2. Korinter 12:1–21

12  Jeg må rose meg selv. Det er ikke til noen nytte, men jeg skal nå gå over til å snakke om overnaturlige syner+ og åpenbaringer fra Herren.+  Jeg kjenner et menneske som er forent med Kristus, og som for 14 år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.  Ja, jeg kjenner et slikt menneske – om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det –  som ble rykket bort til paradiset og hørte ord som ikke kan sies, og som et menneske ikke har lov til å uttale.  Et slikt menneske kan jeg være stolt av, men jeg vil ikke være stolt av meg selv, unntatt av mine svakheter.+  For selv om jeg skulle ønske å snakke stolt om meg selv, vil jeg ikke være ufornuftig, for jeg vil si sannheten. Men jeg lar være å rose meg selv, for at ingen skal tenke høyere om meg* enn det de gjør når de ser eller hører meg,  bare fordi jeg har fått så spesielle åpenbaringer. For at jeg ikke skal føle meg altfor opphøyd, har jeg fått en torn i kroppen,+ en Satans engel, som stadig skal slå meg, slik at jeg ikke skal føle meg altfor opphøyd.  Tre ganger bønnfalt jeg Herren om at den måtte bli fjernet fra meg.  Men han sa til meg: «Min ufortjente godhet er nok for deg, for min kraft blir gjort fullkommen i svakhet.»+ Jeg vil derfor med den største glede snakke stolt om mine svakheter, for at Kristi kraft kan være over meg som et telt. 10  Ja, for Kristi skyld gleder jeg meg over svakheter, fornærmelser, forfølgelser, vanskeligheter og tider med nød. For når jeg er svak, da er jeg sterk.+ 11  Jeg er blitt ufornuftig. Dere tvang meg til det, for jeg burde ha blitt anbefalt av dere.+ Jeg står jo ikke tilbake for disse «superapostlene» i noe som helst, selv om jeg ikke er noe.+ 12  Dere så jo tegnene på at jeg er en apostel – jeg viste stor utholdenhet+ og gjorde mirakler* og undere og kraftige gjerninger.+ 13  På hvilken måte ble dere mindre privilegerte enn de andre menighetene? Det måtte i så fall være det at jeg ikke ble en belastning for dere.+ Vær så snill og tilgi meg denne uretten. 14  Det er nå den tredje gangen jeg er klar til å komme til dere, og jeg vil ikke bli en belastning for dere. For jeg er ikke interessert i det dere eier,+ men i dere. Det er jo ikke barna+ som skal spare til foreldrene, men foreldrene som skal spare til barna.+ 15  Jeg vil med den største glede bruke alt jeg har, og selv bli helt brukt opp for deres skyld.+ Når jeg elsker dere så høyt, skal jeg da elskes mindre?+ 16  Uansett har jeg ikke vært en belastning for dere.+ Likevel sier dere at jeg var «slu» og fanget dere «med list». 17  Jeg har ikke utnyttet dere gjennom noen av dem som jeg sendte til dere, har jeg vel? 18  Jeg ba Titus reise til dere og sendte en annen bror sammen med ham. Har vel Titus utnyttet dere på noen måte?+ Har vi ikke hatt den samme innstillingen* og vandret i de samme fotsporene? 19  Har dere nå hele tiden tenkt at vi har forsvart oss for dere? Det er framfor Gud vi sier dette, som slike som er forent med Kristus. Og alt det vi gjør, mine kjære, gjør vi for å bygge dere opp. 20  Jeg er nemlig redd for at dere, når jeg kommer, ikke skal være slik som jeg skulle ønske, og for at jeg ikke skal være slik som dere skulle ønske.+ Jeg er redd for at det i stedet vil være konflikter, misunnelse, raseriutbrudd, krangling, baktalelse, sladder, stolthet og uro. 21  Når jeg kommer igjen, vil min Gud kanskje ydmyke meg blant dere, og kanskje blir jeg nødt til å sørge over de mange som tidligere har syndet, og som ikke har angret at de har praktisert urenhet, seksuell umoral og skamløs oppførsel.

Fotnoter

El.: «tilregne meg mer».
Bokst.: «tegn».
Bokst.: «ånd».

