett og hørt ved denne anledningen, gjorde et dypt inntrykk på deres hjerte og sinn. I løpet av de månedene som hadde gått siden da, hadde de hatt god tid til å tenke over dette. Nå var tiden inne til å treffe en avgjørelse. Ville de være som den reisende kjøpmannen som var blitt så begeistret da han oppdaget den meget verdifulle perlen, at han, som Jesus sa, gikk bort og straks gjorde det han måtte for å kunne kjøpe den? Ja. Det de hadde sett og hørt, hadde virket på deres hjerte. De forstod at tiden var inne til å gå til handling. Derfor forlot de straks alt, slik det framgår av beretningen, og fulgte Jesus.

12, 13. a) Hvordan reagerte mange på det Jesus sa? b) Hva sa Jesus om sine trofaste disipler, og hva innebærer hans ord?

12 Disse trofaste mennene skilte seg sterkt ut fra enkelte andre som blir nevnt senere i evangelieberetningene. Det var mange som ble helbredet eller fikk mat av Jesus, men som bare fortsatte som før. (Lukas 17: 17, 18; Johannes 6: 26) Noen trakk seg unna da Jesus oppfordret dem til å bli hans etterfølgere. (Lukas 9: 59—62) Det var noe helt annet med de trofaste, som Jesus senere sa følgende om: «Fra døperen Johannes’ dager inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger seg fram, griper det.» — Matteus 11: 12.

13 Hva ligger det i uttrykket «trenge seg fram»? Om det greske verbet som er oversatt slik, sies det i en ordbok: «Verbet inneholder tanken om kraftige anstrengelser.» (Vines Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Bibelkommentatoren Heinrich Meyer sier om det samme verset: «På denne måten beskrives billedlig den ivrige, altovervinnende higen og streben etter det kommende messianske rike . . . Så ivrig og energisk (ikke lenger rolig og avventende) interesserer man seg for riket.» I likhet med den reisende kjøpmannen forstod disse få menneskene fort hva som var av virkelig verdi, og de forlot villig alt de hadde, for Rikets skyld. — Matteus 19: 27, 28; Filipperne 3: 8.

Andre som søkte Riket

14. Hvordan forberedte Jesus sine apostler til arbeidet med å forkynne om Riket, og hva førte det til?

14 Etter hvert som Jesus fortsatte sin tjeneste, hjalp han dem som han underviste, til å ’trenge seg fram’ mot Riket. Først valgte han ut tolv blant sine disipler og kalte dem sine apostler, eller utsendinger. Han gav dem nøyaktige retningslinjer for hvordan de skulle utføre sin tjeneste, og han advarte dem om de utfordringer og vanskeligheter de ville komme til å møte. (Matteus 10: 1—42; Lukas 6: 12—16) I omkring to år fulgte de så med Jesus da han drog rundt i hele landet og forkynte, og de stod i et nært forhold til ham. De hørte hva han sa, var vitne til hans mektige gjerninger og merket seg hans eksempel. (Matteus 13: 16, 17) Alt dette må sikkert ha virket sterkt på dem, slik at de var nidkjære og helhjertete i sin virksomhet for Riket, akkurat som den reisende kjøpmannen var nidkjær og helhjertet.

15. Hva sa Jesus om den virkelige grunnen til at hans disipler kunne glede seg?

15 Etter at Jesus hadde sendt ut de tolv apostlene, utpekte han «sytti andre og sendte dem ut i forveien for seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle komme til». Han fortalte dem også om de prøvelsene og vanskelighetene de kunne vente seg, og sa at de skulle si til folk: «Guds rike er kommet nær til dere.» (Lukas 10: 1—12) Da de 70 kom tilbake, var de fylt av glede, og de sa til Jesus: «Herre, til og med demonene blir oss underlagt når vi bruker ditt navn.» De ble kanskje overrasket da Jesus åpenbarte at de hadde en enda større glede i vente på grunn av sin nidkjærhet for Riket. Han sa: «Gled dere ikke over dette, at åndene blir dere underlagt, men gled dere over at deres navn er blitt innskrevet i himlene.» — Lukas 10: 17, 20.

