Efeserne 4:1–32

4  Jeg, som er fange+ for Herrens skyld, ber dere derfor inntrengende om å leve et liv som er verdig+ det kallet dere har fått,  med all ydmykhet+ og mildhet+ og med tålmodighet.+ Bær over med hverandre i kjærlighet,+  og gå oppriktig inn for å bevare åndens enhet og fredens bånd, som forener dere.+  Det er én kropp+ og én ånd,+ akkurat som dere fikk ett håp+ da dere ble kalt.  Det er én Herre,+ én tro, én dåp,  én Gud og alles Far, som står over alle og virker gjennom alle og er i alle.  Nå har hver enkelt av oss fått ufortjent godhet alt etter hvordan Kristus fordelte den frie gaven.+  For det står:* «Da han steg opp i det høye, førte han bort fanger. Han ga mennesker som gaver.»+  Men betyr ikke uttrykket «han steg opp» at han også må ha steget ned til noe lavere, det vil si jorden? 10  Han som steg ned, er den samme som han som steg opp+ høyt over alle himlene,+ for at han skulle la alt bli fullstendig.* 11  Og han ga noen som apostler,+ noen som profeter,+ noen som evangelister+ og noen som hyrder og lærere.+ 12  Dette gjorde han for at de skulle lære opp de hellige, utføre tjeneste og bygge opp Kristi kropp,+ 13  inntil vi alle når fram til enheten i troen og i den nøyaktige kunnskapen om Guds Sønn. Da vil vi bli et fullvoksent menneske,+ som har oppnådd fullstendig modenhet i likhet med den som Kristus har.+ 14  Vi skal altså ikke lenger være barn, og vi skal ikke lenger bli kastet omkring som av bølger og bli ført hit og dit av vinden fra enhver lære+ ved å la oss lure av menneskers knep og utspekulerte, villedende planer. 15  Men la oss holde oss til sannheten og vise kjærlighet, så vi i ett og alt kan vokse opp til ham som er hodet, Kristus.+ 16  På grunn av ham blir hele kroppen+ harmonisk sammenføyd og satt i stand til å samarbeide ved at hvert ledd gjør det som trengs. Når hver enkelt kroppsdel fungerer som den skal, bidrar dette til at kroppen vokser og bygger seg opp i kjærlighet.+ 17  Derfor sier jeg dette og ber dere inntrengende i Herren: Dere skal ikke lenger leve slik folk fra nasjonene gjør,+ for de lever i samsvar med sitt tomme sinn.+ 18  De er i mentalt mørke og langt borte fra det livet som er knyttet til Gud, for de er uvitende og har ufølsomme hjerter. 19  Siden de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til skamløs oppførsel,+ så de med grådighet holder på med all slags urenhet.+ 20  Men dere har ikke lært at Kristus er slik. 21  Dere har jo lyttet til Jesus og er blitt undervist av ham, i samsvar med den sannheten som er i ham. 22  Dere har lært at dere skal legge av den gamle personlighet,+ som svarer til den måten dere levde på tidligere, og som blir moralsk ødelagt av sine bedragerske lyster.+ 23  Og dere skal fortsette å bli nye i deres måte å tenke på,+ 24  og dere skal ta på den nye personlighet,+ som ble skapt i samsvar med Guds vilje, basert på sann rettferdighet og lojalitet. 25  Derfor, nå som dere har lagt av dere det som er falskt, skal hver enkelt snakke sant med sine medmennesker,+ for vi er som kroppsdeler som tilhører hverandre.+ 26  Hvis dere blir sinte, må dere ikke synde.+ La ikke solen gå ned mens dere fortsatt er irritert,+ 27  og la ikke Djevelen slippe til.+ 28  Den som stjeler, skal slutte å stjele+ og skal i stedet arbeide hardt og gjøre et godt arbeid med hendene sine,+ så han kan ha noe å dele med den som trenger det.+ 29  La ikke noe råttent ord komme ut av munnen,+ men si bare det som er oppbyggende, alt etter hva det er behov for, så det kan bli til nytte for dem som hører på.+ 30  Og gi ikke Guds hellige ånd grunn til sorg.+ For dere er blitt beseglet+ med den fram til den dagen da dere skal bli utfridd ved en løsepenge.+ 31  Legg av dere all slags ondsinnet bitterhet,+ sinne, raseri, skriking og sårende* tale+ og alt annet som er skadelig.+ 32  Vær i stedet gode mot hverandre, inderlig medfølende,+ så dere villig tilgir hverandre, slik Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.+

Fotnoter

El. muligens: «han sier».
El.: «skulle fullføre (oppfylle) alt».
El.: «spottende».

Studienoter

ydmykhet: Denne egenskapen innebærer å være fri for stolthet, hovmod og arroganse. Ydmykhet kommer til uttrykk i hvordan en person ser på seg selv i forhold til Gud og til andre. Ydmykhet er ingen svakhet, men en sinnstilstand som gleder Gud. Kristne som virkelig er ydmyke, kan arbeide sammen i enhet. (Ef 4:2; Flp 2:3; Kol 3:12; 1Pe 5:5) Det ordet i De kristne greske skrifter som her er oversatt med «ydmykhet», tapeinofrosỵne, kommer fra ordene tapeinọo, «å gjøre lav; å fornedre», og fren, «sinn». Det beslektede ordet tapeinọs er oversatt med «ydmyk» i Mt 11:29 og med «de ydmyke» i Jak 4:6; 1Pe 5:5. – Se studienote til Mt 11:29.

