Markus 10:1–52

10  Så dro han derfra og kom til grensetraktene mot Judẹa* på den andre siden av Jordan. Igjen samlet det seg mye folk rundt ham, og han begynte å undervise dem, slik han pleide.+  Det kom også noen fariseere til ham. De ville sette ham på prøve og spurte om en mann har lov til å skille seg fra sin kone.+  Han svarte dem: «Hva har Moses påbudt dere?»  De sa: «Moses har tillatt at man kan skrive en skilsmisseattest og skille seg fra henne.»+  Men Jesus sa til dem: «Fordi dere har så harde hjerter,+ har han gitt dere dette budet.+  Men fra begynnelsen av ‘skapte Han dem som mann og kvinne.+  Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor,+  og de to skal være ett’.+ Altså er de ikke lenger to, men ett.  Og det som Gud har forent,* skal ikke noe menneske skille.»+ 10  Da de hadde kommet tilbake til huset, spurte disiplene ham om dette. 11  Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap+ mot henne, 12  og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og så gifter seg med en annen, begår hun utroskap.»*+ 13  Folk begynte å komme til ham med små barn for at han skulle røre ved dem, men disiplene snakket strengt til dem.+ 14  Da Jesus så dette, ble han opprørt og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og prøv ikke å hindre dem, for Guds rike tilhører slike som dem.+ 15  Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+ 16  Han tok barna i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem.+ 17  Da han var på vei videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og spurte: «Gode Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+ 18  Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god – det er Gud.+ 19  Du kjenner budene: ‘Du skal ikke myrde,+ du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ du skal ikke svindle noen,+ du skal ære din far og din mor.’»+ 20  Mannen sa til ham: «Lærer, alle disse har jeg holdt helt siden jeg var ung.» 21  Jesus så på ham og ble glad i ham og sa: «Det er én ting til du må gjøre: Gå og selg det du eier, og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»+ 22  Men da han hørte dette svaret, ble han lei seg og gikk ulykkelig bort, for han eide mye. 23  Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: «Det vil virkelig være vanskelig for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!»+ 24  Da han sa dette, ble disiplene overrasket. Derfor sa Jesus: «Mine barn, det er virkelig vanskelig å komme inn i Guds rike. 25  Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+ 26  De ble enda mer forundret og spurte ham: «Hvem kan da bli frelst?»+ 27  Jesus så rett på dem og svarte: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud, for alt er mulig for Gud.»+ 28  Peter sa til ham: «Vi har forlatt alt og fulgt deg.»+ 29  Jesus sa: «Jeg sier dere i sannhet: Alle som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkre for min skyld og for det gode budskaps skyld,+ 30  skal få 100 ganger mer nå i denne tiden – hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkre, sammen med forfølgelser+ – og i den kommende verdensordningen evig liv. 31  Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»+ 32  De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var forundret, men de som fulgte etter dem, begynte å bli redde. Enda en gang tok han de tolv til side og fortalte dem om det som skulle skje med ham:+ 33  «Vi drar nå opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker fra nasjonene. 34  Disse kommer til å gjøre narr av ham, spytte på ham,+ piske ham og drepe ham, men tre dager senere skal han bli oppreist.»+ 35  Jakob og Johannes, sønnene til Sebedẹus,+ kom til ham og sa: «Lærer, det er noe vi vil be deg om å gjøre for oss.»+ 36  Han spurte dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 37  De svarte: «La oss få sitte ved siden av deg når du får din herlighet, én på din høyre side og én på din venstre.»+ 38  Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret som jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen som jeg døpes med?»+ 39  De svarte: «Det kan vi.» Da sa Jesus til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.+ 40  Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke opp til meg å avgjøre. De plassene tilhører dem som de er bestemt for.» 41  Da de ti andre hørte om dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.+ 42  Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som blir sett på som nasjonenes ledere, hersker over folk, og stormennene bruker makt over dem.+ 43  Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener,+ 44  og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. 45  For ikke engang Menneskesønnen er kommet for å bli tjent, men for å tjene+ og gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange.»+ 46  Så kom de til Jeriko. Da Jesus og disiplene og en stor folkemengde var på vei ut av byen, satt Bartimẹus (sønn av Timẹus), en blind tigger, ved siden av veien.+ 47  Han hørte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi, og han begynte å rope: «Davids Sønn,+ Jesus, ha barmhjertighet med meg!»+ 48  Da sa mange strengt til ham at han skulle tie stille, men han fortsatte bare å rope: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!» 49  Jesus stanset og sa: «Be ham komme hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg, han ber deg komme.» 50  Han kastet av seg kappen sin, skyndte seg opp og kom bort til Jesus. 51  «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde sa til ham: «Rabbụni,+ la meg få synet tilbake.» 52  Da sa Jesus til ham: «Gå av sted. Din tro har gjort deg frisk.»*+ Straks fikk han synet tilbake,+ og han begynte å følge ham på veien.