Studienoter

et menneske: Paulus nevner ikke navnet på den som fikk dette overnaturlige synet, men sammenhengen taler sterkt for at Paulus sikter til seg selv. Som et svar på angrepene fra slike motstandere som «superapostlene» (2Kt 11:5, 23) la Paulus fram beviser for at han virkelig var kvalifisert til å tjene som apostel. Noe av det han nevnte i den forbindelse, var at han hadde mottatt «overnaturlige syner og åpenbaringer fra Herren». (2Kt 12:1) Siden Bibelen ikke forteller om noen annen som opplevde noe slikt, virker det logisk at det er Paulus selv som er det mennesket som omtales her.

den tredje himmel: I Bibelen kan ordet «himmel» sikte til den fysiske himmelen eller til den åndelige himmelen, det stedet der Jehova og hans engler bor. (1Mo 11:4; Jes 63:15) Men ordet kan også sikte til et styre, både menneskers styre og Guds styre. (Jes 14:12; Da 4:25, 26) Her beskriver Paulus tydeligvis en åpenbaring av noe framtidig, en åpenbaring han fikk i et syn. (2Kt 12:1) Av og til sier Bibelen noe tre ganger for å angi intensitet eller større styrke. (Jes 6:3; Ese 21:27; Åp 4:8) Det ser derfor ut til at «den tredje himmel» som Paulus så, var det aller beste styret, Guds messianske rike, den himmelske regjeringen som består av Jesus Kristus og hans 144 000 medregenter. – Jes 65:17; 66:22; 2Pe 3:13; Åp 14:1–5.

paradiset: Ordet «paradis» kommer fra det greske ordet parạdeisos, og det finnes lignende ord både på hebraisk (pardẹs, i Ne 2:8; For 2:5; Høy 4:13) og på persisk (pairidaeza). Grunnbetydningen av alle de tre ordene er en vakker park eller parklignende hage. Oversetterne av Septuaginta brukte det greske ordet parạdeisos som en gjengivelse av det hebraiske ordet for «hage» (gan) i uttrykket «en hage i Eden» i 1Mo 2:8. Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J17, 18, 22 i Tillegg C) gjengir Lu 23:43 slik: «Du skal være med meg i Edens hage.» Dette løftet til den forbryteren som hang ved siden av Jesus, var ikke et løfte om å være med i «Guds paradis», som er nevnt i Åp 2:7, siden løftet der ble gitt til «den som seirer», det vil si Kristi medregenter i det himmelske rike. (Lu 22:28–30) Denne forbryteren hadde ikke seiret over verden, slik Jesus Kristus hadde gjort, og han var heller ikke blitt «født av vann og ånd». (Joh 3:5; 16:33) Han kommer tydeligvis til å være en av de «urettferdige» som blir oppreist til liv som en av Rikets jordiske undersåtter når Kristus hersker over den paradisiske jord i tusen år. – Apg 24:15; Åp 20:4, 6.

den tredje himmel: I Bibelen kan ordet «himmel» sikte til den fysiske himmelen eller til den åndelige himmelen, det stedet der Jehova og hans engler bor. (1Mo 11:4; Jes 63:15) Men ordet kan også sikte til et styre, både menneskers styre og Guds styre. (Jes 14:12; Da 4:25, 26) Her beskriver Paulus tydeligvis en åpenbaring av noe framtidig, en åpenbaring han fikk i et syn. (2Kt 12:1) Av og til sier Bibelen noe tre ganger for å angi intensitet eller større styrke. (Jes 6:3; Ese 21:27; Åp 4:8) Det ser derfor ut til at «den tredje himmel» som Paulus så, var det aller beste styret, Guds messianske rike, den himmelske regjeringen som består av Jesus Kristus og hans 144 000 medregenter. – Jes 65:17; 66:22; 2Pe 3:13; Åp 14:1–5.

paradiset: Det greske ordet parạdeisos forekommer tre ganger i De kristne greske skrifter. (Lu 23:43, se studienote; 2Kt 12:4; Åp 2:7) Lignende ord finnes både på hebraisk (pardẹs, i Ne 2:8; For 2:5; Høy 4:13) og på persisk (pairidaeza). Grunnbetydningen av alle de tre ordene er en vakker park eller parklignende hage. I sammenhengen her kan ordet «paradis» bety forskjellige ting. (Se studienote til 2Kt 12:2.) Paulus kan ha siktet til (1) det bokstavelige paradiset som jorden skal bli i framtiden, (2) den åndelige tilstanden som Guds folk vil oppleve i den nye verden, eller (3) forholdene i himmelen. Paulus sier at et menneske ikke har lov til å snakke om slike ting, for den gangen var Guds tid ennå ikke inne til å åpenbare detaljene om hvordan Hans hensikt skulle bli gjennomført.

