apostlene: Eller: «som ble utsendt». Det greske ordet apọstolos er avledet av verbet apostẹllo, som betyr «å sende; å sende ut». (Mt 10:5; Lu 11:49; 14:32) Grunnbetydningen av ordet framgår av Jesu uttalelse i Joh 13:16, der det er oversatt med «en som er utsendt».

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 blir denne disippelen kalt Matteus. Markus og Lukas bruker navnet Levi når de omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever (Lu 5:27, 29), men de bruker navnet Matteus når de nevner ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen oppgir ikke om Levi hadde navnet Matteus allerede før han ble en disippel av Jesus. Markus er den eneste av evangelieskribentene som forteller at Matteus Levi var sønn av Alfeus. – Se studienote til Mr 3:​18.

Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 kalles denne disippelen Matteus. Når Markus og Lukas omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever, bruker de navnet Levi (Mr 2:14), men de bruker navnet Matteus når de omtaler ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen forteller ikke om Levi allerede hadde navnet Matteus før han ble en disippel av Jesus. – Se studienote til Mr 2:14.

skatteoppkreverne: Mange jøder krevde inn skatt for de romerske myndighetene. Folk hatet slike jøder ikke bare fordi de samarbeidet med en forhatt fremmed makt, men også fordi de krevde inn mer enn den fastsatte skatten. De fleste jøder ville ikke ha noe med skatteoppkreverne å gjøre, og de satte dem i samme kategori som syndere og prostituerte. – Mt 11:19; 21:32.

Jakob – sønn av Alfeus: Tydeligvis den samme disippelen som i Mr 15:40 blir kalt «Jakob den lille». Man mener at Alfeus var den samme som Klopas. (Joh 19:25) Hvis det er riktig, var han gift med «den andre Maria». (Mt 27:56; 28:1; Mr 15:40; 16:1; Lu 24:10) Den Alfeus som er nevnt her, er tydeligvis ikke den samme som den Alfeus som er nevnt i Mr 2:14, faren til Levi.

Bartolomeus: Betyr «sønn av Tolmai». Man mener at han er identisk med Natanael, som Johannes omtaler. (Joh 1:45, 46) En sammenligning mellom evangeliene viser at Matteus og Lukas forbinder Bartolomeus og Filip med hverandre på samme måte som Johannes forbinder Natanael med Filip. – Mt 10:3; Lu 6:14.

Matteus: Også kjent som Levi. – Se studienoter til Mr 2:14; Lu 5:27.

skatteoppkreveren: Skribenten av dette evangeliet, Matteus, som tidligere hadde vært skatteoppkrever, omtalte flere ganger pengebeløp. (Mt 17:27; 26:15; 27:3) Han er også opptatt av tall. Han delte inn Jesu slektshistorie i tre grupper på 14 generasjoner hver (Mt 1:1–17) og nevnte sju anmodninger i mønsterbønnen (Mt 6:9–13), sju illustrasjoner i Mt 13 og sju verop i Mt 23:13–36. Se studienote til Mt 5:46 om betegnelsen «skatteoppkrever».

Jakob, sønn av Alfeus: Se studienote til Mr 3:18.

Taddeus: I listen over apostlene i Lu 6:16 og Apg 1:13 er ikke navnet Taddeus med. I stedet nevnes «Judas, sønn av Jakob». Man trekker derfor den konklusjon at Taddeus er et annet navn på den apostelen som Johannes kaller «Judas, ikke Iskariot». (Joh 14:22) Det kan være at navnet Taddeus noen ganger ble brukt for å unngå faren for å forveksle ham med forræderen, Judas Iskariot.

Kananaios: Et tilnavn som brukes for å skille denne apostelen fra apostelen Simon Peter. (Mr 3:18) Man mener at dette uttrykket, som betyr «selot; entusiast», har hebraisk eller arameisk opprinnelse. Lukas omtalte denne Simon som «den ivrige». (Lu 6:15; Apg 1:13) Han brukte det greske ordet zelotẹs, som også betyr «selot; entusiast». Det er mulig at Simon tidligere hadde tilhørt selotene, et jødisk parti som var imot romernes styre, men det er også mulig at han fikk dette tilnavnet fordi han var veldig ivrig og entusiastisk.

