Matteus 10:1–42

10  Så samlet han de tolv disiplene sine og ga dem myndighet til å drive ut urene ånder+ og til å helbrede alle slags sykdommer og plager.  Dette er navnene på de tolv apostlene:+ Simon, som kalles Peter,+ og hans bror Andreas;+ Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes;+  Filip og Bartolomẹus;+ Tomas+ og Matteus,+ skatteoppkreveren; Jakob, sønn av Alfẹus; Taddẹus;  Simon Kananaios; Judas Iskạriot, som senere forrådte ham.+  Jesus sendte ut disse tolv og ga dem følgende instrukser:+ «Ikke gå til folk fra nasjonene, og ikke dra inn i noen samaritansk by.+  Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk.+  Når dere går av sted, skal dere forkynne: ‘Himmelens rike er kommet nær.’+  Helbred syke,+ oppreis døde, gjør spedalske rene,* og driv ut demoner. Dere har fått det gratis – gi det gratis.+  Ikke skaff dere gull, sølv eller kobber til å ha i pengebeltene deres+ 10  og heller ikke en matpose til reisen eller et ekstra klesplagg* eller sandaler eller en stav.+ For den som arbeider, fortjener å få mat.+ 11  Når dere kommer til en by eller landsby, skal dere finne ut hvem som fortjener å høre budskapet, og bli der til dere drar videre.+ 12  Når dere kommer inn i et hus, så hils på dem som bor der. 13  Hvis de fortjener det, skal de få den freden dere ønsker dem.+ Men hvis de ikke fortjener det, så la freden vende tilbake til dere selv. 14  Hvis noen ikke tar imot dere eller hører på det dere har å si, skal dere gå ut av det huset eller den byen og riste støvet av føttene deres.+ 15  Jeg sier dere i sannhet: Sodọmas og Gomọrras+ land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen. 16  Jeg sender dere ut som sauer blant ulver.+ Vær derfor forsiktige som slanger og uskyldige som duer.+ 17  Vær på vakt, for folk skal overgi dere til lokale domstoler+ og piske dere+ i synagogene sine.+ 18  Og dere skal bli ført fram for stattholdere og konger+ for min skyld. Da skal dere vitne for dem og for nasjonene.+ 19  Men når de overgir dere, så ikke vær bekymret for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det dere skal si, vil bli gitt dere i samme øyeblikk.+ 20  For det er ikke bare dere som taler, men det er deres Fars ånd som taler gjennom dere.+ 21  Dessuten skal bror overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal bli motstandere av foreldrene sine og få dem drept.+ 22  Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn.+ Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.+ 23  Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen.+ For jeg sier dere i sannhet: Dere skal slett ikke bli ferdige med byene i Israel før Menneskesønnen kommer. 24  En elev står ikke over sin lærer, og en slave står ikke over sin herre.+ 25  En elev må regne med å bli behandlet på samme måte som sin lærer og en slave på samme måte som sin herre.*+ Hvis folk har kalt husets herre Beẹlsebub,+ er det klart at de vil kalle dem som tilhører husstanden, det samme. 26  Ikke vær redde for dem. For alt som er tildekket, skal bli avdekket, og alt som er hemmelig, skal bli kjent.+ 27  Det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset, og det som blir hvisket i øret deres,* skal dere forkynne fra hustakene.+ 28  Ikke vær redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen.+ Frykt heller for ham som kan tilintetgjøre både sjel og kropp i Gehẹnna.+ 29  Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Og likevel faller ikke én av dem til jorden* uten at deres Far vet det.+ 30  Men selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen.+ 31  Så ikke vær redde. Dere er mer verdt enn mange spurver.+ 32  Den som anerkjenner meg overfor mennesker,+ vil jeg anerkjenne overfor min Far i himmelen.+ 33  Men den som fornekter meg overfor mennesker, vil jeg fornekte overfor min Far i himmelen.+ 34  Ikke tro at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.+ 35  For jeg er kommet for å skape splittelse. Det vil være konflikt mellom en sønn og hans far, mellom en datter og hennes mor og mellom en svigerdatter og hennes svigermor.+ 36  Ja, en mann vil få fiender i sin egen familie.* 37  Den som er mer glad i sin far eller mor enn i meg, fortjener ikke å være min disippel, og den som er mer glad i sin sønn eller datter enn i meg, fortjener ikke å være min disippel.+ 38  Og den som ikke vil bære sin torturpæl og følge etter meg, fortjener ikke å være min disippel.+ 39  Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.+ 40  Den som tar imot dere, tar også imot meg, og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.+ 41  Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn.+ Og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. 42  Og den som gir et av disse ydmyke menneskene* om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel – jeg sier dere i sannhet: Han skal slett ikke miste sin lønn.»+