bevare åndens enhet: Kristne som følger denne veiledningen, vil la Guds ånd påvirke dem og hjelpe dem til å utvikle åndens frukt. Den ‘ånden’ som kommer fra Gud, er en sterk kraft som forener mennesker. (1Kt 2:12; Ga 5:22, 23) I det forrige verset nevnte Paulus ydmykhet, mildhet, tålmodighet og kjærlighet – egenskaper som bidrar til enhet. – Ef 4:2.

fredens bånd, som forener dere: Det greske ordet som her er oversatt med «bånd, som forener», betyr bokstavelig «det som holder noe sammen; bindemiddel». Ordet brukes i bokstavelig betydning i Kol 2:19, der det sikter til de sterke båndene av bindevev som binder knoklene til hverandre. I likhet med et leddbånd utgjør fred et slitesterkt bånd som binder medlemmene av menigheten sammen. Slik fred innebærer mer enn at det ikke er konflikt. Denne freden er basert på kjærlighet, og det krever innsats å bevare den. (Ef 4:2) Paulus bruker det samme greske ordet i Kol 3:14, der han omtaler kjærligheten som «et bånd som forener på en fullkommen måte».

én: I sitt brev til efeserne legger Paulus stor vekt på enhet. I Ef 4:4–6 nevner han en rekke faktorer som gjør at menigheten av salvede kristne er forent.

én kropp: Det vil si den kristne menighet, som blir sammenlignet med en menneskekropp. Jesus Kristus er «hode over» denne åndelige kroppen. – Ef 1:22, 23.

én ånd: Det vil si Guds hellige ånd. – 1Kt 12:13; 2Kt 5:5.

ett håp: I denne sammenhengen sikter «ett håp» til det himmelske håpet som salvede kristne har. (He 3:1) Når de salvede tjener som konger og prester i himmelen, vil alle som ønsker å tjene Gud, og som viser tro, bli «frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». – Ro 8:20, 21, 24.

Johannes’ dåp: Ved denne dåpen viste en person offentlig at han angret de syndene han hadde begått mot den loven som Jehova hadde gitt gjennom Moses, en lov som jødene hadde sagt at de ville være lydige mot. (2Mo 24:7, 8) Men etter pinsedagen i år 33 evt., da lovpakten opphørte, var Johannes’ dåp ikke lenger gyldig. (Ro 10:4; Ga 3:13; Ef 2:13–15; Kol 2:13, 14) Den eneste dåpen som Jehova fra da av godkjente, var den som Jesus hadde gitt sine disipler befaling om å utføre. (Mt 28:19, 20) Det som er beskrevet her i forbindelse med Apollos, skjedde omkring år 52 evt.

én Herre: Det vil si Jesus Kristus. – 1Kt 8:6.

én tro: Det vil si den ene måten å tilbe Gud på som han godkjenner. Denne troen er basert på det ene budskapet om Kristus som de kristne forkynner. – Joh 3:16; 4:23, 24; Ro 10:16, 17; 2Kt 4:13.

én dåp: Efeserne hadde lært at den ‘ene dåpen’ som ble gjennomført «i Farens og Sønnens og den hellige ånds navn», var nøkkelen til enheten blant dem. (Mt 28:19, 20) Da Paulus var i Efesos under sin tredje misjonsreise, hadde han truffet noen som var blitt døpt «med Johannes’ dåp», tydeligvis etter at Jehova hadde sluttet å godkjenne den dåpen. (Se studienote til Apg 18:25.) De hadde kunnskap om Gud, men hadde ikke hørt om den kristne dåp. Etter at Paulus hadde fortalt dem om Kristus og den hellige ånd, «ble de døpt i Herren Jesu navn». (Apg 19:1–6) De kunne da tjene Jehova sammen med alle døpte kristne i Efesos og på andre steder.

én Gud og alles Far: Det vil si Jehova Gud. – 5Mo 6:4.

tilsynsmenn: Det greske ordet for «tilsynsmann», epịskopos, er beslektet med verbet episkopẹo, som er gjengitt med «pass nøye på» i He 12:15. Det er også beslektet med substantivet episkopẹ, som betyr «inspeksjon». (Lu 19:44, Kingdom Interlinear) Episkopẹ er oversatt med «skal inspisere» i 1Pe 2:12, med «å bli tilsynsmann» i 1Ti 3:1 og med «tilsynsoppgave» i Apg 1:20. En tilsynsmann var altså en som besøkte, inspiserte og veiledet medlemmene av menigheten. Grunntanken i det greske ordet er beskyttende tilsyn. Tilsynsmenn i den kristne menighet har ansvaret for å gi sine trosfeller åndelig hjelp. Paulus brukte her ordet «tilsynsmenn» da han snakket med «de eldste» fra menigheten i Efesos. (Apg 20:17) Og i sitt brev til Titus bruker han ordet «tilsynsmann» i forbindelse med at han omtaler kravene til dem som skal tjene som «eldste» i den kristne menighet. (Tit 1:5, 7) De to ordene brukes altså om samme stilling. Presbỵteros framhever de modne egenskapene hos en som er utnevnt, mens epịskopos framhever de oppgavene som følger med utnevnelsen. Denne beretningen om Paulus’ møte med de eldste fra Efesos viser tydelig at det var flere enn én tilsynsmann i den menigheten. Det var ikke et bestemt antall tilsynsmenn i hver menighet, men antallet kom an på hvor mange åndelig modne menn det var som var kvalifisert til å tjene som «eldste». Da Paulus skrev til den kristne menigheten i Filippi, omtalte han i tråd med dette menighetens «tilsynsmenn» (Flp 1:1), noe som tyder på at tilsynsmennene der tjente som et råd som førte tilsyn med menigheten. – Se studienote til Apg 1:20.

