Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Hvorfor feirer Jehovas vitner Herrens nattverd på en annen måte enn andre religioner?

Hvorfor feirer Jehovas vitner Herrens nattverd på en annen måte enn andre religioner?

Vi holder oss nøye til det Bibelen sier når det gjelder feiringen av Herrens aftensmåltid, også kjent som nattverden, «Herrens måltid» og høytiden til minne om Jesu død. (1. Korinter 11:20, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Andre religionssamfunn har derimot mange trosoppfatninger og skikker knyttet til denne religiøse høytiden som ikke er basert på Bibelen.

Hensikt

Hensikten med Herrens aftensmåltid er å minnes Jesus og vise takknemlighet for at han ofret livet sitt for oss. (Matteus 20:28; 1. Korinter 11:24) Feiringen er ikke et sakrament, eller et religiøst ritual som gjør en fortjent til nåde eller syndsforlatelse. * Bibelen lærer at vi bare kan få tilgivelse for syndene våre ved å tro på Jesus, ikke gjennom religiøse ritualer. – Romerne 3:25; 1. Johannes 2:1, 2.

Hvor ofte?

Jesus sa at disiplene skulle feire Herrens aftensmåltid, men han sa ikke hvor ofte de skulle gjøre det. (Lukas 22:19) Noen mener at man bør gjøre det hver måned, andre hver uke, daglig, flere ganger om dagen eller så ofte man selv vil. * Men tenk over dette:

Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid på den dagen da jødene feiret påsken, og han døde senere samme dag. (Matteus 26:1, 2) Dette var ikke tilfeldig. Bibelen sammenligner Jesu offer med påskelammet. (1. Korinter 5:7, 8) Påsken ble feiret én gang i året. (2. Mosebok 12:1–6; 3. Mosebok 23:5) På samme måte feiret de første kristne høytiden til minne om Jesu død én gang i året, * og Jehovas vitner følger dette bibelske mønsteret.

Dato og tidspunkt

Det mønsteret Jesus fastsatte, hjelper oss ikke bare til å finne ut hvor ofte høytiden skal feires, men også datoen og tidspunktet for feiringen. Han innstiftet feiringen etter solnedgang den 14. nisan i år 33 evt. ifølge den månekalenderen som ble brukt i bibelsk tid. (Matteus 26:18–20, 26) Vi fortsetter å feire høytiden på denne datoen hvert år, akkurat som de første kristne gjorde. *

Selv om 14. nisan i år 33 evt. var en fredag, kan denne årsdagen falle på en ny ukedag hvert år. Vi finner ut hvilken dato 14. nisan faller på hvert år, ved å bruke den samme metoden som ble brukt på Jesu tid, istedenfor den metoden som blir brukt som grunnlag for den moderne jødiske kalenderen. *

Brød og vin

I den nye feiringen brukte Jesus usyret brød og rødvin som var igjen etter påskemåltidet. (Matteus 26:26–28) Vi følger hans eksempel og bruker brød uten surdeig eller ekstra ingredienser, og vi bruker alminnelig rødvin, ikke druesaft eller vin som har blitt søtet, krydret eller gjort sterkere.

Noen religionssamfunn bruker brød med surdeig eller gjær, men i Bibelen blir surdeig ofte brukt som et symbol på synd og moralsk forfall. (Lukas 12:1; 1. Korinter 5:6–8; Galaterne 5:7–9) Derfor er det bare brød uten surdeig eller andre tilsetninger som passer som symbol på Kristi syndfrie legeme. (1. Peter 2:22) En annen ubibelsk praksis er bruken av ugjæret druesaft istedenfor vin. Noen mener nemlig at det er galt å drikke alkohol. Men det har ingen støtte i Bibelen. – 1. Timoteus 5:23.

Symboler, ikke bokstavelig kjøtt og blod

Det usyrede brødet og rødvinen som blir brukt under høytiden, er symboler på Kristi kjøtt og blod. De blir ikke mirakuløst forvandlet til eller blandet med hans bokstavelige kjøtt og blod, slik noen tror. Tenk over noen bibelske grunner til at vi kan si det:

  • Hvis Jesus hadde ment at disiplene skulle drikke blodet hans, ville det vært det samme som å be dem bryte Lovens forbud mot å innta blod. (1. Mosebok 9:4; Apostlenes gjerninger 15:28, 29) Men slik kan det ikke ha vært, for Jesus ville aldri ha bedt andre om å bryte Guds lov om blodets hellighet. – Johannes 8:28, 29.