Fotnoter

El.: «friske».
El.: «to klesplagg».
Bokst.: «Det er nok for disippelen å bli som sin lærer og slaven som sin herre.»
Bokst.: «dere hører i øret».
El.: «lander ikke ... på bakken».
El.: «husstand».
Bokst.: «en av disse små».

Studienoter

apostlene: Eller: «som ble utsendt». Det greske ordet apọstolos er avledet av verbet apostẹllo, som betyr «å sende; å sende ut». (Mt 10:5; Lu 11:49; 14:32) Grunnbetydningen av ordet framgår av Jesu uttalelse i Joh 13:16, der det er oversatt med «en som er utsendt».

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 blir denne disippelen kalt Matteus. Markus og Lukas bruker navnet Levi når de omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever (Lu 5:27, 29), men de bruker navnet Matteus når de nevner ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen oppgir ikke om Levi hadde navnet Matteus allerede før han ble en disippel av Jesus. Markus er den eneste av evangelieskribentene som forteller at Matteus Levi var sønn av Alfeus. – Se studienote til Mr 3:​18.

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 kalles denne disippelen Matteus. Når Markus og Lukas omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever, bruker de navnet Levi (Mr 2:14), men de bruker navnet Matteus når de omtaler ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen forteller ikke om Levi allerede hadde navnet Matteus før han ble en disippel av Jesus. – Se studienote til Mr 2:14.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

Jakob – sønn av Alfeus: Tydeligvis den samme disippelen som i Mr 15:40 blir kalt «Jakob den lille». Man mener at Alfeus var den samme som Klopas. (Joh 19:25) Hvis det er riktig, var han gift med «den andre Maria». (Mt 27:56; 28:1; Mr 15:40; 16:1; Lu 24:10) Den Alfeus som er nevnt her, er tydeligvis ikke den samme som den Alfeus som er nevnt i Mr 2:14, faren til Levi.

Bartolomeus: Betyr «sønn av Tolmai». Man mener at han er identisk med Natanael, som Johannes omtaler. (Joh 1:45, 46) En sammenligning mellom evangeliene viser at Matteus og Lukas forbinder Bartolomeus og Filip med hverandre på samme måte som Johannes forbinder Natanael med Filip. – Mt 10:3; Lu 6:14.

Matteus: Også kjent som Levi. – Se studienoter til Mr 2:14; Lu 5:27.

skatteoppkreveren: Skribenten av dette evangeliet, Matteus, som tidligere hadde vært skatteoppkrever, omtalte flere ganger pengebeløp. (Mt 17:27; 26:15; 27:3) Han er også opptatt av tall. Han delte inn Jesu slektshistorie i tre grupper på 14 generasjoner hver (Mt 1:1–17) og nevnte sju anmodninger i mønsterbønnen (Mt 6:9–13), sju illustrasjoner i Mt 13 og sju verop i Mt 23:13–36. Se studienote til Mt 5:46 om betegnelsen «skatteoppkrever».

Jakob, sønn av Alfeus: Se studienote til Mr 3:18.

Taddeus: I listen over apostlene i Lu 6:16 og Apg 1:13 er ikke navnet Taddeus med. I stedet nevnes «Judas, sønn av Jakob». Man trekker derfor den konklusjon at Taddeus er et annet navn på den apostelen som Johannes kaller «Judas, ikke Iskariot». (Joh 14:22) Det kan være at navnet Taddeus noen ganger ble brukt for å unngå faren for å forveksle ham med forræderen, Judas Iskariot.

Kananaios: Et tilnavn som brukes for å skille denne apostelen fra apostelen Simon Peter. (Mr 3:18) Man mener at dette uttrykket, som betyr «selot; entusiast», har hebraisk eller arameisk opprinnelse. Lukas omtalte denne Simon som «den ivrige». (Lu 6:15; Apg 1:13) Han brukte det greske ordet zelotẹs, som også betyr «selot; entusiast». Det er mulig at Simon tidligere hadde tilhørt selotene, et jødisk parti som var imot romernes styre, men det er også mulig at han fikk dette tilnavnet fordi han var veldig ivrig og entusiastisk.