Iskariot: Betyr muligens «mann fra Kerijot». Judas’ far, Simon, blir også kalt «Iskariot». (Joh 6:71) De fleste mener at dette betyr at Simon og Judas var fra den judeiske byen Kerijot-Hesron. (Jos 15:25) Det betyr i så fall at Judas var den eneste judeeren blant de tolv apostlene, alle de andre var galileere.

forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.

himmelens rike er kommet nær: Dette budskapet om en ny verdensregjering var temaet for Jesu forkynnelse. (Mt 10:7; Mr 1:15) Døperen Johannes begynte å forkynne et lignende budskap omtrent seks måneder før Jesus ble døpt. (Mt 3:1, 2) Men Jesus kunne med utvidet mening si at Riket var «kommet nær», ettersom han, som var salvet som den framtidige Kongen, nå var midt iblant dem. Det står ikke noe sted at disiplene etter Jesu død fortsatte å forkynne at Riket var «kommet nær».

forkynne: Det vil si å komme med en åpen, offentlig kunngjøring. – Se studienote til Mt 3:1.

Himmelens rike er kommet nær: Se studienote til Mt 4:17.

spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».

spedalske: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

bli der til dere drar videre: Jesus ga disiplene beskjed om at når de kom til en by, skulle de bli i et hjem der de ble vist gjestfrihet, og ikke «hele tiden flytte fra hus til hus». (Lu 10:1–7) Ved at de ikke prøvde å finne fram til en annen huseier som kunne tilby dem større komfort, bedre mat eller flere materielle ting, viste de at slike faktorer var mindre viktige. Det som var viktig, var det oppdraget de hadde fått om å forkynne.

bli der: Se studienote til Mr 6:10.

hils: En vanlig jødisk hilsen var: «Måtte du ha fred.» – Dom 19:20; Mt 10:13; Lu 10:5.

riste støvet av føttene deres: Ved å gjøre dette viste disiplene at de frasa seg ansvaret for at de som var blitt advart, ble rammet av Guds dom. Et lignende uttrykk forekommer i Mr 6:11 og Lu 9:5. Markus og Lukas legger til «for å vise at de er blitt advart», eller: «som et vitnesbyrd mot dem». Paulus og Barnabas fulgte denne instruksen i Antiokia i Pisidia. (Apg 13:51) Og da Paulus gjorde noe lignende i Korint – han ristet støvet av klærne sine – ga han denne forklaringen: «La deres blod komme over deres eget hode. Jeg er uten skyld.» (Apg 18:6) Slike handlinger var kanskje ikke noe ukjent for disiplene, for når gudfryktige jøder hadde reist gjennom et ikke-jødisk område, pleide de å riste det de mente var urent støv, av sandalene før de dro inn i jødisk område igjen. Men Jesus hadde tydeligvis en annen betydning i tankene da han ga disiplene disse instruksene.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

skal slippe lettere: Jesus brukte tydeligvis en form for hyperbol og mente antagelig ikke at det han sa, skulle oppfattes bokstavelig. (Se også andre kraftfulle hyperboler som Jesus brukte, som i Mt 5:18; Lu 16:17; 21:33.) Da Jesus sa at Sodoma skulle «slippe lettere på dommens dag» (Mt 10:15; 11:22, 24; Lu 10:14), mente han ikke at innbyggerne i Sodoma må være til stede på den dagen. (Se også Jud 7.) Han kan ganske enkelt ha understreket hvor avvisende og straffskyldige de fleste innbyggerne var i slike byer som Korasin, Betsaida og Kapernaum. (Lu 10:13–15) Det er verdt å merke seg at det som skjedde med det gamle Sodoma, var blitt godt kjent og ofte ble nevnt i forbindelse med Guds vrede og dom. – 5Mo 29:23; Jes 1:9; Kla 4:6.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

skal slippe lettere: Se studienote til Lu 10:12.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

som en due: Duer ble brukt til hellige formål og kunne ha symbolsk betydning. De ble båret fram som ofre. (Mr 11:15; Joh 2:14–16) De symboliserte uskyldighet og renhet. (Mt 10:16) En due som Noah sendte ut fra arken, kom tilbake med et olivenblad i nebbet, noe som viste at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1Mo 8:11), og at en tid med hvile og fred lå foran menneskene. (1Mo 5:29) Det kan derfor være at Jehova brukte duen ved Jesu dåp for å rette oppmerksomheten mot Jesu rolle som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn, som skulle ofre sitt liv for menneskene og legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under sitt styre som Konge. Da Guds ånd, eller virksomme kraft, dalte ned over Jesus i forbindelse med at han ble døpt, kan det ha minnet om hvordan en due flakser med vingene like før den lander.