mennesker som gaver: Eller: «gaver i form av mennesker». Paulus siterer her fra Sl 68:18, der David takket Jehova for erobringen av Jerusalem. Jehova «steg opp i det høye» i billedlig forstand ved å erobre den byen som lå på toppen av Sion-fjellet. Han ga også israelittene fanger fra dem som var blitt beseiret – sterke menn som ble nyttige arbeidere. Under inspirasjon anvender Paulus denne profetiske salmen på det at Jesus handler som seierherre til beste for den kristne menighet. (Ef 4:10) Etter at Jesus «steg opp i det høye», det vil si steg opp til himmelen, fikk han enorm makt. (Mt 28:18; Ef 1:20, 21) Han har brukt den til å gi menigheten dyktige «mennesker som gaver» – menn som kan tjene som kjærlige hyrder og tilsynsmenn for Guds hjord. – Ef 4:11; se studienote til Apg 20:28; jevnfør Jes 32:1, 2.

steg opp høyt over alle himlene: Jesus ble oppreist til en stilling i himmelen som var høyere enn den noen annen himmelsk skapning har. – Ef 1:20–23; Flp 2:9–11.

evangelisten: Den grunnleggende betydningen av det greske ordet euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», er «en forkynner av et godt budskap». (Se studienote til Mt 4:23.) Alle kristne har fått i oppdrag å forkynne det gode budskap. (Mt 24:14; 28:19, 20; Apg 5:42; 8:4; Ro 10:9, 10) Men de tre gangene dette greske ordet forekommer i bibelteksten, viser sammenhengen at «evangelist» kan brukes i en spesiell betydning. (Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5; fotn.) Når det for eksempel brukes om en person som begynte å forkynne i områder der det gode budskap aldri var blitt forkynt før, kunne det greske ordet også vært gjengitt med «misjonær». Etter pinsedagen utførte Filip et banebrytende forkynnelsesarbeid i Samaria med godt resultat. Han ble også ledet av en engel til å forkynne det gode budskap om Kristus for den etiopiske hoffmannen, som han døpte. Så førte ånden Filip bort for at han skulle forkynne i Asjdod og alle byene på veien til Cæsarea. (Apg 8:5, 12, 14, 26–40) Her i Apg 21:8 blir Filip fremdeles omtalt som «evangelisten», enda det har gått cirka 20 år.

evangelister: Det greske ordet som Paulus bruker her, har grunnbetydningen «forkynnere av et godt budskap». Ordet er beslektet med det greske ordet for «evangelium», eller «godt budskap», og det forekommer bare her og i to andre vers i De kristne greske skrifter. (2Ti 4:5; se studienote til Apg 21:8.) Alle kristne har fått i oppdrag å forkynne det gode budskap. (Mt 24:14; 28:19, 20) Men det ser ut til at Paulus her bruker ordet «evangelister» i en spesiell betydning, nemlig om misjonærer. Noen av dem som reiste langt for å forkynne på steder der det ikke var blitt forkynt tidligere, var Paulus, Timoteus, Barnabas og Silas. – Apg 13:2–4; 15:40, 41; 16:3, 4.

la dere korrigere: Eller: «bli brakt i riktig stilling». Det greske ordet katạrtisis, som er gjengitt med «la dere korrigere», forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Dette og beslektede ord brukes for å beskrive at noe blir brakt tilbake til en rett tilstand. I Mt 4:21 blir for eksempel verbet katartịzo brukt om å ‘reparere’ garn. I Ga 6:1 blir det samme verbet brukt om det å korrigere og gi åndelig hjelp til en trosfelle som har slått inn på en feil kurs. Det beslektede substantivet katartismọs, som i Ef 4:12 er gjengitt med «lære opp» (eller: «bringe ... i en rett tilstand»), er et ord som noen ganger brukes i medisinske tekster om det å sette på plass en knokkel, et lem eller et ledd.

lære opp de hellige: Eller: «bringe de hellige i en rett tilstand». Det greske substantivet som er gjengitt med «lære opp» (katartismọs), sikter her til å bringe noe tilbake i en rett tilstand eller å bringe noe i riktig stilling. Det kan også formidle tanken om utruste noen til en oppgave. Noen ganger ble ordet brukt i medisinske tekster om det å sette på plass en knokkel, et lem eller et ledd. (Se studienote til 2Kt 13:9.) Jesus lærte opp «de hellige» til å «utføre tjeneste» ved å bringe tankegangen, innstillingen og oppførselen deres i harmoni med Guds tankegang og vilje. Denne opplæringen ble gitt ved hjelp av tilsynsmenn som var utnevnt av den hellige ånd, mennesker som Jesus hadde gitt «som gaver» til menigheten. – Ef 4:8, 11, 12; 1Kt 16:15–18; 2Ti 2:2; Tit 1:5.

nøyaktig kunnskap: I De kristne greske skrifter er det to ord som vanligvis blir oversatt med «kunnskap»: gnọsis og epịgnosis. Begge disse ordene er beslektet med verbet ginọsko, som betyr «å vite; å kjenne; å forstå; å innse». Her brukes ordet epịgnosis, som er en forsterket form av gnọsis (epị betyr bokstavelig «på», men her formidler det tanken «ytterligere»). Det framgår ofte av sammenhengen at det har betydningen «eksakt, nøyaktig eller fullstendig kunnskap». Her bruker Paulus ordet for å påpeke at hans landsmenn, jødene, viste en iver som var forgjeves. Den var ikke basert på en riktig forståelse av Guds vilje slik den var blitt åpenbart gjennom Jesus, den lovte Messias.