Fotnoter

El.: «kom til Judeas områder».
El.: «forent i samme åk».
El.: «ekteskapsbrudd».
Bokst.: «arve».
El.: «begå ekteskapsbrudd».
El.: «har frelst (reddet) deg».

Studienoter

grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. Jesus forlot Galilea og vendte ikke tilbake dit før etter sin oppstandelse. – Se Tillegg A7, Kart 5.

grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. – Se studienote til Mt 19:1 og Tillegg A7, Kart 5.

skilsmisseattest: Det at Loven krevde at en mann som vurderte skilsmisse, måtte utarbeide et juridisk dokument og sannsynligvis rådføre seg med de eldste, ga ham tid til å revurdere en så alvorlig avgjørelse. Hensikten med denne loven var tydeligvis å forhindre forhastede skilsmisser og å gi kvinner en viss rettslig beskyttelse. (5Mo 24:1) Men på Jesu tid hadde de religiøse lederne gjort det lett å ta ut skilsmisse. Historieskriveren Josefus i det første århundre, en fariseer som selv var skilt, hevdet at skilsmisse kunne tillates «av en hvilken som helst grunn (og det er mange slike grunner menn viser til)». – Se studienote til Mt 5:31.

skilsmisseattest: Se studienote til Mt 19:7.

fra begynnelsen av ‘skapte: Sikter tydeligvis til det tidspunktet da menneskene ble skapt. Jesus omtaler her hvordan Skaperen innstiftet ekteskapet mellom en mann og en kvinne, det som ville utgjøre kjernen i menneskesamfunnet.

Han: Enkelte gamle håndskrifter sier rett ut hvem som er subjektet, og har gjengivelsen «Gud».

ett: Eller: «ett kjød». Det uttrykket som er brukt her på gresk, er en bokstavelig gjengivelse av det hebraiske uttrykket som er brukt i 1Mo 2:24, og det kan også oversettes med «én kropp» eller «én person». Det beskriver det aller tetteste båndet som kan eksistere mellom to mennesker. Det sikter ikke bare til det seksuelle, men til hele forholdet. De to vil være uatskillelige partnere som er trofaste mot hverandre. Et slikt forhold kan ikke brytes uten at det skader begge parter.

ett: Eller: «ett kjød». – Se studienote til Mt 19:5.

seksuell umoral: Det greske ordet porneia er et generelt begrep som dekker all seksuell omgang som er ulovlig ifølge Bibelen. Det omfatter utroskap, prostitusjon, seksuell omgang mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger og seksuell omgang med dyr. – Se Ordforklaringer.

skiller seg fra sin kone: Eller: «sender bort sin kone». Jesu ord ifølge Markus må forstås i lys av den mer fullstendige uttalelsen i Mt 19:9, der det også står: «av noen annen grunn enn seksuell umoral». (Se studienote til Mt 5:​32.) Det Markus skrev da han siterte Jesu uttalelse om skilsmisse, gjelder bare hvis skilsmissegrunnen er en annen enn det at ektefellen har gjort seg skyldig i «seksuell umoral» (gresk: porneia).

