Farløse familier — kan trenden snus?

HVIS den nåværende trenden fortsetter, vil snart farløse familier være normen. I en rapport fra det amerikanske sosial- og helsedepartement heter det: «Barn som vokser opp hos bare den ene av foreldrene, pleier å få dårligere karakterer, ha større atferdsproblemer og få flere kroniske sykdommer og psykiske lidelser. . . . Det å vokse opp i en alenemorfamilie er forbundet med større risiko for at en skal få barn mens en er i tenårene, slutte på high school [og] komme i fengsel.»

Det er derfor ikke rart at samfunnsforskere, familierådgivere, lærere og til og med politikere gjør seg store anstrengelser for å finne måter å stanse denne ødeleggende trenden på. Det er i stor stil blitt arrangert konferanser for menn for å vekke farsstoltheten og stadfeste mannens tilhørighet i familien. Bøker om det å være fedre har oversvømt markedet. Det er blitt gjort forsøk på å tvinge fedre til å påta seg sine forpliktelser. I USA er fedre som ikke betaler barnebidrag, blitt straffet av dommere, hengt ut i prateprogrammer på TV og blitt offentlig ydmyket. Men slike tiltak har ikke gitt særlige resultater.

Ingen raske løsninger

Raske løsninger kan gi heller tvilsomme resultater. En skilt kvinne har det kanskje travelt med å bli gift på nytt i håp om å gi barna en ny far. Men selv om det kan ha sine fordeler å gifte seg på nytt, kan det by på problemer. Barn er noen ganger motvillige når det gjelder å akseptere en ny far. Noen ganger gjør de det aldri. En undersøkelse viste at «nesten to tredjedeler av de kvinnene som hadde bodd sammen med en steforelder, hadde flyttet hjemmefra før de fylte 19 år . . . , sammenlignet med 50 prosent av kvinnene fra intakte hjem». Selv i stefamilier som fungerer bra, tar det noen ganger flere år før en stefar blir akseptert av barna. *

Det finnes heller ingen raske løsninger på tenåringssvangerskap. Abort er for eksempel et brudd på Guds lov og gjør at en ung kvinne må stenge ute sin inderlige medfølelse for det bitte lille livet som vokser i magen hennes. (2. Mosebok 20: 13; 21: 22, 23; Salme 139: 14—16; jevnfør 1. Johannes 3: 17.) Det vil helt sikkert føre til følelsesmessige arr! Det å adoptere bort et barn blir av mange betraktet som en mer human løsning, men det kan også etterlate seg følelsesmessige arr — både hos mor og barn.

Nei, raske løsninger vil ikke bryte syklusen  med farløse familier. De familietrendene som gjør seg gjeldende i dag, kan bare stanses hvis folk er villige til å gjøre store forandringer med hensyn til tenkemåte, holdninger, oppførsel og moral. Det er nødvendig med noe mer enn høyttravende snakk og populær psykologi for at folk skal bli motivert til å foreta slike omfattende forandringer. Dette «noe mer» finner vi i Guds Ord, Bibelen. Når alt kommer til alt, er det Gud som har innstiftet familieordningen. (Efeserne 3: 14, 15) Han vet bedre enn noen andre hva barn trenger.

Bibelske prinsipper til hjelp for familier

Men kan Bibelen virkelig være til hjelp for barn som er uten den ene av foreldrene? Har de ikke fått uhelbredelige sår? Nei, det har de ikke. I begynnelsen av denne artikkelen siterte vi en rapport fra den amerikanske regjering som listet opp mange av de farene som disse barna står overfor. Selv om dette er dystre ord, konkluderer rapporten: «Til tross for alle bevisene for større fare viser også forskning at de fleste barna i aleneforelderfamilier utvikler seg normalt.» Ja, de uheldige virkningene av å være farløs kan fjernes eller i det minste reduseres. Dette er særlig tilfellet dersom bibelske prinsipper blir anvendt i oppdragelsen av barna.

Dette krever store anstrengelser fra alenemorens side — noe som kan virke overveldende til å begynne med. Men hvis du befinner deg i en slik situasjon, kan du lære deg å stole helt og fullt på Jehova Gud. (Ordspråkene 3: 1, 2) Noen kristne kvinner i bibelsk tid opplevde triste forhold, for eksempel det å bli enke. Om slike sier Bibelen: «Den kvinne som virkelig er enke og er etterlatt uten eksistensmidler, har satt sitt håp til Gud og er vedholdende i påkallelser og bønner natt og dag.» (1. Timoteus 5: 5) Husk at Jehova kaller seg selv «en far for farløse gutter». (Salme 68: 5) Du kan være sikker på at han vil støtte en gudfryktig kvinne i hennes bestrebelser på å oppdra sine barn.