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». – Se studienote til Mt 1:20.

forsiktige som slanger: Her betyr «forsiktig» at man skal være klok, fornuftig, smart. Ifølge zoologer er de fleste slanger forsiktige og på vakt og vil heller flykte enn å angripe. I tråd med dette oppfordrer Jesus disiplene til å fortsette å være forsiktige overfor motstandere og å unngå mulige farer i forkynnelsesarbeidet.

og uskyldige som duer: De to delene av Jesu formaning (å være forsiktige og å være uskyldige) utfyller hverandre. (Se studienoten til forsiktige som slanger i dette verset.) Det greske ordet som er oversatt med «uskyldige» (bokst.: «ublandet», det vil si «ufordervet; ren»), forekommer også i Ro 16:19 («uskyldige når det gjelder det som er ondt») og Flp 2:15 («være uklanderlige og uskyldige, Guds barn»). Her i Mt 10:16 sikter det å være uskyldig tydeligvis til det å være ekte, ærlig, fri for bedrag og å ha rene motiver. Duen brukes noen ganger i hebraisk billedspråk og poesi som symbol på disse og beslektede egenskaper. (Høy 2:14; 5:2; se også studienote til Mt 3:16.) Jesu poeng var at når hans sauelignende disipler møtte forfølgelse som sauer blant ulver, måtte de kombinere egenskapene til slanger og duer ved å være forsiktige, fornuftige, rene av hjertet, uklanderlige og uskyldige. – Lu 10:3.

den høyeste domstolen: Hele Sanhedrinet – den domstolen i Jerusalem som besto av øverstepresten og 70 eldste og skriftlærde. Jødene så på Sanhedrinets avgjørelser som endelige. – Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet».

Sanhedrinet: Det vil si jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. Det greske ordet som blir oversatt med «sanhedrin» (synẹdrion), betyr bokstavelig «sitte sammen». Ordet var en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, men i Israel kunne det også brukes om en religiøs domstol eller rettsinstans. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer; se også Tillegg B12, som viser hvor sanhedrinsalen kan ha ligget.

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagogene og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 23:34; Mr 13:9; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

på grunn av mitt navn: I Bibelen står ordet «navn» av og til for den personen som bærer navnet, for hans rykte og for alt det han står for. (Se studienote til Mt 6:9.) Når det gjelder Jesu navn, står navnet også for den myndigheten og stillingen som hans Far har gitt ham. (Mt 28:18; Flp 2:9, 10; He 1:3, 4) Jesus forklarer her at folk ville hate hans disipler på grunn av det navnet hans står for. Det innbefatter hans stilling som Guds utnevnte Hersker, som kongers Konge, den som alle nasjoner må bøye seg for som tegn på underordning for å få leve. – Se studienote til Joh 15:21.

holder ut: Eller: «har holdt ut». Det greske verbet som er oversatt med «å holde ut» (hypomẹno), betyr bokstavelig «å forbli under». Det blir ofte brukt i betydningen «å bli værende i stedet for å flykte; å holde stillingen; å holde stand; å forbli urokkelig». (Mt 10:22; Ro 12:12; He 10:32; Jak 5:11) I denne sammenhengen sikter det til det å fortsette å leve som disipler av Kristus til tross for motstand og prøvelser. – Mt 24:9–12.

på grunn av mitt navn: Se studienote til Mt 24:9.

holder ut: Eller: «har holdt ut». – Se studienote til Mt 24:13.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

hvor mye mer: Jesus brukte ofte denne måten å resonnere på. Først trekker han fram en åpenbar kjensgjerning eller en kjent sannhet, og basert på dette trekker han en konklusjon som i enda høyere grad er uimotsigelig. Han argumenterer ut fra noe mindre for å belyse noe større. – Mt 10:25; 12:12; Lu 11:13; 12:28.