begår utroskap mot henne: Eller: «begår ekteskapsbrudd mot henne». Jesus tar her avstand fra den alminnelig utbredte rabbinske læren som gikk ut på at en mann hadde rett til å skille seg fra sin kone «av en hvilken som helst grunn». (Mt 19:3, 9) At en mann kunne begå utroskap mot sin kone, var en fremmed tanke for de fleste jøder. Rabbinerne deres lærte at en mann aldri kunne begå utroskap mot sin kone – det var bare en kvinne som kunne være utro. Ved å si at ektemannen var underlagt den samme moralske forpliktelsen som kona, hevet Jesus kvinnenes status og verdighet.

hvis en kvinne skiller seg fra sin mann: Med denne uttalelsen anerkjenner Jesus en kvinnes rett til å skille seg fra en utro ektemann – noe jødene på den tiden tydeligvis ikke godtok. Men ifølge Jesus skulle de samme normene gjelde for både menn og kvinner i den kristne ordning.

små barn: Det kan ha dreid seg om barn i forskjellige aldersgrupper, for det greske ordet som her blir oversatt med «små barn», brukes ikke bare om nyfødte og spedbarn (Mt 2:8; Lu 1:59), men også om Jairus’ tolv år gamle datter. (Mr 5:39–42) I parallellberetningen i Lu 18:15, der det står om Jesu møte med disse barna, bruker Lukas imidlertid et annet gresk ord, et som bare brukes om veldig små barn, eller spedbarn. – Lu 1:41; 2:12.

slik som et lite barn: Sikter til det å ha slike gode egenskaper som små barn har, deriblant det å være ydmyk, lærevillig, tillitsfull og lydhør. – Mt 18:5.

tok barna i armene sine: Det er bare i Markus’ beretning denne detaljen er med. Det greske ordet for «ta i armene» forekommer bare her og i Mr 9:36 og kan også oversettes med «omfavne». Det Jesus gjorde, overgikk forventningene til de voksne som kom til ham med barna for at han ganske enkelt skulle «røre ved» dem. (Mr 10:13) Som den eldste i en søskenflokk på minst sju forsto han hva små barn har behov for. (Mt 13:55, 56) Jesus velsignet dem også. Det greske ordet som er brukt her, er en forsterket form av ordet for «å velsigne», noe som kan antyde at Jesus velsignet barna på en varm og inderlig måte.

Gode Lærer: Mannen brukte tydeligvis ordene «Gode Lærer» som en smigrende og formell tittel, for de religiøse lederne krevde vanligvis å bli vist en slik ære. Jesus hadde ingen innvendinger mot å bli tiltalt som «Lærer» og «Herre» (Joh 13:13), men han lot all ære gå til sin Far.

Det er bare én som er god – det er Gud: Jesus anerkjenner her Jehova som den fremste normen for godhet, som den som har den suverene retten til å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt. Da Adam og Eva gjorde opprør og spiste av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, prøvde de i virkeligheten å tilrane seg denne retten. I motsetning til dem overlater Jesus ydmykt til sin Far å fastsette normer. Gjennom sitt Ord, Bibelen, har Gud vist og forklart hva godhet er. – Mr 10:19.

ble glad i ham: Det er bare Markus som skriver hva Jesus følte for den rike unge lederen. (Mt 19:16–26; Lu 18:18–30) Peter, som var en mann med sterke følelser, kan ha vært kilden til denne beskrivelsen av Jesu følelser. – Se «Introduksjon til Markus».

lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye: Her bruker Jesus en hyperbol for å få fram et poeng. Hvis en som er rik, fortsetter å sette sin rikdom foran forholdet til Jehova, er det like umulig for ham å komme inn i Guds rike, som det er for en bokstavelig kamel å gå gjennom øyet på en bokstavelig synål. Jesus mente ikke at det er helt umulig for en som er rik, å arve Guds rike, for rett etterpå sa han: «Alt er mulig for Gud.» – Mr 10:27.

