tjenere for Kristus: Eller: «Kristi underordnede». Det greske ordet hyperẹtes, som her er oversatt med «tjenere», betegner en som tjener som «assistent». (Apg 13:5) De som er «tjenere for Kristus», gjør villig det han pålegger dem.

forvaltere: Eller: «husbestyrere». Det greske ordet for «forvalter» (oikonọmos) sikter til en tjener som hadde ansvaret for et hus eller en husholdning. Han tok også hånd om sin herres forretningsvirksomhet og eiendom og hadde oppsyn med andre tjenere. En forvalter hadde en meget betrodd stilling, og det ble forventet at han var trofast. (1Kt 4:2) Paulus var klar over at hans forvalteroppgave innebar å ta godt vare på «Guds hellige hemmeligheter» og trofast gjøre disse hemmelighetene kjent for andre, slik hans Herre, Jesus Kristus, hadde pålagt ham. – 1Kt 9:16; se studienote til Lu 12:42.

en menneskelig domstol: Bokstavelig: «en menneskelig dag». Her blir det greske ordet for «dag» brukt om en dag som er satt av til et spesielt formål. I dette tilfellet er det en dag som en menneskelig dommer har fastsatt for en rettssak eller for en domsavsigelse. Som sammenhengen viser, var ikke Paulus i første rekke bekymret for menneskers dom, enten den ble avsagt av korinterne eller av en menneskelig domstol på en fastsatt dag. Paulus bekymret seg i stedet for den framtidige dommens dag, da han ville bli dømt av Gud gjennom Jesus. – 1Kt 4:4, 5.

Den som gransker meg, er Jehova: Paulus var ikke bekymret for å bli dømt av mennesker. Han stolte ikke engang på sin egen bedømmelse av seg selv. (1Kt 4:1–3) Paulus var i stedet sterkt opptatt av hvordan Jehova så på ham. Ut fra De hebraiske skrifter var Paulus godt kjent med at det er Jehova som gransker sine tjenere. – Sl 26:2; Ord 21:2; Jer 20:12; les om bruken av Guds navn i dette verset i Tillegg C3 innledning; 1Kt 4:4.

Gå ikke ut over det som står skrevet: Denne frasen er ikke et sitat fra De hebraiske skrifter. Men den ser ut til å ha vært en kjent regel eller et ordtak. Denne regelen innebærer at Guds tjenere ikke må lære andre noe som går ut over de lovene og prinsippene som finnes i Guds inspirerte Ord. De kristne må for eksempel ikke gå ut over de grensene Bibelen setter når det gjelder hvordan man skal se på seg selv og andre. Korinterne hadde falt for fristelsen til å rose seg av sitt forhold til visse mennesker, slike som Apollos og Paulus. Det at de favoriserte en person framfor en annen, skapte splittelse. Paulus hadde sitert fra De hebraiske skrifter en rekke ganger før han kom til dette poenget i brevet sitt, kanskje for å vise korinterne at han selv fulgte den regelen han nå henviste til. Han brukte ordene «det står skrevet» for å støtte argumentene sine. – 1Kt 1:19, 31; 2:9; 3:19; se også 1Kt 9:9; 10:7; 14:21; 15:45.

et skuespill: Bokstavelig: «et teater». Det greske ordet thẹatron kan enten sikte til det stedet der en forestilling blir oppført (Apg 19:29, 31), eller, som i dette verset, til selve forestillingen. Paulus kan ha hentydet til de romerske gladiatorkampene i amfiteatrene. De ble vanligvis avsluttet med at noen av deltakerne ble ført inn på arenaen, nakne og forsvarsløse, og drept på en brutal måte. Nordvest for torget i Korint var det et teater som hadde plass til omkring 15 000 tilskuere. Et amfiteater i det nordøstlige hjørnet av byen var sannsynligvis også i bruk på den tiden. De kristne i Korint kunne derfor lett oppfatte hva Paulus mente da han sa at apostlene var blitt «et skuespill for verden».