Iskariot: Betyr muligens «mann fra Kerijot». Judas’ far, Simon, blir også kalt «Iskariot». (Joh 6:71) De fleste mener at dette betyr at Simon og Judas var fra den judeiske byen Kerijot-Hesron. (Jos 15:25) Det betyr i så fall at Judas var den eneste judeeren blant de tolv apostlene, alle de andre var galileere.

forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.

himmelens rike er kommet nær: Dette budskapet om en ny verdensregjering var temaet for Jesu forkynnelse. (Mt 10:7; Mr 1:15) Døperen Johannes begynte å forkynne et lignende budskap omtrent seks måneder før Jesus ble døpt. (Mt 3:1, 2) Men Jesus kunne med utvidet mening si at Riket var «kommet nær», ettersom han, som var salvet som den framtidige Kongen, nå var midt iblant dem. Det står ikke noe sted at disiplene etter Jesu død fortsatte å forkynne at Riket var «kommet nær».

forkynne: Det vil si å komme med en åpen, offentlig kunngjøring. – Se studienote til Mt 3:1.

Himmelens rike er kommet nær: Se studienote til Mt 4:17.

spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».

spedalske: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

bli der til dere drar videre: Jesus ga disiplene beskjed om at når de kom til en by, skulle de bli i et hjem der de ble vist gjestfrihet, og ikke «hele tiden flytte fra hus til hus». (Lu 10:1–7) Ved at de ikke prøvde å finne fram til en annen huseier som kunne tilby dem større komfort, bedre mat eller flere materielle ting, viste de at slike faktorer var mindre viktige. Det som var viktig, var det oppdraget de hadde fått om å forkynne.

hils: En vanlig jødisk hilsen var: «Måtte du ha fred.» – Dom 19:20; Mt 10:13; Lu 10:5.

riste støvet av føttene deres: Ved å gjøre dette viste disiplene at de frasa seg ansvaret for at de som var blitt advart, ble rammet av Guds dom. Et lignende uttrykk forekommer i Mr 6:11 og Lu 9:5. Markus og Lukas legger til «for å vise at de er blitt advart», eller: «som et vitnesbyrd mot dem». Paulus og Barnabas fulgte denne instruksen i Antiokia i Pisidia. (Apg 13:51) Og da Paulus gjorde noe lignende i Korint – han ristet støvet av klærne sine – ga han denne forklaringen: «La deres blod komme over deres eget hode. Jeg er uten skyld.» (Apg 18:6) Slike handlinger var kanskje ikke noe ukjent for disiplene, for når gudfryktige jøder hadde reist gjennom et ikke-jødisk område, pleide de å riste det de mente var urent støv, av sandalene før de dro inn i jødisk område igjen. Men Jesus hadde tydeligvis en annen betydning i tankene da han ga disiplene disse instruksene.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

skal slippe lettere: Jesus brukte tydeligvis en form for hyperbol og mente antagelig ikke at det han sa, skulle oppfattes bokstavelig. (Jevnfør andre kraftfulle hyperboler som Jesus brukte, som i Mt 5:18; Lu 16:17; 21:33.) Da Jesus sa at Sodoma skulle «slippe lettere på dommens dag» (Mt 10:15; 11:22, 24; Lu 10:14), mente han ikke at innbyggerne i Sodoma må være til stede på den dagen. (Jevnfør Jud 7.) Han kan ganske enkelt ha understreket hvor avvisende og straffskyldige de fleste innbyggerne var i slike byer som Korasin, Betsaida og Kapernaum. (Lu 10:13–15) Det er verdt å merke seg at det som skjedde med det gamle Sodoma, var blitt godt kjent og ofte ble nevnt i forbindelse med Guds vrede og dom. – 5Mo 29:23; Jes 1:9; Kla 4:6.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

skal slippe lettere: Se studienote til Lu 10:12.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

som en due: Duer ble brukt til hellige formål og kunne ha symbolsk betydning. De ble båret fram som ofre. (Mr 11:15; Joh 2:14–16) De symboliserte uskyldighet og renhet. (Mt 10:16) En due som Noah sendte ut fra arken, kom tilbake med et olivenblad i nebbet, noe som viste at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1Mo 8:11), og at en tid med hvile og fred lå foran menneskene. (1Mo 5:29) Det kan derfor være at Jehova brukte duen ved Jesu dåp for å rette oppmerksomheten mot Jesu rolle som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn, som skulle ofre sitt liv for menneskene og legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under sitt styre som Konge. Da Guds ånd, eller virksomme kraft, dalte ned over Jesus i forbindelse med at han ble døpt, kan det ha minnet om hvordan en due flakser med vingene like før den lander.