spurte ham: I enkelte håndskrifter står det: «sa til hverandre».

den kommende verdensordningen: Eller: «den kommende tidsalderen». Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de forholdene eller trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Jesus sikter her til den kommende tidsalderen under Guds rikes styre, der vi er blitt lovt evig liv. – Lu 18:29, 30; se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

grensetraktene mot Judea på den andre siden av Jordan: Dette sikter tydeligvis til Perea, et område på østsiden av Jordan, og spesielt til den delen av Perea som grenser til Judea. – Se studienote til Mt 19:1 og Tillegg A7, Kart 5.

på vei opp til Jerusalem: Siden Jerusalem lå cirka 750 m over havet, står det ofte i Bibelen at folk gikk «opp til Jerusalem». (Lu 2:22; Joh 2:13; Apg 11:2) Jesus og disiplene var på vei opp fra Jordandalen (se studienote til Mr 10:1), som har sitt laveste punkt cirka 400 m under havet. Stigningen derfra og opp til Jerusalem var på rundt 1000 høydemeter.

spytte på ham: Å spytte på noen, kanskje i ansiktet, var et uttrykk for dyp forakt, fiendtlighet eller harme og var til ydmykelse for den som ble utsatt for det. (4Mo 12:14; 5Mo 25:9) Jesus sier her at han kommer til å bli utsatt for slik behandling, noe som vil være en oppfyllelse av en profeti om Messias: «Jeg skjulte ikke ansiktet for ydmykelser og spytt.» (Jes 50:6) Han ble spyttet på da han sto foran Sanhedrinet (Mr 14:65), og romerske soldater spyttet på ham etter at han var blitt forhørt og dømt av Pilatus. – Mr 15:19.

Jakob ... og hans bror Johannes: Jakob blir alltid nevnt sammen med sin bror Johannes, og i de fleste tilfellene blir han nevnt først. Dette kan tyde på at han var den eldste av de to. – Mt 4:21; 10:2; 17:1; Mr 1:29; 3:17; 5:37; 9:2; 10:35, 41; 13:3; 14:33; Lu 5:10; 6:14; 8:51; 9:28, 54; Apg 1:13.

Sebedeus: Muligens en onkel av Jesus. Etter alt å dømme var han gift med Salome, som sannsynligvis var en søster av Maria, Jesu mor. Johannes og Jakob var i så fall Jesu fettere. – Se studienote til Mr 15:40.

moren til Sebedeus-sønnene: Det vil si moren til apostlene Jakob og Johannes. Ifølge Markus’ beretning er det Jakob og Johannes som henvender seg til Jesus. (Mr 10:35) Det er tydeligvis de som står bak forespørselen, men de får moren sin, Salome, som kan ha vært Jesu tante, til å spørre for dem. – Mt 27:55, 56; Mr 15:40, 41; Joh 19:25.

sønnene: I enkelte håndskrifter står det «de to sønnene», men den kortere ordlyden har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, kom til ham: Ifølge Matteus’ beretning er det moren til Jakob og Johannes som henvender seg til Jesus, men det er tydeligvis de to sønnene hennes som står bak forespørselen. Dette bekreftes av Matteus’ opplysning om at da de ti andre disiplene fikk høre om dette, ble de «sinte på de to brødrene», ikke på moren. – Mt 20:20–24; se studienoter til Mt 4:​21; 20:20.

ved sin høyre side ... ved sin venstre: I noen sammenhenger er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet (Mt 20:21, 23), men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. (Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34) Her og i Mt 25:34, 41 er det imidlertid en klar kontrast mellom den begunstigede plassen ved Kongens høyre side og det motsatte på hans venstre side. – Jevnfør For 10:2, fotnoter

én på din høyre side og én på din venstre: Her er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet, men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. – Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34; se studienote til Mt 25:33.

