Matteus 7:1–29
Fotnoter
Studienoter
Fortsett å tilgi, så skal dere bli tilgitt: Eller: «Fortsett å frikjenne, så skal dere bli frikjent.» Det greske ordet som er gjengitt med «å tilgi», betyr bokstavelig «å slippe fri; å sende av sted; å løslate (for eksempel en fange)». Når det her blir stilt opp som kontrast til det å dømme og fordømme, overbringer det tanken om å frikjenne og tilgi, selv når det kan se ut til å være på sin plass å straffe eller gjengjelde.
Slutt med å dømme: Eller: «Slutt med å fordømme». Jesus var klar over at ufullkomne mennesker har en tendens til å dømme andre, og at mange fariseere på den tiden var et dårlig eksempel på dette området. De var harde i sin dom mot dem som ikke levde etter Moseloven, og dem som ikke fulgte de ubibelske tradisjonene som fariseerne så på som viktige. Jesus befalte dem som hadde for vane å dømme andre, å slutte med det. I stedet for hele tiden å lete etter feil skulle Jesu disipler ‘fortsette å tilgi’ andres feil. På den måten ville de oppmuntre andre til å ha den samme tilgivende innstillingen. – Se studienote til Lu 6:37.
din bror: I noen sammenhenger brukes det greske ordet adelfọs (bror) om bokstavelige familieforhold. Men her brukes det om åndelig slektskap og sikter til en trosfelle, for beretningen handler om tilbedelse ved Jehovas tempel på Jesu tid. I andre sammenhenger kan ordet brukes mer generelt om et medmenneske.
flisen ... bjelken: Jesus bruker her en virkningsfull hyperbol for å beskrive en som er kritisk til sin bror. Han sammenligner en liten feil med noe som er så smått som en flis. Det greske ordet som er brukt her, kạrfos, kan bety både «flis» og «strå». Den som er kritisk, antyder at det er noe feil med hans brors åndelige syn, deriblant hans moralske oppfatningsevne og dømmekraft. Ved å tilby seg å «ta flisen ut av øyet» påstår han stolt at han er kvalifisert til å hjelpe sin bror til å se ting tydeligere og vurdere saker riktig. Men Jesus sier at det åndelige synet og vurderingsevnen til den som er kritisk, er svekket på grunn av en symbolsk «bjelke», en stor tømmerstokk som kan brukes til å holde et tak oppe. (Mt 7:4, 5) Noen mener at denne slående og nesten humoristiske kontrasten viser at Jesus var godt kjent med arbeidet i et snekkerverksted.
din brors: I denne sammenhengen brukes det greske ordet adelfọs (bror) om åndelig slektskap og sikter til en trosfelle. I generell betydning kan ordet også brukes om et medmenneske. – Se studienote til Mt 5:23.
viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.
når: Eller: «når, se». – Se studienote til Mt 1:20.
Hykler!: I Mt 6:2, 5, 16 brukte Jesus denne betegnelsen om de jødiske religiøse lederne, men her henvender han seg til hvem som helst av disiplene som fokuserer på en annens feil og samtidig ignorerer sine egne.
Ikke gi det som er hellig, til hunder, og ikke kast deres perler til svin: Ifølge Moseloven var hunder og griser urene. (3Mo 11:7, 27) Det var tillatt å kaste kjøtt av et dyr som var revet i hjel av et vilt dyr, til hundene. (2Mo 22:31) Men jødisk tradisjon forbød jødene å gi hundene «hellig kjøtt», det vil si kjøtt fra dyreofre. I Mt 7:6 brukes uttrykkene «hunder» og «svin» billedlig om folk som ikke setter pris på åndelige skatter. Svin forstår jo ikke verdien av perler, og på lignende måte kan personer som ikke forstår verdien av åndelige skatter, komme til å håne en som gjør dem kjent med slike skatter.
Fortsett å be, ... å lete, ... å banke på: Gjengivelsen «fortsett å» uttrykker den vedvarende handlingen som ligger i den greske verbformen som er brukt her, og viser hvor viktig det er å være vedholdende i bønn. Det at det er brukt tre verb, uttrykker intensitet. Jesus får fram det samme poenget i sin illustrasjon i Lu 11:5–8.
slange ... fisk: Fisk var en basismatvare for dem som bodde rundt Galilea-sjøen. Noen typer små slanger lignet kanskje på fisk, som ofte ble spist sammen med brød. Poenget med det retoriske spørsmålet er at en kjærlig forelder aldri ville finne på å gjøre noe slikt.
stein ... brød: Det kan være at Jesus nevnte brød som en kontrast til stein fordi brød var en basismatvare for jødene og nabofolkene, og fordi brød hadde en størrelse og form som kunne minne om steiner. Svaret på Jesu retoriske spørsmål er: «En far ville aldri finne på å gjøre noe slikt!» – Se studienote til Mt 7:10.
slange ... fisk: Fisk var en basismatvare for dem som bodde rundt Galilea-sjøen. Noen typer små slanger lignet kanskje på fisk, som ofte ble spist sammen med brød. Poenget med det retoriske spørsmålet er at en kjærlig forelder aldri ville finne på å gjøre noe slikt.
dere, enda dere er onde: På grunn av arvesynden er alle mennesker ufullkomne og derfor onde i relativ forstand.
hvor mye mer: Jesus brukte ofte denne måten å resonnere på. Først trekker han fram en åpenbar kjensgjerning eller en kjent sannhet, og basert på dette trekker han en konklusjon som i enda høyere grad er uimotsigelig. Han argumenterer ut fra noe mindre for å belyse noe større. – Mt 10:25; 12:12; Lu 11:13; 12:28.