En viktig måte å hjelpe ens barn til å bli likevektige og modne voksne på er å lede et regelmessig hjemmebibelstudium med dem. (5. Mosebok 6: 6—9) Mange aleneforeldre blant Jehovas vitner gjør bruk av publikasjoner som er spesielt utarbeidet med tanke på de unge, for eksempel boken De unge spør — tilfredsstillende svar. * De opplysningene som står der, kan hjelpe de unge til å anta moralnormer som vil hjelpe dem til å unngå å gjøre de samme feilene som foreldrene gjorde. Etter hvert som barn lærer Jehova å kjenne, vil de kunne forstå at de har en himmelsk Far som har stor omsorg for dem. (Salme 27: 10) Dette kan gjøre det mulig for dem å mestre følelsen av å være forlatt. En britisk jente som opplevde at foreldrene gikk fra hverandre, sier: «Midt oppi alt dette lærte mamma meg nødvendigheten av å be og stole fullt ut på Jehova. Det gjorde at vi klarte å takle situasjonen.»

 Hvordan båndet mellom foreldre og barn kan opprettholdes

Bibelen gjør det klart at et barn må ære både sin mor og sin far. (2. Mosebok 20: 12) Og en skilsmisse betyr ikke at båndet mellom far og barn blir brutt. Selv om den forhenværende ektemannen ikke lenger bor hjemme, kan barna fremdeles ha gagn av å ha et nært forhold til ham. * Problemet kan være at moren føler sinne overfor ham og misliker at han involverer seg i barna. Hvordan kan moren mestre disse følelsene?

Bibelen gir et godt råd idet den advarer: «Pass på at voldsom harme ikke lokker deg til [hatske gjerninger] . . . Vokt deg, så du ikke vender deg til det som er skadelig.» (Job 36: 18—21) Det er riktignok ikke enkelt å tale vennlig om en som har såret eller forlatt en. Men spør deg selv: Kan en jente lære å stole på en mann hvis hun stadig blir fortalt hvor slem hennes far er? Kan en gutt utvikle en stabil, mandig personlighet hvis han blir refset med ordene «du er akkurat som faren din»? Kan barn få et sunt syn på myndighet hvis de blir opplært til å se ned på sin far eller blir hindret i å treffe ham i det hele tatt? Det sier seg selv at det er meget uheldig å undergrave barnas forhold til sin far.

Det vil kanskje overraske deg å vite at Bibelen ikke fordømmer rettferdig harme. Den sier: «Vær vrede, og synd likevel ikke.» (Efeserne 4: 26) Synden består ikke i det å være sint, men i å la ’vrede, harme, ondskap og spottende tale’ få kontroll over en. (Kolosserne 3: 8) Unngå derfor å tale nedsettende om barnas far når barna er til stede. Hvis du føler behov for å gi uttrykk for din frustrasjon, bør du følge Bibelens råd om å dele din «engstelse», ikke med barna dine, men med en annen voksen — kanskje en betrodd venn. (Ordspråkene 12: 25) Gå inn for å bevare en positiv holdning, og unngå å dvele ved fortiden. (Forkynneren 7: 10) Det kan hjelpe deg til å dempe ditt sinne.

Til sist bør du huske at Bibelen pålegger et barn å respektere sin far — selv om farens oppførsel har vært langtfra beundringsverdig. (Efeserne 6: 2, 3) Forsøk derfor å hjelpe dine barn til å se farens feiltrinn i det rette perspektiv. En ung kvinne som vokste opp i et oppløst hjem, sier: «Etter at jeg begynte å betrakte min far objektivt — som et ufullkomment menneske, som en som gjør feil — har jeg endelig klart å komme overens med ham.» Når du oppmuntrer dine barn til å respektere sin far, hjelper du dem til å utvikle et sunt syn på din myndighet som mor!

Det er også viktig at du ikke visker ut grensene mellom deg og barna dine. De er fremdeles under ’sin mors lov’. (Ordspråkene 1: 8) En sønn kan føle seg tynget hvis det ventes av ham at han skal være «mannen i huset». På lignende måte kan en datter bli frustrert hvis hun må opptre som morens fortrolige. Dine barn trenger å bli forsikret om at du som mor vil ta deg av dem — at det ikke skal være omvendt.  (Jevnfør 2. Korinter 12: 14.) En slik forsikring kan få dem til å føle seg trygge, selv om familiesituasjonen ikke er ideell.