  • Apostlene kunne ikke ha drukket det bokstavelige blodet til Jesus, for han var fortsatt i live. Blodet hans var ikke blitt utøst enda. – Matteus 26:28.

  • Jesu offer ble gitt «én gang for alle». (Hebreerne 9:25, 26) Men hvis brødet og vinen blir forvandlet til hans kjøtt og blod under Herrens aftensmåltid, vil de som forsyner seg, gjenta denne ofringen.

  • Jesus sa: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg», ikke «for å ofre meg». – 1. Korinter 11:24.

De som tror på transsubstansiasjonslæren, at brødet og vinen blir Jesu bokstavelige kjøtt og blod, baserer den på ordlyden i enkelte bibelvers. I mange bibeloversettelser står det for eksempel at Jesus sier dette om vinen: «Dette er mitt blod.» (Matteus 26:28, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Jesus brukte ofte metaforer når han underviste. (Matteus 13:34, 35) Hans ord kan også oversettes med «dette betyr mitt blod», «dette representerer mitt blod» eller «dette står for mitt blod». *

Hvem forsyner seg?

Når Jehovas vitner er til stede ved Herrens aftensmåltid, er det bare noen få som forsyner seg av brødet og vinen. Hvorfor det?

Jesu utøste blod var grunnlaget for «en ny pakt». Den erstattet den pakten Jehova Gud hadde inngått med israelittene i gammel tid. (Hebreerne 8:10–13) Det er bare de som er med i denne nye pakten, som forsyner seg av symbolene. Pakten omfatter ikke alle kristne, men bare «de som er blitt kalt» på en spesiell måte av Gud. (Hebreerne 9:15; Lukas 22:20) Disse skal herske sammen med Kristus i himmelen, og Bibelen sier at det bare er 144 000 som får det privilegiet. – Lukas 22:28–30; Åpenbaringen 5:9, 10; 14:1, 3.

I motsetning til den «lille hjord», som er kalt til å herske sammen med Kristus, håper de fleste av oss å være en del av «en stor skare» som skal få leve evig på jorden. (Lukas 12:32; Åpenbaringen 7:9, 10) Selv om de av oss som har et jordisk håp, ikke forsyner seg av symbolene, er vi til stede for å vise at vi setter pris på at Jesus gav sitt liv for oss. – 1. Johannes 2:2.

^ avsn. 4 McClintock og Strongs Cyclopedia, bind 9, side 212, sier: «Uttrykket sakrament finnes ikke i N.T. [Det nye testamente]; det greske ordet μυστήριον [mystẹrion] er heller ikke i noe som helst tilfelle knyttet til verken dåpen eller til Herrens nattverd eller noen som helst ytre seremoni.»

^ avsn. 6 Flere bibeloversettelser bruker uttrykket «så ofte som» i forbindelse med Herrens aftensmåltid, og noen mener at dette antyder hvor ofte måltidet skal feires. Men dette uttrykket betyr i virkeligheten bare «hver gang». – 1. Korinter 11:25, 26, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

^ avsn. 7 Se The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, bind 4, sidene 43–44, og McClintock og Strongs Cyclopedia, bind 8, side 836.

^ avsn. 9 Se The New Cambridge History of the Bible, bind 1, side 841.

^ avsn. 10 Den moderne jødiske kalender fastsetter begynnelsen på den jødiske måneden nisan ved hjelp av den astronomiske nymåne, men denne metoden ble ikke brukt i det første århundre. Da begynte måneden idet nymånen ble synlig i Jerusalem, noe som kan være minst en dag senere enn tidspunktet for den astronomiske nymåne. Denne forskjellen er en av grunnene til at den datoen Jehovas vitner feirer minnehøytiden, ikke alltid faller sammen med den datoen jøder i vår tid feirer påsken.

^ avsn. 20 Se A New Translation of the Bible av James Moffatt; The New Testament – A Translation in the Language of the People av Charles B. Williams; og The Original New Testament av Hugh J. Schonfield.

Lær mer

‘Denne dagen skal være en minnedag for dere’

Hva bør de kristne vite om den jødiske påsken? Hvilken betydning har Herrens aftensmåltid for oss?

Hvordan er Jesu offer en «løsepenge for mange»?

Hvordan kan løsepengen utfri fra synd?