drikke det begeret: I Bibelen brukes ordet «beger» ofte i overført betydning om Guds vilje med en person, det Gud har tildelt ham eller henne. (Sl 11:6; 16:5; 23:5) Å ‘drikke begeret’ betyr her å underordne seg Guds vilje. «Begeret» sto ikke bare for det at Jesus måtte lide og dø på grunn av falske anklager om blasfemi, men også for det at han skulle bli oppreist til udødelig liv i himmelen.

drikke det begeret: Se studienote til Mt 20:22.

bli døpt med den dåpen som jeg døpes med: Eller: «bli neddukket med den neddukkingen som jeg gjennomgår». Jesus bruker her ordet «dåp» som en parallell til ordet «beger». (Se studienoten til drikke det begeret i dette verset.) Han gjennomgår denne dåpen allerede under sin tjeneste. Han vil bli fullt ut døpt til døden, eller neddukket i døden, når han blir henrettet på torturpælen 14. nisan i år 33 evt. Ved at han blir oppreist fra døden, er denne dåpen fullført. (Ro 6:3, 4) Jesu dåp til døden er klart forskjellig fra hans vanndåp. Vanndåpen ble foretatt og fullført ved begynnelsen av hans jordiske tjeneste, mens hans dåp til døden først begynte da.

hersker over folk: Eller: «rår som herrer over folk». Dette greske uttrykket brukes bare fire ganger i De kristne greske skrifter. (Mt 20:25; Mr 10:42; 1Pe 5:3 og i Apg 19:16, der det er oversatt med «overmannet».) Jesu veiledning fikk tilhørerne til å tenke på det romerske åket, som de hatet, og det undertrykkende styret til den herodianske fyrsteslekten. (Mt 2:16; Joh 11:48) Peter fikk tydeligvis tak i poenget, for senere skrev han til kristne eldste at de ikke skulle herske over andre, men ta ledelsen ved å være et godt eksempel. (1Pe 5:3) Et beslektet verb som brukes i parallellberetningen i Lukas (Lu 22:25), brukes også i 2Kt 1:24, der Paulus sier at de kristne ikke skal være «herrer over» troen til sine trosfeller.

liv: Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», brukes her i betydningen «liv». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

Jeriko: Den første kanaaneiske byen vest for Jordan som israelittene inntok. (4Mo 22:1; Jos 6:1, 24, 25) På Jesu tid var det blitt bygd en ny by cirka 2 km sør for den gamle byen. Dette kan forklare hvorfor Lu 18:35 sier at «Jesus nærmet seg Jeriko» i forbindelse med den samme hendelsen. Det kan være at Jesus gjorde dette miraklet da han dro ut av den jødiske byen og nærmet seg den romerske byen, eller omvendt. – Se Tillegg B4 og B10.

Jeriko: Se studienote til Mt 20:29.

en blind tigger: I Matteus’ beretning (20:30) om denne hendelsen står det at det var to blinde menn. Markus og Lukas (18:35) nevner bare én blind mann. De fokuserer tydeligvis på Bartimeus, som er navngitt bare i Markus’ beretning.

Nasaret: Betyr sannsynligvis «skuddbyen; spirebyen». Nasaret lå i Nedre Galilea og var den byen der Jesus bodde mesteparten av sitt liv på jorden.

sagt gjennom profetene, bli oppfylt: «Han skal bli kalt en nasareer»: Sikter tydeligvis til den boken profeten Jesaja skrev (Jes 11:1), der den lovte Messias blir omtalt som ‘et skudd [hebraisk: nẹtser] fra Isais røtter’. Ettersom Matteus sier «profetene» i flertall, kan han også ha siktet til Jeremia, som skrev om «en rettferdig spire» som skulle spire fram i Davids slektslinje (Jer 23:5; 33:15), og til Sakarja, som omtalte en konge og prest «som heter Spire». (Sak 3:8; 6:12, 13) Betegnelsen «nasareer» var et tilnavn som ble brukt om Jesus og senere om hans disipler.