inntil vi alle når fram: Disse ordene viser at hver enkelt kristen må arbeide mot det å bli moden og å ha enhet med trosfellene sine. – Se studienoten til fullvoksent i dette verset.

enheten i troen: Uttrykket sikter til det å være forent når det gjelder trosoppfatninger og lære. – Ef 4:5; Kol 1:23; 2:7.

den nøyaktige kunnskapen: I De kristne greske skrifter er det to ord som vanligvis blir oversatt med «kunnskap»: gnọsis og epịgnosis. Her brukes ordet epịgnosis, som er en forsterket form av gnọsis. (Epị betyr bokstavelig «på», men her formidler det tanken «ytterligere».) Avhengig av sammenhengen kan det bety «eksakt, nøyaktig eller fullstendig kunnskap». (Se studienote til Ro 10:2.) Her bruker Paulus ordet for å vise at en moden kristen må være forent med sine trosfeller når det gjelder å få fullstendig kunnskap om Guds Sønn, Kristus Jesus. – 1Kt 1:24, 30; Ef 3:18; Kol 2:2, 3; 2Pe 1:8; 2:20.

fullvoksent: Paulus oppfordrer de kristne i Efesos til å bli åndelig ‘fullvoksne’, eller modne. (1Kt 14:20) De burde ha som mål å oppnå fullstendig modenhet i likhet med den som Kristus har, det vil si å bli åndelig voksne ved å leve i samsvar med den nøyaktige kunnskapen de hadde fått om Guds Sønn. Da ville de ikke lett la seg påvirke av feilaktige oppfatninger og falsk lære. Hele menighetsordningen, med apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, hjalp dem til å bli åndelig modne. – Ef 4:11–14.

ved å la oss lure av menneskers knep: Her brukes et uttrykk som bokstavelig kan oversettes med «spille med menneskers terning», og det forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Dette gamle idiomet hentyder til det å lure andre i terningspill. (Se Mediegalleri: «Romerske terninger».) Paulus sier til de kristne i Efesos at de ikke skal være som barn, det vil si åndelig umodne mennesker. Fordi de som er åndelig umodne, mangler erfaring og god dømmekraft, kan de lett bli påvirket av «menneskers knep», og det kan hindre dem i å gjøre åndelige framskritt. Jehova har sørget for at det er blitt gitt «mennesker som gaver» som kan hjelpe de kristne til å ikke bli lurt av falske lærere. – Ef 4:8; se Tillegg A1.

holde oss til sannheten: Det greske verbet som er brukt her, har vid betydning og kan også oversettes med «snakke sant». Paulus understreker kontrasten mellom den ærlige oppførselen til sanne kristne og de knepene og utspekulerte, villedende planene som falske lærere benytter seg av, og som han fordømmer i vers 14. Han trekker fram en lignende tanke i Ef 4:25, der han tydeligvis siterer fra Sak 8:16. Jehovas norm for ærlighet forandrer seg ikke. Han vil at hans tjenere alltid skal holde seg til sannheten både i ord og handling. – 3Mo 19:11; Ord 19:9.

harmonisk sammenføyd: Dette uttrykket understreker hvor viktig det er med enhet i den kristne menighet. (Se «Introduksjon til Efeserne».) Jødiske og ikke-jødiske troende kunne forent be til Jehova. De kunne alle få av den hellige ånd. Og sammen var de en del av et åndelig tempel, «et sted der Gud kan bo ved sin ånd». – Ef 2:22; se Ef 4:16, der Paulus bruker det samme uttrykket («harmonisk sammenføyd») når han sammenligner den kristne menighet med en menneskekropp.

harmonisk sammenføyd: Paulus bruker et gresk verb som i denne sammenhengen beskriver den harmonien som preger menneskekroppen, som består av mange forskjellige kroppsdeler. Hver kroppsdel bidrar til at kroppen fungerer som den skal. På lignende måte samarbeider de kristne i menigheten under Kristus, som er deres hode. (Ef 1:22, 23; 4:4, 15) Når alle samarbeider i harmoni og villig følger Kristi ledelse, vokser menigheten i modenhet, og det blir en atmosfære preget av kjærlighet. (1Kt 12:14–27; Kol 2:19; 3:14) Paulus bruker det samme greske ordet i Ef 2:21 (se studienote), der han sammenligner menigheten med en bygning som er «harmonisk sammenføyd».

satt i stand til å samarbeide: Bokstavelig: «brakt til å gå sammen». Ifølge en ordbok betyr det greske verbet «å bringe sammen til en enhet, forene».

hvert ledd: Knoklene i en menneskekropp er bundet sammen av ledd. Kroppen, det vil si menigheten av salvede kristne, er i stand til å samarbeide fordi Jesus Kristus sørger for at «hvert ledd gjør det som trengs». Han sørger for dette gjennom ordningene for utdeling av åndelig mat, kommunikasjon i menigheten og koordinering av menighetens virksomhet. Dette fører til at «kroppen» er åndelig velnært, og til at alle kroppsdelene, eller alle medlemmene av menigheten, får vite hvordan de skal utføre den oppgaven de har fått. (Ef 4:7–16; se studienote til Kol 2:19.) Det ordet Paulus bruker for «ledd», var et ord som leger brukte. Arkeologiske funn viser at det fantes en legeskole i Efesos. Det kan være grunnen til at Paulus bruker denne sammenligningen med menneskekroppen.