Beelsebub: Muligens en endret form av Baal-Sebub, som betyr «fluenes eier (herre)», den Baal-guden som filisterne i Ekron tilba. (2Kg 1:3) Enkelte greske håndskrifter bruker de alternative formene Beelsebul og Beesebul, som muligens betyr «den opphøyde boligs eier (herre)». Det kan eventuelt være et ordspill med det ikke-bibelske hebraiske ordet zẹvel (møkk; gjødsel). I så fall betyr det «møkk-eier; møkk-herre». Som det framgår av Mt 12:24, er dette en betegnelse som brukes om Satan – demonenes herre, eller fyrste.

er det klart at de vil: Eller: «hvor mye mer vil de ikke da». – Se studienote til Mt 7:11.

i lyset: Det vil si åpent, offentlig.

forkynne fra hustakene: Et idiom som betyr «kunngjøre offentlig». I bibelsk tid hadde husene flate tak. Derfra kunne man komme med kunngjøringer, og visse handlinger som ble gjort der, kunne bli kjent vidt og bredt. – 2Sa 16:22.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

sjelen: Eller: «livet». Det vil si muligheten for framtidig liv ved hjelp av en oppstandelse. Det greske ordet psykhẹ og det tilsvarende hebraiske ordet nẹfesj (begge tradisjonelt gjengitt med «sjel») brukes som oftest om (1) mennesker, (2) dyr eller (3) det liv et menneske eller et dyr har. (1Mo 1:20; 2:7; 4Mo 31:28; 1Pe 3:20; fotnoter) Eksempler på at det greske ordet psykhẹ brukes i betydningen «det liv et menneske har», finner man i Mt 6:25; 10:39; 16:25, 26; Mr 8:35–37; Lu 12:20; Joh 10:11, 15; 12:25; 13:37, 38; 15:13; Apg 20:10. Skriftsteder som disse hjelper oss til å forstå hvordan Jesu ord her skal oppfattes. – Se Ordforklaringer.

ham som kan tilintetgjøre både sjel og kropp: Det er bare Gud som kan tilintetgjøre et menneskes «sjel» (som i denne sammenhengen sikter til muligheten for framtidig liv), eller som kan gi ham en oppstandelse til evig liv. Dette er ett eksempel på at det greske ordet som er oversatt med «sjel», sikter til noe som er dødelig og kan tilintetgjøres. Andre eksempler er Mr 3:4; Lu 17:33; Joh 12:25; Apg 3:23.

Gehenna: Dette betyr evig tilintetgjørelse. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.

spurver: Det greske ordet strouthịon er en diminutivform som sikter til små fugler generelt, men som særlig ble brukt om spurver, de billigste av alle fugler som ble brukt til mat.

for en mynt av liten verdi: Bokstavelig: «for en assarion». Det var det man fikk i lønn for 45 minutters arbeid. (Se Tillegg B14.) Denne gangen, under sin tredje rundreise i Galilea, sier Jesus at to spurver koster en assarion. En annen gang, tydeligvis et års tid senere, mens Jesus utførte tjeneste i Judea, sier han at man for det dobbelte kunne få fem spurver. (Lu 12:6) Ved å sammenligne disse beretningene ser vi at spurver var verdt så lite for kjøpmennene at man fikk den femte på kjøpet, gratis.

selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen: Det sies at vi mennesker gjennomsnittlig har over 100 000 hår på hodet. Det at Jehova kjenner hver minste detalj så godt, forteller hvor sterkt interessert han er i hver enkelt av Kristi disipler.

vil bære: Bokstavelig: «tar; griper». Brukes her billedlig om det å påta seg det ansvaret og godta de konsekvensene som er forbundet med det å bli en disippel av Jesus.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». Dette er den første forekomsten av det greske ordet staurọs. På klassisk gresk sikter ordet først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer.

i ... navn: Det greske ordet for «navn» (ọnoma) kan sikte til mer enn et egennavn. I denne sammenhengen er det snakk om at man må anerkjenne Farens og Sønnens myndighet og stilling og dessuten den hellige ånds rolle. Dette fører til et nytt forhold til Gud. – Se også studienote til Mt 10:41.

fordi han er en profet: Bokstavelig: «i en profets navn». I denne sammenhengen sikter det greske idiomet «i noens navn» til at man anerkjenner en profets stilling og gjerning. – Se også studienote til Mt 28:19.

en profets lønn: De som tar imot og støtter sanne profeter fra Gud, skal bli rikt belønnet. Beretningen om enken i 1Kg 17 er et eksempel på dette.