et menneske: Paulus nevner ikke navnet på den som fikk dette overnaturlige synet, men sammenhengen taler sterkt for at Paulus sikter til seg selv. Som et svar på angrepene fra slike motstandere som «superapostlene» (2Kt 11:5, 23) la Paulus fram beviser for at han virkelig var kvalifisert til å tjene som apostel. Noe av det han nevnte i den forbindelse, var at han hadde mottatt «overnaturlige syner og åpenbaringer fra Herren». (2Kt 12:1) Siden Bibelen ikke forteller om noen annen som opplevde noe slikt, virker det logisk at det er Paulus selv som er det mennesket som omtales her.

Et slikt menneske: Eller muligens: «En slik ting», det vil si en slik opplevelse. – Se studienote til 2Kt 12:2.

et menneske: Paulus nevner ikke navnet på den som fikk dette overnaturlige synet, men sammenhengen taler sterkt for at Paulus sikter til seg selv. Som et svar på angrepene fra slike motstandere som «superapostlene» (2Kt 11:5, 23) la Paulus fram beviser for at han virkelig var kvalifisert til å tjene som apostel. Noe av det han nevnte i den forbindelse, var at han hadde mottatt «overnaturlige syner og åpenbaringer fra Herren». (2Kt 12:1) Siden Bibelen ikke forteller om noen annen som opplevde noe slikt, virker det logisk at det er Paulus selv som er det mennesket som omtales her.

«superapostlene»: Paulus bruker her et uttrykk som også kan gjengis med «de overmåte fine apostlene» eller «overapostlene». Han bruker denne noe sarkastiske betegnelsen for å beskrive de arrogante mennene som tydeligvis følte seg hevet over de apostlene som Jesus selv hadde utnevnt. Paulus kaller dem «falske apostler», for i virkeligheten var de Satans tjenere. (2Kt 11:13–15) De lærte andre sin egen versjon av det gode budskap om Kristus. (2Kt 11:3, 4) I tillegg kritiserte og baktalte de Paulus og dro i tvil at Gud hadde gitt ham myndighet som apostel.

spesielle: Paulus bruker det greske ordet hyperbolẹ for å beskrive det «spesielle», eller enestående, ved de åpenbaringene han fikk. (Se studienote til 2Kt 12:2.) Dette greske ordet forekommer åtte ganger i De kristne greske skrifter, alle sammen i Paulus’ brev. Det er oversatt på forskjellige måter, avhengig av sammenhengen. For eksempel: I 2Kt 4:7 beskriver ordet «den kraften som er over det normale», og i 2Kt 1:8 beskriver det et ‘voldsomt press’ som Paulus og hans reisefeller ble utsatt for. – Se Ordforklaringer: «Hyperbol».

en torn i kroppen: Paulus bruker her en metafor for å beskrive et vedvarende problem. En torn som satt fast i kroppen, ville gi smerte hele tiden. (Det greske ordet som er oversatt med «torn», betyr «noe som er spisst», for eksempel en spiss påle, en flis eller en torn.) Paulus forteller ikke om den smerten som tornen var et bilde på, var fysisk eller følelsesmessig. Noen uttalelser i Paulus’ brev kan tyde på at han hadde problemer med synet, noe som ville ha gjort det vanskelig for ham å reise, å skrive brev og å utføre sin tjeneste. (Ga 4:15; 6:11; se også Apg 23:1–5.) I sammenhengen her drøftet Paulus de stadige angrepene fra de arrogante motstanderne hans, så han kan ha tenkt på de påkjenningene og bekymringene han opplevde på grunn av disse falske lærerne. (Se studienote til 2Kt 11:5.) Uansett hva smerten skyldtes, kaller Paulus den en Satans engel, noe som antyder at Satan prøver å bruke en hvilken som helst plage, enten den er fysisk eller følelsesmessig, til å gjøre en tjener for Gud motløs. Paulus bevarer et positivt syn på det som er en prøvelse for ham. Han betrakter ‘tornen’ som noe som kan hjelpe ham til å ikke føle seg altfor opphøyd, det vil si at den kan hjelpe ham til å fortsette å være ydmyk, slik at han kan glede Gud. – Mt 23:12.

slå: Det greske verbet Paulus bruker her, kan sikte til det å bli bokstavelig slått med hånden, knokene eller knyttneven. Verbet blir brukt slik i Mt 26:67, der det står at romerske soldater slo Jesus «med knyttnevene». I 1Kt 4:11 blir ordet brukt i mer generell betydning om det å bli hardt behandlet.