Davids sønn: Uttrykket framhever at Jesus er arvingen til den pakten om Riket som skulle oppfylles på en i Davids slektslinje.

David, kongen: Selv om flere konger er nevnt i dette slektsregistret, er det bare David som blir skilt ut med tittelen «konge». Israels kongelige dynasti ble omtalt som «Davids hus». (1Kg 12:19, 20) Ved å omtale Jesus som «Davids sønn» i vers 1 framhever Matteus temaet Riket, og han viser at Jesus er arvingen til det kongedømmet som det ble gitt løfte om i pakten med David. – 2Sa 7:11–16.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» (Mt 15:22) viser tydeligvis denne ikke-jødiske kvinnen at hun anerkjenner ham som den lovte Messias. Hun bøyer seg for ham i dyp respekt, ikke fordi hun betrakter ham som Gud eller en guddom, men fordi hun ser på ham som Guds representant. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 18:26.

fra Nasaret: Eller: «nasareeren». Betegnelsen «nasareer» var et beskrivende tilnavn som ble brukt om Jesus og senere om hans disipler. (Apg 24:5) Siden mange jøder het Jesus, var det normalt å legge til noe for å identifisere personen, og det å knytte folk til det stedet de kom fra, var vanlig i bibelsk tid. (2Sa 3:2, 3; 17:27; 23:25–39; Na 1:1; Apg 13:1; 21:29) Jesus hadde jo vokst opp i Nasaret i Galilea og bodd der mesteparten av livet, så det var naturlig å knytte dette stedsnavnet til ham. Jesus ble kalt «Jesus, nasareeren» eller «Jesus fra Nasaret» av alle slags personer og i forskjellige situasjoner. (Mr 1:23, 24; 10:46, 47; 14:66–69; 16:5, 6; Lu 24:13–19; Joh 18:1–7) Jesus godtok dette tilnavnet og brukte det selv. (Joh 18:5–8; Apg 22:6–8) På det skiltet som Pilatus satte på torturpælen, skrev han på hebraisk, latin og gresk: «Jesus, nasareeren, jødenes konge.» (Joh 19:19, 20) Fra og med pinsedagen i år 33 omtalte apostlene og andre Jesus ofte som nasareeren eller som han som var fra Nasaret. – Apg 2:22; 3:6; 4:10; 6:14; 10:38; 26:9; se også studienote til Mt 2:​23.

Davids Sønn: Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» viser den blinde Bartimeus at han anerkjenner ham som Messias. – Se studienoter til Mt 1:​1, 6; 15:25.

Rabbuni: Et semittisk ord som betyr «min lærer». Det kan være at «rabbuni» opprinnelig var en mer respektfull form av «rabbi», som betyr «lærer», eller at tittelen uttrykte større hjertelighet. (Joh 1:38) Men da Johannes skrev sitt evangelium, kan det være at endelsen «-i» (som står for eiendomspronomenet i første person, «min») hadde mistet sin spesielle betydning i tittelen, siden han oversetter det med «Lærer». – Joh 20:16.

Multimedia

Øst for Jordan – Perea
Øst for Jordan – Perea

Bildet viser en del av det området som var kjent som Perea. Dette området lå øst for Jordan-elven. Det strakte seg fra Pella i nord til øst for Dødehavet i sør. Navnet «Perea», som kommer fra et gresk ord som betyr «den andre siden; bortenfor», forekommer ikke i Bibelen. Men det greske ordet er brukt flere ganger i Bibelen og sikter i noen tilfeller til Perea-området. (Mt 4:25; Mr 3:8) Folk fra Galilea reiste noen ganger gjennom Perea når de skulle til Jerusalem. Mot slutten av sin tjeneste brukte Jesus en del tid på å undervise i Perea. (Lu 13:22) Senere reiste Jesus på nytt gjennom Perea på vei til Jerusalem. – Mt 19:1; 20:17–19; Mr 10:1, 32, 46.

(1) Jordan

(2) Sletter øst for Jordan

(3) Fjell i Gilead