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». – Se studienote til Mt 1:20.

forsiktige som slanger: Her betyr «forsiktig» at man skal være klok, fornuftig, smart. Ifølge zoologer er de fleste slanger forsiktige og på vakt og vil heller flykte enn å angripe. I tråd med dette oppfordrer Jesus disiplene til å fortsette å være forsiktige overfor motstandere og å unngå mulige farer i forkynnelsesarbeidet.

og uskyldige som duer: De to delene av Jesu formaning (å være forsiktige og å være uskyldige) utfyller hverandre. (Se studienoten til forsiktige som slanger i dette verset.) Det greske ordet som er oversatt med «uskyldige» (bokst.: «ublandet», det vil si «ufordervet; ren»), forekommer også i Ro 16:19uskyldige når det gjelder det som er ondt») og Flp 2:15 («være uklanderlige og uskyldige, Guds barn»). Her i Mt 10:16 sikter det å være uskyldig tydeligvis til det å være ekte, ærlig, fri for bedrag og å ha rene motiver. Duen brukes noen ganger i hebraisk billedspråk og poesi som symbol på disse og beslektede egenskaper. (Høy 2:14; 5:2; jevnfør studienote til Mt 3:16.) Jesu poeng var at når hans sauelignende disipler møtte forfølgelse som sauer blant ulver, måtte de kombinere egenskapene til slanger og duer ved å være forsiktige, fornuftige, rene av hjertet, uklanderlige og uskyldige. – Lu 10:3.

den høyeste domstolen: Hele Sanhedrinet – den domstolen i Jerusalem som besto av øverstepresten og 70 eldste og skriftlærde. Jødene så på Sanhedrinets avgjørelser som endelige. – Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet».

Sanhedrinet: Det vil si jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. Det greske ordet som blir oversatt med «sanhedrin» (synẹdrion), betyr bokstavelig «sitte sammen». Ordet var en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, men i Israel kunne det også brukes om en religiøs domstol eller rettsinstans. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer; se også Tillegg B12, som viser hvor sanhedrinsalen kan ha ligget.

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagogene og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 23:34; Mr 13:9; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

på grunn av mitt navn: I Bibelen står ordet «navn» av og til for den personen som bærer navnet, for hans rykte og for alt det han står for. (Se studienote til Mt 6:9.) Når det gjelder Jesu navn, står navnet også for den myndigheten og stillingen som hans Far har gitt ham. (Mt 28:18; Flp 2:9, 10; He 1:3, 4) Jesus forklarer her at folk ville hate hans disipler på grunn av det navnet hans står for. Det innbefatter hans stilling som Guds utnevnte Hersker, som kongers Konge, den som alle nasjoner må bøye seg for som tegn på underordning for å få leve. – Se studienote til Joh 15:21.

holder ut: Eller: «har holdt ut». Det greske verbet som er oversatt med «å holde ut» (hypomẹno), betyr bokstavelig «å forbli under». Det blir ofte brukt i betydningen «å bli værende i stedet for å flykte; å holde stillingen; å holde stand; å forbli urokkelig». (Mt 10:22; Ro 12:12; He 10:32; Jak 5:11) I denne sammenhengen sikter det til det å fortsette å leve som disipler av Kristus til tross for motstand og prøvelser. – Mt 24:9–12.

på grunn av mitt navn: Se studienote til Mt 24:9.

holder ut: Eller: «har holdt ut». – Se studienote til Mt 24:13.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

hvor mye mer: Jesus brukte ofte denne måten å resonnere på. Først trekker han fram en åpenbar kjensgjerning eller en kjent sannhet, og basert på dette trekker han en konklusjon som i enda høyere grad er uimotsigelig. Han argumenterer ut fra noe mindre for å belyse noe større. – Mt 10:25; 12:12; Lu 11:13; 12:28.