for verden og for engler og for mennesker: I denne sammenhengen sikter det greske ordet for «verden» (kọsmos) til hele menneskeheten. Når Paulus nevner «engler», utvider han ikke betydningen av ordet «verden», som om det omfattet usynlige åndeskapninger og synlige mennesker. Han sier imidlertid at ikke bare menneskeverdenen, men også englene er blant dem som ser dette skuespillet. I 1Kt 1:20, 21, 27, 28; 2:12; 3:19, 22 bruker Paulus ordet kọsmos i betydningen menneskeverdenen, og her i 1Kt 4:9 skal ordet oppfattes på samme måte.

er dårlig kledd: Det greske verbet betyr bokstavelig «er naken», men i denne sammenhengen sikter det til å være dårlig kledd. (Se studienote til Mt 25:36.) Paulus sammenlignet tydeligvis sitt selvoppofrende liv med det livet som noen kristne i Korint levde. De skrøt av seg selv, men levde et forholdsvis behagelig liv. – 1Kt 4:8–10; se også 2Kt 11:5.

avfall: De greske ordene som er brukt i dette verset for «avfall» (perikạtharma) og for avskum (perịpsema), er sterke ord som betyr omtrent det samme. De forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Begge ordene brukes om avfallsprodukter – det man kvitter seg med etter at man har gjort rent, eller det som er skrapt vekk og vasket bort. Noen av dem som kritiserte Paulus, så tydeligvis på ham og hans misjonærtjeneste på denne måten.

lærere: Eller: «oppdragere; voktere». I bibelsk tid var det mange velstående greske og romerske familier som hadde en lærer, eller oppdrager. En som hadde en slik oppgave, var en betrodd slave eller en leiearbeider. Han hadde ansvaret for å følge et barn til og fra skolen og å beskytte barnet mot alt som kunne skade det fysisk og moralsk. Han kunne dessuten ha et visst ansvar for å gi barnet moralsk veiledning og også for å korrigere det. (Ga 3:24, 25) Paulus bruker her ordet i billedlig betydning om de mennene som var blitt betrodd den åndelige omsorgen for de kristne korinterne. – 1Kt 3:6, 10.

jeg som er blitt deres far: Paulus sammenligner seg her med en far fordi noen av de kristne korinterne var hans barn i åndelig forstand. Han hadde vært i Korint i ett år og seks måneder, og i løpet av den tiden hadde han forkynt det gode budskap for mange. (Apg 18:7–11) Han var med på å opprette menigheten i Korint og å gi dem åndelig mat. (1Kt 3:5, 6, 10; se også 3Jo 4.) Men Paulus mente ikke at ordet «far» skulle brukes om ham som en tittel, for det ville ha vært i strid med Jesu klare veiledning. – Mt 23:8, 9; se studienote til Mt 23:9.

hvordan jeg utfører min tjeneste: Bokstavelig: «mine veier». I noen oversettelser står det «den livsførselen jeg har; den måten jeg lever på». Men sammenhengen viser at Paulus sikter til mer enn sin egen kristne oppførsel. Paulus nevner videre «de framgangsmåtene som [han] lærer alle menighetene», noe som viser at han sikter til de undervisningsmetodene og prinsippene han fulgte når han utførte sin kristne tjeneste.

hvis Jehova vil: Et uttrykk som understreker hvor viktig det er å ta Guds vilje i betraktning når man gjør noe eller planlegger noe. Apostelen Paulus hadde alltid dette prinsippet i tankene. (Apg 18:21; 1Kt 16:7; He 6:3) Disippelen Jakob oppmuntret dessuten sine lesere til å si: «Hvis Jehova vil, skal vi leve og gjøre det eller det.» (Jak 4:15) Jakob mente ikke at de kristne alltid måtte si dette høyt. Og de skulle heller ikke bruke dette uttrykket på en overtroisk måte eller som en tom frase. I stedet skulle de prøve å finne ut hva som er Guds vilje, og handle i samsvar med det.

finne ut hvilken kraft de har: Det vil si om de har Guds kraft.