håpløshet: Eller: «tomhet; nytteløshet; meningsløshet». Det samme greske ordet blir i Septuaginta brukt som en oversettelse av det hebraiske ordet hẹvel (sikter bokstavelig til et kortvarig «pust» eller en flyktig «damp»). Dette hebraiske ordet forekommer over 35 ganger i Forkynnerens bok i slike uttrykk som «fullstendig meningsløst» og «alt er tomt og meningsløst». (For 1:2; 2:17; 3:19; 12:8) Salomo, som skrev Forkynnerens bok, brukte noen ganger dette ordet parallelt med uttrykket «å jage etter vind». (For 1:14; 2:11) Sammenhengen viser at Paulus her i Ro 8:20 beskriver et jag uten et mål eller en hensikt. Men når han sier at det ble gitt et håp, sikter han til at Gud vil befri menneskene fra den ‘håpløsheten’ som det skapte har vært underlagt fram til nå. – Ro 8:21.

tomme: Ifølge en ordbok er tanken i dette verset at folk fra nasjonene «lever med sitt sinn rettet mot tomme ting». En slik levemåte fører til frustrasjon og skuffelse. Dette er en av grunnene til at Paulus oppfordrer de kristne til å slutte å «leve slik folk fra nasjonene gjør». – Les mer om det greske ordet som her er gjengitt med «tomme», i studienote til Ro 8:20.

i mentalt mørke: Paulus’ kommentar handler ikke om intelligensen til ikke-troende. Men Bibelen sammenligner ofte mangel på forståelse, særlig når det gjelder åndelige ting, med mørke. (Job 12:24, 25; Jes 5:20; 60:2; Joh 8:12; 2Kt 4:6; Ef 1:17, 18; 5:8, 11; 1Pe 2:9; 1Jo 2:9–11) De som ikke har lært Jehova Gud og Jesus Kristus å kjenne, er «i mentalt mørke» fordi de ikke har noe lys som leder og hjelper dem i livet. – Joh 17:3; Ro 1:21, 28; 2Kt 4:4.

det livet som er knyttet til Gud: Et oppslagsverk sier at det ordet som her er oversatt med «livet», betyr «liv som prinsipp, liv i absolutt forstand». (Det finnes et annet gresk ord for «liv» som betyr «levemåte» eller «livsstil». Det er brukt for eksempel i 1Ti 2:2.) Paulus sier altså at mentalt og åndelig mørke gjør at folk er langt borte fra, eller fremmedgjort for, Jehova, han som er Kilden til liv og til håpet om evig liv. – Sl 36:9; Ro 1:21; Ga 6:8; Kol 1:21.

har ufølsomme hjerter: Eller: «deres hjerter er blitt sløvet». Folk som er helt og fullt påvirket av denne urettferdige verdens ånd og tankegang, får åndelig ufølsomme, eller sløve, hjerter. (1Kt 2:12; Ef 2:2; 4:17) Det fører til at de ikke har noe ønske om å bli kjent med Gud. Det greske substantivet som her er oversatt med «ufølsomme», kommer fra et medisinsk ord som blant annet kan brukes om hud som er blitt ufølsom på grunn av træler. Her brukes det for å vise at det symbolske hjertet gradvis kan bli hardt, eller ufølsomt, overfor Gud.

skamløs oppførsel: Eller: «frekk og respektløs oppførsel; lettsindighet». I Bibelen brukes det greske ordet asẹlgeia om handlinger som er en alvorlig krenkelse av Guds lover, og som gjenspeiler en frekk, respektløs eller foraktfull holdning. Dette ordet forekommer ti ganger i De kristne greske skrifter. (Mr 7:22; Ro 13:13; 2Kt 12:21; Ga 5:19; Ef 4:19; 1Pe 4:3; 2Pe 2:2, 7, 18; Jud 4) En ordbok definerer ordet som «usedelighet, tøylesløshet, utsvevende oppførsel, dvs. å ikke ha noen hemninger når det gjelder moralsk holdning og oppførsel». Den jødiske historieskriveren Josefus brukte dette greske ordet da han fortalte om at den hedenske dronning Jesabel reiste en helligdom for Baal i Jerusalem. Dette var en sjokkerende og skandaløs handling som på en frekk måte viste forakt for folks mening og anstendighetsfølelse. – Jewish Antiquities, bok 8, kap. 13, avsn. 1 (Loeb 8.318); se Ordforklaringer.

urenhet: Eller: «smuss; moralsk forderv; uanstendighet». Av de tre første «gjerninger som kommer fra den fysiske menneskenaturen» som er nevnt i dette verset, er «urenhet» (gresk: akatharsịa) det som har det bredeste betydningsinnholdet. Dette ordet forekommer ti ganger i De kristne greske skrifter. Bokstavelig sikter det til noe som er fysisk urent, eller skittent. (Mt 23:27) Brukt i overført betydning omfatter det alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold, for eksempel det å tilbe avguder. (Ro 1:24; 6:19; 2Kt 6:17; 12:21; Ef 4:19; 5:3; Kol 3:5; 1Te 2:3; 4:7) «Urenhet» kan altså sikte til forskjellige typer urette handlinger, og alvorlighetsgraden kan variere. (Se studienote til Ef 4:19.) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. – Se Ordforklaringer: «Uren».

grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».

Siden de har mistet all moralsk sans: Uttrykket «har mistet all moralsk sans» er oversatt fra et gresk ord som bokstavelig betyr «har sluttet å føle smerte». Det brukes her i overført betydning om noen som er blitt etisk eller moralsk ufølsomme. En slik person har ikke lenger samvittighetsnag og har sluttet å føle ansvar overfor Gud. – 1Ti 4:2.

skamløs oppførsel: Eller: «frekk og respektløs oppførsel». Det greske ordet asẹlgeia blir brukt om oppførsel som er en alvorlig krenkelse av Guds lover, og som gjenspeiler en frekk eller foraktfull holdning – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.

all slags urenhet: Begrepet «urenhet» (gresk: akatharsịa) har et bredt betydningsinnhold. Her brukes det i overført betydning og omfatter alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Jevnfør 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. (Se studienote til Ga 5:19.) De Paulus skriver om, holdt på med denne oppførselen med grådighet. Det greske ordet pleoneksịa, som er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. Ved å føye til «med grådighet» viser Paulus at alvorlighetsgraden av «urenhet» kan variere. – Se studienote til Ro 1:29.