Beelsebub: Muligens en endret form av Baal-Sebub, som betyr «fluenes eier (herre)», den Baal-guden som filisterne i Ekron tilba. (2Kg 1:3) Enkelte greske håndskrifter bruker de alternative formene Beelsebul og Beesebul, som muligens betyr «den opphøyde boligs eier (herre)». Det kan eventuelt være et ordspill med det ikke-bibelske hebraiske ordet zẹvel (møkk; gjødsel). I så fall betyr det «møkk-eier; møkk-herre». Som det framgår av Mt 12:24, er dette en betegnelse som brukes om Satan – demonenes herre, eller fyrste.

er det klart at de vil: Eller: «hvor mye mer vil de ikke da». – Se studienote til Mt 7:11.

i lyset: Det vil si åpent, offentlig.

forkynne fra hustakene: Et idiom som betyr «kunngjøre offentlig». I bibelsk tid hadde husene flate tak. Derfra kunne man komme med kunngjøringer, og visse handlinger som ble gjort der, kunne bli kjent vidt og bredt. – 2Sa 16:22.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

sjelen: Eller: «livet». Det vil si muligheten for framtidig liv ved hjelp av en oppstandelse. Det greske ordet psykhẹ og det tilsvarende hebraiske ordet nẹfesj (begge tradisjonelt gjengitt med «sjel») brukes som oftest om (1) mennesker, (2) dyr eller (3) det liv et menneske eller et dyr har. (1Mo 1:20; 2:7; 4Mo 31:28; 1Pe 3:20; fotnoter) Eksempler på at det greske ordet psykhẹ brukes i betydningen «det liv et menneske har», finner man i Mt 6:25; 10:39; 16:25, 26; Mr 8:35–37; Lu 12:20; Joh 10:11, 15; 12:25; 13:37, 38; 15:13; Apg 20:10. Skriftsteder som disse hjelper oss til å forstå hvordan Jesu ord her skal oppfattes. – Se Ordforklaringer.

ham som kan tilintetgjøre både sjel og kropp: Det er bare Gud som kan tilintetgjøre et menneskes «sjel» (som i denne sammenhengen sikter til muligheten for framtidig liv), eller som kan gi ham en oppstandelse til evig liv. Dette er ett eksempel på at det greske ordet som er oversatt med «sjel», sikter til noe som er dødelig og kan tilintetgjøres. Andre eksempler er Mr 3:4; Lu 17:33; Joh 12:25; Apg 3:23.

Gehenna: Dette betyr evig tilintetgjørelse. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.

spurver: Det greske ordet strouthịon er en diminutivform som sikter til små fugler generelt, men som særlig ble brukt om spurver, de billigste av alle fugler som ble brukt til mat.

for en mynt av liten verdi: Bokstavelig: «for en assarion». Det var det man fikk i lønn for 45 minutters arbeid. (Se Tillegg B14.) Denne gangen, under sin tredje rundreise i Galilea, sier Jesus at to spurver koster en assarion. En annen gang, tydeligvis et års tid senere, mens Jesus utførte tjeneste i Judea, sier han at man for det dobbelte kunne få fem spurver. (Lu 12:6) Ved å sammenligne disse beretningene ser vi at spurver var verdt så lite for kjøpmennene at man fikk den femte på kjøpet, gratis.

selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen: Det sies at vi mennesker gjennomsnittlig har over 100 000 hår på hodet. Det at Jehova kjenner hver minste detalj så godt, forteller hvor sterkt interessert han er i hver enkelt av Kristi disipler.

vil bære: Bokstavelig: «tar; griper». Brukes her billedlig om det å påta seg det ansvaret og godta de konsekvensene som er forbundet med det å bli en disippel av Jesus.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». Dette er den første forekomsten av det greske ordet staurọs. På klassisk gresk sikter ordet først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer.

i ... navn: Det greske ordet for «navn» (ọnoma) kan sikte til mer enn et egennavn. I denne sammenhengen er det snakk om at man må anerkjenne Farens og Sønnens myndighet og stilling og dessuten den hellige ånds rolle. Dette fører til et nytt forhold til Gud. – Jevnfør studienote til Mt 10:41.

fordi han er en profet: Bokstavelig: «i en profets navn». I denne sammenhengen sikter det greske idiomet «i noens navn» til at man anerkjenner en profets stilling og gjerning. – Jevnfør studienote til Mt 28:19.

en profets lønn: De som tar imot og støtter sanne profeter fra Gud, skal bli rikt belønnet. Beretningen om enken i 1Kg 17 er et eksempel på dette.