Loven ... Profetene: «Loven» sikter til de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. «Profetene» sikter til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Men når disse ordene er nevnt sammen, kan uttrykket betegne De hebraiske skrifter i sin helhet. – Mt 7:12; 22:40; Lu 16:16.
Loven og Profetene: Se studienote til Mt 5:17.
Gå inn gjennom den trange port: I gammel tid gikk veien inn til byer omgitt av murer alltid gjennom en port. Bibelen bruker slike uttrykk som «vei» og «sti» om menneskers levemåte og oppførsel. Bildet med to vidt forskjellige veier illustrerer levemåter som Gud enten godkjenner eller misliker, noe som vil være avgjørende for om en person får komme inn i Guds rike. – Sl 1:1, 6; 119:9; Jer 21:8; Mt 7:21.
vid er den porten og bred er den veien: Ifølge noen håndskrifter står det her «bred og vid er den veien», men den lange gjengivelsen har solid støtte i håndskriftmaterialet og er i harmoni med den parallelle formuleringen i Mt 7:14. – Se Tillegg A3.
forkledd som sauer: Eller: «i saueklær». Det vil si at de har kledd seg ut ved å ta på seg symbolske klær, og at de viser sauelignende egenskaper. Dette gjør de for å gi inntrykk av å være ufarlige medlemmer av Guds «flokk» av tilbedere.
glupske ulver: En metafor som beskriver noen som er svært grådige, og som utnytter andre til egen fordel.
frukter: Her brukt billedlig om folks gjerninger og ord, eller om resultatet av det de gjør og sier.
det som er ondt: Bokstavelig: «lovløshet». Se studienote til Mt 24:12.
lovløsheten: Det greske ordet som er gjengitt med «lovløshet», rommer tanken om krenkelse av og forakt for lover, om at mennesker oppfører seg som om det ikke fantes lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det at man ignorerer Guds lover. – Mt 7:23; 2Kt 6:14; 2Te 2:3–7; 1Jo 3:4.
klok: Se studienote til Mt 24:45.
kloke: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Det samme greske ordet brukes i Mt 7:24 og 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.
Regnet ... flom ... vinden: Plutselige vinterstormer med kraftig vind, styrtregn og ødeleggende flom er ikke uvanlige i Israel (særlig i måneden tebet, det vil si desember/januar). – Se Tillegg B15.
var folkemengden svært forundret: Det greske verbet som er brukt her, er et sterkt uttrykk som betegner det å være så overrasket over noe at man er helt overveldet. Den vedvarende verbformen angir at det Jesus sa, hadde varig virkning på folkemengden.
den måten han underviste på: Dette uttrykket, som også kan oversettes med «hans undervisning», sikter ikke bare til Jesu undervisningsmetoder, men omfatter også det han lærte andre – all den veiledningen som Bergprekenen inneholder.
ikke som deres skriftlærde: Jesus siterer ikke kjente rabbinere for å bruke dem som autoritet, slik de skriftlærde pleide å gjøre, men han taler med myndighet som Jehovas representant og baserer sin undervisning på Guds Ord. – Joh 7:16.
Multimedia

Ulvene i Israel er særlig aktive om natten. (Hab 1:8) Disse rovdyrene er glupske og dristige og dreper ofte flere sauer enn de er i stand til å spise eller slepe med seg. I Bibelen blir dyr og deres atferd og karakteristiske trekk ofte brukt billedlig, både om gode og om dårlige egenskaper. I Jakobs profeti på dødsleiet blir Benjamins stamme for eksempel billedlig omtalt som en som kjemper som en ulv (Canis lupus). (1Mo 49:27) Men som oftest blir ulven brukt som bilde på slike uønskede trekk som villskap, grådighet, ondskap og sluhet. Noen av dem som blir sammenlignet med ulver, er falske profeter (Mt 7:15), ondskapsfulle motstandere av de kristnes forkynnelse (Mt 10:16; Lu 10:3) og falske lærere som ville true den kristne menighet innenfra. (Apg 20:29, 30) Gjetere var oppmerksomme på at ulver var farlige. Jesus omtalte «en leiearbeider» som «forlater sauene og flykter når han ser ulven komme». Til forskjell fra leiearbeideren, som ‘ikke har omsorg for sauene’, er Jesus «den gode hyrde», som «gir sitt liv for sauene». – Joh 10:11–13.

Jesus var utvilsomt nøye med hvilke planter han valgte å bruke i illustrasjoner. For eksempel blir fikentreet (1) og vinranken (2) nevnt sammen mange steder, og Jesu ord i Lu 13:6 viser at det ofte ble plantet fikentrær i vingårder. (2Kg 18:31; Joe 2:22) Uttrykket å «sitte under sin vinranke og under sitt fikentre» sto for velstand og fredfylte, trygge forhold. (1Kg 4:25; Mi 4:4; Sak 3:10) Tornebusker og tistler, derimot, blir nevnt i forbindelse med at Jehova forbannet jorden etter at Adam hadde syndet. (1Mo 3:17, 18) Man kan ikke slå fast med sikkerhet hvilken type tornebusk Jesus siktet til i Mt 7:16, men den som er vist her (Centaurea iberica) (3), en type tistel, vokser vilt i Israel.