Et åndelig menneske: Bokstavelig: «Den åndelige». Paulus setter her et åndelig menneske opp som en kontrast til «et fysisk menneske», som er nevnt i forrige vers. (Se studienote til 1Kt 2:14.) Et åndelig menneske verdsetter åndelige ting og lar seg lede av Guds ånd. Gud er høyst virkelig for åndeligsinnede mennesker, og de går inn for å ‘etterligne Gud’. (Ef 5:1) De anstrenger seg for å få Guds syn på tingene og leve etter hans normer. Et åndelig menneske gransker, eller ser klart, den urette handlemåten som et fysisk menneske følger.

fortsette å bli nye: Det greske verbet står her i presens, noe som angir vedvarende handling. Det viser at det å forandre sin måte å tenke på er en kontinuerlig prosess. – Flp 3:12, 13.

deres måte å tenke på: Eller: «den innstillingen som preger dere; deres sinns drivkraft». Det greske uttrykket betyr bokstavelig «deres sinns ånd». Her brukes «ånd» om den drivkraften som får et menneske til å si og gjøre ting på en bestemt måte. (Se Ordforklaringer: «Ånd».) ‘Sinnets ånd’ er derfor den kraften som påvirker og former et menneskes tenkemåte, deriblant hans innstilling, ønsker og motiver. Ufullkomne mennesker har lett for å tenke galt, og denne tilbøyeligheten presser sinnet i en fysisk eller materialistisk retning. (1Mo 8:21; For 7:20; Kol 1:21; 2:18) Når noen ønsker å bli en kristen, må han ‘bli ny i sin måte å tenke på’. Han må få en ny drivkraft, en som påvirker tankene hans i riktig retning, slik at de blir i samsvar med Guds tanker. (Se studienote til 1Kt 2:15.) Og etter at han er blitt en kristen, må han ‘fortsette å bli ny’ i sin måte å tenke på ved at han studerer Bibelen og lar Guds ånd få virke på ham.

Åndens frukt: Eller: «Det som ånden frambringer». Det greske jordbruksuttrykket karpọs, «frukt», forekommer mange ganger i Bibelen. Her brukes det i billedlig betydning om egenskaper som Guds hellige ånd, eller virksomme kraft, kan få mennesker til å utvikle. (Ga 5:16) På samme måte som et tre bærer frukt når det blir stelt på riktig måte, vil en person frambringe «åndens frukt» når han lar Guds ånd få påvirke hans tanker og handlinger. (Jevnfør Sl 1:1–3.) Slike egenskaper gjenspeiler personligheten til Jehova Gud, Kilden til den hellige ånd. (Kol 3:9, 10) Det er ikke meningen at man skal se på de egenskapene som er nevnt i denne listen, som de eneste egenskapene som hører med til den hellige ånds frukt. (Se studienote til Ga 5:23.) Den nye personlighet kjennetegnes av disse egenskapene. (Ef 4:24) Paulus bruker her entallsformen av det greske ordet karpọs, «frukt». Bibelkommentatorer har forklart at entallsformen kan antyde at de egenskapene som er nevnt her, utgjør et hele. Det er viktig å utvikle alle egenskapene, og de kan ikke eksistere atskilt fra hverandre.

fortsette å bli nye: Det greske verbet står her i presens, noe som angir vedvarende handling. Det viser at det å forandre sin måte å tenke på er en kontinuerlig prosess. – Flp 3:12, 13.

deres måte å tenke på: Eller: «den innstillingen som preger dere; deres sinns drivkraft». Det greske uttrykket betyr bokstavelig «deres sinns ånd». Her brukes «ånd» om den drivkraften som får et menneske til å si og gjøre ting på en bestemt måte. (Se Ordforklaringer: «Ånd».) ‘Sinnets ånd’ er derfor den kraften som påvirker og former et menneskes tenkemåte, deriblant hans innstilling, ønsker og motiver. Ufullkomne mennesker har lett for å tenke galt, og denne tilbøyeligheten presser sinnet i en fysisk eller materialistisk retning. (1Mo 8:21; For 7:20; Kol 1:21; 2:18) Når noen ønsker å bli en kristen, må han ‘bli ny i sin måte å tenke på’. Han må få en ny drivkraft, en som påvirker tankene hans i riktig retning, slik at de blir i samsvar med Guds tanker. (Se studienote til 1Kt 2:15.) Og etter at han er blitt en kristen, må han ‘fortsette å bli ny’ i sin måte å tenke på ved at han studerer Bibelen og lar Guds ånd få virke på ham.

den nye personlighet: Bokstavelig: «det nye menneske». En kristen må både legge av «den gamle personlighet» (bokstavelig: «det gamle menneske») med dens dårlige vaner (Ef 4:22) og ta på «den nye personlighet» – det må altså en virkelig forvandling til. Denne nye personligheten, som blir «skapt i samsvar med Guds vilje», gjenspeiler Jehova Guds personlighet. (Kol 3:9, 10) Han vil at de som tilber ham, skal ligne på ham og gjenspeile hans vakre egenskaper, blant annet de egenskapene som er nevnt i Ga 5:22, 23. – Se studienoter til Ga 5:22; Ef 4:23.

din neste: Eller: «ditt medmenneske». Dette greske ordet betyr bokstavelig «den nære», men kan omfatte mer enn bare dem som bor i nærheten. Det kan sikte til hvem som helst som man har noe å gjøre med. – Lu 10:29–37; Ro 13:8–10; se studienote til Mt 5:43.

medmennesker: Se studienote til Mt 22:39.

opprørt og full av sorg: Det er bare Markus som forteller hvordan Jesus reagerte da han så hvor ufølsomme hjerter de religiøse lederne hadde ved denne anledningen. (Mt 12:13; Lu 6:10) Peter, som var en mann med sterke følelser, kan ha vært kilden til denne levende beskrivelsen av Jesu følelser. – Se «Introduksjon til Markus».

