Matteus 7:1–29

7  Slutt med å dømme,+ for at dere ikke skal bli dømt.+  For på den måten dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt,+ og slik dere behandler andre, skal dere selv bli behandlet.*+  Hvorfor ser du da på flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?+  Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget øye?  Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se tydelig hvordan du kan ta flisen ut av din brors øye.  Ikke gi det som er hellig, til hunder, og ikke kast deres perler til svin.+ For de vil bare tråkke dem ned med føttene og snu seg rundt og angripe dere.+  Fortsett å be, så skal dere få.+ Fortsett å lete, så skal dere finne. Fortsett å banke på, så skal det bli lukket opp for dere.+  For den som ber, han får,+ og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.  Hvem av dere vil vel gi sønnen sin en stein når han ber om brød? 10  Eller hvem vil gi ham en slange når han ber om en fisk? 11  Når altså dere, enda dere er onde, gir barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da deres Far i himmelen gi gode ting+ til dem som ber ham!+ 12  Derfor, alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.+ Det er i virkeligheten dette Loven og Profetene går ut på.+ 13  Gå inn gjennom den trange port.+ For vid er den porten og bred er den veien som fører til tilintetgjørelsen,* og det er mange som velger den.* 14  Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og det er få som finner den.+ 15  Vær på vakt mot de falske profetene!+ De kommer til dere forkledd som sauer,+ men innvendig er de glupske ulver.+ 16  Dere skal kjenne dem på deres frukter. Man plukker vel ikke druer av tornebusker eller fikener av tistler?+ 17  Hvert godt tre bærer god frukt, mens hvert råttent tre bærer dårlig frukt.+ 18  Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et råttent tre kan ikke gi god frukt.+ 19  Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.+ 20  Dere skal altså kjenne disse menneskene på deres frukter.+ 21  Ikke alle som sier til meg: ‘Herre, Herre’, skal komme inn i himmelens rike, men bare de som gjør min himmelske Fars vilje.+ 22  Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre,+ har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger* i ditt navn?’+ 23  Da skal jeg si til dem: ‘Jeg har aldri kjent* dere! Gå bort fra meg, dere som gjør det som er ondt!’+ 24  Derfor, den som hører det jeg nå har sagt, og gjør etter det, er lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell.+ 25  Regnet øste ned, det ble flom, og vinden blåste og slo mot huset, men det raste ikke sammen, for det var bygd på fjell. 26  Men den som hører det jeg nå har sagt, og ikke gjør etter det, er lik en ufornuftig mann som bygde huset sitt på sand.+ 27  Regnet øste ned, det ble flom, og vinden blåste og slo mot huset,+ og det raste sammen og ble fullstendig ødelagt.» 28  Da Jesus var ferdig med denne talen, var folkemengden svært forundret over den måten han underviste på,+ 29  for han underviste dem med myndighet+ og ikke som deres skriftlærde.

Fotnoter

El.: «og med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere».
El.: «døden».
El.: «som går inn gjennom den (dvs. porten)».
El.: «mange mirakler».
El.: «anerkjent».

Studienoter

Fortsett å tilgi, så skal dere bli tilgitt: Eller: «Fortsett å frikjenne, så skal dere bli frikjent.» Det greske ordet som er gjengitt med «å tilgi», betyr bokstavelig «å slippe fri; å sende av sted; å løslate (for eksempel en fange)». Når det her blir stilt opp som kontrast til det å dømme og fordømme, overbringer det tanken om å frikjenne og tilgi, selv når det kan se ut til å være på sin plass å straffe eller gjengjelde.

Slutt med å dømme: Eller: «Slutt med å fordømme». Jesus var klar over at ufullkomne mennesker har en tendens til å dømme andre, og at mange fariseere på den tiden var et dårlig eksempel på dette området. De var harde i sin dom mot dem som ikke levde etter Moseloven, og dem som ikke fulgte de ubibelske tradisjonene som fariseerne så på som viktige. Jesus befalte dem som hadde for vane å dømme andre, å slutte med det. I stedet for hele tiden å lete etter feil skulle Jesu disipler ‘fortsette å tilgi’ andres feil. På den måten ville de oppmuntre andre til å ha den samme tilgivende innstillingen. – Se studienote til Lu 6:37.

din bror: I noen sammenhenger brukes det greske ordet adelfọs (bror) om bokstavelige familieforhold. Men her brukes det om åndelig slektskap og sikter til en trosfelle, for beretningen handler om tilbedelse ved Jehovas tempel på Jesu tid. I andre sammenhenger kan ordet brukes mer generelt om et medmenneske.