Herren: Paulus bruker her det greske uttrykket ton Kỵrion (Herren), som noen steder sikter til Jehova og andre steder til Jesus. I dette tilfellet, der Paulus sier at han har bønnfalt Herren tre ganger, er det logisk å trekke den slutning at han sikter til Herren Jehova, han «som hører bønner». (Sl 65:2) Det er ham alle bønner skal rettes til. (Sl 145:18; Flp 4:6) I sitt svar til Paulus viste Jehova til den «ufortjente godhet» og den «kraft» som han gavmildt gir sine tjenere. (2Kt 12:9; Jes 40:26; Lu 24:49) Noen har pekt på at Paulus i vers 9 også nevner «Kristi kraft». Men det at Paulus bruker dette uttrykket, betyr ikke at han rettet sine tre bønner til Kristus. Jesus har kraft, men den får han fra Kilden til all kraft, Jehova. – Lu 5:17.

litt ufornuft: Paulus skjønte at det at han roste seg selv, kunne få ham til å virke ufornuftig. (2Kt 11:16) Men i den siste delen av 2. Korinter følte han seg tvunget til å legge fram beviser for at han virkelig var en apostel. (I 2Kt 11 og 12 brukte Paulus faktisk de greske ordene ạfron og afrosỵne, som er gjengitt med «ufornuftig [person]» og «ufornuft», åtte ganger: 2Kt 11:1, 16, 17, 19, 21; 12:6, 11.) «Superapostlene» skadet menigheten ved å undergrave respekten for Paulus og hans lære. Slike falske lærere hadde tvunget ham til å rose seg selv for å få fram at han hadde fått sin myndighet av Gud. (2Kt 10:10; 11:5, 16; se studienote til 2Kt 11:5.) Under disse omstendighetene var det på ingen måte ufornuftig at han roste seg selv.

ufornuftig: Se studienote til 2Kt 11:1.

la det skje undere: Eller: «gi varsler». I De kristne greske skrifter blir det greske ordet tẹras alltid brukt sammen med semeion (tegn; mirakel), og begge ordene står i flertall. (Mt 24:24; Joh 4:48; Apg 7:36; 14:3; 15:12; 2Kt 12:12) I sin grunnbetydning sikter ordet tẹras til noe som vekker ærefrykt eller undring. Når ordet åpenbart sikter til noe som har med framtiden å gjøre, er den alternative gjengivelsen «varsel» brukt i en studienote.

undere: Eller: «varsler». – Se studienote til Apg 2:19.

den tredje gangen: Det Paulus omtaler her, er ikke tre ganger da han faktisk besøkte Korint, men tre ganger da han var klar til å komme på besøk. Han var villig til å komme, men omstendighetene måtte ligge til rette for det. Hans første besøk fant sted da han opprettet menigheten i Korint og ble der i halvannet år. (Apg 18:9–11) I det andre tilfellet hadde Paulus tenkt å besøke korinterne, men det besøket ble det ikke noe av. (2Kt 1:15, 16, 23) Det ser ut til at Paulus skrev det andre inspirerte brevet til korinterne nokså kort tid etter det første, så han ville ikke ha hatt tid til å besøke dem i mellomtiden. Og det er bare ett besøk som er nevnt i Apostlenes gjerninger. (Apg 18:1) Men den tredje gangen Paulus planla å besøke dem – noe han skriver om her og i 2Kt 13:1, 2 – ble besøket gjennomført. Paulus besøkte Korint omkring år 56 evt. og skrev Romerbrevet der. – Apg 20:2, 3; Ro 16:1, 23; 1Kt 1:14.

brukt opp for deres skyld: Eller: «brukt opp for deres sjeler». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter i denne sammenhengen til mennesker. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

sprer sladder: Eller: «hvisker og tisker». Det greske ordet betegner en som har for vane å spre skadelig sladder, kanskje ved å gjengi ondsinnede rykter. – Se studienote til 2Kt 12:20.