Surrogatfedre

Hva om faren er fullstendig ute av bildet? Eksperter sier at barn kan ha gagn av å være sammen med menn. Selv om vennlig interesse som en onkel eller nabo viser et barn, kan være bra, vil det spesielt ha gagn av oppbyggende samvær med menn i den kristne menighet. Jesus lovte at menigheten skulle være som en familie hvor man støttet hverandre. — Markus 10: 29, 30.

I bibelsk tid vokste den unge Timoteus opp og ble en fremtredende tjener for Gud, uten støtte fra noen troende far. Bibelen gir mye av æren for dette til hans kjærlige mor og bestemor. (Apostlenes gjerninger 16: 1; 2. Timoteus 1: 1—5) Men han hadde også gagn av å være sammen med en kristen mann — apostelen Paulus. Paulus kalte Timoteus sitt «elskede og trofaste barn i Herren». (1. Korinter 4: 17) Jehovas vitner blir på lignende måte i dag oppmuntret til å følge Bibelens veiledning om «å se til foreldreløse og enker». (Jakob 1: 27) De blir oppfordret til å ’redde farløse gutter’ ved å vise dem oppriktig, likevektig interesse. (Job 29: 12) En ung kvinne som heter Annette, minnes den sunne interesse hun ble vist av en kristen eldste da hun var ung. Hun sier: «Han er den eneste virkelige farsskikkelsen i livet mitt.»

Hvordan syklusen kan brytes

Disse prinsippene kan hjelpe farløse barn til å lykkes. Til tross for en vanskelig barndom kan de bli likevektige, produktive voksne mennesker og dessuten kjærlige, trofaste og ansvarsbevisste foreldre. Men å forebygge er likevel langt bedre enn å helbrede. Og til sjuende og sist kan syklusen med farløse familier bare bli brutt når menn og kvinner går inn for å anvende Bibelens veiledning i sitt liv — for eksempel ved å være lydige mot Bibelens forbud mot sex før ekteskapet og ved å følge de normene som Bibelen har fastsatt for ektemenn og hustruer. — 1. Korinter 6: 9; Efeserne 5: 21—33.

Nå for tiden er det mange barn som har fedre i hjemmet og likevel kan kalles farløse. En ekspert i familiespørsmål sier: «Det største problemet som møter . . . barn i dag, er at de får så liten tid sammen med foreldrene, og at foreldrene viser dem så liten oppmerksomhet.» Guds Ord går rett på sak når det gjelder dette problemet. Det gir fedre følgende befaling angående deres barn: «Gi dem den opplæring og tilrettevisning som hører en kristen oppdragelse til.» (Efeserne 6: 4, New English Bible; Ordspråkene 24: 27) Når fedre følger Bibelens råd, trenger ikke barn å føle frykt for å bli forlatt.

Er det så realistisk å tro at mennesker i stort omfang kommer til å vende seg til Bibelen? Neppe. (Matteus 7: 14) Men gjennom et hjemmebibelstudieprogram har Jehovas vitner hjulpet millioner til å oppnå et lykkelig familieliv. * Nå sier jo Bibelen at alle gifte par vil lide «trengsel i sitt kjød» på grunn av ufullkommenhet. (1. Korinter 7: 28) Men de som virkelig respekterer Guds Ord, forsøker å løse problemene framfor å skille seg ved første tegn på vanskeligheter. Riktignok finnes det situasjoner da en kristen med rette kan vurdere separasjon eller til og med skilsmisse. (Matteus 5: 32) Men vissheten om hvilken innvirkning dette kan ha på barna, vil få en kristen til å søke måter å redde ekteskapet på, om overhodet mulig.

Det å følge Bibelen kan gjøre mer enn å redde familien din nå. Det kan gjøre det mulig for dere alle å leve evig! Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Det at du leser og anvender den veiledningen som finnes i Guds Ord, er noe av det beste du kan gjøre for å sørge for at din familie forblir intakt for alltid.

[Fotnoter]

[Bilde på sidene 8 og 9]

Ved å følge bibelske prinsipper kan en aleneforelder lykkes i å oppdra barn

[Bilde på side 10]

Kristne menn kan ofte ’redde den farløse gutten’ ved å vise ham oppriktig og sunn interesse