Hvis dere blir sinte: Paulus siterer fra Sl 4:4 og viser at det ikke er galt av de kristne å føle sinne. Både Jehova og Jesus blir sinte på grunn av ondskap og urettferdighet, men deres sinne er alltid styrt av rettferdighet og fullkommen dømmekraft. (Ese 38:18, 19; se studienote til Mr 3:5.) De kristne kan også føle rettferdig sinne, men Paulus sier at hvis det skjer, må de ikke synde. De kristne lar ikke sinne føre til ukontrollerte raseriutbrudd, sårende tale eller vold. (Ef 4:31) Sl 4:4 anbefaler Guds tjenere å snakke om det som gjør dem opprørte og sinte, med Jehova i privat bønn.

La ikke solen gå ned mens dere fortsatt er irritert: For jødene markerte solnedgang slutten på den ene dagen og begynnelsen på den neste. Paulus advarer derfor her mot å fortsette å være sint til dagen etter. Jesus hadde også advart disiplene mot å fortsette å være sint på noen. (Mt 5:22) Langvarig sinne kan føre til bitterhet og nag og til splittelse mellom enkeltpersoner og i menigheten. (3Mo 19:18; Sl 36:4; Ga 5:19–21) Paulus gir her et praktisk råd som kan hjelpe de kristne til å få problemer raskt ut av verden, helst samme dag. – Ro 12:17–21; Ef 4:2, 3.

Hvis dere blir sinte: Paulus siterer fra Sl 4:4 og viser at det ikke er galt av de kristne å føle sinne. Både Jehova og Jesus blir sinte på grunn av ondskap og urettferdighet, men deres sinne er alltid styrt av rettferdighet og fullkommen dømmekraft. (Ese 38:18, 19; se studienote til Mr 3:5.) De kristne kan også føle rettferdig sinne, men Paulus sier at hvis det skjer, må de ikke synde. De kristne lar ikke sinne føre til ukontrollerte raseriutbrudd, sårende tale eller vold. (Ef 4:31) Sl 4:4 anbefaler Guds tjenere å snakke om det som gjør dem opprørte og sinte, med Jehova i privat bønn.

og la ikke Djevelen slippe til: Dette uttrykket, som også kan oversettes med: «og gi ikke Djevelen en mulighet», eller mer bokstavelig: «gi heller ikke plass for Djevelen», gir større vekt til Paulus’ advarsel mot langvarig sinne. (Se studienote til Ef 4:26.) En kristen som lar sinne eller fiendtlige følelser få feste seg i hjertet sitt, kan i billedlig forstand rydde plass til Djevelen der. Det ville gi Djevelen en mulighet til å påvirke ham til å begå en alvorlig synd. (Sl 37:8) Hvis en kristen skulle la langvarig sinne få ødelegge enheten i menigheten, vil det også tjene Djevelens interesser. – Jak 4:1, 7.

teltmakere: Her brukes den greske betegnelsen skenopoiọs om det yrket Paulus, Akvilas og Priskilla hadde. Det er delte meninger om nøyaktig hva slags håndverkere dette ordet betegnet (om det var teltmakere, vevere eller slike som laget tauverk), men mange greskkyndige mener at «teltmaker» er den sannsynlige betydningen. Paulus kom fra Tarsus i Kilikia, et område som var kjent for sin produksjon av geitehårsstoffet cilicium, som man brukte til å sy telt av. (Apg 21:39) Blant jødene i det første århundre mente man at en ung mann burde lære seg et håndverk selv om han også skulle få en høyere utdannelse. Så det er mulig at Paulus lærte å sy telt allerede som gutt. Dette var ikke noe lett arbeid, for cilicium skal ha vært et stoff som vanligvis var stivt og grovt og derfor var vanskelig å skjære til og sy i.

slutte å stjele: Paulus’ ord kan ha hatt spesiell betydning for fattige arbeidere i Efesos. Noen fikk kanskje bare sporadisk eller sesongbetont arbeid og tjente ikke nok til å forsørge familien. Det kan derfor ha vært veldig fristende å stjele. Men uansett grunn oppfordrer Paulus de kristne til å la være å stjele. I stedet skulle de arbeide hardt med hendene sine. (5Mo 5:19; 1Te 4:11) Tidligere hadde Paulus minnet de eldste i Efesos om sitt eget eksempel når det gjaldt å arbeide hardt. (Apg 20:17, 34; se også studienote til Apg 18:3.) For å følge Paulus’ veiledning måtte de kristne i Efesos stole på Jesu løfte om at Gud ville dekke de materielle behovene deres. – Mt 6:25–33.

noe råttent ord: Det greske ordet for «råttent» kan brukes om bedervet frukt, fisk eller kjøtt. (Mt 7:17, 18; 12:33; Lu 6:43) Det er en treffende beskrivelse av nedbrytende, sårende eller grove ord, som de kristne vil la være å bruke. I stedet vil de bare si «det som er oppbyggende», og som «kan bli til nytte» for andre. De vil bruke ord som er «krydret med salt». – Kol 4:6 og studienote.