sladder: Eller: «hvisking og tisking». Det greske substantivet overbringer tanken om hemmelig sladder, det å spre negative opplysninger eller rykter i hemmelighet. Dette er den eneste gangen det greske ordet forekommer i De kristne greske skrifter, men et beslektet substantiv, som er oversatt med «sprer sladder», forekommer i en liste over dårlige egenskaper og onde handlinger i Ro 1:29 (se studienote). I Septuaginta er det tilsvarende greske verbet brukt i negativ betydning i 2Sa 12:19 og Sl 41:7 (40:8, LXX), der det er gjengitt med ‘hviske’.

urenhet: Eller: «smuss; moralsk forderv; uanstendighet». Av de tre første «gjerninger som kommer fra den fysiske menneskenaturen» som er nevnt i dette verset, er «urenhet» (gresk: akatharsịa) det som har det bredeste betydningsinnholdet. Dette ordet forekommer ti ganger i De kristne greske skrifter. Bokstavelig sikter det til noe som er fysisk urent, eller skittent. (Mt 23:27) Brukt i overført betydning omfatter det alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold, for eksempel det å tilbe avguder. (Ro 1:24; 6:19; 2Kt 6:17; 12:21; Ef 4:19; 5:3; Kol 3:5; 1Te 2:3; 4:7) «Urenhet» kan altså sikte til forskjellige typer urette handlinger, og alvorlighetsgraden kan variere. (Se studienote til Ef 4:19.) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. – Se Ordforklaringer: «Uren».

seksuell umoral: Bibelen bruker det greske ordet porneia som et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Guds normer. En ordbok definerer porneia som «prostitusjon, ukyskhet, utukt» og legger til at dette ordet brukes «om enhver form for ulovlig seksuell omgang». Slik ulovlig omgang omfatter ikke bare prostitusjon, utroskap og sex mellom ugifte personer, men også homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. Bibelen fordømmer alt dette. (3Mo 18:6, 22, 23; 20:15, 16; 1Kt 6:9; se Ordforklaringer.) Jesus viste hvor galt det er å begå seksuell umoral, ved å sette det i klasse med mord, tyveri og blasfemi. – Mt 15:19, 20; Mr 7:21–23.

skamløs oppførsel: Eller: «frekk og respektløs oppførsel; lettsindighet». I Bibelen brukes det greske ordet asẹlgeia om handlinger som er en alvorlig krenkelse av Guds lover, og som gjenspeiler en frekk, respektløs eller foraktfull holdning. Dette ordet forekommer ti ganger i De kristne greske skrifter. (Mr 7:22; Ro 13:13; 2Kt 12:21; Ga 5:19; Ef 4:19; 1Pe 4:3; 2Pe 2:2, 7, 18; Jud 4) En ordbok definerer ordet som «usedelighet, tøylesløshet, utsvevende oppførsel, dvs. å ikke ha noen hemninger når det gjelder moralsk holdning og oppførsel». Den jødiske historieskriveren Josefus brukte dette greske ordet da han fortalte om at den hedenske dronning Jesabel reiste en helligdom for Baal i Jerusalem. Dette var en sjokkerende og skandaløs handling som på en frekk måte viste forakt for folks mening og anstendighetsfølelse. – Jewish Antiquities, bok 8, kap. 13, avsn. 1 (Loeb 8.318); se Ordforklaringer.

urenhet: Av de tre begrepene som er nevnt i dette verset («urenhet», «seksuell umoral» og «skamløs oppførsel»), er «urenhet» (gresk: akatharsịa) det som har det bredeste betydningsinnholdet. Ordet sikter bokstavelig til noe som er urent, eller skittent. (Mt 23:27) Brukt i overført betydning omfatter det alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Jevnfør 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) «Urenhet» kan sikte til forskjellige typer urette handlinger, og alvorlighetsgraden kan variere. (Ef 4:19) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. – Se Ordforklaringer: «Uren» og studienote til Ga 5:19.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og andre seksuelle synder. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

skamløs oppførsel: Eller: «frekk og respektløs oppførsel». Det greske ordet asẹlgeia blir brukt om oppførsel som er en alvorlig krenkelse av Guds lover, og som gjenspeiler en frekk eller foraktfull holdning. – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

Multimedia