flisen ... bjelken: Jesus bruker her en virkningsfull hyperbol for å beskrive en som er kritisk til sin bror. Han sammenligner en liten feil med noe som er så smått som en flis. Det greske ordet som er brukt her, kạrfos, kan bety både «flis» og «strå». Den som er kritisk, antyder at det er noe feil med hans brors åndelige syn, deriblant hans moralske oppfatningsevne og dømmekraft. Ved å tilby seg å «ta flisen ut av øyet» påstår han stolt at han er kvalifisert til å hjelpe sin bror til å se ting tydeligere og vurdere saker riktig. Men Jesus sier at det åndelige synet og vurderingsevnen til den som er kritisk, er svekket på grunn av en symbolsk «bjelke», en stor tømmerstokk som kan brukes til å holde et tak oppe. (Mt 7:4, 5) Noen mener at denne slående og nesten humoristiske kontrasten viser at Jesus var godt kjent med arbeidet i et snekkerverksted.

din brors: I denne sammenhengen brukes det greske ordet adelfọs (bror) om åndelig slektskap og sikter til en trosfelle. I generell betydning kan ordet også brukes om et medmenneske. – Se studienote til Mt 5:23.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

når: Eller: «når, se». – Se studienote til Mt 1:20.

Hykler!: I Mt 6:2, 5, 16 brukte Jesus denne betegnelsen om de jødiske religiøse lederne, men her henvender han seg til hvem som helst av disiplene som fokuserer på en annens feil og samtidig ignorerer sine egne.

Ikke gi det som er hellig, til hunder, og ikke kast deres perler til svin: Ifølge Moseloven var hunder og griser urene. (3Mo 11:7, 27) Det var tillatt å kaste kjøtt av et dyr som var revet i hjel av et vilt dyr, til hundene. (2Mo 22:31) Men jødisk tradisjon forbød jødene å gi hundene «hellig kjøtt», det vil si kjøtt fra dyreofre. I Mt 7:6 brukes uttrykkene «hunder» og «svin» billedlig om folk som ikke setter pris på åndelige skatter. Svin forstår jo ikke verdien av perler, og på lignende måte kan personer som ikke forstår verdien av åndelige skatter, komme til å håne en som gjør dem kjent med slike skatter.

Fortsett å be, ... å lete, ... å banke på: Gjengivelsen «fortsett å» uttrykker den vedvarende handlingen som ligger i den greske verbformen som er brukt her, og viser hvor viktig det er å være vedholdende i bønn. Det at det er brukt tre verb, uttrykker intensitet. Jesus får fram det samme poenget i sin illustrasjon i Lu 11:5–8.

slange ... fisk: Fisk var en basismatvare for dem som bodde rundt Galilea-sjøen. Noen typer små slanger lignet kanskje på fisk, som ofte ble spist sammen med brød. Poenget med det retoriske spørsmålet er at en kjærlig forelder aldri ville finne på å gjøre noe slikt.

stein ... brød: Det kan være at Jesus nevnte brød som en kontrast til stein fordi brød var en basismatvare for jødene og nabofolkene, og fordi brød hadde en størrelse og form som kunne minne om steiner. Svaret på Jesu retoriske spørsmål er: «En far ville aldri finne på å gjøre noe slikt!» – Se studienote til Mt 7:10.

slange ... fisk: Fisk var en basismatvare for dem som bodde rundt Galilea-sjøen. Noen typer små slanger lignet kanskje på fisk, som ofte ble spist sammen med brød. Poenget med det retoriske spørsmålet er at en kjærlig forelder aldri ville finne på å gjøre noe slikt.

dere, enda dere er onde: På grunn av arvesynden er alle mennesker ufullkomne og derfor onde i relativ forstand.

hvor mye mer: Jesus brukte ofte denne måten å resonnere på. Først trekker han fram en åpenbar kjensgjerning eller en kjent sannhet, og basert på dette trekker han en konklusjon som i enda høyere grad er uimotsigelig. Han argumenterer ut fra noe mindre for å belyse noe større. – Mt 10:25; 12:12; Lu 11:13; 12:28.

Loven ... Profetene: «Loven» sikter til de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. «Profetene» sikter til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Men når disse ordene er nevnt sammen, kan uttrykket betegne De hebraiske skrifter i sin helhet. – Mt 7:12; 22:40; Lu 16:16.

Loven og Profetene: Se studienote til Mt 5:17.