16, 17. a) Hva sa Jesus til sine trofaste apostler den siste kvelden han var sammen med dem? b) Hvilken glede og forvissning fikk apostlene ved det Jesus sa?

16 Den siste kvelden Jesus var sammen med apostlene, den 14. nisan i år 33 , innstiftet han den høytiden som kom til å bli kalt Herrens aftensmåltid, og han befalte dem å feire minnet om denne begivenheten. I kveldens løp sa han til de elleve som fremdeles var hos ham: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» — Lukas 22: 19, 20, 28—30.

17 Apostlenes hjerte må ha blitt fylt av glede og tilfredshet da de hørte disse ordene fra Jesu munn. De ble tilbudt den største ære og det største privilegium som noe menneske kunne få. (Matteus 7: 13, 14; 1. Peter 2: 9) For å kunne følge Jesus og søke Riket hadde de i likhet med den reisende kjøpmannen gitt avkall på mye. Nå fikk de en forsikring om at de ofrene de hadde brakt inntil da, ikke hadde vært forgjeves.

18. Hvem foruten de elleve apostlene skulle også til slutt få gagn av Riket?

18 De apostlene som var sammen med Jesus denne kvelden, var ikke de eneste som skulle ha gagn av Riket. Det var Jehovas vilje at i alt 144 000 skulle bli tatt med i pakten om Riket som Jesu Kristi medregenter i det herlige himmelske rike. I tillegg til dem fikk apostelen Johannes i et syn se «en stor skare, som ingen kunne telle, . . . som stod foran tronen og foran Lammet», og han hørte dem si: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.» Disse menneskene er Rikets jordiske undersåtter. * — Åpenbaringen 7: 9, 10; 14: 1, 4.

19, 20. a) Hvilken mulighet står åpen for mennesker av alle nasjoner? b) Hvilket spørsmål blir behandlet i den neste artikkelen?

19 Like før Jesus steg opp til himmelen, gav han sine trofaste etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 19, 20) Mennesker av alle nasjoner skulle altså komme til å bli Jesu Kristi disipler. Også de ville vie sitt hjerte til Riket — akkurat som den reisende kjøpmannen viet sitt hjerte til den fine perlen — og de ville komme til å få enten en himmelsk eller en jordisk belønning.

20 Det framgår av det Jesus sa, at arbeidet med å gjøre disipler skulle fortsette helt fram til «avslutningen på tingenes ordning». Finnes det da i vår tid fremdeles mennesker som kan sammenlignes med den reisende kjøpmannen, mennesker som er villig til å gi alt de har, i sitt arbeid for Guds rike? Dette spørsmålet blir behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

^ avsn. 10 Johannes, Sebedeus’ sønn, kan ha fulgt med Jesus og sett noen av hans gjerninger etter deres første møte og derved blitt i stand til å fortelle så levende om dem i sin evangelieberetning. (Johannes, kapitlene 2—5) Men han vendte i hvert fall tilbake til sin families fiskerivirksomhet en stund før Jesus kalte ham.

^ avsn. 18 Kapittel ti i boken Kunnskap som fører til evig liv, som er utgitt av Jehovas vitner, inneholder flere opplysninger om dette emnet.

Kan du forklare dette?

• Hva er hovedpoenget i lignelsen om den reisende kjøpmannen?

• Hvordan viste Jesus sin oppriktige verdsettelse av Rikets store betydning?

• Hva var det som fikk Andreas, Peter, Johannes og andre til straks å reagere positivt da Jesus kalte dem?

• Hvilken enestående mulighet har mennesker av alle nasjoner?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 10]

’De forlot alt og fulgte Jesus’

[Bilde på side 12]

Før Jesus steg opp til himmelen, påla han sine etterfølgere å gjøre disipler