Multimedia

Stav og matpose
Stav og matpose

Det var vanlig med staver, stokker eller kjepper blant hebreerne i gammel tid, og de hadde forskjellige bruksområder. De ble brukt til å støtte seg på (2Mo 12:11; Sak 8:4; He 11:21), til å forsvare eller beskytte seg med (2Sa 23:21), til tresking (Jes 28:27) og til innhøstning av olivener (5Mo 24:20; Jes 24:13), for bare å nevne noe. En matpose var vanligvis laget av lær, og reisende, gjetere, bønder og andre bar en slik pose over skulderen. Den ble brukt til å ha mat, klær og andre ting i. Da Jesus sendte ut apostlene på en forkynnelsesreise, ga han dem instrukser som blant annet gjaldt staver og matposer. Apostlene skulle gå slik de sto og gikk, og ikke la seg distrahere ved å skaffe seg noe ekstra, for Jehova ville sørge for dem. – Se studienoter til Lu 9:3 og 10:4, som drøfter hvordan de forskjellige detaljene i Jesu instrukser skulle forstås.

Ulv
Ulv

Ulvene i Israel er særlig aktive om natten. (Hab 1:8) Disse rovdyrene er glupske og dristige og dreper ofte flere sauer enn de er i stand til å spise eller slepe med seg. I Bibelen blir dyr og deres atferd og karakteristiske trekk ofte brukt billedlig, både om gode og om dårlige egenskaper. I Jakobs profeti på dødsleiet blir Benjamins stamme for eksempel billedlig omtalt som en som kjemper som en ulv (Canis lupus). (1Mo 49:27) Men som oftest blir ulven brukt som bilde på slike uønskede trekk som villskap, grådighet, ondskap og sluhet. Noen av dem som blir sammenlignet med ulver, er falske profeter (Mt 7:15), ondskapsfulle motstandere av de kristnes forkynnelse (Mt 10:16; Lu 10:3) og falske lærere som ville true den kristne menighet innenfra. (Apg 20:29, 30) Gjetere var oppmerksomme på at ulver var farlige. Jesus omtalte «en leiearbeider» som «forlater sauene og flykter når han ser ulven komme». Til forskjell fra leiearbeideren, som ‘ikke har omsorg for sauene’, er Jesus «den gode hyrde», som «gir sitt liv for sauene». – Joh 10:11–13.

Pisk
Pisk

Det grusomste piskeredskapet var det som ble kalt flagellum. Det besto av flere snorer eller lærremmer som var festet til et håndtak. Disse remmene var utstyrt med takkete biter av ben eller metall for at slagene skulle være mer smertefulle.

Typiske hus med flatt tak
Typiske hus med flatt tak

Hustaket hos en familie ble brukt til mye. En far kunne samle husstanden der for å snakke om Jehova. Under innsamlingshøytiden, for eksempel, satte man opp løvhytter på takene. (3Mo 23:41, 42; 5Mo 16:13–15) Slikt arbeid som å legge linstengler til tørk ble gjort der. (Jos 2:6) Noen ganger sov folk på taket. (1Sa 9:25, 26) Aktiviteter som foregikk der, ville lett kunne ses av andre. (2Sa 16:22) Og en kunngjøring som ble gitt fra taket, kunne raskt høres av naboer og folk som gikk forbi på gaten.

Hinnom-dalen (Gehenna)
Hinnom-dalen (Gehenna)

Hinnom-dalen, kalt Gehenna på gresk, lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. På Jesu tid brente man avfall her, så dalen var et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse.

Spurv
Spurv

Spurver var de billigste av alle fugler som ble brukt til mat. Man kunne kjøpe to spurver for det man fikk i lønn for 45 minutters arbeid. Det greske ordet kan brukes om forskjellige små fugler, blant annet en underart av gråspurv (Passer domesticus biblicus) og middelhavsspurv (Passer hispaniolensis). Disse spurvene finnes det fremdeles mange av i Israel.