hjelperen: Bokstavelig: «denne». Både «denne» og «han» i dette verset viser tilbake til den «hjelperen» som er nevnt i det forrige verset. (Se studienote til Joh 16:13.) Jesus brukte en form for billedspråk som kalles personifisering, da han omtalte den hellige ånd, en upersonlig kraft, som en hjelper. Han sa at denne hjelperen skulle «lære dere», «vitne», ‘gi beviser’, «lede», «tale», ‘høre’ og «få». (Joh 14:26; 15:26; 16:7–15) Personifisering vil si å omtale noe upersonlig eller livløst som om det var levende. I denne sammenhengen skulle ånden gi verden tydelige beviser i forbindelse med synd i den forstand at det ville bli avslørt at verden ikke viste tro på Guds Sønn. Ånden skulle også gi tydelige beviser i forbindelse med rettferdighet i den forstand at Jesu himmelfart beviste at han var rettferdig. Ånden skulle vise hvorfor Satan, «denne verdens hersker», fortjener en streng dom. (Joh 16:9–11) Det greske ordet som her er oversatt med «gi ... tydelige beviser», er elẹgkho, som også kan oversettes med «irettesette». – 1Ti 5:20; Tit 1:9.

denne: Både «denne» og «han» i versene 13 og 14 viser tilbake til den «hjelperen» som er nevnt i Joh 16:7. Jesus brukte uttrykket «hjelperen» (hankjønn på gresk) som en personifisering av den hellige ånd (intetkjønn på gresk), som er en upersonlig kraft. – Se studienote til Joh 14:16.

hva ånden mener: Eller: «hva åndens sinn (tanke) er». «Ånden» sikter til Guds ånd, eller virksomme kraft. Fordi Gud brukte sin ånd til å lede nedskrivningen av de tankene som finnes i Bibelen, vet han hva disse åndsinspirerte tankene betyr. Men Paulus viser her at Gud, som gransker hjertene, til og med vet hvilke tanker fra Bibelen som setter ord på det som hans jordiske tjenere ikke klarer å få sagt når de er så fortvilet at de ikke vet hva de skal be om. Det er som om disse inspirerte passasjene ber, eller går i forbønn, for Guds hellige. (Ro 8:26) Det at det på gresk sies at ånden har et «sinn», og at den «ber», er et av flere eksempler på at Guds ånd blir personifisert i Bibelen. – Se studienote til Joh 14:16.

sitt segl: I bibelsk tid ble et segl brukt som signatur for å vise hvem som eide noe, for å bekrefte at noe var ekte, eller for å stadfeste en avtale. Når det gjelder salvede kristne, har Gud billedlig talt beseglet dem med sin hellige ånd for å vise at han eier dem, og at de har håp om å få himmelsk liv. – Ef 1:13, 14.

en garanti for det som skal komme: Eller: «et pant på forhånd (et forskudd) på det som skal komme». Alle de tre gangene det greske ordet arrabọn er brukt i De kristne greske skrifter, har det å gjøre med at Gud salver kristne med ånden, det vil si Guds hellige ånd, eller virksomme kraft. (2Kt 5:5; Ef 1:13, 14) Den hellige ånd virker på en spesiell måte på de salvede – den er som et mindre forskudd på en framtidig betaling. Salvede kristne er overbevist om sitt håp på grunn av denne garantien, eller dette pantet, som de har fått. Den fulle betalingen, eller belønningen, omfatter at de får en uforgjengelig kropp i himmelen. (2Kt 5:1–5) Belønningen omfatter også at de får udødelighet. – 1Kt 15:48–54.

gi ikke Guds hellige ånd grunn til sorg: Paulus bruker en form for billedspråk som kalles personifisering, når han sier at den hellige ånd, en upersonlig kraft, kan føle sorg, som om den var en person. (Jevnfør studienoter til Joh 16:8, 13; Ro 8:27.) Gud bruker sin hellige ånd til å veilede og styrke sitt folk. Den hellige ånd hjelper dem til å utvikle gode egenskaper, nemlig «åndens frukt». (Ga 5:22–24) De som ikke setter pris på den hellige ånd, som motarbeider den, og som oppfører seg i strid med veiledningen i Bibelen, som er inspirert av den, gir den i billedlig forstand «grunn til sorg». – Ef 4:17–29; 5:1–5; Jes 63:10; Apg 7:51.

beseglet med den fram til den dagen da dere skal bli utfridd ved en løsepenge: Salvede kristne blir beseglet med Jehovas hellige ånd. Seglet viser at Jehova eier dem, og at de har håp om å få himmelsk liv. – Se studienoter til 2Kt 1:22.

Vær i stedet gode: I Ef 4:31 nevner Paulus en rekke negative trekk. Som en kontrast til det oppmuntrer han her de kristne i Efesos til å legge for dagen positive egenskaper, blant annet godhet. (Kol 3:12, 13) Det greske verbet som er gjengitt med «vær», kan også oversettes med «bli», noe som muligens antyder at de trengte å bli flinkere til å vise godhet.

Multimedia

Romerske terninger
Romerske terninger

De terningene som er vist her, er fra den romerske perioden og er laget av elfenben. Det ble også laget terninger av slike materialer som ben og stein. Det var vanlig at folk jukset når de spilte med terninger. Så da Paulus advarte de kristne i Efesos mot å la seg lure av andre, brukte han et gresk uttrykk som bokstavelig sikter til det å spille med terninger. (Ef 4:14) Her er uttrykket brukt i overført betydning og er gjengitt med «menneskers knep».