Gå inn gjennom den trange port: I gammel tid gikk veien inn til byer omgitt av murer alltid gjennom en port. Bibelen bruker slike uttrykk som «vei» og «sti» om menneskers levemåte og oppførsel. Bildet med to vidt forskjellige veier illustrerer levemåter som Gud enten godkjenner eller misliker, noe som vil være avgjørende for om en person får komme inn i Guds rike. – Sl 1:1, 6; 119:9; Jer 21:8; Mt 7:21.

vid er den porten og bred er den veien: Ifølge noen håndskrifter står det her «bred og vid er den veien», men den lange gjengivelsen har solid støtte i håndskriftmaterialet og er i harmoni med den parallelle formuleringen i Mt 7:14. – Se Tillegg A3.

forkledd som sauer: Eller: «i saueklær». Det vil si at de har kledd seg ut ved å ta på seg symbolske klær, og at de viser sauelignende egenskaper. Dette gjør de for å gi inntrykk av å være ufarlige medlemmer av Guds «flokk» av tilbedere.

glupske ulver: En metafor som beskriver noen som er svært grådige, og som utnytter andre til egen fordel.

frukter: Her brukt billedlig om folks gjerninger og ord, eller om resultatet av det de gjør og sier.

lovløsheten: Det greske ordet som er gjengitt med «lovløshet», rommer tanken om krenkelse av og forakt for lover, om at mennesker oppfører seg som om det ikke fantes lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det at man ignorerer Guds lover. – Mt 7:23; 2Kt 6:14; 2Te 2:3–7; 1Jo 3:4.

det som er ondt: Bokstavelig: «lovløshet». Se studienote til Mt 24:12.

kloke: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Det samme greske ordet brukes i Mt 7:24 og 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.

Regnet ... flom ... vinden: Plutselige vinterstormer med kraftig vind, styrtregn og ødeleggende flom er ikke uvanlige i Israel (særlig i måneden tebet, det vil si desember/januar). – Se Tillegg B15.

var folkemengden svært forundret: Det greske verbet som er brukt her, er et sterkt uttrykk som betegner det å være så overrasket over noe at man er helt overveldet. Den vedvarende verbformen angir at det Jesus sa, hadde varig virkning på folkemengden.

den måten han underviste på: Dette uttrykket, som også kan oversettes med «hans undervisning», sikter ikke bare til Jesu undervisningsmetoder, men omfatter også det han lærte andre – all den veiledningen som Bergprekenen inneholder.

ikke som deres skriftlærde: Jesus siterer ikke kjente rabbinere for å bruke dem som autoritet, slik de skriftlærde pleide å gjøre, men han taler med myndighet som Jehovas representant og baserer sin undervisning på Guds Ord. – Joh 7:16.

Multimedia

Ulv
Ulv

Ulvene i Israel er særlig aktive om natten. (Hab 1:8) Disse rovdyrene er glupske og dristige og dreper ofte flere sauer enn de er i stand til å spise eller slepe med seg. I Bibelen blir dyr og deres atferd og karakteristiske trekk ofte brukt billedlig, både om gode og om dårlige egenskaper. I Jakobs profeti på dødsleiet blir Benjamins stamme for eksempel billedlig omtalt som en som kjemper som en ulv (Canis lupus). (1Mo 49:27) Men som oftest blir ulven brukt som bilde på slike uønskede trekk som villskap, grådighet, ondskap og sluhet. Noen av dem som blir sammenlignet med ulver, er falske profeter (Mt 7:15), ondskapsfulle motstandere av de kristnes forkynnelse (Mt 10:16; Lu 10:3) og falske lærere som ville true den kristne menighet innenfra. (Apg 20:29, 30) Gjetere var oppmerksomme på at ulver var farlige. Jesus omtalte «en leiearbeider» som «forlater sauene og flykter når han ser ulven komme». Til forskjell fra leiearbeideren, som ‘ikke har omsorg for sauene’, er Jesus «den gode hyrde», som «gir sitt liv for sauene». – Joh 10:11–13.

Fikentre, vinranke og tornebusk
Fikentre, vinranke og tornebusk

Jesus var utvilsomt nøye med hvilke planter han valgte å bruke i illustrasjoner. For eksempel blir fikentreet (1) og vinranken (2) nevnt sammen mange steder, og Jesu ord i Lu 13:6 viser at det ofte ble plantet fikentrær i vingårder. (2Kg 18:31; Joe 2:22) Uttrykket å «sitte under sin vinranke og under sitt fikentre» sto for velstand og fredfylte, trygge forhold. (1Kg 4:25; Mi 4:4; Sak 3:10) Tornebusker og tistler, derimot, blir nevnt i forbindelse med at Jehova forbannet jorden etter at Adam hadde syndet. (1Mo 3:17, 18) Man kan ikke slå fast med sikkerhet hvilken type tornebusk Jesus siktet til i Mt 7:16, men den som er vist her (Centaurea iberica) (3), en type tistel, vokser vilt i Israel.